{"id":698,"date":"2025-03-02T21:56:14","date_gmt":"2025-03-02T20:56:14","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=698"},"modified":"2025-03-02T21:56:15","modified_gmt":"2025-03-02T20:56:15","slug":"a-sta-ute-i-varsola-og-hogge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/a-sta-ute-i-varsola-og-hogge\/","title":{"rendered":"\u00c5 st\u00e5 ute i v\u00e5rsola og h\u00f8gge"},"content":{"rendered":"\n

Sola har begynt \u00e5 varme igjen, og denne uka ble jeg st\u00e5ende utafor verkstedet v\u00e5rt p\u00e5 Fornebu og hugge til emner til takrytteren. Ute i sola, med \u00f8ks i hand og ro i sjela vandrer tankene fort. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi lever i en helt anna verden enn den verden takrytteren vi replikkerer ble til i. Mye har endra seg fundamentalt, og selv om tilveksten i norske skoger er god1<\/a><\/sup>, s\u00e5 er skogene tross alt ikke ut\u00f8mmelige. Vi er ogs\u00e5 langt fler om beinet n\u00e5 enn i 1170.  Spesielt furu i de dimensjonene vi jobber med, er \u2013 om ikke sjeldent \u2013 s\u00e5 ihvertfall en resurs \u00e5 behandle med en viss andakt. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 telje til plank av en furustokk f\u00f8r sagbrukstiden best\u00e5r, i grove trekk, av \u00e5 kl\u00f8yve stokken i to, hugge vekk den runde utsiden av hver halvpart, og s\u00e5 st\u00e5 igjen med to plank. I Sverige har det i senere tid blitt demonstrert at en nok kan f\u00e5 til to plank og <\/em>to lekter (til for eksempel taksperrer). Dette gj\u00f8res ved \u00e5 hugge hver halvkl\u00f8yving fra D-form til T-form og s\u00e5 splitte T-en, heller enn \u00e5 hugge seg direkte fra D til I-form. Uavhengig av dette resulterer prosessen i en hel masse flis, og ganske lite ferdig virke, fra hver stokk. En kan utnytte ganske mye mer av stokken ved \u00e5 jukse litt med sag. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Samtidig er det mye som kan sies om viktigheten av \u00e5 st\u00e5 i \u2018the long, hard slog of the process\u2019, enten en utdanner seg til produktdesigner (hvor jeg har frasen fra) eller om en unders\u00f8ker gammalt h\u00e5ndverk. En kan egentlig ikke erfare en prosess uten \u00e5 erfare hele prosessen2<\/a><\/sup>, en professor som blir med ut i felt og knepper til form \u00e9n pilspiss i flint vil aldri erfare den rytmen som ligger i \u00e5 lage \u2018et yrkesliv\u2019 med pilspisser. (N\u00e5 kan du gjerne, kj\u00e6re leser, innvende at det er et litt teit eksempel, siden de fleste flint-pilspisser nok ble laget f\u00f8r \u2018yrker\u2019 ble en greie). Et besn\u00e6rende eksempel p\u00e5 hva som kan komme ut av \u00e5 \u2018st\u00e5 i det\u2019 handler om den gamle myten om at margen (rettsiden) alltid skal v\u00e6re ut. Ser en p\u00e5 gamle kirketak, vegger og liknende stemmer dette i grove trekk, men er langt fra ener\u00e5dende. Tvertimot finner en ganske mange tiler og bord hvor margen er inn. Noen god forklaring p\u00e5 dette har syntes \u00e5 v\u00e6re frav\u00e6rende, men Hans og \u00c5smund har erfart<\/em> en tendens som nok kan forklare en del. N\u00e5r en kl\u00f8yver furu er det noen stokker som deler seg veldig pent, mens andre har mer uryddig vedstruktur. Disse er ikke bare mer vriene \u00e5 dele, men ogs\u00e5 mer arbeidsomme \u00e5 hugge pene p\u00e5 margsiden – rettsiden. Disse bordene viser seg \u00e5 v\u00e6re mye greiere \u00e5 hugge glatte og pene p\u00e5 vrangsiden \u2013 \u2018bark\u2019-siden \u2013 som vanligvis vendes inn i bygget. Rettsiden regnes for \u00e5 v\u00e6re mer holdbar. Men det er viktigere for holdbarheten om overflaten er glatt og uten sprekker og utriv, og det f\u00e5r en lettere til p\u00e5 vrangsiden av vriene stokker. Dermed blir det ofte best \u00e5 la de vriene borda ligge med margen inn, stikk i stid med gamle l\u00e6resetninger \u2013 men p\u00e5 linje med det en ser i gamle bygg.3<\/a><\/sup> Dette er ikke noe en ser ved passiv observasjon av materialene i et gammalt tak, men det kan erfares<\/em> gjennom \u00e5 kl\u00f8yve og telje til materialer til en hel konstruksjon. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ett eksempel p\u00e5 stavkirke-virke med margen «feil vei». Jeg beh\u00f8ver neppe \u00e5 fortelle hvilken kirke bildet er fra, men to skrytepoeng likevel til f\u00f8rste som peker det ut.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg som treskj\u00e6rer er ikke ekspert i hverken kl\u00f8yving, klamphugging eller sprettet\u00e6ljing. Jeg har pr\u00f8vd ved noen anledninger, men har ikke erfaringen med \u00e5 st\u00e5 i det i ukesvis. Det forskningsmessige utbyttet av at jeg bruker \u00f8ks framfor sag for \u00e5 lage emner er derfor kanskje begrenset \u2013 det jeg skal forske i er heller ornamentikken som skj\u00e6res ut etter at emnet er preparert. Er st\u00f8rre utnyttelse av stokken, og tid spart, dermed mer verdt enn at jeg st\u00e5r og svetter med \u00f8ksa? I Riksantikvarens Middelalderprosjekt (1991-98) ble det formulert prinsipper for verkt\u00f8ybruk i restaurering og sporene som skulle etterlates, som er videre dr\u00f8fta i ettertid av Ola Fjeldheim:<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abSag, ordin\u00e6re h\u00f8vler eller maskindreven redskap skulle dermed ikke brukes. Imidlertid ble det gjort en del unntak der hvor en oppfatter at redskapen ikke setter spor etter seg. Det ble brukt moderne mobile sagverk for \u00e5 skj\u00e6re stokker og plank, (\u2026) Materialer som var bearbeidet med moderne hjelpemidler ble g\u00e5tt over til slutt, slik at kun spor etter tradisjonelle verkt\u00f8y er synlige: \u2018Endelig bearbeidelse blir alltid utf\u00f8rt med tradisjonelt redskap og verkt\u00f8y i en dybde som krever full kraft i prosessen.\u2019 \u00bb4<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg klarer ikke riktig \u00e5 bry meg like mye om at verkt\u00f8yspora ser riktige ut fordi det er \u00abbrukt full kraft i siste bearbeiding av overflaten\u00bb. Det er et fint prinsipp for \u00e5 oppn\u00e5 troverdige spor i en erstatta bygningsdel, men blir likefullt kun en ferniss, en illusjon av autentisitet. Men at forminga av virket har bidratt ogs\u00e5 til \u00e5 forme tanker, forst\u00e5else og \u00e5 forme h\u00e5ndverkeren er mye mer interessant. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 et mer praktisk (og kanskje anekdotisk) plan har denne erfaringen med \u00e5 \u2018st\u00e5 i det\u2019, i hvert fall for en liten stund, gitt meg noen andre nye refleksjoner. Oppdratt i en moderne, maskinbasert h\u00e5ndverkstradisjon som jeg er, s\u00e5 er min f\u00f8rste impuls \u00e5 f\u00e5 ned st\u00f8rrelsen p\u00e5 emnet s\u00e5 tidlig i prosessen som jeg kan. Det gj\u00f8r materialene enklere \u00e5 h\u00e5ndtere n\u00e5r den m\u00e5 mates gjennom stasjon\u00e6re maskiner, men sparer ogs\u00e5 virke om det for eksempel er langkrok i et emne som skal h\u00f8vles rett. Kan emnet kappes i to p\u00e5 midten vil en ende opp med \u00e5 m\u00e5tte h\u00f8vle av bare en tredjedel s\u00e5 mye for \u00e5 rette ut samme b\u00f8y i emnet. Arbeider en med h\u00e5ndverkt\u00f8y blir mye snudd litt p\u00e5 hodet: verkt\u00f8yet er lett og mobilt, og utfordringen er ofte \u00e5 f\u00e5 materialene til \u00e5 st\u00e5 stille. Dette kan l\u00f8ses med \u00e5 feste det til en arbeidsbenk, men ofte er ikke den tung nok til \u00e5 st\u00e5 stille av seg selv, s\u00e5 da m\u00e5 den igjen skrus fast i veggen. Alternativt, om en planlegger rett fra starten, s\u00e5 er t\u00f8mmerstokken emnet kommer fra ofte ganske tung i seg selv. Det sparte meg mye bryderi n\u00e5r jeg (p\u00e5 emne nummer to) lot emnet henge fast i resten av stokken til jeg var nesten ferdig med \u00e5 telje. Rekkef\u00f8lgen i arbeidet kan i grunnen bli ganske motsatt n\u00e5r en bytter sag for \u00f8ks. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
F\u00f8rste emne ble hugget til inne p\u00e5 «m\u00f8belsnekker-man\u00e9r». Det g\u00e5r an det \u00f2g, men er ikke like ideelt. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 det kan komme mye spennende l\u00e6ring av det \u00e5 hogge med \u00f8ks, selv om sag er lettvint. De mest spennende oppdagelsene opplever jeg at kan dukke opp der de er minst venta, s\u00e5 det er kanskje et argument for \u00e5 ta \u00f8ksa fatt selv der en ikke venter \u00e5 erfare noe spennende. Og m\u00f8belsnekker Bj\u00f8rn-Gunnar Eliasen har en fin leveregel for treh\u00e5ndverk som jeg opplever gj\u00f8r det enklere \u00e5 la en del fin furu bli til flis i denne prosessen: \u00abdu skal etterstrebe \u00e5 lage produkter som varer minst like lenge som treet det er laga av har st\u00e5tt i skogen\u00bb5<\/a><\/sup>. M\u00e5lsetninga med takrytterprosjektet er absolutt \u00e5 lage noe varig<\/em>, og om flisa ogs\u00e5 kan resultere i \u00e5 forme noe l\u00e6ring, s\u00e5 kan det ogs\u00e5 v\u00e6re et \u2018produkt\u2019 som f\u00e5r brukbar levetid.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u2018Endelig bearbeidelse blir alltid utf\u00f8rt med tradisjonelt redskap og verkt\u00f8y i en dybde som krever full kraft i prosessen.\u2019 <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Mens jeg var midt i denne \u2018flyt-prosessen\u2019, og reflekterte over det \u00e5 erfare hugging, ble jeg for\u00f8vrig avbrutt av en kunstner\/kunde som kom innom. Vedkommende skulle helst ha hjelp (og ros m\u00e5 vite!) med \u00e9n gang, s\u00e5 rimelig som mulig, og allerhelst betalt svart (neitakk, jeg liker velferdsstaten!). Slike henvendelser er b\u00e5de en fordel og en ulempe med \u00e5 ha verksted midt i byen, men for de lange tankene ville det kanskje v\u00e6re \u2018riktigere\u2019 \u00e5 ta med furustokken min ut p\u00e5 landet. Enda en refleksjon som kom ut av denne stunden med h\u00f8gging!<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnotene<\/strong> har ikke sola smelta helt vekk enda<\/p>\n\n\n

  1. Hylen, Gro, NIBIO (2021) TILVEKST OG SKOGAVVIRKNING (online) Tilgjengelig p\u00e5 [lest 1.3.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Mange takk Ted Matthews for denne sv\u00e6rt nyttige l\u00e6rdommen og minneverdige l\u00e6resetningen.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Marumsrud, Hans og Stormoen, \u00c5smund. Basert p\u00e5 muntlig gjenfortelling oktober 2024.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Utdrag fra s. 73 i Fjeldheim, O. H. (2012). Tanker i tre\u202f: en studie av Middelalderprosjektet<\/em> (Masteroppgave) Arkitektur- og Designh\u00f8gskolen i Oslo, Oslo.
    Med sitat fra Haslestad, Anders (1994) Riksantikvarens middelalderprosjekt : innhenting av gammel kunnskap om trekonstruksjoner.<\/em> Artikkel i Kulturmilj\u00f6v\u00e4rd 2-3, 1994 s. 87     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Bj\u00f8rn-Gunnar Eliasen (2023) b.wood. <\/em>[foredrag p\u00e5 Arkitektur- og Designh\u00f8gskolen i Oslo april 2023]. Lettere parafrasert av undertegnede.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Sola har begynt \u00e5 varme igjen, og denne uka ble jeg st\u00e5ende utafor verkstedet v\u00e5rt p\u00e5 Fornebu og hugge til emner til takrytteren. Ute i sola, med \u00f8ks i hand og ro i sjela vandrer tankene fort.  Vi lever i en helt anna verden enn den verden takrytteren vi replikkerer ble til i. Mye har…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":708,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"53b29bd1-91db-47c5-b0aa-9189ce31ae3f\",\"content\":\"Hylen, Gro, NIBIO (2021) TILVEKST OG SKOGAVVIRKNING (online) Tilgjengelig p\\u00e5 [lest 1.3.2025]\"},{\"id\":\"4c9181b6-2b91-4b3e-b1e0-11583f418671\",\"content\":\"Mange takk Ted Matthews for denne sv\\u00e6rt nyttige l\\u00e6rdommen og minneverdige l\\u00e6resetningen.\\u00a0\"},{\"id\":\"ee57f4c5-4836-4f1f-a9c0-31a6f0f45a6f\",\"content\":\"Marumsrud, Hans og Stormoen, \\u00c5smund. Basert p\\u00e5 muntlig gjenfortelling oktober 2024.\\u00a0\"},{\"id\":\"d83d7506-a8f5-4c34-93d9-7a2024edb611\",\"content\":\"Utdrag fra s. 73 i Fjeldheim, O. H. (2012). Tanker i tre\\u202f: en studie av Middelalderprosjektet<\\\/em> (Masteroppgave) Arkitektur- og Designh\\u00f8gskolen i Oslo, Oslo.
    Med sitat fra Haslestad, Anders (1994) Riksantikvarens middelalderprosjekt : innhenting av gammel kunnskap om trekonstruksjoner.<\\\/em> Artikkel i Kulturmilj\\u00f6v\\u00e4rd 2-3, 1994 s. 87 \"},{\"id\":\"a25911ab-25ae-488c-87a9-e3c72e4d9f36\",\"content\":\"Bj\\u00f8rn-Gunnar Eliasen (2023) b.wood. <\\\/em>[foredrag p\\u00e5 Arkitektur- og Designh\\u00f8gskolen i Oslo april 2023]. Lettere parafrasert av undertegnede.\\u00a0\"}]"},"categories":[25,13],"tags":[74,75,76,10],"class_list":["post-698","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-prosess","category-verktoyfunderinger","tag-hogging","tag-kloyving","tag-materialer","tag-takrytter","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/698","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=698"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/698\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/708"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=698"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=698"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=698"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}