{"id":796,"date":"2025-04-20T23:55:08","date_gmt":"2025-04-20T21:55:08","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=796"},"modified":"2025-05-10T16:27:59","modified_gmt":"2025-05-10T14:27:59","slug":"sammenskjaering-og-makt-over-fortiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/sammenskjaering-og-makt-over-fortiden\/","title":{"rendered":"Sammenskj\u00e6ring og makt over fortiden"},"content":{"rendered":"\n

De to utsk\u00e5rne veggfeltene til Takrytterens andreh\u00f8gde er s\u00e5 godt som ferdige, og av de f\u00e5 detaljene som gjenst\u00e5r er sammenskj\u00e6ringen av den siste av dem. Sammenskj\u00e6ring er prosessen med \u00e5 ta to komponenter som er sk\u00e5ret hver for seg og forme ornamentene i overgangen s\u00e5 de framst\u00e5r s\u00f8ml\u00f8se. P\u00e5 mindre gjenstander er det gjerne mer hensiktsmessig \u00e5 skj\u00e6re hele tingen montert, mens p\u00e5 st\u00f8rre prosjekt er dette vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere, og sammenskj\u00e6ring til slutt blir n\u00f8dvendig. Et godt eksempel her er en stavkirkeportal, hvor ornamentene slynger seg s\u00f8ml\u00f8st over en h\u00e5ndfull ulike emner, enkelte av dem over fire meter lange og trekvart meter brede. Da blir det fort uhensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re all <\/em>skj\u00e6ringa mens portalen er montert, samtidig som enkelte<\/em> operasjoner m\u00e5<\/em> gj\u00f8res mens delene er satt sammen. F\u00f8rst og fremst er dette viktig for oppmerkinga<\/a>, men ogs\u00e5 den siste finpussen l\u00f8nner seg \u00e5 gj\u00f8re mens de ulike delene er montert sammen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Disse panelene jeg har holdt p\u00e5 med til Takrytterens andreh\u00f8gde har en st\u00f8rrelse helt i grenseland mellom hva jeg ville tenkt var naturlig \u00e5 skj\u00e6re i \u00e9n del, og hva jeg tenker er greiest \u00e5 skj\u00e6re i to separate stykker. Umiddelbart etter \u00e5 ha starta dette prosjektet tenkte jeg det ville v\u00e6re naturlig om det var noen d\u00f8mlinger1<\/a><\/sup> til \u00e5 registrere hver av de to halvdelene til hverandre, og kanskje fiksere dem godt nok til \u00e5 skj\u00e6re dem som om de var \u00e9n bit. Men ingen spor av d\u00f8mlinger har vist seg, og den lille men synlige forskyvningen som er i panelene i dag tyder p\u00e5 at det neppe er noe plugg som skjuler seg i skyggene. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Birger M. Lindstad \/ Riksantkvaren<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et anna alternativ kunne v\u00e6rt en midlertidig sammenbinding med sm\u00e5 bindhaker mens ornamentene skj\u00e6res til. Jeg har ikke oversikt over eventuelle middelalderske spor etter dette2<\/a><\/sup>, men disse fra en verkt\u00f8ykasse fra seilskutetiden bevart p\u00e5 O B S\u00f8rensens skipsverft p\u00e5 Bratteklev<\/a>, Trom\u00f8ya utenfor Arendal kunne passa godt. Kanskje enda en ting jeg burde f\u00e5 smidd meg f\u00f8r jeg gyver i gang med neste seksjon av Takrytterens ornamentikk?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Knivskaftet bindhaka ligger sammen med antyder st\u00f8rrelsen – knapt 10-15 cm<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er kanskje ikke aller viktigst om disse utsk\u00e5rne panelene er sk\u00e5ret sammenf\u00f8yd eller hver for seg. Men hvordan det gj\u00f8res kan ha synlige konsekvenser for ornamentikken, og hvordan det har v\u00e6rt gjort kan v\u00e6re en brikke i \u00e5 pusle sammen arbeidsforholdene den gang da. Sammenskj\u00e6ringa kan dermed potensielt b\u00e6re p\u00e5 en bitteliten del av fortellinga om hvordan stavkirkebyggingen var organisert omkring 1180. Det som f\u00e5r meg til \u00e5 tenke de to panelene sannsynligvis har v\u00e6rt sammenf\u00f8yd er s\u00e6rlig noen f\u00e5, sm\u00e5 blader som s\u00e5vidt krysser fugen mellom de to emnene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det er knapt synlig under tj\u00e6ra, men dette bladet er ett av flere som freidig sneier over p\u00e5 neste emne. Foto: Birger M. Lindstad \/ Riksantkvaren.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det ville knapt hatt noen konsekvens for ornamentikken om disse sm\u00e5 bladene var flytta litt opp eller ned, slik at de unngikk skj\u00f8ten, og kunne skj\u00e6res ferdig mens plankene var hver for seg. M\u00e5ten de ufortr\u00f8dent breier seg s\u00e5vidt over p\u00e5 den tilliggende planken gj\u00f8r meg ganske sikker p\u00e5 at de er tegna (eller malt) inn mens emene l\u00e5 sammen, men ogs\u00e5 i sin helhet sk\u00e5ret slik. Erfaringa fra \u00e5 skj\u00e6re en gjenskapning av disse feltene har vist at det er veldig lett \u00e5 fjerne litt for mye av det som skal bli disse bladene n\u00e5r de bare s\u00e5 vidt krysser skj\u00f8ten \u2013 kanskje har disse panelene v\u00e6rt sk\u00e5ret i sin helhet som et sammenf\u00f8yd panel. Dette kan i s\u00e5 fall tyde p\u00e5 en mer omfangsrik og ordentlig arbeidsbenk enn jeg f\u00f8rst ville gjetta, selv om det ogs\u00e5 kan hende de har klart seg med noen gode bukker. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Denne fasen av arbeidet er ogs\u00e5 en anledning til \u00e5 reflektere over hvordan min rekonstruksjon blir seende ut. Rett niv\u00e5 av h\u00e5ndverksmessig utf\u00f8relse, kvalitet i linjef\u00f8ring, og mangfold i detaljeringen er viktig for gi et rettferdig bilde<\/a> av originalens h\u00e5ndverk. I dette prosjektet originalens ornamenter tilsl\u00f8rt av tj\u00e6re, elde og avstand i s\u00e5 stor grad at den vanskelig kan moderere det inntrykket min tolkning gir. Gjenskapninga jeg gj\u00f8r, og meg som tolker, har p\u00e5 det viset en asymmetrisk makt over etterm\u00e6let til den anonyme skj\u00e6reren fra 1180.  <\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 parafrasere Voltaire:<\/p>\n\n\n\n

\n

historien er tross alt ikke anna en sekk med gj\u00f8n vi spiller p\u00e5 de d\u00f8de<\/em>3<\/a><\/sup> <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

 eller som Erla Hohler innleder: <\/p>\n\n\n\n

\n

Any scholar’s view on how a particular work of art has been created depends of course on what he already assumes about the artist, his milieu, and the working methods of the time4<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

All den tid originalen er s\u00e5 vrien \u00e5 se til som rettesnor f\u00e5r gjenskapninga en problematisk makt over forbildet, og kan relativt fritt forme lesninga av arbeidet som ble gjort den gang. Det er fristende \u00e5 ‘sammenskj\u00e6re’ de sm\u00e5 hintene og tegna som dukker opp hist og her, og forme en enhetlig helhet. Samtidig er jeg redd det lett blir en for enkel historie. Om jeg tolker ornamentene som s\u00e5 annerledes at de m\u00e5 <\/em>v\u00e6re sk\u00e5ret av noen andre enn portalskj\u00e6rerne blir det en fortelling de anonyme mestrene fra 1180 en langt annen enn om jeg (indirekte og diskret, eller uttalt og bastant) attribuerer det til samme sett hender. Motsatt, men like problematisk, er om jeg skj\u00e6rer denne pynten like enkel og abstrakt som den framst\u00e5r i dag. Gjennom enkle tolkningsvalg kan min middelalderske forgjenger gj\u00f8res til minimalist, framst\u00e5 som en \u2018barokk\u2019 ornamentalist, simpel kopist eller nyvinnende komponist \u2013 uten at noen av disse fortellingene trenger \u00e5 v\u00e6re sanne. Det er skremmende potensiale til \u00e5 forme historien n\u00e5r en former fortellinger som ikke er skrevet s\u00e6rlig om f\u00f8r \u2013 det ligger stor makt i de ensomme ord. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Til slutt vil jeg ogs\u00e5 komme med en podcast-anbefaling: SAKLIG!, en podcast fra Forskningsmilj\u00f8et Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo, har intervjuet Sine Halkjelsvik Bjordal om hennes doktorgradsavhandling fra 2021. Lenke til episoden: https:\/\/sakprosasiden.no\/sakprosabloggen\/2023\/02\/17\/podkast-stavkirkene-er-ikke-det-du-tror\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

For de spesielt interesserte (eller forvirra) \u2013 Fotnoter<\/strong>:<\/p>\n\n\n

  1. D\u00f8mlinger er ett av flere navn p\u00e5 de trepluggene som brukes mellom t\u00f8mmerstokkene i en lafta vegg for \u00e5 hindre stokkene i \u00e5 vri seg. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Det er mulig Theophilus beskriver bruken av noe som kan likne. I C.R. Dodwells oversettelse av bok I kapittel XVII til engelsk: «The panels of altars or doors are first carefully joined together one by one with the cramp<\/span> which coopers and barrel-makers use. Then they are stuck together with casein glue,»
    \u2013\u00a0men et n\u00e6rmere blikk p\u00e5 den latinske teksten gj\u00f8r det mer plausibelt at «cramp» her er en feiloversettelse av h\u00f8vel:
    «Tabulae altarium siue ostiorum primum particulatim diligenter\u00a0coniungantur iunctorio\u00a0instrumento<\/span>, quo utuntur doliarii\u00a0siue tonnarii.»
    Tekst fra Dodwell, C. R.\u00a0(1961)\u00a0The Various Arts. De Diversis Artibus<\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Via     https:\/\/schedula.uni-koeln.de<\/a> (egen utheving i begge tilfeller) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Oversettelsen er min egen, og neppe presis nok til \u00e5 kunne kalles noe anna enn en parafrasering. Varianter av dette sitatet dukker opp mange steder, men sjelden med noe angitt opphav. Det beste jeg har funnet er at det skal v\u00e6re gjengitt av Will Durant, i The Story of Philosophy: The Lives and Opinions of the World’s Greatest Philosophers<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Hoher, Erla Bergendahl (1999) Norwegian stave church sculpture volume II. Universitetsforlaget, Oslo. s. 12 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    De to utsk\u00e5rne veggfeltene til Takrytterens andreh\u00f8gde er s\u00e5 godt som ferdige, og av de f\u00e5 detaljene som gjenst\u00e5r er sammenskj\u00e6ringen av den siste av dem. Sammenskj\u00e6ring er prosessen med \u00e5 ta to komponenter som er sk\u00e5ret hver for seg og forme ornamentene i overgangen s\u00e5 de framst\u00e5r s\u00f8ml\u00f8se. P\u00e5 mindre gjenstander er det gjerne…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":804,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"f2807cc3-0cc0-4e43-9be4-5fb214db62d5\",\"content\":\"D\\u00f8mlinger er ett av flere navn p\\u00e5 de trepluggene som brukes mellom t\\u00f8mmerstokkene i en lafta vegg for \\u00e5 hindre stokkene i \\u00e5 vri seg. \"},{\"id\":\"17b150b7-3cb6-44bd-806a-3d3e45d7c63e\",\"content\":\"Det er mulig Theophilus beskriver bruken av noe som kan likne. I C.R. Dodwells oversettelse av bok I kapittel XVII til engelsk: \\\"The panels of altars or doors are first carefully joined together one by one with the cramp<\\\/span> which coopers and barrel-makers use. Then they are stuck together with casein glue,\\\"
    \\u2013\\u00a0men et n\\u00e6rmere blikk p\\u00e5 den latinske teksten gj\\u00f8r det mer plausibelt at \\\"cramp\\\" her er en feiloversettelse av h\\u00f8vel:
    \\\"Tabulae altarium siue ostiorum primum particulatim diligenter\\u00a0coniungantur iunctorio\\u00a0instrumento<\\\/span>, quo utuntur doliarii\\u00a0siue tonnarii.\\\"
    Tekst fra Dodwell, C. R.\\u00a0(1961)\\u00a0The Various Arts. De Diversis Artibus<\\\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Via     https:\\\/\\\/schedula.uni-koeln.de<\\\/a> (egen utheving i begge tilfeller)\"},{\"id\":\"88ed1080-3063-46f3-bd86-fc040e9559d2\",\"content\":\"Oversettelsen er min egen, og neppe presis nok til \\u00e5 kunne kalles noe anna enn en parafrasering. Varianter av dette sitatet dukker opp mange steder, men sjelden med noe angitt opphav. Det beste jeg har funnet er at det skal v\\u00e6re gjengitt av Will Durant, i The Story of Philosophy: The Lives and Opinions of the World's Greatest Philosophers<\\\/a>\"},{\"id\":\"58be71db-0011-4604-872e-f580497ef7cb\",\"content\":\"Hoher, Erla Bergendahl (1999) Norwegian stave church sculpture volume II. Universitetsforlaget, Oslo. s. 12\"}]"},"categories":[25],"tags":[19,92,91,10,9],"class_list":["post-796","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-prosess","tag-borgund-stavkirke","tag-funderinger","tag-sammenskjaering","tag-takrytter","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=796"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/804"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=796"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=796"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=796"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}