{"id":847,"date":"2025-06-30T23:28:13","date_gmt":"2025-06-30T21:28:13","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=847"},"modified":"2025-07-07T10:29:40","modified_gmt":"2025-07-07T08:29:40","slug":"den-viktige-forskjellen-pa-a-fa-til-og-a-fa-til-godt-litt-om-spretteteljing","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/den-viktige-forskjellen-pa-a-fa-til-og-a-fa-til-godt-litt-om-spretteteljing\/","title":{"rendered":"Den viktige forskjellen p\u00e5 ‘\u00e5 f\u00e5 til’ og ‘\u00e5 f\u00e5 til godt’ (litt om spretteteljing)"},"content":{"rendered":"\n

Sprettet\u00e6ljing.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mye rart har blitt skrevet om spretteteljing1<\/a><\/sup> (eller glepphogg2<\/a><\/sup>), s\u00e6rlig tatt i betraktning hvor forholdsvis unyttig det er for selve teljinga \u00e5 omhandle det i skriftlig form. Det m\u00e5 vises3<\/a><\/sup>, erfares, veiledes in actio <\/em>og det m\u00e5 \u00f8ves. Men om m\u00e5let ikke er at noen skal kunne sprettetelje basert p\u00e5 tekst alene s\u00e5 kanskje det kan komme noe godt ut av \u00e5 skrive om det \u2018lell.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Klassisk sprettet\u00e6ljing \u2013 om enn med spor etter bredere \u00f8ks enn gjennomsnittet. Bunnsvill, Eidsborg stavkirke<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Spretteteljing er en teknikk for \u00e5 hogge flater p\u00e5 t\u00f8mmer, som ofte assosieres med middelalderen. Den er basert p\u00e5 \u00f8kser som er betydelig mindre i st\u00f8rrelse enn senere laftebiler og bjelkehugger-\u00f8kser, og etterlater en sv\u00e6rt distinkt tekstur. Der biler brukes til \u00e5 skave av st\u00f8rre \u2018flak\u2019 av tre, og tyngden til \u00f8ksa gj\u00f8r mye av jobben, g\u00e5r sprettet\u00e6ljing mer ut p\u00e5 \u00e5 bruke farta til \u00f8ksa til \u00e5 skj\u00e6re ut mindre flis. Teknikken er ogs\u00e5 distinkt i at \u00f8ksa i prinsippet skal skj\u00e6re seg inn i og ut av snittet for hvert hugg. Til sammenlikning skj\u00e6rer den st\u00f8rre og tyngre bila inn i treet og flis brytes ut. Resultatet av spretteteljing blir dermed en glatt men b\u00f8lgete overflate, mens bila etterlater en jevnere flate, med st\u00f8rre flater fra hvert enkelt hugg, men jeg forbinder dem ogs\u00e5 med litt mer \u00abrufs\u00bb der \u00f8ksa har stoppa uten \u00e5 skj\u00e6re ut igjen av treverket. Men mulig dette er farget av at jeg ikke er noe ekspert p\u00e5 teljing. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ikke like kjent, men nesten like spennende eksempel: middelaldersk (?) trobord gjenbrukt i 1700-talls stabbur, og dermed ogs\u00e5 eksempel p\u00e5 spretteteljing flankert av mer moderne teljing. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg skal p\u00e5 ingen m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 skrive en oppskrift p\u00e5 spretteteljing, til det har jeg alt for lite erfaring. Men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 beskrive hvordan det er \u00e5 v\u00e6re en treskj\u00e6rer, med en del akkumulert erfaring med ymse verkt\u00f8y, som introduseres for teknikken. Tidligere i v\u00e5r hadde jeg en snau uke i Rjukan hvor jeg fikk holde p\u00e5 dagevis med sprettet\u00e6ljing under kyndig oppsyn og rettledning. Jeg har for ordens skyld pr\u00f8vd litt ved ymse anledninger tidligere, men dette er f\u00f8rste gang jeg har hatt tilstrekkelig tid, kyndig veiledning, men ogs\u00e5 en betydelig stabel med materialer som skal t\u00e6ljes. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha pr\u00f8vd fire ullike gode sprettet\u00e6lje-\u00f8kser fra Hans\u2019 og \u00c5smund<\/a>s samlinger er det sl\u00e5ende hvor stor forskjell relativt sm\u00e5 ulikheter gj\u00f8r, og hvilke tilsynelatende betydningsfulle forskjeller jeg knapt merka. De to f\u00f8rste var nesten like \u2013 den ene en av Hans\u2019 gamle som \u00c5smund brukte mye da han l\u00e6rte \u00e5 sprette \u00f8ks, den andre en \u00c5smund har f\u00e5tt smidd hos Lennart Hoffman<\/a>. Det kanskje viktigste som skiller dem er slipevinkelen \u2013 Hans\u2019 \u00f8ks var slipt og bryna i en buttere vinkel enn \u00c5smund sin, som for sin del var slipt tynnere enn det jeg trodde egna seg for \u00e5 sprette med. Dernest pr\u00f8vde jeg ogs\u00e5 en \u00f8ks fra Hans\u2019 samling av russisk opphav, samt enda \u00e9n av Hans sine som jeg mener \u00e5 erindre var en gjenskapning av ei gammal, smidd under hans stipendiatperiode. Den sistnevnte stikker seg ikke veldig ut i ettertid, men den russiske er ogs\u00e5 verdt \u00e5 peke ut blant anna for hvordan den var slipt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
De fire \u00f8ksene jeg fikk pr\u00f8ve, i samme rekkef\u00f8lge som jeg pr\u00f8vde dem. \u00c5smunds er nummer to fra venstre. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skulle jeg p\u00e5 forh\u00e5nd nevnt \u00e9n egenskap jeg trodde var essensiell for \u00e5 kunne sprette en \u00f8ks ville jeg trekt fram vol <\/em>sliping. Det vil si at slipefasen er konveks, gjerne jevnt avrunda mellom sidene p\u00e5 \u00f8ksa og den skarpe eggen. Dette i kontrast til en hulslipt egg, som vil si at slipefasen er konkav \u2013 innhul. Fra erfaring med anna redskap opplever jeg det kan v\u00e6re enklere \u00e5 f\u00e5 redskap med en konveks slipefas til \u00e5 skj\u00e6re rene, konkave former. Redskap med konkav egg opplever jeg at i noe st\u00f8rre grad kan \u2018bite\u2019 og s\u00f8ke seg ned i treet heller enn \u00e5 skj\u00e6re ut et rent snitt. N\u00e5 mens jeg skriver dette faller det meg inn raust med eksempler p\u00e5 redskap med konkav sliping som ogs\u00e5 pent skj\u00e6rer seg ut igjen om de brukes rett, men jeg ville alts\u00e5 som sagt ikke venta at en \u00f8ks til sprettet\u00e6ljing kunne settes opp med konkave slipefaser. S\u00e5 feil kan en ta. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Denne \u00abrusser-\u00f8ksa\u00bb hadde nemlig kraftige, konkave slipefaser, og enda mer kompakt form p\u00e5 hodet enn andre \u00f8kser til sprettet\u00e6ljing jeg har v\u00e6rt borti. For meg var overraskelsen dermed stor da Hans rakte den over for at jeg skulle pr\u00f8ve \u2013 og like stor da den kjentes helt ut som de andre \u00e5 hugge med. <\/p>\n\n\n\n

St\u00f8rre var derimot forskjellen mellom den f\u00f8rste jeg l\u00e5nte av Hans og den jeg l\u00e5nte av \u00c5smund. De var ganske like b\u00e5de i skjefting og i form p\u00e5 hodet, men vinkelen p\u00e5 eggen var ulik. Hans\u2019 \u00f8ks var slipt omtrent som jeg ville vente til spretteteljing, med en forholdsvis butt eggvinkel. Det gjorde den relativt lett \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 s\u00f8ke ut igjen av materialet og etterlate den klassiske \u00abbanka\u00bb overflaten. \u00c5smunds \u00f8ks var langt spissere slipt, og hadde dermed lett for \u00e5 bite seg inn i overflaten \u2013 men var ogs\u00e5 overraskende mye lettere \u00e5 jobbe med? Med Hans\u2019 \u00f8ks fikk jeg ganske raskt \u00f8mme h\u00e5ndledd, et ikke helt uvanlig problem med spretteteljing. Da jeg bytta til \u00c5smunds \u00f8ks forsvant denne \u00f8mheten forbausende fort \u2013 jeg klarte p\u00e5 et vis \u00e5 jobbe mer avslappa med den tynnere \u00f8ksa. Senere, etter \u00e5 ha holdt p\u00e5 etpar dager var det lettere \u00e5 jobbe avslappa ogs\u00e5 med Hans\u2019 \u00f8ks, men jeg merka likevel en tydelig preferanse for \u00c5smunds \u00f8ks. <\/p>\n\n\n\n

Dette er nok ogs\u00e5 et passende sted \u00e5 skrive litt om skaft. Skjeftinge av redskap kan ha mye \u00e5 si, og innen spretteteljing er lengden <\/em>p\u00e5 skaftet kimen til et lite skisma i milj\u00f8et. Hans skjefter \u00f8ksene sine med skaft oppimot 2 1\/2 alen lange, 70-85 cm.4<\/a><\/sup> Andre, kanskje s\u00e6rlig i den tr\u00f8nderske delen av landet (?) har gjerne skaft med lengde p\u00e5 bare to alen, om lag 60 cm. Lengdene p\u00e5 skaftene henger sammen med fundamentalt ulike biomekanisk\/ergonomisk prioriteringer. Med korte skaft er det lettere \u00e5 f\u00e5 en god rotasjonsbevegelse og med det fart i \u00f8ksa. \u00d8ksene som brukes til spretteteljing er typisk betydelig lettere enn de som brukes til andre former for teljing, og derfor kreves mer fart for \u00e5 oppn\u00e5 samme effekt. Kortere skaft passer godt med dette. Lengre skaft, og st\u00f8rre avstand mellom hendene, gir p\u00e5 sin side mer kontroll. Med lett \u00f8ks skal det lite til for \u00e5 slingre litt i hugginga og f\u00e5 et ujevnt resultat. Den kortere egglengden gj\u00f8r ogs\u00e5 at det er langt flere hugg som skal plasseres presist per flate for \u00e5 f\u00e5 et presist, slett resultat. Med \u00e9n arm tett p\u00e5 hofta, og god avstand ned skaftet til den andre handa, er det lettere \u00e5 hugge en presist plan flate \u2013\u00a0slinglinga i bevegelsene m\u00e5 v\u00e6re langt st\u00f8rre for \u00e5 f\u00e5 et merkbart avvik.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00c5smund t\u00e6ljer med langt skaft<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sv\u00e6rt f\u00e5 skaft er bevart fra vikingtid og middelalder5<\/a><\/sup>. Enda f\u00e6rre har opprinnelig lengde intakt, og dermed er dette materialet i overkant tynt \u00e5 trekke noen slutninger fra. De fleste \u00f8kser med bevarte (rester av) skaft er ogs\u00e5 v\u00e5pen\u00f8kser, som jo har medf\u00f8rer litt andre hensyn og prioriteringer enn om \u00f8ksa skal teljes med. Typisk lengde for strids\u00f8ks-skaft var omkring 110 cm6<\/a><\/sup>, langt selv for Hans’ tiln\u00e6rming. Mer interessante er kanskje de to bevarte skaftene (med \u00f8ks) fra Osebergfunnet. Selv om de er en del eldre enn Borgund og takrytteren er de ganske like dem jeg har pr\u00f8vd i form, og de er ogs\u00e5 fra f\u00f8r verkt\u00f8y- og strids\u00f8kser skal ha skilt lag og ble to forskjellige kategorier7<\/a><\/sup>. Det virker dermed ikke helt urimelig \u00e5 merke seg deres skaftlengder: 72 og 79 cm.8<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8ks med skaft fra Oseberg, C55000\/126<\/a>. Foto Kirsten Helgeland, KHM. Lisens CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg utgj\u00f8r jo kun ett datapunkt, men opplevde det som interesant at det var langt enklere \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 sprette med \u00f8ksa med nevene tett p\u00e5 hverandre n\u00e6r midten av skaftet \u2013\u00a0men lettere \u00e5 f\u00e5 et godt og presist <\/em>resultat med nevene spredt mer ut. Med den bakre handa n\u00e6r enden av skaftet og inntil hofta ble bevegelsene st\u00f8digere, og resultatet (noe) slettere. Jeg har likevel langt \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r jeg er dreven i spretteteljing \u2013 f\u00f8r jeg vil p\u00e5st\u00e5 jeg f\u00e5r det til godt<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

………<\/p>\n\n\n\n

Kan ogs\u00e5 til slutt, for artighetens skylt p\u00e5peke at den m\u00e5ten Hans og \u00c5smund holder telje\u00f8ksa har forbausende fellestrekk med hvordan Riksl\u00f8ven har grepet om \u00f8kseskaftet ihvertfall siden sist p\u00e5 1200-tallet<\/a>. Men det er vel helst en v\u00e5pen\u00f8ks som er avbildet der, og dermed kanskje mest av humoristisk betydning i denne sammenhengen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kong Eirik Magnussons segl. Av  Lars Roede<\/a>, lisens: CC BY SA 3.0<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Noter<\/strong> under Riksl\u00f8vens fot<\/strong>:<\/p>\n\n\n

  1. Skal ikke liste alt som er rart her, men heller foresl\u00e5 en fin og underfundig lesning fra Boni Wiiks blogg fra da han var stipendiat<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Godal, 2012, s. 77 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Ikke at video heller er en fullgod m\u00e5te \u00e5 formidle spretteteljing, men kan anbefale dette klippet som viser spretteteljing i Georgia: https:\/\/youtu.be\/EhmsQu1MqvU?si=M5fEQRbbsY972XJM<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Stormoen, 2023<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Vike, 2016<\/a>, s. 95 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Vike, 2015<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Vike, 2016<\/a>, s. 97 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Vike, 2016<\/a>, s. 107 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Litteratur:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Godal, Jon Bojer: Tekking og kleding med emne fra skog og mark : Fr\u00e5 den eldre materialforst\u00e5inga<\/em>. Trondheim: Akademika Forlag, 2012<\/p>\n\n\n\n

    Stormoen, \u00c5smund: «Spretteljing og \u00f8kseskaft.» T\u00f8mrerens blogg, Norsk H\u00e5ndverksinstitutt. 2023. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/spretteljing-og-okseskaft\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Vike, Vegard: \u2018\u00abDet er ikke gull alt som glimrer\u00bb \u2013 bred\u00f8kser med messingbesl\u00e5tt skaft fra sen vikingtid\u2019 i Viking : Norsk arkeologisk \u00e5rbok Vol 79, 95\u2013116. Oslo, 2016. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.journals.uio.no\/index.php\/viking\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Vike, Vegard: «Bred\u00f8ksen fra Langeid» Kulturhistorisk museum, Gjenstandskalender og funn [web]. 2015. Tilgjengelig p\u00e5:https:\/\/www.khm.uio.no\/samlinger\/gjenstandskalender-og-funn\/2015\/bredoksen-fra-langeid.html<\/a><\/p>\n\n\n\n

    \n\n\n\n

    Alle foto unntatt Oseberg-\u00f8ksa, og riksl\u00f8ven til slutt i innlegget, er av innleggsforfatteren selv. En kort videosnutt av at jeg teljer kan ogs\u00e5 sees her: https:\/\/www.instagram.com\/reel\/DJpn2LiOZo_\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Sprettet\u00e6ljing. Mye rart har blitt skrevet om spretteteljing (eller glepphogg), s\u00e6rlig tatt i betraktning hvor forholdsvis unyttig det er for selve teljinga \u00e5 omhandle det i skriftlig form. Det m\u00e5 vises, erfares, veiledes in actio og det m\u00e5 \u00f8ves. Men om m\u00e5let ikke er at noen skal kunne sprettetelje basert p\u00e5 tekst alene s\u00e5 kanskje…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":849,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"9b01a9f7-9ccc-4389-b557-1da2e42390c9\",\"content\":\"Skal ikke liste alt som er rart her, men heller foresl\\u00e5 en fin og underfundig lesning fra Boni Wiiks blogg fra da han var stipendiat<\\\/a>\"},{\"id\":\"dca67558-f3ff-41f5-a939-4d96fcb431bd\",\"content\":\"Godal, 2012, s. 77\"},{\"id\":\"9bae7566-16ac-4749-82fc-61d9f559e711\",\"content\":\"Ikke at video heller er en fullgod m\\u00e5te \\u00e5 formidle spretteteljing, men kan anbefale dette klippet som viser spretteteljing i Georgia: https:\\\/\\\/youtu.be\\\/EhmsQu1MqvU?si=M5fEQRbbsY972XJM<\\\/a>\"},{\"id\":\"79ef63dc-574b-4b20-8400-4ced3272c827\",\"content\":\"Stormoen, 2023<\\\/a> \"},{\"id\":\"cb5c49ca-6902-412a-b09e-7bde9f018b79\",\"content\":\"Vike, 2016<\\\/a>, s. 95 \"},{\"id\":\"7ab22f8d-6d89-4376-8e0d-38b2d28456a2\",\"content\":\"Vike, 2015<\\\/a>\"},{\"id\":\"5a9a4be4-af8a-404f-973f-f03bcd200747\",\"content\":\"Vike, 2016<\\\/a>, s. 97\"},{\"id\":\"561ee3bf-d6a3-402f-9564-1dcc7528b849\",\"content\":\"Vike, 2016<\\\/a>, s. 107\"}]"},"categories":[104,13],"tags":[108,39,106,105,107,10,12],"class_list":["post-847","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-taeljing","category-verktoyfunderinger","tag-oks","tag-skaft","tag-sprettetaeljing","tag-spretteteljing","tag-taeljing","tag-takrytter","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/847","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=847"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/847\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/849"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=847"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=847"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=847"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}