{"id":672,"date":"2025-02-23T16:51:21","date_gmt":"2025-02-23T15:51:21","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=672"},"modified":"2025-02-24T17:55:39","modified_gmt":"2025-02-24T16:55:39","slug":"pensler-maling-for-a-kalligrafere-stavkirke-ornamentikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/pensler-maling-for-a-kalligrafere-stavkirke-ornamentikk\/","title":{"rendered":"Pensler & maling for \u00e5 kalligrafere stavkirke-ornamentikk"},"content":{"rendered":"\n

I oktober kom min veileder og gode kollega Lara Domeneghetti til Oslo for en tredagers ornamentmalings-verksted. Som jeg har beskrevet tidligere<\/a> jobber jeg ut fra en hypotese om at noe av middelalderens stavkirkeornamentikk er kalligrafert heller enn tegna, og f\u00e5 steder virker denne hypotesen mer passende enn i Takrytterens andreh\u00f8gde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den stadig s\u00e5 aktuelle ornamentikken i andreh\u00f8gda. Foto: ukjent, Riksantikvarens bildearkiv (falt i det fri) (Egen beskj\u00e6ring)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hypotesen om \u2018kaligrferte ornament\u2019 er ikke (helt) ny, men ble foresl\u00e5tt til Fortidsminneforeningens Urnesportal-prosjekt av Boni Wiik. Det prosjektet hadde rom for, og m\u00e5l om, \u00e5 grave i metodene og ikke bare resultere i at ferdig artefakt. Men \u2018artefaktet\u2019 m\u00e5 tross alt en dag bli ferdig, og skulle i dette prosjektet helst se ut som Urnesportalen. S\u00e5 enkelte forenklinger ble gjort, blant anna ble relativt moderne linoljemaling og pensler brukt, og et valg ble tatt om \u00e5 gj\u00f8re oppmerkinga relativt \u2018mekanisk\u2019 med overf\u00f8ring direkte fra tegning. Emnet ble merka opp med maling, men denne malingen var kun en \u00f8velse i \u00e5 stryke pensel fra prikk til prikk.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den bl\u00e5 pastfolien til venstre ble brukt til \u00e5 ‘punkte opp’ et m\u00f8nster som st\u00f8ttelinje for oppmerking med pensel \u2013 som dermed ble en n\u00e6r ‘mekanisk’ prosess. Dessuten m\u00e5tte n\u00e6r hele den malte overflata skj\u00e6res vekk f\u00f8r grovforminga var helt ferdig for \u00e5 hente inn en vridning som var oppst\u00e5tt i emnet. Malinga fikk dermed noe begrensa innvirkning p\u00e5 skj\u00e6ringa. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hele premisset for denne hypotesen om kaligrafert oppmerking er dog at teknikken for oppmerking p\u00e5virker det endelige resultatet. Det \u00e5 jobbe mot en malt flate og ikke en blyantstrek kan blant anna hjelpe med \u00e5 holde oversikt i skj\u00e6ringa, og den mer spontane tiln\u00e6rminga kan kanskje bidra til et spenstigere resultat. Den praktiske pr\u00f8vingen av pensler og maling har s\u00e5 langt vist at b\u00e5de penseltype, (male-)medie og pigment igjen har innvirkning p\u00e5 flyten i oppmerkinga, og dermed blir det naturlig \u00e5 slutte at disse tilsynelatende sm\u00e5 detaljene, som ikke handler direkte om treskj\u00e6ring, ogs\u00e5 er viktige i det store bildet. <\/p>\n\n\n\n

Oppmerking er ogs\u00e5 en del av den hele prosessen, og dermed interessant i kraft av seg selv. Ekstra spennende er det fordi denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe med pensel heller enn blyant, og p\u00e5 intuisjon og overordnede strukturer heller enn rigide planer, er sv\u00e6rt langt fra hva som er konvensjonell m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5 som treskj\u00e6rer i dag. Det er ogs\u00e5 anekdotisk artig at teknikken ligger s\u00e5 n\u00e6r opptil den r\u00e5dende hypotesen om oppmerking for romerske bokstaver hugget i stein<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n

Quod artificium, sicut visu et auditu didici, studio tuo indagare curaui1<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Fra Theophilus: \u00abDenne kunst, jeg har l\u00e6rt gjennom det jeg har sett og hva jeg har h\u00f8rt, har jeg bestrebet \u00e5 n\u00f8ste opp i for din nytte<\/em>\u00bb2<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Teksten som videre f\u00f8lger er en bearbeida utgave av mine notater fra tre intense dager, s\u00e5 i tr\u00e5d med middelalderens \u2018h\u00e5ndb\u00f8ker\u2019 om h\u00e5ndverk er det en blanding av ting jeg har blitt fortalt, ting jeg har misforst\u00e5tt, og ting jeg har erfart. For \u00e5 l\u00e5ne ord fra Glenn Adamson: \u00abas anyone who has tried to describe a skilled process knows, it is not possible to replace the actions of craft with a linguistic equivalent\u201d3<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8rste \u00f8velse i v\u00e5rt ornamentmalings-verksted ble pensel-making. Det er funnet sv\u00e6rt f\u00e5 pensler fra middelalderen i Skandinavia, s\u00e5 vi hadde lite arkeologiske kilder \u00e5 bygge direkte p\u00e5. Pensler med bust av plantefiber er eneste som er funnet i Nordisk sammenheng fra middelalder. Den holder i f\u00f8lge Lara ikke like godt p\u00e5 maling, siden fibrene er mer uordnede enn p\u00e5 dyreh\u00e5rspensler, og de har heller ikke samme spensten i busta \u2013 det er en forunderlig kontrast \u00e5 holde dem opp mot hverandre. Men med s\u00e5 lite funn-materiale som det er, kan det ikke utelukkes at dyreh\u00e5rsfiber ogs\u00e5 var utbredt, men har g\u00e5tt tapt. I l\u00f8pet av f\u00f8rste dagen lagde vi derfor pensler med bust av ekornhale, lin-fiber og hampfiber. Vi skulle gjerne pr\u00f8vd grevlingbust, men det grevlingskinnet som var bestilt kom ikke fram i tide. I tillegg kunne vi pr\u00f8vd svinebust som vel er den vanligste naturfiberen i pensler i dag \u2013 men nettopp at er er s\u00e5 utbredt gjorde nettopp det litt mindre spennende \u00e5 pr\u00f8ve. <\/p>\n\n\n\n

Penselskaftene lagde vi fra kvister av hyll, som har en relativt stor marg, og som dermed er lettvint \u00e5 hule ut. Det er fordel med hult penselskaft hvor h\u00e5rene limes inn, eventuelt ogs\u00e5 forsterka med surring, siden en da f\u00e5r en bust uten hulrom. Den vil dermed holde bedre p\u00e5 malinga. Alternativt kan ogs\u00e5 busta suppleres med mer h\u00e5r utenp\u00e5 skaftet, f\u00f8r det hele surres med tr\u00e5d. Dermed oppn\u00e5r en fyldig og st\u00f8dig bust uten hulrom inni.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ekornh\u00e5r og -hale<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Surringene som holder busta sammen og fast i skaftet b\u00f8r v\u00e6re akkurat passe, ikke for stramt. Da vil h\u00e5rene sprike til alle retninger. En teknikk hvor bunten med fiber f\u00f8rst surres sammen p\u00e5 midten, f\u00f8r den \u00e9ne enden brettet over den andre s\u00e5 alle fibrene peker i samme retning viste seg \u00e5 fungere godt, og har forbilder i historisk materiale. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Busten m\u00e5 trimmes b\u00e5de i profil og p\u00e5 sidene \u2013 gjerne til en lang spiss for \u00e5 kunne slepe lange linjer. Den tjukke delen av busta magasinerer maling som doseres ut gjennom spissen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bust av hamp-fiber beskj\u00e6res<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utgangspunktet for \u00e5 lage maling, som den vi har brukt, er en blanding av pigment og medie. <\/p>\n\n\n\n

Det finnes mange slags pigment som kunne v\u00e6rt brukt. Et godt utgangspunkt for \u00e5 finne passende kandidater kan for eksempel v\u00e6re hva som er kjent fra middelaldersk dekorasjonsmaling i stavkirkene. Riksantikvaren lister de vanligste som blant anna blyhvitt, jernoksyd-r\u00f8d og trekullsvart.4<\/a><\/sup> Videre fra dette er kostnad et greit seleksjonskriterium, siden alt det som males opp bare skal skj\u00e6res bort igjen. Til slutt er det ogs\u00e5 en fordel at pigmentet ikke har alt for abrasive <\/em>egenskaper, at det ikke i seg selv fungerer som et slipemiddel, siden det vil sl\u00f8ve verkt\u00f8yet n\u00e5r jeg etterp\u00e5 skal skj\u00e6re i dette. Jordpigmenter er dermed mindre aktuelle av sistnevnte \u00e5rsak, mens blyhvitt kan eksluderes basert p\u00e5 \u00f8konomi. <\/p>\n\n\n\n

Vi valgte trekull-svart siden den gir en god kontrast til treverket, alltid har v\u00e6rt lett og billig tilgjengelig, og er god \u00e5 jobbe med. I noen malemedier (s\u00e6rlig olje) blir trekull et ganske transparent pigment, men det ble ikke noe stort problem for oss. F\u00f8r trekull kan brukes som pigment b\u00f8r det vaskes i rent vann. Om det er rester av aske vil dette kunne lage lut i det vann tilsettes, som reagerer uheldig med bindemiddelet i malingen. For \u00e5 bli et godt pigment m\u00e5 kullbitene knuses til finkorna partikler. Vi knuste kullet i en morter til et s\u00e5 fint pulver som vi fikk til, og rev det deretter med litt vann, p\u00e5 en glassplate med en glassl\u00f8per. B\u00e5de glassplata og undersiden av glassl\u00f8peren har en litt ru overflate, og ved \u00e5 bevege glassl\u00f8peren i sirkelbevegelser gjennom den v\u00e5te massen av pigment og vann males (rives) pigmentene til en jevn, fin kornst\u00f8rrelse. Glassl\u00f8per og -plate er neppe historisk helt korrekt, men en stor flat stein til \u00e5 rive p\u00e5, og en mindre i h\u00e5nden som l\u00f8per, er et greit alternativ. Det er ogs\u00e5 beskrevet fra mer moderne, men f\u00f8rindustriell, malerihistorie.5<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Riving av kullsort-pigment, i egg-tempera-medie<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bindemiddel, eller medium for malingen kan lages av mange ulike materialer. Linolje<\/strong> er jo popul\u00e6rt, men var ikke p\u00e5 langt n\u00e6r like utviklet i middelalderen som i dag. Det er nok grunnen til at det ikke er brukt i det vi har bevart av interi\u00f8rmaling fra middelalderen6<\/a><\/sup>, og utpr\u00f8ving i prosjektet \u00abTreets mester\u00bb<\/a> har ogs\u00e5 vist at det ikke er ideelt for oppmerking til treskj\u00e6ring. S\u00e6rlig tydelig blir det om en ser fors\u00f8k vi gjorde sommeren -23 utenfor Urnes stavkirke opp mot de pr\u00f8vene vi har gjort denne uka. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8ystein L\u00f8nvik med pensel og linoljemaling utenfor Urnes stavkirke, sommeren -23.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Egg<\/strong> har ogs\u00e5 v\u00e6rt et popul\u00e6rt bindemiddel for maling, og blant annet er mange helgenfigurer og ikoner malt med forskjellige varianter av egg-tempera-maling. Tempera betyr at det er en emulsjons-maling \u2013 en blanding av to stoffer som normalt ikke lar seg blande \u2013 og i egg-tempera er dette en emulsjon av olje og vann, med egg som emulgeringsmiddel. Egg kan ogs\u00e5 brukes alene som et slags lim. Vi pr\u00f8vde en variant av egg tempera i denne utpr\u00f8vingen, mer om det litt lengre ned i teksten. <\/p>\n\n\n\n

Lim<\/strong> har lang historie som bindemiddel i maling \u2013 og i historisk sammenheng viser dette gjerne til proteinbasert lim. Lim-maling kan lages p\u00e5 melkeprotein (kasein, \u00abostelim\u00bb), fiskelim eller p\u00e5 hudlim, og (blant anna) basert p\u00e5 erfaringer jeg selv har fra tidligere valgte vi \u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8k med hudlim-basert maling denne gangen. <\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6re<\/strong> har lenge7<\/a><\/sup> v\u00e6rt brukt til overflatebehandlig av tre. Det framstilles ved \u00e5 varme harpiksrik kjerneved av furu uten tilgang p\u00e5 luft, slik at harpiksstoffene og oljer fra veden kokes ut og kan samles. Innholdet av harpiks og ulike andre stoffer gj\u00f8r at det er sv\u00e6rt beskyttende mot vind, v\u00e6r og nedbryting, men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt til dekorasjon \u2013 se foreksempel maskene oppunder taket p\u00e5 H\u00f8re stavkirke<\/a>. Det kan ogs\u00e5 pigmenteres for \u00e5 lage en slags tj\u00e6rebasert maling, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt som lim. Tj\u00e6re er relativt kostbart, m\u00e5 p\u00e5f\u00f8res varmt, og forblir gjerne klissete ganske lenge. Det kan dog hende at tj\u00e6re forberedt p\u00e5 riktig vis kan bli noe mindre klissete. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00c9n av maskene fra H\u00f8re<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 bakgrunn av jevnlige forslag fra ulike kanter, de p\u00e5fallende slitasje-sporene p\u00e5 Urnes, og at de eneste bevarte penslene i Skandinavia er satt inn med tj\u00e6re8<\/a><\/sup>, s\u00e5 pr\u00f8vde vi ogs\u00e5 dette. Tj\u00e6ra vi brukte er milebrent, og ble gitt til verkstedet til dette form\u00e5let. Vi varmet den i vannbad, og tynnet den med terpentin for \u00e5 f\u00e5 den strykbar, siden den var ganske tyktflytende. Den bl\u00f8dde raskt veldig utover langs fibrene i veden. Det ble litt bedre med tilsetning av trekullpigment, men fortsatt for mye bl\u00f8dning til \u00e5 v\u00e6re en god strek \u00e5 jobbe etter. Dessuten er den klebrig lenge, og dyr \u00e5 bruke om det bare skulle skj\u00e6res vekk. Den stryker ut omtrent like godt som egg tempera, men ikke like godt som lim-maling.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tj\u00e6re. Legg merke til hvordan den trekker langs fibrene \u2013 streken ‘bl\u00f8r’.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi pr\u00f8vde ogs\u00e5 en egg-tempera-maling. Den er laget av egg, vann og pigment, og p\u00e5f\u00f8res kald. For \u00e5 framstille den skilles f\u00f8rst eggehvitte og -plomme. Hvite ugjennomsiktige rester\/klumper fjernes fra hvitten, og plomma t\u00f8rkes sk\u00e5nsomt ved \u00e5 bevege den fra h\u00e5nd til h\u00e5nd, mens h\u00e5nden som ikke holder plomma t\u00f8rkes fri for hvitte med et h\u00e5ndkle. Til slutt, n\u00e5r hvitten er klar og plomma er t\u00f8rr nok utenp\u00e5 til at den kleber mot huden, stikkes det forsiktig hull p\u00e5 plomma. Innholdet klemmes ut og blandes med eggehvitten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eggeplommen skilles fra hvitten, renses og t\u00f8rkes av, f\u00f8r innholdet tilsettes tilbake i hvitten. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Blandingen tilsettes vann m\u00e5lt opp med halve eggeskallet, og det hele ristes sammen. Til slutt helles litt av blandingen over pigmentet, og det rives sammen til ferdig maling. Denne ble god \u00e5 jobbe med, og fungerte spesielt godt med ekornhale-penselen. Men den var likevel ikke helt det som skulle til for \u00e5 fasilitere en s\u00e5 spontan prosess som det Takrytterens ornamentikk b\u00e6rer vitne om.9<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Egg-tempera p\u00e5 venstre halvdel, lim-maling p\u00e5 h\u00f8yre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det som ble vinneren i v\u00e5re utpr\u00f8vinger var lim-maling. \u00c9n del harelim blanda vi ut i ti deler vann, for deretter \u00e5 rive trekull med den oppvarma limblandingen skj\u00f8nnsmessig. Den ferdige malingen varma vi opp igjen i vannbad, og resultatet ble en maling som stryker ut veldig pent, er spenstig p\u00e5 et vis som \u2018strammer opp\u2019 penselen, og gir pene, presise linjer. Konturene mellom malt og bart tre ble betydelig bedre enn med linolje-, egg- eller tj\u00e6rebaserte malinger. Spenstigheten og klarheten passa godt med en spontan og intuitiv oppmerkingsprosess, og en bonus er at malinga framst\u00e5r som n\u00e6r \u2018t\u00f8rr\u2019 allerede i det den n\u00e5r romtemperatur. Dermed kan skj\u00e6ringa begynne allerede i det penselen er vaska. Dette er i distinkt kontrast til olje-, tj\u00e6re- og tildels egg-baserte malinger som trenger dagevis, potensielt uker, med t\u00f8rk f\u00f8r skj\u00e6rearbeidet kan starte. Lim-malingen fungerte ogs\u00e5 forbausende godt med pensel med lin-bust. Denne symmetrien, mellom et velfungerende og velbeskrevet medie, og velfungerende pensel med bust av eneste bevarte penselmateriale fra perioden, er s\u00e5 sl\u00e5ende at jeg blir litt bekymra for om det virkelig kan v\u00e6re s\u00e5 enkelt. Men for n\u00e5 er det en god tr\u00e5d \u00e5 f\u00f8lge videre.\u00a0
<\/p>\n\n\n\n

Tusen takk Lara for sv\u00e6rt hyggelige og produktive dager!
<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Foto: Lara Domeneghetti <\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Multa nota solito:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Utdrag av Theophilus\u00b4 latin (Forord til bok II) s. 37 i Dodwell, C. R.\u00a0(1961) The Various Arts. De Diversis Artibus. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/schedula.uni-koeln.de\/index.shtml<\/a>. Delvis via Kroustallis, Stefanos (2014) Theophilus Matters: The Thorny Question of the Authorship of the \u2018Schedula diversarum artium\u2019<\/em> Kapittel i Zwischen Kunsthandwerk und Kunst: Die \u201aSchedula diversarum artium\u2019, <\/em>Volum 37 i Miscellanea Mediaevalia. de Gruyter, Berlin (s. 57)\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Egen oversettelse basert p\u00e5 Dodwells engelsk (1961) og min egne marginale forst\u00e5else av latin. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Glenn Adamson (2013) The Invention of Craft<\/em>. Bloomsbury Publishing, London. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Bakken, Kristin (2017) Bevaring av stavkirkene. <\/em>Pax, Oslo. s. 87 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Blant anna beskrevet p\u00e5 side 42 og utover i Ellingsgard, Nils (1988) Norsk rosem\u00e5ling. Oslo, Samlaget. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.nb.no\/items\/407232fedc9b6758597e45f6a4d1427a?page=45<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. se blant anna Bakken (2017) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Se blant anna Marumsrud, Hans (2022) NOTAT:\u00a0TAKRYTTAREN P\u00c5 BORGUND STAVKYRKJE<\/em>. Kapittel i \u00c5rbok 2022: H\u00e5ndverk. Fortidsminneforeningen, Oslo. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Dette kan understreke seleksjons-skjevheten i de bevarte penslene. Tj\u00e6re bidrar med en helt anna holdbarhet enn andre malingstyper, men er sv\u00e6rt vrien \u00e5 vaske ut av en penselbust. Pensler brukt til andre typer maling kan ha blitt vaska og brukt igjen og igjen, mens en tj\u00e6rekost neppe ble rengjort \u2013 og i det den var for stiv, sliten eller ikke n\u00f8dvendig lenger \u2013 slengt. Billige engangs-pensler for tj\u00e6re har dermed gode forutsetninger for \u00e5 bevares, mens \u2018ordentlige\u2019 malepensler i liten grad har hatt forutsetninger for \u00e5 bevares om de falt ut av bruk.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Dette b\u00f8r bli gjenstand for et helt eget blogginnlegg, for ikke \u00e5 si artikkel. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Alle bilder der ikke anna er nevnt er av undertegnede <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I oktober kom min veileder og gode kollega Lara Domeneghetti til Oslo for en tredagers ornamentmalings-verksted. Som jeg har beskrevet tidligere jobber jeg ut fra en hypotese om at noe av middelalderens stavkirkeornamentikk er kalligrafert heller enn tegna, og f\u00e5 steder virker denne hypotesen mer passende enn i Takrytterens andreh\u00f8gde. Hypotesen om \u2018kaligrferte ornament\u2019 er…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":673,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"877ed30c-97cb-4c57-a43b-6dc1482eb085\",\"content\":\"Utdrag av Theophilus\\u00b4 latin (Forord til bok II) s. 37 i Dodwell, C. R.\\u00a0(1961) The Various Arts. De Diversis Artibus. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig p\\u00e5: https:\\\/\\\/schedula.uni-koeln.de\\\/index.shtml<\\\/a>. Delvis via Kroustallis, Stefanos (2014) Theophilus Matters: The Thorny Question of the Authorship of the \\u2018Schedula diversarum artium\\u2019<\\\/em> Kapittel i Zwischen Kunsthandwerk und Kunst: Die \\u201aSchedula diversarum artium\\u2019, <\\\/em>Volum 37 i Miscellanea Mediaevalia. de Gruyter, Berlin (s. 57)\\u00a0\"},{\"id\":\"a2d5b59e-6e26-462a-9627-846e0ffb1b43\",\"content\":\"Egen oversettelse basert p\\u00e5 Dodwells engelsk (1961) og min egne marginale forst\\u00e5else av latin.\"},{\"id\":\"49bfa86b-7ec5-4532-b569-769b2ac41da3\",\"content\":\"Glenn Adamson (2013) The Invention of Craft<\\\/em>. Bloomsbury Publishing, London. \"},{\"id\":\"9140935a-a319-4ad5-a58f-fb3c4765a554\",\"content\":\"Bakken, Kristin (2017) Bevaring av stavkirkene. <\\\/em>Pax, Oslo. s. 87\"},{\"id\":\"e36a4452-2ccb-428d-8218-a83be0a53918\",\"content\":\"Blant anna beskrevet p\\u00e5 side 42 og utover i Ellingsgard, Nils (1988) Norsk rosem\\u00e5ling. Oslo, Samlaget. Tilgjengelig p\\u00e5 https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/407232fedc9b6758597e45f6a4d1427a?page=45<\\\/a>\"},{\"id\":\"fe6a9d31-9347-4ac2-996c-a4b1fb0b1d33\",\"content\":\"se blant anna Bakken (2017) \"},{\"id\":\"522faacd-f6f9-4fc6-a6ea-bdfeb3f8ec4d\",\"content\":\"Se blant anna Marumsrud, Hans (2022) NOTAT:\\u00a0TAKRYTTAREN P\\u00c5 BORGUND STAVKYRKJE<\\\/em>. Kapittel i \\u00c5rbok 2022: H\\u00e5ndverk. Fortidsminneforeningen, Oslo. \"},{\"id\":\"5853c3e2-b527-4b44-8527-435cb420e8a5\",\"content\":\"Dette kan understreke seleksjons-skjevheten i de bevarte penslene. Tj\\u00e6re bidrar med en helt anna holdbarhet enn andre malingstyper, men er sv\\u00e6rt vrien \\u00e5 vaske ut av en penselbust. Pensler brukt til andre typer maling kan ha blitt vaska og brukt igjen og igjen, mens en tj\\u00e6rekost neppe ble rengjort \\u2013 og i det den var for stiv, sliten eller ikke n\\u00f8dvendig lenger \\u2013 slengt. Billige engangs-pensler for tj\\u00e6re har dermed gode forutsetninger for \\u00e5 bevares, mens \\u2018ordentlige\\u2019 malepensler i liten grad har hatt forutsetninger for \\u00e5 bevares om de falt ut av bruk.\\u00a0\"},{\"id\":\"6565f7aa-cce4-4856-9530-94184c963d1f\",\"content\":\"Dette b\\u00f8r bli gjenstand for et helt eget blogginnlegg, for ikke \\u00e5 si artikkel. \"}]"},"categories":[24],"tags":[29,27,68,67,28],"class_list":["post-672","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","tag-maling","tag-oppmerking","tag-pensler","tag-pigmenter","tag-tegning","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=672"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/673"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=672"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=672"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=672"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}