{"id":762,"date":"2025-03-30T17:52:37","date_gmt":"2025-03-30T15:52:37","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=762"},"modified":"2025-03-30T17:52:38","modified_gmt":"2025-03-30T15:52:38","slug":"rekonstruksjon-a-legge-puslespill-med-fortiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/rekonstruksjon-a-legge-puslespill-med-fortiden\/","title":{"rendered":"Rekonstruksjon \u2013\u00a0\u00e5 legge puslespill med fortiden?"},"content":{"rendered":"\n

Arbeidet med rekonstruksjon kan v\u00e6re litt som \u00e5 legge puslespill. Eller \u2013 det kan f\u00f8les\u00a0<\/em> som \u00e5 legge puslespill. Forskjellen er at du aldri helt ser om puslespillet er ferdig, eller om du bare har lagt et lite parti, og resten av brikkene er borte. Det skumle med rekonstruksjoner er n\u00e5r systemet begynner \u00e5 tre fram og du tror <\/em>du har skj\u00f8nt det \u2013\u00a0for fortiden er sjeldent s\u00e5 enkel som den f\u00f8rst framst\u00e5r.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Borgund stavkirkes takrytter slik den framsto en gang for om lag hundre \u00e5r siden. Det jeg referer til som ‘f\u00f8rsteh\u00f8gda’ er nederste etasje av dette t\u00e5rnet, med draker p\u00e5 m\u00f8net og de fire sirkelformede utskj\u00e6ringene. Andreh\u00f8gda sitter opp\u00e5 denne, med et sirkelformet ornamentfelt p\u00e5 hver side, og tredjeh\u00f8gda vokser opp av denne igjen. Foto: ukjent, Riksantikvarens bildearkiv. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Til takrytterprosjektet skal det skj\u00e6res ut to gavldrager, to m\u00f8nekammer, to store og to enda st\u00f8rre veggfelt\/fyllinger, \u00e5tte sm\u00e5 dyrehoder(?), og ymse anna sm\u00e5pynt. Gavldragene er en slags Theseus skip-utfordring, hvor det er vrient \u00e5 si hvor mange ganger hver del er bytta. M\u00f8nekammen er en likende utfordring, men med bonusen at det som st\u00e5r igjen heller ikke er komplett. De \u00e5tte sm\u00e5 dyrehodene er en \u00f8velse i tidsreise \u2013 de forsvant antakelig allerede en generasjon eller to etter at kirka var ny, da takene ble spontekket. De utsk\u00e5rne veggfeltene burde til sammenlikning v\u00e6re enkle \u2013 de har st\u00e5tt relativt intakte fra takrytteren var ny. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ett av andreh\u00f8gdas utsk\u00e5rne felter. Foto: Briger M. Lindstad, Riksantikvaren<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men ogs\u00e5 her er det utfordringer. Utskj\u00e6ringene er sv\u00e6rt grunne, og tj\u00e6ra ligger tjukt p\u00e5 overflaten \u2013 flere ganger s\u00e5 tjukt som dybden p\u00e5 utskj\u00e6ringene. Treoverflaten under tj\u00e6ra er ogs\u00e5 preget av n\u00e6r tusen \u00e5r sol, vind, regn og frost. Originalen er ogs\u00e5 frustrerende utilgjengelig for all sin tilsynelatende tilgjengelighet, der den rager tolv-femten meter over bakken. \u00c5 komme tett p\u00e5 krever dermed enten et halsbrekkende v\u00e5gestykke i ust\u00f8 stiger over skr\u00e5 takflater, eller kostbare l\u00f8sninger som heisekran eller stillas. Forel\u00f8pig har ingen a disse l\u00f8sningene passet innafor min plan og budsjett. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Derfor blir det mye tolkning og noe gjetting. Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 emner av Hans til \u00e5 skj\u00e6re en test av andreh\u00f8gdas ornamentikk f\u00f8r jeg skulle gyve l\u00f8s p\u00e5 de som skulle til selve takrytteren.  Dette viste seg veldig nyttig. Da jeg skar denne testen jobbet jeg ut fra en id\u00e9 om at ornamentikken var relativt homogen. Dermed (trodde jeg) at jeg kunne konstruere ett standard-design <\/em>ut fra det lille som var synlig av detaljer p\u00e5 hvert blad, og s\u00e5 bruke denne \u00abmalen\u00bb p\u00e5 nytt og p\u00e5 nytt over hele andreh\u00f8gdas utsk\u00e5rne felt. Noe variasjoner ble det likevel der det var \u00e5penbart at originalen ikke stemte med min tolkning, og resultatet, etter m\u00e5nedsvis med grubling, tolkning og flisespikkeri, var en relativt stiv ornamentikk hvor ettellerannet ikke f\u00f8ltes<\/em> helt rett for meg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5 er jeg i gang med det som skal bli de to utsk\u00e5rne veggfeltene til takrytterens andreh\u00f8gde \u2013 to paneler hver med sidelengde p\u00e5 omlag trekvart meter. For \u00e5 passe inn i \u00c5smund og Hans\u2019 plan for montering m\u00e5 disse v\u00e6re ferdige ganske snart, og planen min var derfor \u00e5 repetere ganske direkte den rekonstruksjonen jeg hadde gjort til \u00abpr\u00f8ve-stykket\u00bb. Den rekonstruerte arbeidsgangen for disse utsk\u00e5rne feltene inneb\u00e6rer dog ganske mye arbeid med \u00e5 hugge alle \u00e5pningene i ornamentikken f\u00f8r stengler og bladverk f\u00e5r sine former, og kanskje var det nettopp dette arbeidet som gav avstand nok til \u00e5 se hvor d\u00e5rlig mitt f\u00f8rste rekonstruksjonsfors\u00f8k passet med virkeligheten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dette bladet oppe til venstre p\u00e5 det s\u00f8ndre feltet var det f\u00f8rste som stakk seg ut for meg som anderledes. N\u00f8yaktig hvordan det opprinnelig har sett ut er vanskelig \u00e5 si \u2013\u00a0det har slektskap med b\u00e5de blomster en kan finne p\u00e5 blant anna \u00c5len-korskillet1<\/a><\/sup> og de traktformede bladene p\u00e5 R\u00f8dven-portalen2<\/a><\/sup>. Jeg har tolket bladet etter beste evne, men er fortsatt \u00e5pen for \u00e5 skj\u00e6re det om f\u00f8r disse delene skal monteres.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Videre duktet det opp noen andre pussige blader like ved, som min (en gang) l\u00e6remester Boni Wiik p\u00e5pekte er stiliserte, overvrengte bladtupper. De er dermed ikke s\u00e5 rare i seg selv, men kom uventa p\u00e5 meg i denne sammenhengen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra nordsidens ornamentikk \u2013\u00a0overvrengt bladtupp og en morsom kuleformet tupp. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt deler av ornamentikken som jeg ikke fikk til \u00e5 passe p\u00e5 noe vis p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Men de nye tolkningene n\u00e5 i andre runde, og en skarp observasjon av min kj\u00e6re samboer, viste at dette nok ogs\u00e5 er en variant av et bretta blad. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det spisse, trekanta bladet som peker sin spiss rett nedover nederst har v\u00e6rt en n\u00f8tt. \u00d8verst kan bladet sees i f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 tolkning, i midten en liten test jeg m\u00e5tte spikke, og nederst er samme blad i ‘ny’ utgave. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I sum har det dukka opp en god del overraskende varianter mens jeg har sk\u00e5ret disse to panelene, og disse overraskelsene har synliggjort et viktig verdivalg i arbeidet. Der ikke alle detaljer er kjent blir det, bevisst eller ubevisst, et valg langs et spektrum mellom en konservativ tolkning basert p\u00e5 et minste felles multiplum, og en tolkning basert p\u00e5 st\u00f8rste tenkelige mangfold. Begge disse ytterpunktene har sine fordeler og ulemper, og jeg h\u00e5per jeg kommer grundigere tilbake til denne verdiaksen senere. Men for arbeidet med disse \u00f8vre feltene har jeg fors\u00f8kt \u00e5 legge meg p\u00e5 et niv\u00e5 som ettersteber samme grad av mangfold som originalen, og ikke framstiller ornamentene som mer ensartede enn de er. Jeg h\u00e5per dermed ogs\u00e5 det til en viss grad blir synlig i mine gjenskapninger at de ikke er helt presise kopier, men tolkninger av hvordan originalen kanskje kan ha sett ut.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8vre halvdel av andre ‘fors\u00f8k’ opp\u00e5 nedre halvdel fra f\u00f8rste. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Fotnoter \u2013\u00a0fotnummere?<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Erla Holhlers Cat.No. 8 fra Hoher, Erla Bergendahl (1999)\u00a0Norwegian stave church sculpture<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. E.Holhler Cat.No. 184. Se ogs\u00e5 Margrethe C. Stang sin ypperlige artikkel om denne spennende portalen i Borgen, L. (red) 2024 R\u00f8dven stavkirke \u2013\u00a0Romsdalsmuseet \u00e5rbok 2024. <\/em>Molde. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Arbeidet med rekonstruksjon kan v\u00e6re litt som \u00e5 legge puslespill. Eller \u2013 det kan f\u00f8les\u00a0 som \u00e5 legge puslespill. Forskjellen er at du aldri helt ser om puslespillet er ferdig, eller om du bare har lagt et lite parti, og resten av brikkene er borte. Det skumle med rekonstruksjoner er n\u00e5r systemet begynner \u00e5 tre…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":763,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"b6f6362a-b4a7-498f-9c04-2b8ed4305817\",\"content\":\"Erla Holhlers Cat.No. 8 fra Hoher, Erla Bergendahl (1999)\\u00a0Norwegian stave church sculpture<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo\"},{\"id\":\"ccdda1aa-b80c-4aa6-bebf-a3af26f7f641\",\"content\":\"E.Holhler Cat.No. 184. Se ogs\\u00e5 Margrethe C. Stang sin ypperlige artikkel om denne spennende portalen i Borgen, L. (red) 2024 R\\u00f8dven stavkirke \\u2013\\u00a0Romsdalsmuseet \\u00e5rbok 2024. <\\\/em>Molde. \"}]"},"categories":[25],"tags":[10,86,9],"class_list":["post-762","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-prosess","tag-takrytter","tag-tolkning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/762","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=762"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/762\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/763"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=762"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=762"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=762"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}