{"id":774,"date":"2025-04-05T16:36:47","date_gmt":"2025-04-05T14:36:47","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=774"},"modified":"2025-10-03T13:20:22","modified_gmt":"2025-10-03T11:20:22","slug":"tangen-ute-av-syne-men-ikke-av-sinn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/tangen-ute-av-syne-men-ikke-av-sinn\/","title":{"rendered":"Tangen \u2013 ute av syne men ikke av sinn"},"content":{"rendered":"\n

English translation here<\/a><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rindustrielt jern \u2014 blesterjern, stripejern, sveisejern, smijern \u2013 har til dels ganske ulike egenskaper enn moderne st\u00e5l. I Urnesprosjektet og n\u00e5 i stipendiatprosjektet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 jobbe med et utvalg gjenskapninger av gamle treskj\u00e6rerverkt\u00f8y smidd av f\u00f8rindustrielt jern \u2013 og opplevelsen har hjulpet meg med \u00e5 forst\u00e5 litt mer av formen p\u00e5 de gamle redskapene som kan sees i arkeologiske samlinger. <\/p>\n\n\n\n

‘Moderne’ industrismidde treskj\u00e6rerjern er oftest laget i helst\u00e5l, ganske slanke i dimmensjonene, og med en tynn tange som drives inn i skaftet. Mellom tangen og stammen p\u00e5 jernet er det en distinkt krage, nakke eller skulder som hindrer jernet i \u00e5 jobbe seg dypere inn i skaftet over tid og splitte det. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra Brockhaus & Efrons encyklopediske leksikon, \u042d\u043d\u0446\u0438\u043a\u043b\u043e\u043f\u0435\u0434\u0438\u0447\u0435\u0441\u043a\u0438\u0439 \u0441\u043b\u043e\u0432\u0430\u0440\u044c \u0411\u0440\u043e\u043a\u0433\u0430\u0443\u0437\u0430 \u0438 \u0415\u0444\u0440\u043e\u043d\u0430<\/em>, (1890\u20131907). Public Domain.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Denne tynne tangen og distinkte skulderen gj\u00f8r det forholdsvis lettvint \u00e5 skjefte disse jerna \u2013 skaftet blir sittende godt og sprekker sjeldent. De jerna som finnes i det arkeologiske materialet, og som har «passende» alder for mine prosjekt (tidlig middelalder) har tvert om oftest ganske tjukk tange og ingen slik skulder. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mus.nr. C34026.d \u2013 Treskj\u00e6rerjern fra tidlig middelalder\/vikingtid. Foto: Olav Hegg\u00f8 \/KHM CC BY-SA 4.0
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette f\u00f8rer med seg utfordringer, blant anna skaft som sprekker \u2013 som her, fra tidlig i Urnesprosjektet:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Disse utfordringene gj\u00f8r det fristende \u00e5 myse litt ekstra p\u00e5 det arkeologiske materialet, og \u00f8nske inn en diskret skulder i overgangen mellom tangen og resten av jernet. Det er ikke vanskelig \u00e5 file inn en<\/a>, og noen av de grovere jerna fra det arkeologiske materialet har ogs\u00e5 en ganske tydelig skulder<\/a>. Det finnes ogs\u00e5 mer moderne eksempler p\u00e5 jern med en tydelig skulder eller krage i det litt senere, men fortsatt f\u00f8r-industrielle materialet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Jern med tydelig krage fra ca. 1427\u201332. Detalj fra «Bebudelsen<\/strong>» eller «M\u00e9rodealteret<\/strong>«,  fra verkstedet til Robert Campin<\/a>, Nederland. Bilde fra The Met<\/a>, Public Domain. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men erfaringa med de jerna jeg har f\u00e5tt jobbe med s\u00e5 langt er at de b\u00f8yer seg ganske fort i overgangen til tangen, n\u00e5r de er smidd av f\u00f8r-industrielt jern, og p\u00e5sveiset st\u00e5l kun i eggen. Treskj\u00e6rerjern brukes mye som en kniv, og dras og skyves sideveis vel s\u00e5 mye som de drives i tangens lengderetning. Belastninga blir st\u00f8rst i overgangen mellom stammen og tangen p\u00e5 jernet, og om det er smidd eller filt en tydelig skulder her s\u00e5 b\u00f8yer ogs\u00e5 tangen seg lett. Dette kan kanskje v\u00e6re grunnen til at kun ekstra \u201dgrove\u201d meisler eller stemjern er smidd med en slik skulder mellom tange og blad1<\/a><\/sup>, og at tangen generelt kan framst\u00e5 ganske grovt dimensjonert p\u00e5 gamle jern.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jern smidd basert p\u00e5 verkt\u00f8yspor fra Bordund stavkirkes sydportal, men med ‘moderne’ tynn tange \u2013 som dermed har vist seg \u00e5 b\u00f8ye seg merkbart i bruk. Det fikk ogs\u00e5 noe mer vifteform p\u00e5 bladet enn tiltenkt, p\u00e5 grunn av en litt gr\u00f8tete arbeidstegning. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men hva s\u00e5 med skjeftinga? P\u00e5 avbildninger av treskj\u00e6rere i arbeid<\/a> fra middelalderen kan en ofte se ringer rundt skaftene<\/a>. Jeg har v\u00e6rt usikker p\u00e5 hvordan disse skal tolkes \u2013 de er noen ganger s\u00e5 stilisert at de kan framst\u00e5 som en integrert del av treskaftet. Basert p\u00e5 dette har jeg laget noen skaft hvor denne ringen er en del av den dreide formen, og dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re gode skaft \u00e5 jobbe med. I Oseberg-graven ble det ogs\u00e5 funnet en syl som var skjeftet nettopp slik:<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mus.nr. C55000\/283 \u2013 Foto: Helgeland, Kirsten\/ KHM CC BY-SA 4.0
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men en vel s\u00e5 rimelig forklaring tror jeg er at dette i mange tilfeller er stiliserte holker, eller skaftringer. For selv om den er god \u00e5 jobbe med s\u00e5 er denne formen langt fra imun mot sprekking.<\/a> Det eksisterer ikke mange bevarte eksempler, men det er kanskje heller ikke overraskende gitt hvor raskt noe som dette vil forsvinne i jorda, og hvor lite redskap som generelt er bevart fra perioden. Kanskje heller Theophilus’ manuskript<\/a> kan by p\u00e5 noen ledetr\u00e5der:<\/p>\n\n\n\n

Theophilus\u2019 holker<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

fra Scedula Diversarum Artium bok III \u2013 XCII <\/p>\n\n\n\n

\n

DE SOLIDATVRA FERRI<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fiunt etiam ex ferro circuli tenues qui ponuntur in manubriis ferramentorum qui non possunt per se solidari, quibus in iunctura circumuoluitur cuprum tenue, atque circumponitur modicum argillae. Qua siccata, cum ante fornacem sub carbonibus sufflata canduerit, mox liquefactum cuprum circumfluit et solidat.2<\/a><\/sup> <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\n

Brasing av jern [Skaftringer]<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tynne ringer [holker] lages av jern, og de settes p\u00e5 [tre] skaftene til jernredskap som ikke selv er sterke nok. Siden disse ikke kan sveises, vikles tynt kobber rundt dem der ringene skj\u00f8tes, og litt leire pakkes rundt det hele. N\u00e5r denne er t\u00f8rr, legges den p\u00e5 gl\u00f8rne i essa og det bl\u00e5ses, og n\u00e5r dette er r\u00f8dgl\u00f8dende flyter kobberet straks rundt jernet og fikserer det.3<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"
To jern med skaftring, men framstilt ved essesveising og klinking \u2013 ikke brasing som beskrevet over. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

At Theophilus velger \u00e5 bruke et helt avsnitt p\u00e5 \u00e5 beskrive skaftringer, i et manuskript som ellers er sv\u00e6rt informasjonstett, og dedikert til (kirke)kunst, er neppe tilfeldig. Skaftringer later til \u00e5 ha v\u00e6rt et hyppig behov, kanskje en selvsagt del av det \u00e5 skjefte verkt\u00f8y. Dette kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt en lokal tradisjon, og et behov som andre steder ble l\u00f8st med vikla metalltr\u00e5d rundt skaftenden<\/a>4<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Han beskriver ogs\u00e5 spesifikt at jern skal brennes inn i (tre5<\/a><\/sup>)skaft6<\/a><\/sup>, men bruker ellers ikke plass p\u00e5 \u00e5 beskrive skjefting av verkt\u00f8y. Kanskje antyder dette at det \u00e5 brenne inn tangen har s\u00e5 store fordeler at det var ganske ener\u00e5dende. \u00c5 brenne inn tangen har en tydelig fordel i at det gir et n\u00e6r perfekt forma uthuling i skaftet til \u00e5 ‘ta imot’ tangen, uten \u00e5 introdusere spenninger eller p\u00e5begynte sprekker. Hele tangens tverrsnitt burde dermed ogs\u00e5 presse jevnt p\u00e5 treverket i skaftet, uten den samme muligheten til \u00e5 ‘skli’ dypere inn som et forborret hull kan gi. Den butte formen som tangen p\u00e5 f\u00f8r-industrielle jern ofte har burde tilsvarende gj\u00f8re tendensen til \u00e5 kl\u00f8yve skaftet mindre.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mus.nr C60001\/13 funn nr. 200549<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selv om erfaringene s\u00e5 langt peker ganske tydelig i denne retningen gjenst\u00e5r det fortsatt mye utpr\u00f8ving. Skr\u00e5kniven fra Follobane-utgravingen med mus.nr C60001\/13<\/a> st\u00e5r fram som en god kandidat for et jern jeg nok m\u00e5 f\u00e5 smidd en gjenskapning av. Det samme gjelder jernet under, et metalldetektorfunn fra Nederland i privat eie. Som l\u00f8sfunn uten kontekst er det i seg selv kanskje av begrenset verdi, men er et veldig pent og typisk eksempel p\u00e5 det som virker som en ganske vanlig form fra Europeisk middelalder. Det har ogs\u00e5 en form vi fant veldig nyttig i Urnesprosjektet, men en langt mer alminnelig st\u00f8rrelse. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror en av sommerens (?) prosjekter ogs\u00e5 f\u00e5r bli \u00e5 sette i hop en liten esse7<\/a><\/sup> og belg \u00e0 la Theophilus8<\/a><\/sup>, for \u00e5 pr\u00f8ve ut brasing av skaftringer. Det er selvsagt mulig \u00e5 bare skj\u00e6re av ringer i passe st\u00f8rrelse av r\u00f8r-rester, eller f\u00e5 en smed til \u00e5 lage et assortert utvalg, men det kan ikke v\u00e6re uten grunn Theophilus oppfordrer leseren til \u00e5 lage dem selv?<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter<\/strong> for fortsatt forundring:<\/p>\n\n\n

  1. Det er mulig denne skulderen markerer et skille mellom stemjern som prim\u00e6rt drives inn i treverket aksialt, og treskj\u00e6rerjern som i st\u00f8rre grad dras og skyves i flere retninger? \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Latinsk tekst fra C. R. Dodwell, 1961 s. 165 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Egen oversettelse basert p\u00e5 Latinsk tekst fra C. R. Dodwell, 1961 s. 165, engelske oversettelser av C. R. Dodwell, 1961 s. 165 og Hawtorne, J.G. & Smith, C.S. 1979 s.186 , og min egen marginale latinkunnskap. [Tilf\u00f8yelser i hakeparantes for klarhet] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Takk til P\u00e5l Lien for denne referansen! \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Theophilus presiserer ogs\u00e5 at n\u00e5r du skal feste knivblad i skaft av bein s\u00e5 skal du f\u00f8rst felle inn en trebit inni beinskaftet som jernet s\u00e5 brennes inn i. Jeg kan se for meg flere grunner til dette, det kan v\u00e6re for \u00e5 unng\u00e5 at beinskaftet sprenges om (n\u00e5r!) tangen begynner \u00e5 ruste, eller det kan v\u00e6re for at det er mye enklere \u00e5 tilpasse en trebit enn \u00e5 lage en presis pasning til en jern-tange. Det virker uansett relevant at han ogs\u00e5 her foreskriver \u00e5 brenne inn tangen i treverket. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Bok III \u2013 kap. XCIII, s. 166 hos C. R. Dodwell, 1961 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Bok III \u2013 kap. III, s. 65 hos C. R. Dodwell, 1961 \u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Bok III \u2013 kap. IV, s. 66 hos C. R. Dodwell, 1961 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    English translation here F\u00f8rindustrielt jern \u2014 blesterjern, stripejern, sveisejern, smijern \u2013 har til dels ganske ulike egenskaper enn moderne st\u00e5l. I Urnesprosjektet og n\u00e5 i stipendiatprosjektet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 jobbe med et utvalg gjenskapninger av gamle treskj\u00e6rerverkt\u00f8y smidd av f\u00f8rindustrielt jern \u2013 og opplevelsen har hjulpet meg med \u00e5 forst\u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":781,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"4a0a9c9e-65bf-47b5-af66-41f5207d149c\",\"content\":\"Det er mulig denne skulderen markerer et skille mellom stemjern som prim\\u00e6rt drives inn i treverket aksialt, og treskj\\u00e6rerjern som i st\\u00f8rre grad dras og skyves i flere retninger?\"},{\"id\":\"f414c2b2-b49a-45a2-8bbc-9cf535380fe4\",\"content\":\"Latinsk tekst fra C. R. Dodwell, 1961 s. 165\"},{\"id\":\"0c2833c8-cf75-4348-9cc6-89a82b6950cc\",\"content\":\"Egen oversettelse basert p\\u00e5 Latinsk tekst fra C. R. Dodwell, 1961 s. 165, engelske oversettelser av C. R. Dodwell, 1961 s. 165 og Hawtorne, J.G. & Smith, C.S. 1979 s.186 , og min egen marginale latinkunnskap. [Tilf\\u00f8yelser i hakeparantes for klarhet]\"},{\"id\":\"6e082759-3c67-469f-934d-d5388ccb5f06\",\"content\":\"Takk til P\\u00e5l Lien for denne referansen!\"},{\"id\":\"21366cbc-48d1-4a3d-bd5e-0d44a796fd30\",\"content\":\"Theophilus presiserer ogs\\u00e5 at n\\u00e5r du skal feste knivblad i skaft av bein s\\u00e5 skal du f\\u00f8rst felle inn en trebit inni beinskaftet som jernet s\\u00e5 brennes inn i. Jeg kan se for meg flere grunner til dette, det kan v\\u00e6re for \\u00e5 unng\\u00e5 at beinskaftet sprenges om (n\\u00e5r!) tangen begynner \\u00e5 ruste, eller det kan v\\u00e6re for at det er mye enklere \\u00e5 tilpasse en trebit enn \\u00e5 lage en presis pasning til en jern-tange. Det virker uansett relevant at han ogs\\u00e5 her foreskriver \\u00e5 brenne inn tangen i treverket. \"},{\"id\":\"810f7646-ae77-4e7d-9333-09b5cf822b92\",\"content\":\"Bok III \\u2013 kap. XCIII, s. 166 hos C. R. Dodwell, 1961 \"},{\"id\":\"d9789b12-ef97-4815-b6ab-9bae971542a9\",\"content\":\"Bok III \\u2013 kap. III, s. 65 hos C. R. Dodwell, 1961 \\u00a0\"},{\"id\":\"57d28845-7a2f-4606-96f1-9f49f0311e5c\",\"content\":\"Bok III \\u2013 kap. IV, s. 66 hos C. R. Dodwell, 1961\"}]"},"categories":[45,38,13],"tags":[89,41,87,46,88,9,12],"class_list":["post-774","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kildegranskning","category-skaft","category-verktoyfunderinger","tag-skaftringer","tag-skjefting","tag-tange","tag-theophilus","tag-treskjaererjern","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/774","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=774"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/774\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/781"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=774"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=774"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=774"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}