{"id":860,"date":"2025-08-08T13:38:24","date_gmt":"2025-08-08T11:38:24","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=860"},"modified":"2025-08-10T17:17:24","modified_gmt":"2025-08-10T15:17:24","slug":"reisebrev-fra-etar-bulgaria","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/reisebrev-fra-etar-bulgaria\/","title":{"rendered":"Reisebrev fra Etar, Bulgaria"},"content":{"rendered":"\n

og konferansen «In the world of Balkan Range architecture»<\/p>\n\n\n\n

English translation here<\/a><\/p>\n\n\n\n

Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 representere H\u00e5ndverksinstituttet sammen med Eivind Falk p\u00e5 den tiende utgaven av konferansen «In the world of Balkan Range architecture» p\u00e5 Etar friluftsmuseum<\/a> i hjertet av Bulgaria. Denne utgaven av konferansen hadde deltakende delegasjoner fra Bulgaria, Romania, Tsjekkia, Ungarn og oss to fra Norge. Konferansen kombinerer teoretiske presentasjoner og forelesninger med praktiske workshops, ekskursjoner og strukturert tid for ustrukturert diskusjon og kulturutveksling.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"

Foto: Eivind Falk
Foto: Eivind Falk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Jeg plukka dessverre opp en solid forkj\u00f8lelse underveis, s\u00e5 dokumentasjonen fra begivenheten er litt s\u00e5-som-s\u00e5. Men opplevelsen p\u00e5 sin side ble kanskje desto sterkere, preget b\u00e5de av hvor mange spennende ulike <\/em>m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se ganske like problemstillinger det finnes er ute, og vel s\u00e5 viktig hvor mye som er n\u00e6rmest helt likt p\u00e5 tvers av spr\u00e5kgrupper, landegrenser og klimasoner. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Eivind fant et sv\u00e6rt spennende eksempel p\u00e5 Bulgarsk gv\u00e5vtak1<\/a><\/sup> (eller gv\u00e5v-2<\/a><\/sup>, kvav- eller kavletak3<\/a><\/sup>, alt etter hvilket dialektomr\u00e5de du befinner deg i), en type taktekking det finnes bare en h\u00e5ndfull eksempler p\u00e5 i Norge, og som ingen av oss visste om et eneste internasjonalt eksempel p\u00e5 f\u00f8r det dukka opp som en ‘helt selvsagt l\u00f8sning’ (men nesten utd\u00f8dd tradisjon) i Bulgaria. Kanskje blir dette et tema for framtidig samarbeid og utveksling?<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\n

folk treng hus og hus treng folk<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Ole H. Bremnes, fra «Folk i husan»<\/p>\n\n\n\n

Friluftsmuseet Etar var b\u00e5de ramme og arrang\u00f8r for det hele. Opplevelsen av stedet ble ogs\u00e5 en anledning for min del til \u00e5 revurdere fullstendig hva et «godt» friluftsmuseum kan v\u00e6re. Det er allerede en noks\u00e5 kjent sak at «noe av det verste som kan skje med et gammelt hus er \u00e5 havne p\u00e5 museum» \u2013 Bal\u00e1zs Szab\u00f3 fra Ungarn la fram flere interessante vinklinger p\u00e5 nettopp denne problemstillingen, men museet i seg selv var ogs\u00e5 en spennende ramme for refleksjon over temaet. S\u00e5 vidt jeg skj\u00f8nner er det knapt et eneste gammelt, flytta hus p\u00e5 Etar4<\/a><\/sup>. Det er etpar gamle bygg p\u00e5 stedet som alltid har st\u00e5tt p\u00e5 samme sted, og andre som inneholder deler <\/em>som er gamle \u2013 «autentiske» \u2013 i det som ellers er «nye»5<\/a><\/sup> rekonstruksjoner. Ellers er det store deler av bygningsmassen som etter sigende er rekonstruert p\u00e5 stedet etter gamle oppm\u00e5lingstegninger. Forbildene for de som st\u00e5r p\u00e5 museet ble revet p\u00e5 30-tallet, men var heldigvis n\u00f8ye oppm\u00e5lt. Det en opplever p\u00e5 museet i dag er rekonstruksjoner uten en flis originalt materiale, men som likevel gir en virkningsfull opplevelse av det som var6<\/a><\/sup>. Sett opp mot for eksempel Gol\/Bygd\u00f8y stavkirke \u00e5pner dette noen spennende sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 er egentlig stavkirka mer autentisk bare fordi den inneholder mer originalt materiale? «Kirka» som st\u00e5r p\u00e5 Folkemuseet har f\u00e5tt en form slik en p\u00e5 1880-tallet mente den burde ha sett ut i middelalderen. Eksteri\u00f8rt vises dermed stort sett bare 1800-talls materialer7<\/a><\/sup>, og «[e]tter at kirken ble overf\u00f8rt til Norsk Folkemuseum i 1907, har man videref\u00f8rt en n\u00f8ktern innredning der formidlingen fokuserer p\u00e5 middelalderen.»8<\/a><\/sup> Den formidler alts\u00e5 ikke hverken i eksteri\u00f8r eller interi\u00f8r hvordan den har sett ut der den h\u00f8rte hjemme, men formidler en historie om hvordan man siden 1880-tallet har sett for seg middelalderen. Det er nok helt sikkert elementer av dette p\u00e5 Etar \u00f2g, men inntrykket av museet framsto mer troverdig. Jeg undres om denne troverdigheten kommer av at bygningene som rekonstruksjoner tillates i st\u00f8rre grad \u00e5 bli forma gjennom bruk? For minst like interessant som bygningene i seg selv var hva museet har fylt dem med \u2013 ikke bare statiske utstillinger, men s\u00e5 langt som mulig ut\u00f8vende h\u00e5ndverk. Dette er ikke unikt i seg selv, men andelen <\/em>«bebodde» bygg var en helt annen enn jeg har opplevd andre steder, og jeg opplevde ogs\u00e5 bruken i st\u00f8rre grad fikk lov til \u00e5 farge byggene. Kanskje var dette spesielt merkbart i landsby-kirken p\u00e5 museet som b\u00e5de tjente som museumsutstilling men \u00f2g simultant et aktivt sted for b\u00f8nn. Atmosf\u00e6ren det gir har jeg knapt sett rekonstruert p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te utenom gjennom genuin liturgisk praksis. <\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 selvsagt mulig jeg bare ble veldig fascinert av hvor mye rennende vann det var p\u00e5 museet \u2013 majoriteten av byggene brukte vannkraft p\u00e5 ett eller anna vis. Rennende vann er tross alt veldig besn\u00e6rende. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Minst like spennende var det dog da vi forlot museumsomr\u00e5det og dro p\u00e5 bes\u00f8k til levende h\u00e5ndverkskultur i Tryavna. Her er b\u00e5de museum for treskj\u00e6ring; skole i kunst, design og treskurd; og levende verksteder for ut\u00f8vende h\u00e5ndverk. Spesielt fint i s\u00e5nne sammenhenger med lokalt vertskap som \u00e5pner d\u00f8rer, oversetter og bist\u00e5r med spennende historier og relevant bakgrunn. Tusen takk igjen for turen Eivind, og takk for invitasjonen til v\u00e5rt fantastiske vertskap p\u00e5 Etar.<\/p>\n\n\n\n

\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n\n
\"Image<\/figure>\n\n<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Folk har f\u00f8tter ikke r\u00f8tter<\/em>, som Eivind pleier \u00e5 si. Mine blogginnleggenes for sin del har det med \u00e5 inneholde fot<\/strong>(noter): <\/p>\n\n\n

  1. https:\/\/kulturminnefondet.no\/prosjekt\/gvavtak\/<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. https:\/\/lokalhistoriewiki.no\/wiki\/Leksikon:Takkonstruksjon<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. http:\/\/www.trefokus.no\/resources\/filer\/fokus-pa-tre\/42-Tradisjonsbaserte-byggemetoder.pdf<\/a> og https:\/\/www.byggforsk.no\/dokument\/5156\/<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Litt mer om dette p\u00e5 https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Etar_Architectural-Ethnographic_Complex<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Konstruksjonen av museet starta p\u00e5 60-tallet, s\u00e5 ogs\u00e5 rekonstruksjonene p\u00e5 stedet begynner \u00e5 ha n\u00e5dd en anseelig alder. Kan det for noen av dem n\u00e6rme seg at de har eksistert lengre <\/em>som rekonstruksjon p\u00e5 museum enn de eksisterte f\u00f8r de ble revet? \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Lars Roede har en sv\u00e6rt interessant artikkel som belyser liknende problemstillinger rundt flyttinga av en leieblokk fra Meyerl\u00f8kka i Oslo til Folkemuseet, «Flytting \u2013 forkastelig eller forsvarlig» i \u00c5rbok 2004, 158. \u00e5rgang, 35\u201346. Fortidsminneforeningen, Oslo, 2004. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Folkemuseet: Stavkirke fra Gol<\/em>. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/norskfolkemuseum.no\/stavkirke<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Folkemuseet: Dekor og innredning<\/em>. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/norskfolkemuseum.no\/dekor-og-innredning<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Alle foto der ikke anna er angitt ved forfatteren. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    og konferansen «In the world of Balkan Range architecture» English translation here Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 representere H\u00e5ndverksinstituttet sammen med Eivind Falk p\u00e5 den tiende utgaven av konferansen «In the world of Balkan Range architecture» p\u00e5 Etar friluftsmuseum i hjertet av Bulgaria. Denne utgaven av konferansen hadde deltakende delegasjoner fra Bulgaria, Romania, Tsjekkia,…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":899,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"e4e5fff3-321c-4c3c-ba5c-95dab7ecb292\",\"content\":\"https:\\\/\\\/kulturminnefondet.no\\\/prosjekt\\\/gvavtak\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"f6535c55-cab1-4c75-93b4-fac9a63b4ca3\",\"content\":\"https:\\\/\\\/lokalhistoriewiki.no\\\/wiki\\\/Leksikon:Takkonstruksjon<\\\/a>\"},{\"id\":\"63c50416-b6c5-4b0e-b025-7c4753e3b2c0\",\"content\":\"http:\\\/\\\/www.trefokus.no\\\/resources\\\/filer\\\/fokus-pa-tre\\\/42-Tradisjonsbaserte-byggemetoder.pdf<\\\/a> og https:\\\/\\\/www.byggforsk.no\\\/dokument\\\/5156\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"45af7665-568a-4d83-9fa1-44c9c7a35666\",\"content\":\"Litt mer om dette p\\u00e5 https:\\\/\\\/en.wikipedia.org\\\/wiki\\\/Etar_Architectural-Ethnographic_Complex<\\\/a>\"},{\"id\":\"3e2588eb-96c1-4be2-bd75-b54357bab863\",\"content\":\"Konstruksjonen av museet starta p\\u00e5 60-tallet, s\\u00e5 ogs\\u00e5 rekonstruksjonene p\\u00e5 stedet begynner \\u00e5 ha n\\u00e5dd en anseelig alder. Kan det for noen av dem n\\u00e6rme seg at de har eksistert lengre <\\\/em>som rekonstruksjon p\\u00e5 museum enn de eksisterte f\\u00f8r de ble revet?\"},{\"id\":\"bda8eef3-8f4e-4888-83f0-100a62038482\",\"content\":\"Lars Roede har en sv\\u00e6rt interessant artikkel som belyser liknende problemstillinger rundt flyttinga av en leieblokk fra Meyerl\\u00f8kka i Oslo til Folkemuseet, \\\"Flytting \\u2013 forkastelig eller forsvarlig\\\" i \\u00c5rbok 2004, 158. \\u00e5rgang, 35\\u201346. Fortidsminneforeningen, Oslo, 2004. \"},{\"id\":\"c92180ff-7ccd-4308-945b-bd4ace9f78af\",\"content\":\"Folkemuseet: Stavkirke fra Gol<\\\/em>. Tilgjengelig p\\u00e5 https:\\\/\\\/norskfolkemuseum.no\\\/stavkirke<\\\/a>\"},{\"id\":\"df983ae4-e171-44c1-b6d9-cd268a6025f8\",\"content\":\"Folkemuseet: Dekor og innredning<\\\/em>. Tilgjengelig p\\u00e5 https:\\\/\\\/norskfolkemuseum.no\\\/dekor-og-innredning<\\\/a>\"}]"},"categories":[109],"tags":[112,111,113,110,9],"class_list":["post-860","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-reisebrev","tag-bulgaria","tag-etar","tag-friluftsmuseum","tag-konferanse","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/860","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=860"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/860\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/899"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=860"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=860"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=860"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}