{"id":761,"date":"2025-04-13T23:37:25","date_gmt":"2025-04-13T21:37:25","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=761"},"modified":"2026-03-21T20:38:58","modified_gmt":"2026-03-21T19:38:58","slug":"borvinde-del-1-borvindematematikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/borvinde-del-1-borvindematematikk\/","title":{"rendered":"Borvinde? \u2013 del 1 \u2013 borvindematematikk"},"content":{"rendered":"\n

Noen tema blir s\u00e5 omfattende \u2013 s\u00e5 komplekse \u2013 langs veien fra det opprinnelige sp\u00f8rsm\u00e5let stilles og f\u00f8r svarene er klare for \u00e5 beskrives i tekst, at det er vrient \u00e5 finne ut hvilken ende en skal begynne \u00e5 beskrive dem fra. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bryte opp i denne utfordringen vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 belyse et tilsynelatende enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l, som rommer en \u00e5ker av kanin-hull, gjennom flere ulike vinkler. Hver vinkel skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 gi sitt eget innlegg. Jeg h\u00e5per gjennom dette at hver enkelt dr\u00f8ftelse blir mer overkommelig i omfang, og dermed mulig \u00e5 etterg\u00e5 og \u00e5 diskutere \u2013 og kanskje kan en serie indisier bygges sammen til en konklusjon som er noe st\u00f8digere enn et korthus av ideer. <\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let dette startet med er enkelt:<\/p>\n\n\n\n

\n

Hvordan er hullene, som utskj\u00e6ringene p\u00e5 Borgunds takrytter har starta med, bora?<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

I dette sp\u00f8rsm\u00e5let ligger det allerede en tung ballast av antakelser og kontekst. Disse blir for mye \u00e5 behandle i dette innlegget, men dekkes i et eget innlegg om \u00e5 skj\u00e6re gjennombrutt ornamentikk [lenket]<\/a>. For dette innleggets del derimot er det tilstrekkelig \u00e5 sette som et postulat<\/em> at hver \u00e5pning i ornamentikken krever minimum ett til tre borede hull. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Andreh\u00f8gden av takrytteren p\u00e5 Borgund \u2013 dagens tema. Foto fra Riksantikvarens bildearkiv, ukjent fotograf <\/s> Henrik Bull (falt i det fri) (egen beskj\u00e6ring).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Basert p\u00e5 dette kan en fin innfallsvinkel til neste problemstilling v\u00e6re et par regnestykker. I takrytterens \u2018andreh\u00f8gde\u2019 er det to utsk\u00e5rne panel, ett p\u00e5 nord- og ett p\u00e5 sydsiden, begge ganske like. Hvert av disse panelene har utskj\u00e6ringer som forestiller et tre, og er gjennombrutt. Det er om lag 60 – 80 \u00e5pninger i hvert panel. I overkant av halvparten av dem s\u00e5 store at det er mest rasjonelt \u00e5 borre tre-fire hull for \u00e5 overf\u00f8re formen til baksiden, noen s\u00e5 komplekse at fem eller flere hull trengs, enkelte s\u00e5 sm\u00e5 at det kun er rom for ett hull, og resten avlange og enkle s\u00e5 to hull greier seg. Om en summerer opp et slags gjennomsnitt av dette kreves det minimum tohundre hull for \u00e5 skj\u00e6re gjennombryntingene p\u00e5 ett panel. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I takrytterens \u2018f\u00f8rsteh\u00f8gde\u2019 er det ogs\u00e5 noen utsk\u00e5rne panel, betydelig st\u00f8rre enn de i \u2018andreh\u00f8gda\u2019 over. Samme regnem\u00e5te gir anslagsvis firehundre hull som m\u00e5 bores i utskj\u00e6ringene av hvert felt i \u2018f\u00f8rsteh\u00f8gda\u2019, grovt regna. Summen for de to feltene i f\u00f8rste- og de to feltene i andreh\u00f8gda blir alts\u00e5 godt over tusen hull. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
T11929:s.026<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

B\u00e5de etter hva det er direkte spor etter, og antakelser basert p\u00e5 omkringliggende kontekst, s\u00e5 virker et skjebor p\u00e5 sju-\u00e5tte millimeter \u00e5 v\u00e6re en grei redskap \u00e5 borre disse hullene med. Eksempler p\u00e5 denne \u00abomkringliggende konteksten\u00bb er boremerker p\u00e5 materialene fra H\u00f8res (tidligere) takrytter, og pene stoppspor av skjebor p\u00e5 Borgunds sydportal. Etter \u00e5 ha pr\u00f8vd samme skjebor b\u00e5de med klassisk T-forma \u00abnavarskaft\u00bb og med en borvinde spikka etter SS-48615 fra Maihaugen<\/a>, viser stoppeklokka 2-3 minutter per hull med navarskaft, og \u00f8mt h\u00e5ndledd etter etpar-tre hull, og 14-18 sekunder per hull med samme bor i borvinde. Nye fors\u00f8k med gjenskapninga av T11929:s.026<\/a> (beskrevet her)<\/a>, i et anna emne, halverte tiden b\u00e5de med tverrskaft (\u00abnavarskaft\u00bb) og med borvinde. I snitt tok det 74 sekunder med tverrskaft og 6-10 sekunder med borvinde. Denne gangen medf\u00f8rte tverrskaftet ogs\u00e5 mindre ubehag i h\u00e5ndleddet, men ganske g\u00e5en overarm. Konservativt kan dette likevel antyde en tidsbesparelse p\u00e5 1-2 minutt per hull. Ganger en s\u00e5 dette med antall hull blir resultatet om lag en arbeidsuke spart, men ogs\u00e5 en ganske sikkert belastningsskade avverget. Personlig er det siste aller viktigst for min egen del, om de tenkte slik p\u00e5 1170-tallet skal jeg ikke p\u00e5st\u00e5 \u00e5 vite. For \u00e5 unders\u00f8ke det siste grundigere valgte jeg \u00e5 begrense meg til kun tverrskaftet en hel arbeidsdag f\u00f8r jeg uansett skulle avg\u00e5rde p\u00e5 seminar og liknende og ville ha fire-fem dager til restitusjon. Det ble ikke smertefullt som f\u00f8rste test, men h\u00f8yre h\u00e5ndledd var fortsatt mer \u00f8mt s\u00f8ndag (fem dager senere) enn jeg egentlig likte. Jeg er ikke ergonom, selv om jeg har hatt litt av det p\u00e5 pensum, men vil likevel p\u00e5st\u00e5 tverrh\u00e5ndtak p\u00e5 sm\u00e5 skjebor ikke er en ergonomisk b\u00e6rekraftig l\u00f8sning for st\u00f8rre antall hull. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Foto: Maihaugen, lisens CC BY-NC. Justert noe for eksponering. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det som ergonomisk er en langt mer b\u00e6rekraftig l\u00f8sning er borvinde. I motsetning til tverrskaftet deler borvinda opp rotasjon og p\u00e5trykk i to separate oppgaver, og eliminerer dermed mye av den uheldige belastninga. Dessuten er det (som vist over) en langt mer effektiv m\u00e5te \u00e5 lage mange sm\u00e5 hull p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Borvinde framst\u00e5r umiddelbart som et pussig valg av redskap for middelaldersk arbeid om en sl\u00e5r opp i litteraturen. Lynn White1<\/a><\/sup> og Goodman2<\/a><\/sup> , som fortsatt refereres av mange som den \u2018autorative\u2019 oversikten over europeisk verkt\u00f8yhistorie, hevder borinda skal ha dukka opp i Europa p\u00e5 1400-tallet. Blant (mange andre) refererer Ants Viires<\/em><\/em> ogs\u00e5 denne oppfatningen3<\/a><\/sup>. Goodman refererer ogs\u00e5 oppfatninger om at borvinde-teknologien etter sigende skal ha bragt inn med korstogene. Jeg vil komme tilbake til arkeologiske og litter\u00e6re argument som ytterligere plukker fra hverandre denne p\u00e5standen i senere innlegg, men som en start vil jeg bare vise til dette ypperlige arbeidet fra St.Thomas Guild i Nederland som har funnet fram til, og beskrevet det som (kanskje) er Europas, og verdens, nest eldste borvinde: https:\/\/thomasguild.blogspot.com\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Inv. nr. 8371, In the Archeological Depot Dordrecht, Dordrecht, the Netherlands.<\/em> Foto: Marijn\/ St. Thomas Guild<\/a>, l\u00e5nt med velvillig tillatelse. Mange takk!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dateringen p\u00e5 denne alene er nok til \u00e5 punktere den kronologien Goodman og White hver for seg setter opp, og den er som nevnt ikke engang <\/em>Europas eldste borvinde. <\/p>\n\n\n\n

For n\u00e5 er de funnene er nok til \u00e5 forsvare \u00e5 regne litt videre. Disse regnestykkene blir nemlig ekstra spennende om en tar dem med over p\u00e5 to andre problemstillinger hvor det skal borres enda st\u00f8rre antall hull i liknende dimensjon. Til Saga Oseberg-prosjektet ble det smidd dr\u00f8yt to og et halvt tusen nagler \u2013 det virker rimelig \u00e5 anta like mange hull m\u00e5tte bores. Det st\u00e5r \u00e5 lese i boka om prosjektet: <\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abHullerne blev delvist boret med vores rekonstruktion af et buebor (fig. 334) (se ogs\u00e5 afsnittet om v\u00e6rkt\u00f8j fig. 134). Det fungerer godt n\u00e5r skeboret er smedet tigtig, slebet rigtig og snoren er justeret til det rigtige sp\u00e6nd. Ikke alle havde t\u00e5lmodigheden dette arbejde og tidspres gjorde, at vi ofte m\u00e5tte \u00absnyde\u00bb og bruge vores batteriboremaskine.\u00bb4<\/a><\/sup> <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 \u00e5 vite n\u00f8yaktig hvor lang tid bueboret brukte per hull, men n\u00e5r det n\u00f8kternt st\u00e5r \u00ab ikke alle havde t\u00e5lmodigheden dette arbejde\u00bb var det nok betydelig mer enn 14 sekunder. <\/p>\n\n\n\n

Enda mer sl\u00e5ende regnestykker kan en sette opp tilbake p\u00e5 stavkirkene. For Borgunds vedkommende, og antakelig mange av de andre, kom tekkinga med spon f\u00f8rst en tid etter at kirka var ferdig. Kirkespon var et verdifullt produkt, og arbeidsomt \u00e5 framstille. Men om de har brukt mer tid enn de m\u00e5tte p\u00e5 \u00e5 legge dem finner jeg tvilsomt. Et forsiktig anslag p\u00e5 spon til \u00e5 dekke et kirketak er i overkant av femogtjue tusen(!). Jeg har til gode \u00e5 h\u00f8re noen forslag p\u00e5 hvaslags redskap som har v\u00e6rt brukt til \u00e5 feste disse, men om en regner \u00abnavarskaft\u00bb mot borvinde kommer tidsbesparelsen opp i rundomkring tusen timer. Ikke voldsomt mye tid om en sammenlikner med \u00e5 bygge en hel kirke, men likevel en betydelig andel av et helt \u00e5rsverk. Jeg har det fra sikre, muntlige, men anonyme kilder at skjebor i nyere tid har blitt smidd for \u00e5 festes i elektrisk drill. Hensikten var etter sigende \u00e5 s\u00f8rge for at eksempelvis hull for fastplugging av takspon p\u00e5 stavkirker er \u00abborra med \u2018autentisk\u2019 skjebor\u00bb, uten \u00e5 slite ut armer og h\u00e5ndledd i prosessen. Til Riksantikvarens Middelalderprosjekt ble det formulert at<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abSag, ordin\u00e6re h\u00f8vler eller maskindreven redskap skulle dermed ikke brukes. Imidlertid ble det gjort en del unntak der hvor en oppfatter at redskapen ikke setter spor etter seg.\u00bb 5<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Etter sigende skal Riksantikvaren ha gitt spesialtillatelse for dette avviket fra \u00abtradisjonelle\u00bb verkt\u00f8y spesifikt for n\u00e5r det skiftes takspon p\u00e5 stavkirkene. Om skjebor i borvinde ble vurdert som et alternativ vet jeg ikke, men har ikke h\u00f8rt noe som tyder p\u00e5 det. <\/p>\n\n\n\n

En faktor som gj\u00f8r den gjennombrutte ornamentikken her unik i sammenlikning med b\u00e5tnaglene og takspona er at boring ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 skj\u00e6re gjennombrutt ornamentikk, og gjennombrutt ornamentikk er ikke n\u00f8dvendig p\u00e5 disse delene. \u00c5 hugge en enkel gjennombrutt \u00e5pning som majoriteten av dem p\u00e5 takrytteren tar om lag fire minutter med intenst arbeid uten<\/em> \u00e5 borre f\u00f8rst, og om lag tre minutter om hvert hj\u00f8rne er boret. Det finnes ogs\u00e5 andre middelalderske eksempler p\u00e5 liknende, gjennombrutte utskj\u00e6ringer gjort tilsynelatende uten boring6<\/a><\/sup>. Om besparelsen ved \u00e5 bore er om lag ett minutt, men det krever to til fire hull, g\u00e5r dette regnestykket kun opp om hvert hull tar bare br\u00f8kdelen av et minutt \u00e5 bore. Alternativt, selv med godt bor, om hvert hull tar om lag 70-80 sekunder og besparelsen er bare et minutt per \u00e5pning, s\u00e5 dobles<\/em> tiden grovformingen av utskj\u00e6ringene tar. G\u00e5r det mer en et minutt per borede hull, som i de f\u00f8rste testene jeg gjorde, tredobles (!) fort tiden grovformingen tar7<\/a><\/sup>. Avslutningsvis er det da ogs\u00e5 vesentlig \u00e5 nevne at denne grovformingen utgj\u00f8r majoriteten av arbeidet med hele de utsk\u00e5rne panelene, allerede f\u00f8r en dobler tidsbruken ved \u00e5 bore langsomt. <\/p>\n\n\n\n

Et lite regnestykke til, hvor jeg ikke sitter p\u00e5 detaljkunnskapen n\u00f8dvendig for \u00e5 formulere det som en likning som kan regnes p\u00e5, handler om bevaringsforhold. Den nederlandske borvinda referert over, og den omtrent like gamle tyske som ogs\u00e5 nevnes i samme blogginnlegg8<\/a><\/sup>, er begge funnet i ganske spesielle bevaringsforhold. Begge b\u00e6rer preg av \u00e5 ha v\u00e6rt kasta. Siden borvinder som dette er laga av tre har det presumtivt v\u00e6rt vel s\u00e5 vanlig \u00e5 hive dem i grua som det har v\u00e6rt \u00e5 hive dem i en latrine (som den tyske) n\u00e5r de var utbrukt. Generelt er det ogs\u00e5 lite sm\u00e5gjenstander av tre bevart fra middelalderen, som jeg ogs\u00e5 var inne p\u00e5 da tema var passere<\/a>. Kanskje kan det v\u00e6re vel s\u00e5 fruktbart \u00e5 se andre steder enn i arkeologien etter de eldste borvindene?<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r dette drar ut i det evinnelige tror jeg det er p\u00e5 sin plass \u00e5 avrunde denne f\u00f8rste dr\u00f8ftelsen med \u00e5 igjen understreke at det i alle disse tre tilfellene er snakk om hull i samme dimensjon \u2013 alle tett p\u00e5 hva som kan passe med det nederlandske ordet \u00abspijkerboor\u00bb \u2013 boreredskap for spiker, men ogs\u00e5 \u00abwemel\u00bb som sies \u00e5 ha opphav i nederlandsk og bety noe i n\u00e6rheten av \u00abmindre bor\u00bb. Sistnevnte begrep er spredd til mange europeiske spr\u00e5k, og har blant anna blitt til det engelske ordet \u00abwimble\u00bb9<\/a><\/sup>. Disse er alle begrep som stort sett er knytta spesifikt til borvinder, og kan hinte om et opphav nettopp som redskap for sm\u00e5 \u00abspiker-hull\u00bb. Jeg er ikke etymolog, men finner argumentasjonen besn\u00e6rende \u2013 spesielt n\u00e5r det antydes at r\u00f8ttene til disse ordene kan v\u00e6re eldre enn tiden White, Goodman et al hevder borvinda skal ha blitt introdusert til det europeiske kontinent. <\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter <\/strong>for de som vil bore seg ned i detaljene:<\/p>\n\n\n

  1. S. 112 i White, Lynn jr. (1962) Medieval Technology and Social Change<\/em><\/a>. Oxford University Press.\u00a0ISBN<\/a>\u00a0978-0-19-500266-9<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. s. 175 i Goodman, William Louis (1964) The History of Woodworking Tools. (Utgitt f\u00f8rste gang i 1962) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Viires, Ants (2016) Woodworking in Estonia<\/em>. Lost Art Press, Fort Mitchell. Engelsk oversettelse av den estiske utgaven fra 1996, som bygger videre p\u00e5 Viires’ PhD fra 1955. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. s.290 i Finderup, Thomas S\u00f8es (2018) Saga Oseberg \u2013 Rekonstruktion af et vikingeskib. Veterania. ISBN13\u00a0<\/strong>9788793589032 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. s. 15 i Fjeldheim, Ola (2012) Tanker i tre : en studie av Middelalderprosjektet (Masteroppgave). Arkitektur- og designh\u00f8gskolen i Oslo, Oslo \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Et tydelig eksempel p\u00e5 dette er Klokkerpulten fra Heddal stavkirke, som vi p\u00e5 Treskj\u00e6rerverkstedet skar en gjenskapning av i 2019. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Et lite tilleggspoeng her er at n\u00e5r boringen i seg selv tar s\u00e5pass lite tid per hull, blir famlinga med \u00e5 f\u00e5 boret ut igjen av det ferdige hullet og i gang med neste en stor del av tidsbruken. Der har borvinda en betydelig fordel sammenlikna med for eksempel buedrillen som har flere ulike l\u00f8se deler. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Beskrevet i J. Ansorge, K. Igel, H. Sch\u00e4fer & J. Wiethold (2002) Ein Holzschacht aus der Baderstrasse 1a in Greifswald. Aus der materiellen Alltagskultur einer Hansestadt in der Zweiten H\u00e4lfte des 14. Jahrhunderts. <\/em>Bodendenkmalpflege in Mecklenburg-Vorpommern. Jahrbuch 2002, Band 50, s. 119-157. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. bl.a. s. 122 i Eric M. Peterson (2005) THE BRACE: THE WHY AND HOW OF MAKING HOLES : Volume One: Boring Tools; The Evolution & Study of the Brace. (pdf) Eric M. Peterson, Alabama. ISBN 0-9772688-0-2
    Jeg har desserre forlagt den teksten som g\u00e5r inn p\u00e5 borvindas (nederlandske) etymologi, og f\u00e5r dermed ikke l\u00e5gt inn en referanse for denne fascinerende detaljen. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 retta opp i dette il\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene.<\/s>     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Noen tema blir s\u00e5 omfattende \u2013 s\u00e5 komplekse \u2013 langs veien fra det opprinnelige sp\u00f8rsm\u00e5let stilles og f\u00f8r svarene er klare for \u00e5 beskrives i tekst, at det er vrient \u00e5 finne ut hvilken ende en skal begynne \u00e5 beskrive dem fra. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bryte opp i denne utfordringen vil jeg fors\u00f8ke \u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":791,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"c78cad59-4fcc-4ffe-8784-82fbba1880ce\",\"content\":\"S. 112 i White, Lynn jr. (1962) Medieval Technology and Social Change<\\\/em><\\\/a>. Oxford University Press.\\u00a0ISBN<\\\/a>\\u00a0978-0-19-500266-9<\\\/a>\"},{\"id\":\"bcb8a995-b2f8-4880-bb03-edb96b07ef64\",\"content\":\"s. 175 i Goodman, William Louis (1964) The History of Woodworking Tools. (Utgitt f\\u00f8rste gang i 1962)\"},{\"id\":\"727555ca-059f-4c36-8626-59e832c0a634\",\"content\":\"Viires, Ants (2016) Woodworking in Estonia<\\\/em>. Lost Art Press, Fort Mitchell. Engelsk oversettelse av den estiske utgaven fra 1996, som bygger videre p\\u00e5 Viires' PhD fra 1955. \"},{\"id\":\"31e16b28-9547-4be5-9031-30bb440501e3\",\"content\":\"s.290 i Finderup, Thomas S\\u00f8es (2018) Saga Oseberg \\u2013 Rekonstruktion af et vikingeskib. Veterania. ISBN13\\u00a0<\\\/strong>9788793589032\"},{\"id\":\"b838efbe-a4ca-4bd8-a0e9-5b9e720771be\",\"content\":\"s. 15 i Fjeldheim, Ola (2012) Tanker i tre : en studie av Middelalderprosjektet (Masteroppgave). Arkitektur- og designh\\u00f8gskolen i Oslo, Oslo\"},{\"id\":\"814f0dac-b994-4c05-91a4-6287f3e70fd8\",\"content\":\"Et tydelig eksempel p\\u00e5 dette er Klokkerpulten fra Heddal stavkirke, som vi p\\u00e5 Treskj\\u00e6rerverkstedet skar en gjenskapning av i 2019. \"},{\"id\":\"50841ff1-933d-4c95-833a-d3eb60bd6873\",\"content\":\"Et lite tilleggspoeng her er at n\\u00e5r boringen i seg selv tar s\\u00e5pass lite tid per hull, blir famlinga med \\u00e5 f\\u00e5 boret ut igjen av det ferdige hullet og i gang med neste en stor del av tidsbruken. Der har borvinda en betydelig fordel sammenlikna med for eksempel buedrillen som har flere ulike l\\u00f8se deler.\"},{\"id\":\"175435db-ed53-426e-a329-ba5215ba1dab\",\"content\":\"Beskrevet i J. Ansorge, K. Igel, H. Sch\\u00e4fer & J. Wiethold (2002) Ein Holzschacht aus der Baderstrasse 1a in Greifswald. Aus der materiellen Alltagskultur einer Hansestadt in der Zweiten H\\u00e4lfte des 14. Jahrhunderts. <\\\/em>Bodendenkmalpflege in Mecklenburg-Vorpommern. Jahrbuch 2002, Band 50, s. 119-157.\"},{\"id\":\"3ca47a4e-7aeb-45d9-bd77-a8f593ea4b6a\",\"content\":\"bl.a. s. 122 i Eric M. Peterson (2005) THE BRACE: THE WHY AND HOW OF MAKING HOLES : Volume One: Boring Tools; The Evolution & Study of the Brace. (pdf) Eric M. Peterson, Alabama. ISBN 0-9772688-0-2
    Jeg har desserre forlagt den teksten som g\\u00e5r inn p\\u00e5 borvindas (nederlandske) etymologi, og f\\u00e5r dermed ikke l\\u00e5gt inn en referanse for denne fascinerende detaljen. Jeg skal pr\\u00f8ve \\u00e5 f\\u00e5 retta opp i dette il\\u00f8pet av de n\\u00e6rmeste dagene.<\\\/s> \"}]"},"categories":[13],"tags":[19,90,15,12],"class_list":["post-761","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-borgund-stavkirke","tag-borvinde","tag-skjebor","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/761","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=761"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/761\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/791"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=761"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=761"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=761"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}