{"id":647,"date":"2025-02-14T11:56:18","date_gmt":"2025-02-14T10:56:18","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=647"},"modified":"2025-02-14T20:29:24","modified_gmt":"2025-02-14T19:29:24","slug":"pilegrimsferd-til-trondheim","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/pilegrimsferd-til-trondheim\/","title":{"rendered":"‘Pilegrimsferd’ til Trondheim."},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Jeg har lenge hatt et behov for \u00e5 se N30000<\/a>, en sv\u00e6rt spennende plankebit med Urnesstildekor, p\u00e5 n\u00e6rt hold. Den er i samlinga til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor det ogs\u00e5 er alt for lenge siden jeg har v\u00e6rt innom. N\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret har min gode kollega \u00d8ystein L\u00f8nvik ogs\u00e5 en spennende separatutstilling i Trondheim, \u00abGull og tause skoger\u00bb, p\u00e5 Tr\u00f8ndelag senter for samtidskunst. P\u00e5 toppen av dette er det to medelever av meg fra Dovretiden som for tiden jobber p\u00e5 Norges kanskje fremste verksted for middelalderh\u00e5dverk<\/a> \u2013 Magnus Vartdal og Jens Strassegger \u2013 en Trondheimstur var med andre ord helt p\u00e5 sin plass n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Jeg kan \u00e5penbart ikke g\u00e5 gjennom alt fra turen i ett innlegg, og jeg vil fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re oppsummeringen langt lettere til beins enn den etter turen jeg hadde til Kulturhistorisk museum i h\u00f8st<\/a>. Men noen h\u00f8ydepunkt er p\u00e5 sin plass. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra innsiden av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

H\u00e5kon, min gode kompis og husvert i byen, gav meg f\u00f8rst en veldig spennende omvisning p\u00e5 innsiden av Kunstindustrimuseet<\/a>. Bare \u00e5 glede seg til de \u00e5pner for allmenheten utp\u00e5 v\u00e5rparten! <\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

En tur innom Domen var ikke til komme utenom. Analysen av det jeg fant der tar tid, s\u00e5 den f\u00e5r komme en annen gang, men la meg bare sl\u00e5 fast at det ble enda mer interessant enn jeg turde h\u00e5pe p\u00e5. Kanskje er veien fra Nidaros til Borgund kortere enn en skulle tro?<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"
Bygghytta! Hjem for Nidaros Domkirkes Restaureringsverksteder. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Magnus og Jens p\u00e5 Bygghytta har jobba med de pussige parallellene som dukker opp mellom smijernsbeslag og treverk. De \u2018drodler\u2019 i jern omkring hvordan det ville se ut om en tolker bladformer fra treornamentikk i smijern. Jeg tror ikke jeg er smed nok til \u00e5 fullt ut sette pris p\u00e5 kompleksiteten i det de holder p\u00e5 med, men ble likevel n\u00e6r m\u00e5lbundet av det jeg s\u00e5. (For dem som kjenner meg sier det mye \u2013 jeg er ikke lett \u00e5 stoppe praten p\u00e5). De hadde ogs\u00e5 mange spennende tanker om stikkpasser, og delte spennende innsikter om hvordan de bruker geometri i arbeid med b\u00e5de jern og stein. Spennende \u00e5 prate med folk som kan vel s\u00e5 mye som en selv – m\u00e5 hele tiden v\u00e6re p\u00e5 t\u00e5 hev, og ikke n\u00f8ye seg med \u2018selvsagtheter\u2019 og generelle fraser \u2013 tusen takk for omvisning og sv\u00e6rt inspirerende og l\u00e6rerike diskusjoner!<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Vitenskapsmuseet har mye spennende i sine samlinger, blant anna fant jeg denne h\u00e5ndkverna og disse borene ganske spennende. De har ogs\u00e5 noen interessante skisser og pr\u00f8vestykker, og spennende skjeer med rissa Urnes-dekor som Bo Granbo har dr\u00f8fta inng\u00e5ende i sin masteroppgave (link)<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sm\u00e5, artige trebiter p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00d8ystein L\u00f8nvik, tidligere kollega p\u00e5 Fornebu, har for tiden separatutstilling p\u00e5 TSSK. For meg har det han stiller ut kvaliteter som en ikke ser i «konvensjonell» treskj\u00e6ring i dag. Han river treverket ut av sin stive form, og tilf\u00f8rer treskj\u00e6rerfaget noe nytt \u2013 ikke lenger bundet av konvensjonene for hva \u2018treskj\u00e6ring\u2019 skal v\u00e6re, eller hemmet av yrkestittelen \u2018treskj\u00e6rer\u2019 \u2013 s\u00e5 bl\u00e5ser han liv i d\u00f8de tr\u00e6r. Selv om det eldste verket han har stilt ut bare er tre \u00e5r gammalt inviterer utstillinga hans til \u00e5 reflektere over arv og omsorg for historien. Kanskje er det gamle som er ivaretatt viser omsorg gjennom generasjoner, det er noe \u00e5 finne tr\u00f8st, ro og kontinuitet i<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dag to brukte jeg p\u00e5 Sverresborg, og som de fleste andre stedene jeg var innom m\u00e5 jeg tilbake ogs\u00e5 hit. Haltdalen stavkirke gav noen nye perspektiv, og museumsbes\u00f8ket var vel verdt dagen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ovnskrakk i tre!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det var ogs\u00e5 spennende \u00e5 f\u00e5 se noen eksempler p\u00e5 det som m\u00e5 v\u00e6re en ganske trua gjenstands-kategori i norsk treskj\u00e6rer-historie. F\u00f8r midten av 1800-tallet var treunderstell det vanligste p\u00e5 jernovner.1<\/a><\/sup> Disse trekrakkene har f\u00e5tt et frynsete rykte, og mange er brent opp \u2013 noen fordi de har tatt fyr i bruk, mange andre brent i frykt for at de ikke er brannsikre nok2<\/a><\/sup>. Flertallet av disse ovnskrakkene har v\u00e6rt ganske enkle saker, men veldig artig \u00e5 se flere sv\u00e6rt forseggjorte eksemplarer i utstillingen!<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"
N30000 i NTNU Vitenskapsmuseets samling. N\u00e6rbilde av passerspor! <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tredje dag i Trondheim hadde jeg satt av til studier av gjenstander fra magasinene hos NTNU Vitenskapsmuseet. Jeg var s\u00e5 heldig at den utrolig spennende planken N30000, som jeg har dr\u00f8fta her i bloggen tidligere<\/a>, var tatt (midlertidig) ut av utstillingen, og dermed var tilgjengelig for studier p\u00e5 n\u00e6rt hold. Endelig kunne jeg komme tett p\u00e5 (de potensielle) passersporene og studere dem med egne \u00f8yne. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
N39374 – H\u00f8vel – vitenskapsmuseets samling<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
N5386 – bor? – vitenskapsmuseets samling<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Siden jeg f\u00f8rst var innom fikk jeg ogs\u00e5 studert en h\u00e5ndfull andre gjenstander som jeg har v\u00e6rt nysgjerrig p\u00e5. Mest kjent av disse er kanskje h\u00f8velen N39374, jeg fikk ogs\u00e5 sett n\u00e6rmere p\u00e5 noen interessante bor, et lite ornament-fragment, og noen andre redskap. S\u00e6rlig N5386 gjorde meg ganske nysgjerrig, den er beskrevet som et bor, men framst\u00e5r for meg mer som et tveegget skraperedskap. Det utelukker selvsagt ikke at den er brukt til boring, men det forseggjorte og ganske tjukke skaftet, med egg-formet tverrsnitt, passer for meg ikke spesielt godt med boring. For meg minner redskapen mest om en moderne avgrader for metallarbeid, men kanskje det ogs\u00e5 kan v\u00e6re et skraperedskap for bein-bearbeiding? I s\u00e5 fall l\u00f8per assosiasjonene fort til Lewis-brikkene \u2013 en retning jeg er nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 grave mer, s\u00e6rlig i lys av hvor stort slektskapet til Takrytteren ser ut til \u00e5 v\u00e6re<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
T11929:s.026 \u2013 Skjebor \u2013 NTNU Vitenskapsmuseets samling<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ellers var ogs\u00e5 skjeboret T11929:s.026 sv\u00e6rt interessant \u2013 det har forbausende tydelige spor av hvordan det var slipt<\/a>. Lurer p\u00e5 om det kan v\u00e6re en nyttig referanse for hvordan en kan slipe sm\u00e5 skjebor? Sm\u00e5 verkt\u00f8y som dette er vrient \u00e5 ta gode bilder av, det viktigste for funksjonen er gjerne \u00f8rsm\u00e5 tredimensjonale detaljer som vanskelig lar seg feste i et todimensjonalt format. Men den s\u00e5 ut som den var smidd og slipt mest som en U-profil heller enn en skje, og s\u00e5 bare det ene hj\u00f8rnet b\u00f8yd litt opp for \u00e5 danne en skj\u00e6rerede egg. Lurer p\u00e5 om det gj\u00f8r disse sm\u00e5 borra enklere \u00e5 slipe \u2013 s\u00e6rlig om en ikke har tilgang p\u00e5 roterende sliperedskap?<\/p>\n\n\n\n

Jeg fikk til slutt ogs\u00e5 en liten tur innom Kirkekunstsamlinga \u2013 men det er en s\u00e5 spennende og fyldig samling at den f\u00e5r bli tema for neste tur.<\/p>\n\n\n\n

Mange takk igjen til Terje som tok imot meg p\u00e5 Vitenskapsmuseet, Magnus, Jens og resten av dere jeg prata med p\u00e5 Bygghytta\/NDR, H\u00e5kon for at jeg kunne overnatte og for mange spennende diskusjoner om b\u00e5de fag og anna, og resten av dere jeg m\u00f8tte i Trondheim. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

\u00c9n<\/s> to fotnoter klarte jeg ikke unng\u00e5:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Artig og interessant videre lesning om jernovns-historien, av Fortidsminneforeningens Ola Fjeldheim: https:\/\/oppistua.wordpress.com\/2013\/01\/30\/jernovner-i-norge-1530-1930\/<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Hamran, Ulf (1989) Gamle ovner i Norge<\/em>. C. Huitfeldt forlag A.S, Oslo. s. 30 gir en fin og kort oversikt over denne historien, og understreker at treunderstell p\u00e5 vedovn ikke n\u00f8dvendigvis er en d\u00e5rlig id\u00e9. Tilgjengelig fra: https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404045<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Alle bilder av undertegnede<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg har lenge hatt et behov for \u00e5 se N30000, en sv\u00e6rt spennende plankebit med Urnesstildekor, p\u00e5 n\u00e6rt hold. Den er i samlinga til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor det ogs\u00e5 er alt for lenge siden jeg har v\u00e6rt innom. N\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret har min gode kollega \u00d8ystein L\u00f8nvik ogs\u00e5 en spennende separatutstilling i Trondheim,…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":648,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"add910b7-2b61-4a5b-ab6b-879c0f70877f\",\"content\":\"Artig og interessant videre lesning om jernovns-historien, av Fortidsminneforeningens Ola Fjeldheim: https:\\\/\\\/oppistua.wordpress.com\\\/2013\\\/01\\\/30\\\/jernovner-i-norge-1530-1930\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"fc56a938-8b0d-4257-86b8-8475fbbefa57\",\"content\":\"Hamran, Ulf (1989) Gamle ovner i Norge<\\\/em>. C. Huitfeldt forlag A.S, Oslo. s. 30 gir en fin og kort oversikt over denne historien, og understreker at treunderstell p\\u00e5 vedovn ikke n\\u00f8dvendigvis er en d\\u00e5rlig id\\u00e9. Tilgjengelig fra: https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404045<\\\/a>\"}]"},"categories":[31],"tags":[65,27,15,66,43,9,12,36],"class_list":["post-647","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-studietur","tag-n30000","tag-oppmerking","tag-skjebor","tag-smijern","tag-stikkpasser","tag-treskjaering","tag-verktoy","tag-verktoyspor","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/647","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=647"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/647\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/648"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=647"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=647"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=647"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}