{"id":639,"date":"2025-02-04T21:00:09","date_gmt":"2025-02-04T20:00:09","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=639"},"modified":"2025-07-04T22:33:07","modified_gmt":"2025-07-04T20:33:07","slug":"en-gul-elektrisk-tidsmaskin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-gul-elektrisk-tidsmaskin\/","title":{"rendered":"En gul, elektrisk tidsmaskin?"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har fl\u00f8rta med begrepet \u00abtidsreise\u00bb i beskrivelser av prosjektet mitt1<\/a><\/sup>. Noe av grunnen til at jeg liker begrepet er kanskje at det bryter ned h\u00f8ytideligheten litt, og jeg h\u00e5per det kan ha en underholdende effekt. Grublende fagtekst blir ellers lett tung. Samtidig mener jeg det har en viktig retorisk funksjon. \u2018Tidsreise\u2019 \u2013 i seg selv et absurd foretagende \u2013 blir en metafor for hvor absurd det er \u00e5 fors\u00f8ke perfekt gjenskapning av en h\u00e5ndverksprosess fra tidlig middelalder. Ved \u00e5 smi sine ord til fyndige argumenter kan en bygge et overbevisende forslag til gjenskapt prosess. Det kan ogs\u00e5 godt hende, om arbeidet er n\u00f8ye utf\u00f8rt, at denne gjenskapningen er sv\u00e6rt plausibel. Kanskje er den ogs\u00e5 rett. Men \u00e5 finne fasiten<\/em> har mest til felles med \u00e5 bygge en tidsmaskin.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det er sagt er det spennende \u00e5 pr\u00f8ve. Her er en liten reise til et \u2018fortids-artefakt\u2019 \u2013 det f\u00f8rste blogginnlegget jeg begynte p\u00e5 som nysl\u00e5tt stipendiat, fullf\u00f8rt n\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret:<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Det er for meg viktig \u00e5 gj\u00f8re sm\u00e5 og enkle eksperimenter tidlig, ofte og nogenlunde systematisk i et prosjekt som dette. Et slikt eksperiment, kall det gjerne et f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 en liten tidsreise, introduserte ogs\u00e5 kanskje mitt prosjekts f\u00f8rste tidsmaskin. <\/p>\n\n\n\n

I det \u00e5 reise i tid ligger det implisitt et element av en snarvei, ellers er hver eneste dag hvor tiden g\u00e5r en form for tidsreise. I tidsreise<\/em> ligger det dermed noe ekstraordin\u00e6rt \u2013 en snarvei \u2013 og i framstillinger kommer denne gjerne i form av magi eller en tidsmaskin. <\/p>\n\n\n\n

Her velger jeg \u00e5 kalle en maskin et hvert mekanisert hjelpemiddel.2<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Hvis en drodler videre fra dette \u2013\u00a0er hvert mekanisk hjelpemiddel som bidrar til \u00e5 reise i tid<\/em> dermed en tidsmaskin? Og har en gul Slipex benkesliper fra Danmark det som kreves for \u00e5 tjene som tidsmaskin? Jeg mener det. Kanskje er dette en like nyttig \u00f8velse som \u00e5 si at alle ravner er svarte p\u00e5 fordi du har observert en hvit sko3<\/a><\/sup>. Is\u00e5fall vil jeg beklage til deg som har lest s\u00e5 langt som dette og f\u00f8ler den tiden er kastet bort \u2013\u00a0du skal f\u00e5 tilbake dine tapte to minutter om jeg en dag f\u00e5r tak i en virkelig (og ikke bare litter\u00e6r) tidsmaskin. Jeg mener likevel tidsmaskin-metaforen er nyttig som en m\u00e5te \u00e5 vurdere verkt\u00f8y og prosesser som brukes i historiske gjenskapninger.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Denne gule Slipexen lurer jeg p\u00e5 om kan v\u00e6re en snarvei til verkt\u00f8y egna for middelalderskj\u00e6ring. Dette kan umiddelbart framst\u00e5 noe paradoksalt. Roterende slipestein trekkes gjerne fram som \u00e9n av de teknologiske innovasjoner som gj\u00f8r forskjell nok til \u00e5 p\u00e5virke selve ornamentikken som skj\u00e6res4<\/a><\/sup>. Men \u00e9n av de faktorene som gj\u00f8r h\u00e5ndbryning og sliping p\u00e5 roterende stein er at det f\u00f8rstnevnte ligger mer til rette for \u00e5 forme en konveks slipefas.5<\/a><\/sup> Jeg har oppigjennom erfart at en flapdisc, eller lamellslipeskive, p\u00e5 benkesliper er en effektiv m\u00e5te \u00e5 slipe konveks egg-geometri. Denne gj\u00f8r det forholdsvis kurant \u00e5 slipe akkurat passe konvekse former, det er nogenlunde overkommelig \u00e5 ikke brenne eggen med den,6<\/a><\/sup> og det er en langt kjappere m\u00e5te \u00e5 slipe p\u00e5 enn \u00e5 bryne for h\u00e5nd.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bryning med et bittelite eidsborgbryne<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I dette er det to poeng som taler for at Slipexen er en tidsmaskin. Den hjelper til \u00e5 ta en snarvei \u2013 den er en maskin som sparer <\/em>tid. Og den brukes i en prosess p\u00e5 veien til \u00e5 f\u00e5 et glimt inn i en svunnen tid \u2013 en metaforisk tidsmaskin i mitt prosjekt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Betyr rett geometri en vellykket tidsreise? Industrielt smidd jern nesten ferdig slipt til «f\u00f8rindustriell» geometri.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I praksis har jeg sett at dette fungerer ganske godt, jeg f\u00e5r en egg-geometri som f\u00f8les kjent etter \u00e5 ha kvessa ekslusivt med gamle naturbryner<\/a> gjennom (stort sett) hele Urnesprosjektet. Det tok et par fors\u00f8k \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 slipe tynt nok, men det er egentlig ikke ulikt \u00e5 jobbe med gammaldags bryne. P\u00e5 overflaten var eksperimentet dermed vellykket og har resultert i en ny teknikk for \u00e5 n\u00e6rme seg fortiden litt raskere. <\/p>\n\n\n\n

Men \u2013 gode ting tar tid. Og kanskje leder denne snarveien utenom en viktig tanke som g\u00e5r tapt i hastverket? Dette er punktet hvor jeg mener tidsmakin-metaforen kanskje er mest nyttig. Den blir en anledning til \u00e5 diskutere avgrensing. Da vi skulle skj\u00e6re en \u00abprosessuelt autentisk gjenskapning\/rekonstruksjon\/kopi7<\/a><\/sup> av Urnesportalen8<\/a><\/sup>\u00bb gikk diskusjonen raskt i retning av den utvidede prosessen. Skal en smi verkt\u00f8yet med 1070-tallets metoder? Av jern utvunnet som en gjorde den gang? Skal en ogs\u00e5 bruke tidligmiddelalderske verkt\u00f8y til \u00e5 felle treet? Frakte det ut av skogen med hest? En kan argumentere for at alt dette er faktorer som kunne p\u00e5virket selve skj\u00e6reprosessen, men det kunne ogs\u00e5 maten vi spiste, lyset, lokalet og temperaturen der vi jobba, livssynet og samfunnsorganiseringen v\u00e5r \u2013 og likevel foreslo ingen \u00e5 plassere oss h\u00e5ndverkere p\u00e5 en isolert \u00f8y for \u00e5 bygge et samfunn anno 1070 fra bunnen av. En kan argumentere for at blant anna Campus Galli<\/a> har trekk av dette, men ogs\u00e5 der er det kun en grad av autentisitet. Og det er ikke i seg selv en garanti for en perfekt rekonstruksjon, s\u00e5 lenge vi ikke lever i en fullstendig deterministisk verden, og opererer med komplett variabelkontroll. S\u00e5 uansett hva en m\u00e5tte \u00f8nske blir det avgrensninger i det \u2018prosessuelt autentiske\u2019. Jeg kommer tilbake til et anna eksempel siden, hvordan jeg har h\u00e5ndtert dette n\u00e5r det gjelder oppmerking, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder verkt\u00f8y og sliping m\u00e5 en avgrense. Om ikke skjer avgrensingen helt av seg selv, men uten at en har kontroll p\u00e5 den.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Smed med bl\u00e5 tidsmaskin. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For meg har dette betydd at verkt\u00f8ya jeg bruker p\u00e5 selve takrytteren bestilles fra en smed, som gjerne smir med f\u00f8r-industrielt jern, men ellers med moderne hjelpemidler. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 sp\u00f8rre pent om \u2018minst mulig sliping\u2019 fra deres side, men m\u00e5let mitt er \u00e5 skj\u00e6re med noe som oppf\u00f8rer seg (og gjerne ser ut) som tidsriktig verkt\u00f8y. Smeden trenger ikke \u00e5 leve p\u00e5 vassgraut for \u00e5 f\u00e5 til det. Til dette verkt\u00f8yet finner jeg det givende \u00e5 begrense meg til naturstein-bryner9<\/a><\/sup> som kan ha v\u00e6rt brukt i 118010<\/a><\/sup>, men har jeg en spesielt tr\u00e5 dag p\u00e5 jobb kan jeg n\u00e5 og dag streife innom en moderne elektrisk polermaskin for \u00e5 komme over kneika. For det meste holder jeg meg dog til metoder Theophilus kunne kjent igjen<\/a>.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

For andre eksperimenter jeg beg\u00e5r, og pinner jeg spikker p\u00e5, er jeg mest opptatt av \u00e5 utforske slipe-geometrier som tilsvarer det jeg erfarer p\u00e5 Takrytter-skj\u00e6ringa. Her tyr jeg til Tormek, Slipex, tysk pol\u00e9rmaskin av et merke jeg ikke har klart \u00e5 identifisere, og andre maskinelle mirakler. <\/p>\n\n\n\n

Jeg sier for n\u00e5 som Ole Brumm \u2013 jatakk, begge deler \u2013 og fortsetter med b\u00e5de bryne og Slipex for n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Middelalderinspirert spikking med maskinklipt, industrismidd jern \u2013 f\u00f8r det gikk gjennom tidsmaskinen. F\u00f8rste start p\u00e5 dette blogginnlegget i bakgrunnen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Fortsatt disse fotnotene:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Se for eksempel innleggene ‘Noen tanker om tolkning, og om prosessuelle paradoks’<\/a> og ‘Hvem er jeg \u2013 hva er jeg?’<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Det norske akademis ordbok: «innretning, apparat sammensatt av faste og bevegelige deler (eventuelt ogs\u00e5 med elektronikk), konstruert for \u00e5 omsette tilf\u00f8rt energi enten til et bestemt mekanisk arbeid eller til annen energi» \u00abmaskin\u00bb. I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Spr\u00e5k og Litteratur. \u2039https:\/\/naob.no\/ordbok\/maskin<\/a>\u203a (hentet februar 2025). \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Se https:\/\/youtu.be\/Ca_sxDTPo60<\/a> og https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Raven_paradox<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Boni er innom det poenget i denne linken, men temaet b\u00f8r granskes grundigere. https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/bryner\/<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Det finnes unntak, i Japan er de kjent for \u00e5 bryne helt plane slipefaser p\u00e5 flate bryner. Men i mer hjemlig kontekst fungerer forenklinga stort sett. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. \u00c5 brenne eggen<\/em> betyr \u00e5 overopphete den, oftest gjennom sliping, til et punkt hvor st\u00e5let er for anl\u00f8pt til \u00e5 holde p\u00e5 en kvass egg. Ofte kan denne overopphetingen sees som bl\u00e5farge p\u00e5 st\u00e5let n\u00e6r eggen. Smergelskive og b\u00e5ndsliper er raske metoder for verkt\u00f8ysliping, men med tilh\u00f8rende h\u00f8y varmeutvikling og risiko for brenning. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Det kan virke som et simpelt semantisk problem om en sier «kopi», «gjenskapning», «rekonstruksjon» eller noe anna. Men i det ligger noen viktige verdivalg, jeg har fors\u00f8kt \u00e5 komme inn p\u00e5 dem her: https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/iboende-paradoks-i-prosessuelt-autentisk-kopiering\/<\/a> og her: https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/noen-tanker-om-tolkning-og-om-prosessuelle-paradoks\/<\/a> men emnet er mer komplekst enn noen av de innleggene dekker. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Parafrase\/syntese av prosjektbeskrivelsen fra https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/<\/a> (henta 4.2.2025) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Tillegg 4.7.25: B\u00f8kene «EIDSBORGBRYNE : Utmarksressurs og handelsvare i vikingtid og mellomalder» (2022), «EIDSBORGBRYNE : handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid» (2023) og «EIDSBORGBRYNE : kontroll og r\u00e5derett over utmarksressurser i mellomalder og ny tid» (2025) utgitt p\u00e5 Museumsforlaget gir spennende innblikk i middelalderens kanskje \u00f8konomisk mest betydningsfulle brynestein. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Dateringen av Borgund stavkirke antyder at den ble bygget like etter 1180 \u2013 se Thun, Terje m.f. (2016)\u00a05. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\/em>\u00a0Kapittel i\u00a0Bevaring av stavkirkene \u2013 H\u00e5ndverk og forskning.\u00a0<\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 109\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg har fl\u00f8rta med begrepet \u00abtidsreise\u00bb i beskrivelser av prosjektet mitt. Noe av grunnen til at jeg liker begrepet er kanskje at det bryter ned h\u00f8ytideligheten litt, og jeg h\u00e5per det kan ha en underholdende effekt. Grublende fagtekst blir ellers lett tung. Samtidig mener jeg det har en viktig retorisk funksjon. \u2018Tidsreise\u2019 \u2013 i seg…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":640,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"18969910-3c08-4799-95cd-84b5354a280d\",\"content\":\"Se for eksempel innleggene 'Noen tanker om tolkning, og om prosessuelle paradoks'<\\\/a> og 'Hvem er jeg \\u2013 hva er jeg?'<\\\/a>\"},{\"id\":\"830ef059-2568-4dec-a37a-cbabdf63a03b\",\"content\":\"Det norske akademis ordbok: \\\"innretning, apparat sammensatt av faste og bevegelige deler (eventuelt ogs\\u00e5 med elektronikk), konstruert for \\u00e5 omsette tilf\\u00f8rt energi enten til et bestemt mekanisk arbeid eller til annen energi\\\" \\u00abmaskin\\u00bb. I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Spr\\u00e5k og Litteratur. \\u2039https:\\\/\\\/naob.no\\\/ordbok\\\/maskin<\\\/a>\\u203a (hentet februar 2025).\"},{\"id\":\"e80aaada-1e0a-4d54-83eb-32a60019cd36\",\"content\":\"Se https:\\\/\\\/youtu.be\\\/Ca_sxDTPo60<\\\/a> og https:\\\/\\\/en.wikipedia.org\\\/wiki\\\/Raven_paradox<\\\/a>\"},{\"id\":\"e6f2ba94-79db-4bda-8b48-a43d4bb98c89\",\"content\":\"Boni er innom det poenget i denne linken, men temaet b\\u00f8r granskes grundigere. https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/bryner\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"10503ccd-0f4c-4cd3-aa65-000e8fd786f9\",\"content\":\" Det finnes unntak, i Japan er de kjent for \\u00e5 bryne helt plane slipefaser p\\u00e5 flate bryner. Men i mer hjemlig kontekst fungerer forenklinga stort sett. \"},{\"id\":\"51ca8548-9b9d-4e7f-891d-89dde1c36d9e\",\"content\":\"\\u00c5 brenne eggen<\\\/em> betyr \\u00e5 overopphete den, oftest gjennom sliping, til et punkt hvor st\\u00e5let er for anl\\u00f8pt til \\u00e5 holde p\\u00e5 en kvass egg. Ofte kan denne overopphetingen sees som bl\\u00e5farge p\\u00e5 st\\u00e5let n\\u00e6r eggen. Smergelskive og b\\u00e5ndsliper er raske metoder for verkt\\u00f8ysliping, men med tilh\\u00f8rende h\\u00f8y varmeutvikling og risiko for brenning.\"},{\"id\":\"8a632fcc-0b7c-4bfb-97d8-bbec4533977e\",\"content\":\"Det kan virke som et simpelt semantisk problem om en sier \\\"kopi\\\", \\\"gjenskapning\\\", \\\"rekonstruksjon\\\" eller noe anna. Men i det ligger noen viktige verdivalg, jeg har fors\\u00f8kt \\u00e5 komme inn p\\u00e5 dem her: https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/iboende-paradoks-i-prosessuelt-autentisk-kopiering\\\/<\\\/a> og her: https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/noen-tanker-om-tolkning-og-om-prosessuelle-paradoks\\\/<\\\/a> men emnet er mer komplekst enn noen av de innleggene dekker. \"},{\"id\":\"893b1703-22f5-42e1-be8d-846448364e83\",\"content\":\"Parafrase\\\/syntese av prosjektbeskrivelsen fra https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/<\\\/a> (henta 4.2.2025) \"},{\"id\":\"803209ff-ac65-4fc6-a712-7b80f5f23eef\",\"content\":\"Tillegg 4.7.25: B\\u00f8kene \\\"EIDSBORGBRYNE : Utmarksressurs og handelsvare i vikingtid og mellomalder\\\" (2022), \\\"EIDSBORGBRYNE : handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid\\\" (2023) og \\\"EIDSBORGBRYNE : kontroll og r\\u00e5derett over utmarksressurser i mellomalder og ny tid\\\" (2025) utgitt p\\u00e5 Museumsforlaget gir spennende innblikk i middelalderens kanskje \\u00f8konomisk mest betydningsfulle brynestein.\"},{\"id\":\"5200328a-9a82-4f3f-9a70-5c36899956fb\",\"content\":\"Dateringen av Borgund stavkirke antyder at den ble bygget like etter 1180 \\u2013 se Thun, Terje m.f. (2016)\\u00a05. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\\\/em>\\u00a0Kapittel i\\u00a0Bevaring av stavkirkene \\u2013 H\\u00e5ndverk og forskning.\\u00a0<\\\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 109\\u00a0\"}]"},"categories":[25,13],"tags":[60,56,63,62,61,59,12],"class_list":["post-639","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-prosess","category-verktoyfunderinger","tag-bryning","tag-kvessing","tag-sliping","tag-tidsmaskin","tag-tidsreise","tag-undringer","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/639","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=639"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/639\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/640"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=639"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=639"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=639"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}