{"id":836,"date":"2025-06-08T22:33:46","date_gmt":"2025-06-08T20:33:46","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=836"},"modified":"2025-06-08T22:33:47","modified_gmt":"2025-06-08T20:33:47","slug":"dokumentasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/dokumentasjon\/","title":{"rendered":"Dokumentasjon"},"content":{"rendered":"\n

For etpar uker siden var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med Boni Wiik noen dager i Telemark p\u00e5 et dokumentasjonsoppdrag. Han var spurt om \u00e5 dokumentere ornamentene p\u00e5 et lite bur for ettertiden, f\u00f8r de blir borte for alltid. Det blir utf\u00f8rt restaureringsarbeider p\u00e5 bygget, men de utsk\u00e5rne delene skulle ikke skiftes ut. Ornamentikken er sv\u00e6rt grunt sk\u00e5ret, og til dels veldig slitt \u2013\u00a0s\u00e5pass slitt at den knapt lar seg lese med det blotte \u00f8ye. Den har ogs\u00e5 besn\u00e6renede fellestrekk med andre utskj\u00e6ringer p\u00e5 bygg i n\u00e6romr\u00e5det, s\u00e5 dette kunne ogs\u00e5 bli en anledning til \u00e5 avdekke en liten puslespillbrikke til i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan ornamenteringen av alle de flotte 1700-talls bura i Telemark foregikk. I tillegg til Boni og meg ble ogs\u00e5 August Horn og v\u00e5r hospitant Tim fra Tyskland med p\u00e5 turen, som dermed ble en riktig hyggelig aff\u00e6re til tross for vekslende v\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dette \u2018dokumentasjons-stuntet\u2019 var blant anna ment \u00e5 fungere som en slags pr\u00f8ve for \u00e5 finne ut om vi kan lage en slags \u2018standardisert dokumentasjons-pakke\u2019 til liknende problemstillinger i framtiden. I det ligger noen viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e6rlig rundt hvilke former for dokumentasjon som er mest nyttige, og ikke minst mest kostnadseffektive. Svarene p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene blir veldig avhengig av hva som dokumenteres, men mye av den ornamentikken det ofte handler om i Telemark er lik nok til at det g\u00e5r an \u00e5 tegne opp noen generelle tendenser. <\/p>\n\n\n\n

Urnesprosjektet<\/a>, og s\u00e6rlig Takrytterprosjektet n\u00e5 i stipendiatperioden, har ogs\u00e5 gitt noen verdifulle erfaringer i det \u00e5 rekonstruere ornamentikk kun basert p\u00e5 eksisterende dokumentasjon. I begge prosjektene finnes originalen, men den geografiske avstanden (og h\u00f8yden over bakken i Takrytterens tilfelle) har gjort at vi i stor grad har m\u00e5tte basere arbeidet p\u00e5 eksisterende dokumentasjon. P\u00e5 Urnes kunne vi i flere runder studere originalen og samle inn mer dokumentasjon, i hovedsak foto, mens p\u00e5 Takrytteren (Borgund) har jeg utelukkende m\u00e5tte lene meg p\u00e5 dokumentasjon utf\u00f8rt av andre. De tilgjengelige kildene har mange likhetstrekk, men ogs\u00e5 viktige forskjeller:<\/p>\n\n\n\n

3D-scan<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til begge prosjektene har 3D-scan v\u00e6rt viktige kilder, men b\u00e5de kvaliteten p\u00e5 scannene og m\u00e5ten de har blitt brukt har variert. Takrytteren ble scannet for Riksantikvaren i 2011, mens Urnesportalen ble scannet i 2019 for Fortidsminneforeningen. Forskjellen i oppl\u00f8sning p\u00e5 de to reflekterer hvor mye som faktisk har skjedd i den digitale verden il\u00f8pet av de \u00e5tte \u00e5ra.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detalj fra Riksantikvarens scan av Takrytteren. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Til Urnesprosjektet ble scannet brukt b\u00e5de for \u00e5 studere formdetaljer, avlese verkt\u00f8yspor, og for \u00e5 kontrollm\u00e5le b\u00e5de overordnede proporsjoner og detalj-dimensjoner. Til takrytterprosjektet p\u00e5 sin side har jeg s\u00e5 langt kun brukt 3D-scannet som et visuelt hjelpemiddel. Fokuset her er mer p\u00e5 \u2018gjenskapning\u2019 enn \u2018kopi\u2019, og n\u00f8yaktige millimeter-m\u00e5l har derfor v\u00e6rt underordnet visuelt uttrykk.<\/em> Om tiden tillater vil jeg nok likevel kunne komme til \u00e5 bruke 3D-scannet av takrytteren mer til kontrollm\u00e5ling senere i prosjektet, s\u00e6rlig for \u00e5 evaluere hvorvidt metodene jeg har brukt har ledet til et troverdig resultat. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rendering av «structured light scan» av Urnesportalen. Render og scan begge utf\u00f8rt av Bjarte Aarseth, KHM.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Erfaringen med disse to 3D-scannene, og scan som dokumentasjon og kilde i diverse andre sammenhenger, peker mot at 3D-scan b\u00f8r v\u00e6re utf\u00f8rt med sv\u00e6rt god kvalitet for \u00e5 v\u00e6re av mer enn anekdotisk verdi som kilde for treskj\u00e6ring. Enkel scanning er begynt \u00e5 bli veldig lett tilgjengelig, men gode og detaljerte 3D-scan er fortsatt forholdsvis ressurskrevende. <\/p>\n\n\n\n

Frih\u00e5nds-dokumentasjonstegning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den initielle opptegningen av ornementene p\u00e5 Urnesportal-gjenskapningen ble gjort ut fra Knud Kroghs tegninger publisert i hans bok fra 2011. Presisjonen til Kroghs tegninger er imponerende, tatt i betraktning at de er frih\u00e5ndstegninger. Men de viste seg \u00f2g \u00e5 inneholde b\u00e5de noen un\u00f8yaktigheter:den st\u00f8rste av dem kanskje den \u00abbrutte\u00bb ormen i tverrstykket over d\u00f8r\u00e5pningen, men ogs\u00e5 noe mindre spenstig linjef\u00f8ring og avvik i tjukkelsen p\u00e5 hvert element. Oversettelsen fra tredimensjonal form til flat strektegning inneb\u00e6rer alltid tolkning og kompromiss, og Urnesprosjektet synliggjorde at en strektegning av ornament ikke n\u00f8dvendigvis er en ferdig arbeidstegning. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kroghs tegning oppskalert til naturlig st\u00f8rrelse kan skimtes i bakgrunnen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Direkte avtegning p\u00e5 plastfolie<\/strong><\/p>\n\n\n\n

November 2007 dro treskj\u00e6rer Bjarte Aarseth p\u00e5 eget initiativ til Borgund for \u00e5 tegne av takrytterens ornamentikk p\u00e5 plastfolie. Anledningen var p\u00e5g\u00e5ende arbeid med overrislingsanlegget, og han kunne derfor l\u00e5ne krana som ble brukt til dette for \u00e5 komme opp til ornamentene som ellers er vanskelig tilgjengelige. Plastfolie er et godt medie for direkte 1:1 avtegning av relativt flate ornament, er betydelig mer sk\u00e5nsomt enn for eksempel frottage<\/a>. Det er ogs\u00e5 en ganske spontan teknikk som ligger godt til rette for en grad av tolkning direkte i avtegningsprosessen, dette kan v\u00e6re veldig nyttig om avtegningen er gjort med et godt (treskj\u00e6rer)faglig blikk. Ofte ser en detaljer i originalmaterialet in situ som ikke er synlige i bilder eller anna dokumentasjon siden. Om disse detaljene er fanget i plastfolie-tegningen kan det v\u00e6re en uvurderlig kilde senere. S\u00e6rlig tidlig i prosessen med de utsk\u00e5rne feltene i takrytterens andreh\u00f8gde hadde jeg stor nytte av Aarseths tolkninger<\/a>, der de avsl\u00f8rte detaljer og sammenhenger som var n\u00e6r umulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 ellers, og hjalp meg mye i \u00e5 avdekke strukturen i ornamentene<\/a>.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

En ulempe med plastfolie-tegninger er at de fort kan bli uh\u00e5ndterlig store, tusj-streken kan v\u00e6re s\u00e5rbar, det krever sv\u00e6rt st\u00f8 h\u00e5nd \u00e5 treffe n\u00f8yaktig i gjengivelsen av linjene, og muligheten til \u00e5 gjengi detaljer er begrensa. S\u00e5 plastfolie-tegniner er aller nyttigst i kombinasjon med andre kilder. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bjarte Aarseth bak to av sine tegninger fra Borgund<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

(Detalj)foto<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I 2011, mens takrytteren p\u00e5 Borgund var omgitt med stillas, ble fotograf Birger Lindstad hyret inn av riksantikvaren til \u00e5 fotografere treskurden. Jeg har f\u00e5tt kopi av om lag 150 av disse bildene, b\u00e5de detaljbilder og oversiktsbilder fra inn- og utside, og de har vist seg \u00e5 bli den kilden jeg har brukt aller mest underveis i skj\u00e6ringa. De erstatter ikke hverken 3D-scan eller avtegning, men gir likevel en anna og utfyllende forst\u00e5else av b\u00e5de detaljer, materialer og form. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detalj av ett av Lindstads detaljbilder fra takrytteren. Foto Birger Lindstad\/Riksantikvaren<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tidligere prosjekter jeg har v\u00e6rt med p\u00e5, blant anna med gjenskapning av utsk\u00e5rne deler av stabbur fra Telemark, har vist at foto med veldig spesifikk lyssetting ogs\u00e5 kan avsl\u00f8re detaljer som er vanskelige \u00e5 oppfatte med det blotte \u00f8ye. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Midtstykke fra svalen p\u00e5 et stabbur i Telemark. Foto Erling Fl\u00f8istad<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Foto er ogs\u00e5 en effektiv m\u00e5te \u00e5 dokumentere detaljer som verkt\u00f8yspor, om en er n\u00f8ye. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Spor etter jern med om lag 20 mm bredde og sva krumming. B\u00e5de bredde og radie kan lett m\u00e5les ut fra bildet, og med rett lyssetting trer selv svake spor tydelig fram p\u00e5 foto. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nytten av foto som dokumentasjon og grunnlag for skj\u00e6ring har vist seg gang og gang igjen \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt mye st\u00f8rre om bildene er av god kvalitet, og ikke minst godt lyssatt. \u00c5 sette av tid og ressurser, og hente inn tilstrekkelig utstyr, til dette er derfor viktig. <\/p>\n\n\n\n

Avst\u00f8pninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Avst\u00f8pninger er en form for dokumentasjon som kan fange mange detaljer og gi en veldig allsidig gjengivelse av orignialmaterialet, men er ogs\u00e5 relativt resurskrevende. Urnesportalen ble avst\u00f8pt for om lag 120 \u00e5r siden, men ingen av de gipskopiene som ble laget var tilgjengelige nok til \u00e5 bli sentrale kilder for Urnesprosjektet. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Treskj\u00e6rerverkstedet har vi f\u00e5tt gode resultater av \u00e5 3D-printe \u00abskissemodeller\u00bb basert p\u00e5 3D-scan av skj\u00f8re artefakt som skal kopieres, siden dette gir en mulighet til taktil interaksjon med formen uten \u00e5 risikere skader p\u00e5 originalen. Denne printa modellen er ogs\u00e5 et godt utgangspunkt for \u00e5 rekonstruere manglende deler i leire. Ideelt blir denne printa modellen en slags \u00abkontaktl\u00f8s avst\u00f8pning\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Boni skj\u00e6rer gjenskapning av Hovemadonnaen<\/a> (blant anna) basert p\u00e5 3D-print. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dokumentasjon er en serie valg<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til dette spesifikke dokumentasjonsoppdraget m\u00e5tte vi velge noen former for dokumentasjon b\u00e5de ut fra hva vi vurderte som nyttig for ettertiden, men ogs\u00e5 hva som var gjennomf\u00f8rbart med tanke p\u00e5 tid, \u00f8konomi og logistikk. Avtegning p\u00e5 plastfolie ble et naturlig valg, og disse tegningene vil i etterkant bli rentegnet p\u00e5 papir for \u00e5 gj\u00f8re dem lettere lesbare. I dette tegnearbeidet m\u00e5 det konstant gj\u00f8res avveiinger rundt hvilke linjer som faktisk skal tegnes \u2013\u00a0ornamentikk som dette handler hele tiden om illusjoner, og effekten \u00f8yet ser p\u00e5 naturlig betraktningsavstand og de formene som er mest naturlig \u00e5 trekke tusj-streken etter p\u00e5 kloss hold er ikke alltid det samme. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I tillegg tok vi b\u00e5de detaljbilder og oversiktsbilder for \u00e5 dokumentere b\u00e5de ornamentikk og verkt\u00f8yspor. I hovedsak ble disse bildene tatt med kamera p\u00e5 stativ og utskj\u00e6ringene belyst kun med dagslys, men vi brukte ogs\u00e5 noe retta sidelys fra LED-arbeidslamper.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Noe av ornamentikken som framsto helt utvisket, men som trer forbausende klart fram med helt rett lysretning. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den siste biten av puslespillet som fortsatt gjenst\u00e5r for dette dokumentasjonsprosjektet blir bevaring for ettertiden. Tegninger i naturlig st\u00f8rrelse blir til ruller som m\u00e5 oppbevares og handteres sk\u00e5nsomt, og arkiveres p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 de er tilgjengelige n\u00e5r de en gang trengs. Foto m\u00e5 tilsvarende arkiveres s\u00e5 filene fortsatt lar seg lese om mange \u00e5r, og s\u00e5 tilknytningen til tegningene fortsatt finnes den dagen dette skal studeres p\u00e5 nytt. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For etpar uker siden var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med Boni Wiik noen dager i Telemark p\u00e5 et dokumentasjonsoppdrag. Han var spurt om \u00e5 dokumentere ornamentene p\u00e5 et lite bur for ettertiden, f\u00f8r de blir borte for alltid. Det blir utf\u00f8rt restaureringsarbeider p\u00e5 bygget, men de utsk\u00e5rne delene skulle ikke skiftes ut. Ornamentikken…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":837,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[102],"tags":[103,28,9],"class_list":["post-836","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-dokumentasjon","tag-dokumentasjon","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/836","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=836"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/836\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/837"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=836"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=836"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=836"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}