{"id":806,"date":"2025-05-10T16:38:09","date_gmt":"2025-05-10T14:38:09","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=806"},"modified":"2026-03-21T20:37:56","modified_gmt":"2026-03-21T19:37:56","slug":"takrytteren-og-stavkirkenes-ornamentikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/takrytteren-og-stavkirkenes-ornamentikk\/","title":{"rendered":"Takrytteren og stavkirkenes ornamentikk"},"content":{"rendered":"\n

Presentasjon fra L\u00f8fte H\u00e5ndverket omarbeidet til bloggform<\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke det samme som ble presentert i Maihaugsalen under L\u00f8fte H\u00e5ndverket 6. mai 2025<\/a>. Jeg st\u00f8tter meg ikke p\u00e5 notater underveis i presentasjoner, lengden p\u00e5 foredraget m\u00e5tte kortes ned litt p\u00e5 sparket, og noe oppst\u00e5r spontant i m\u00f8te med publikum, tekniske utfordringer, og egne erkjennelser i \u00f8yeblikket. Men dette er en omarbeidet utgave av de notatene jeg gjorde meg i forkant mens jeg satte sammen presentasjonen, og inneholder noen poeng som ble str\u00f8ket av hensyn til tilgjengelig tid, og andre som ble gl\u00f8mt i forbifarten. Andre formuleringer som oppsto spontant i scenelyset ble ogs\u00e5 v\u00e6rene igjen der i \u00f8yeblikket, s\u00e5 teksten nedenfor representerer noe som kunne v\u00e6rt mer enn noe som var. H\u00e5per det likevel kan by p\u00e5 interessant lesning:<\/em><\/p>\n\n\n\n

Takrytterprosjektet er et mangesidig prosjekt. Fra \u00e9n vinkel handler det om to fag \u2013 t\u00f8mring<\/a> og treskj\u00e6ring \u2013 fra en annen vinkel handler det om ulike m\u00e5ter \u00e5 betrakte et monument: som byggteknisk h\u00e5ndverk, som arkitektonisk helhet, som (bygnings-)arkeologisk materiale eller som ornament i landskapet.
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra Thomas Fernleys skissebok, i Riksantikvarens arkiv. Foto: Nick Walkley.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Stavkirkene har v\u00e6rt dr\u00f8ftet i kunst og i litteraturen i snart trehundre \u00e5r. Her sett i akvarell-form av Thomas Fernley fra 1826, gjenoppdaget av Nick Walkley i hans doktorgrad (2025<\/a> s. 107)<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Knud Baade, 1932, Urnes stavkirke i Sogn<\/strong>.<\/em> Foto: Nasjonalmuseet\/ B\u00f8rre H\u00f8stland<\/a>  (Lisens: CC-BY<\/a>)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Borgund stavkirke, og Urnes stavkirke som vi ser her, selv har v\u00e6rt sentrum for s\u00f8ken etter nasjonalt visuell identitet i snaut to \u00e5rhundrer …<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
J.C.Dahl. Foto: Nasjonalbiblioteket<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
J.C.Dahl. Foto: Nasjonalbiblioteket<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

… og nesten like lenge har det v\u00e6rt publisert forskningsb\u00f8ker som graver i historien til disse fortidslevningene. Betydningen vi tillegger dem har endret seg, men de ble raskt tillagt stor betydning for forst\u00e5elsen av v\u00e5r rolle i verden. Det som f\u00f8rst fanget nasjonal oppmerksomhet, blant anna gjennom J. C. Dahls milj\u00f8, var likevel ornamentene. F\u00f8rste publiserte bokverk om (noen av) stavkirkene var sl\u00e5nede nok utgitt tospr\u00e5klig p\u00e5 tysk og fransk, ikke norsk, og fokuserte nettopp p\u00e5 dette. Pittoreske, alderdommelige bygg i landskap, og underlige ornament fra svunnen tid. Boka er Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den fr\u00fchesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens<\/em> <\/em> (1837) utgitt av Dahl selv, og ble lenge st\u00e5ende som hovedkilden til disse monumentene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Knud Baade, 1933, Borgund stavkirke i L\u00e6rdal<\/em><\/strong>. Foto Nasjonalmuseet\/B\u00f8rre H\u00f8stland<\/a> (Lisens CC-BY<\/a>)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Akvareller og skisseb\u00f8ker banet ogs\u00e5 vei for romantiske oljemaleri…
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: ukjent \/Lands museum<\/a> (Lisens CC-PDM<\/a>)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

…s\u00e5 vel som for jugendstilens dragehoder. Stavkirkene som id\u00e9 ble en hj\u00f8rnestav i nasjonalidentiteten n\u00e5r uavhengigheten skulle formgis.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: ukjent<\/s> Henrik Bull<\/a>, Riksantikvarens arkiv.<\/a> (Falt i det fri)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Da de f\u00f8rst ble \u00aboppdaget\u00bb av I.C.Dahl1<\/a><\/sup> og hans \u00abf\u00f8rste generasjon stavkirkeforskere\u00bb var det ikke som arkitektur, som arkeologi eller som byggteknologi de ble observert, dokumentert, beskrevet og formidlet, men som ornament i landskapet \u2013 ornament i Nasjonen. \u00c5 jobbe videre med disse ornamentene blir dermed en brikke i \u00e5 forst\u00e5 oss selv i 1180 s\u00e5 vel som i 1830, 1905 og i dag. Her m\u00f8ter vi Takrytteren igen. Takrytterprosjektet har blitt en mulighet til  \u00e5 komme enda tettere p\u00e5 enkelte av disse ornamentene enn noen andre har gjort i moderne tid. Disse helt spesielle byggene blir en linse \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5re forfedre gjennom. Et viktig bidrag fra v\u00e5rt h\u00e5ndverksblikk, og enda viktigere v\u00e5r erfaring med \u00e5 st\u00e5 i h\u00e5ndverket over tid, er \u00e5 forst\u00e5 innsatsen som l\u00e5 bak disse monumentene \u2018den gang\u2019.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto Birger M. Lindstad\/ Riksantikvaren (Gjengitt med tillatelse)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ornamentene er i dag s\u00e5 preget av tj\u00e6re og tidens tann at de p\u00e5 avstand kan framst\u00e5 som rent abstrakte. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rekonstruksjon av detaljer tegnet i hvitt over foto av Takrytterens nordside. Foto: Birger M. Lindstad for Riksantikvaren, tegning av undertegnede. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Rent overflatisk kan en del avsl\u00f8res med penn og papir, foto, 3D-scan, digitaltegning og andre tekniske og visuelle hjelpemidler. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men noe spennende skjer i det en tar de h\u00e5ndverksmessige prosessene p\u00e5 alvor, og graver ned i teknikkene<\/a> som har ledet fram til det opprinnelige artefaktet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I dialog med metoden…<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

… med den opprinnelige gjenstanden …<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

… og med materialet …<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

… s\u00e5 blir det mulig \u00e5 avdekke ornament som ellers var fullstendig tapt bak tj\u00e6relag og elde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00a9 The Trustees of the British Museum<\/a><\/strong>. Shared under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) licence<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den gjenstanden som \u2019graves fram\u2019 gjennom prosessen kan v\u00e6re spennende i seg selv, men ogs\u00e5 \u00e5pne nye, overraskende relasjoner. Et eksempel kan sees her, hvor ryggen p\u00e5 \u00e9n av Lewis-sjakkbrikkene<\/a> har vist seg s\u00e5 v\u00e6re av de aller beste bevarte parallellene til takrytterens ornamentikk<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men minst like viktige som kunsthistoriske betraktninger, er erfaringene som kan komme ut av \u00e5 st\u00e5 i prosessen over tid, og oppleve artefaktet i dybden. I seg selv kan dette gi verdifulle, potensielt unike, innsikter i hvordan gjenstanden og tilvirkningsprosessen kan forst\u00e5s. <\/p>\n\n\n\n

Samtidig gir det ogs\u00e5 erfaringer og et \u2019verkt\u00f8ysett\u2019 som kan v\u00e6re uvurderlige neste gang et bygg trenger hjelp. Her blir relevansen av Riksantikvarens h\u00e5ndverksstrategi<\/a> tydelig, og jeg h\u00e5per vi kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 vise at denne typen h\u00e5ndverks-grunnforskning ogs\u00e5 kan ha stor, direkte og praktisk betydning for ivaretakelsen av v\u00e5re fysiske kulturminner. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Nettopp her er det viktig \u00e5 minnes bredden i de 16 nevnte fagfelta i strategien, for \u00e5 s\u00f8rge for at det blir rett p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Over er ett eksempel hvor treskj\u00e6rerne kom inn f\u00f8rst p\u00e5 tredje fors\u00f8k, etter at Riksantikvaren hadde underkjent \u2019generalistenes\u2019 to f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kopiere de gamle vindskiene. De var en viktig del av byggets overordnede uttrykk, og s\u00e5 lenge vindskiene ikke var p\u00e5 plass i rett form ble heller ikke byggets karakter riktig. For huseier ble dette ogs\u00e5 et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l siden st\u00f8tten til restaureringen ble hold tilbake til alt var p\u00e5 plass. Det er viktig vi ikke bare utdanner generalister som kan spikke stikke og smi, mure og male, telje t\u00f8mre og tekke, men ikke mestrer noe av dette ordentlig godt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

En styrke i stipendiatordningen hos H\u00e5ndverksinstituttet, og i Riksantikvarens h\u00e5ndverksstrategi, er nettopp muligheten til  \u00e5 g\u00e5 smalt inn i sitt eget fag. Nettopp \u00e5 kunne t\u00f8rre \u00e5 utforske b\u00e5de dybden og bredden uten \u00e5 v\u00e6re redd kommersielle hensyn, og finne b\u00e5de hva en er god p\u00e5 selv, men ogs\u00e5 hva som b\u00f8r overlates til andre spesialister. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ut av det kan det ogs\u00e5 komme pussige innsikter om nyttige nye m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5. For eksempel f\u00f8rte Fortidsminneforeningas prosjekt med gjenskapning av Urnesportalen<\/a> til en ny hypotese om oppmerking for middelaldersk treornamentikk. Id\u00e9en var at urnesornamentikken egentlig er som penselstr\u00f8k i tre2<\/a><\/sup> \u2013 kanskje dette var m\u00e5ten ornamentikken ogs\u00e5 ble konstruert i praksis. Hypotesen har vist seg fruktbar ogs\u00e5 for rekonstruksjon av anna ornamentikk, og kan b\u00e5de bidra til forst\u00e5elsen av urnesornamentikkens opphav, s\u00e5 vel som v\u00e6re en nyttig m\u00e5te \u00e5 jobbe med ny ornamentikk i dag. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 vil jeg konkludere og oppsummere med en liten apell til slutt: <\/p>\n\n\n\n

Et kirkebygg er ikke til for  \u2018praktiske behov\u2019  \u2013 det st\u00e5r ikke det for \u00e5 gi tak over hodet, mat p\u00e5 bordet, eller noe \u00e5 sove p\u00e5. \u00c5 bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 reise en kirke er dermed vitnesbyrd om et overskudds-samfunn. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ei heller er en utsk\u00e5ren portal n\u00f8dvendig for  \u00e5 holde vinden fra \u00e5 bl\u00e5se gjennom veggen, eller en ornamentert takrytter essensiell for at regnet ikke trenger gjennom taket. Den ornamentelle rikdommen vi avdekker i stavkirkene blir dermed en fortelling om v\u00e5re forfedre som b\u00e5de hadde overskudd til denne spesialiseringen, men ogs\u00e5 en trang til ornamentering.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 samme vis er ikke dagens kulturminner noe vi ivaretar prim\u00e6rt av praktiske hensyn \u2013 de er viktige brikker i identitet, tilh\u00f8righet, historie, utdanning og liknende. Dermed er det viktig \u00e5 ikke bare behandle dem som tekniske gjenstander, men kulturelle objekt. I dette er h\u00e5ndverkets poesi en viktig faktor, enten det kommer til uttrykk gjennom t\u00f8mrerens \u00f8ks<\/a>, veverens b\u00e5ndgrind<\/a>, b\u00e5tbyggerens h\u00f8vel<\/a>, modistens fargestoff<\/a>, storurmakerens dreiebenk<\/a>, navarsmedens hammer<\/a>, garverens ulu<\/a> eller treskj\u00e6rerens kniv. <\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Selv om dette er et omarbeidet muntlig foredrag blir det ikke helt fritt for fotnoter:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. B\u00e5de Sine Halkjelsvik Bjordals doktorgrad fra 2021 \u00abOm denne haves intet m\u00e6rkv\u00e6rdigt\u00bb En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene p\u00e5 1700- og 1800-tallet<\/em> (lenke: https:\/\/www.duo.uio.no\/handle\/10852\/84125<\/a>) og Nick Walkleys doktorgrad fra 2025 PORTAL PROPAGATIONS Reproduction, Reception, and Rediscovery in the Life of the Urnes Portal<\/em> (lenke: https:\/\/hdl.handle.net\/11250\/3178786<\/a>) behandler dette p\u00e5 spennende m\u00e5ter. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Ingeborg Mager\u00f8y adresserer p\u00e5 et vis dette sp\u00f8rsm\u00e5let fra kunsthistorisk side i sist nummer av Fortidsminneforeningens \u00c5rbok, og gjenklangen mellom kunsthistorie og utpr\u00f8vende h\u00e5ndverk her er veldig spennende.
    Mager\u00f8y, Ingeborg: \u00abManuskriptkunst p\u00e5 veggen? Urnesstilen og annan tidlig kirkedekor i Norge \u2013 en teori om opphav\u00bb Fortidsminneforeningens \u00e5rbok, <\/em>178, 119\u2013150, 2024     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Alle foto uten anna kredit er mine egne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Presentasjon fra L\u00f8fte H\u00e5ndverket omarbeidet til bloggform Dette er ikke det samme som ble presentert i Maihaugsalen under L\u00f8fte H\u00e5ndverket 6. mai 2025. Jeg st\u00f8tter meg ikke p\u00e5 notater underveis i presentasjoner, lengden p\u00e5 foredraget m\u00e5tte kortes ned litt p\u00e5 sparket, og noe oppst\u00e5r spontant i m\u00f8te med publikum, tekniske utfordringer, og egne erkjennelser i…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":824,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"0b1b6a43-3ce8-4efe-82fb-f069fcfda852\",\"content\":\"B\\u00e5de Sine Halkjelsvik Bjordals doktorgrad fra 2021 \\u00abOm denne haves intet m\\u00e6rkv\\u00e6rdigt\\u00bb En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene p\\u00e5 1700- og 1800-tallet<\\\/em> (lenke: https:\\\/\\\/www.duo.uio.no\\\/handle\\\/10852\\\/84125<\\\/a>) og Nick Walkleys doktorgrad fra 2025 PORTAL PROPAGATIONS Reproduction, Reception, and Rediscovery in the Life of the Urnes Portal<\\\/em> (lenke: https:\\\/\\\/hdl.handle.net\\\/11250\\\/3178786<\\\/a>) behandler dette p\\u00e5 spennende m\\u00e5ter. \"},{\"id\":\"b25456d8-55d2-4041-8f32-71658daa829f\",\"content\":\"Ingeborg Mager\\u00f8y adresserer p\\u00e5 et vis dette sp\\u00f8rsm\\u00e5let fra kunsthistorisk side i sist nummer av Fortidsminneforeningens \\u00c5rbok, og gjenklangen mellom kunsthistorie og utpr\\u00f8vende h\\u00e5ndverk her er veldig spennende.
    Mager\\u00f8y, Ingeborg: \\u00abManuskriptkunst p\\u00e5 veggen? Urnesstilen og annan tidlig kirkedekor i Norge \\u2013 en teori om opphav\\u00bb Fortidsminneforeningens \\u00e5rbok, <\\\/em>178, 119\\u2013150, 2024 \"}]"},"categories":[93],"tags":[19,95,97,94,96,10,9],"class_list":["post-806","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-foredrag","tag-borgund-stavkirke","tag-foredrag","tag-handverksstrategi","tag-lofte-handverket","tag-riksantikvaren","tag-takrytter","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/806","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=806"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/806\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/824"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=806"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=806"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=806"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}