{"id":633,"date":"2025-01-29T11:49:16","date_gmt":"2025-01-29T10:49:16","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=633"},"modified":"2025-11-27T22:58:07","modified_gmt":"2025-11-27T21:58:07","slug":"kvasst-nok","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/kvasst-nok\/","title":{"rendered":"Kvasst nok?"},"content":{"rendered":"\n

Bryner er en relativt vanlig funn-kategori i vikingtids- og middelalderarkeologien.1<\/a><\/sup> Brynestein har v\u00e6rt en viktig eksportartikkel lenge: eksemplifisert gjennom lasten p\u00e5 Kl\u00e5stadskipet som gikk ned lastet med nettopp brynestein, eller gjennom studier som bruker nettopp brynestein som en linse for \u00e5 studere handel og samfunn fram mot og gjennom vikingtiden.2<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Pene hengebryner utstilt p\u00e5 nasjonalmuseet i Dublin<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I dag er moderne komposittbryner mer vanlig til treskj\u00e6ring, men erfaring fra blant anna Urnesprosjektet3<\/a><\/sup> har vist at for eksempel natursteinsbryner fra Eidsborg er helt gode nok ogs\u00e5 for dette.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Moderne» kompositt-oljebryne<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men er de alene tilstrekkelige for \u00e5 f\u00e5 jerna s\u00e5 kvasse de m\u00e5 v\u00e6re? En moderne treskj\u00e6rer polerer jerna typisk oftere enn de blir bryna eller slipt. Polering i dag kan gjerne foreg\u00e5 p\u00e5 en elektrisk drevet filt-skive satt inn med et moderne polermiddel, men kan ogs\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 l\u00e6r. I et knipetak er litt polermiddel p\u00e5 en h\u00f8vla trebit ogs\u00e5 en grei m\u00e5te \u00e5 polere p\u00e5. Noen trearbeidere foretrekker i stedet \u00e5 bruke bryner gjennom hele kvesse-prosessen, og avslutter med sv\u00e6rt fine korninger. I min erfaring egner det seg best for snekker-redskap med rett egg, mens krumme treskj\u00e6rerjern helst poleres. Dessuten har jeg til gode \u00e5 h\u00f8re om tilstrekkelig fine bryner fra arkeologien her i nord. <\/p>\n\n\n\n

Problemet her er at de fleste tenkelige metoder for polering etterlater f\u00e5 spor egna for \u00e5 avdekkes arkeologisk. Det er ei heller noe jeg har h\u00f8rt om at er s\u00e6rlig beskrevet i kildene, de beste eksemplene jeg har kommet over er igjen fra Theophilus. Han beskriver ikke s\u00e6rlig om \u00e5 kvesse eggverkt\u00f8y, men prosessen han legger fram for \u00e5 polere emalje er besn\u00e6rende. <\/p>\n\n\n\n

\n

«You rub the potsherd on the whetstone with spittle again and smear it on a goat-skin fixed on a smooth wooden board. On this you polish the enamel until it is so completely bright that, if one half were wet and the other half dry, no one could tell which part were one and which the other.» 4<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Her benyttes \u00abslammet\u00bb som dannes n\u00e5r et pottesk\u00e5r5<\/a><\/sup> slipes p\u00e5 et bryne som polermiddel, og p\u00e5f\u00f8res et stykke geitel\u00e6r som brukes poleringen. Dette har forbausende fellestrekk med den metoden for polering vi uavhengig av dette kom fram til i Urnesprosjektet, hvor slam fra bruning av eggverkt\u00f8y p\u00e5 Eidsborgbryner ble gnidd inn i et l\u00e6r-stykke, som s\u00e5 bruktes til polering.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skiferbryner danner mye «slam» n\u00e5r en bruker dem. Nyttig til polering?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ikke dermed sagt at dette er \u00abriktig\u00bb m\u00e5te \u00e5 polere treskj\u00e6rerjern anno 1170, men det er et interessant utgangspunkt for videre dr\u00f8fting. Noen som har innspill, innsigelser eller erfaringer i kommentarfeltet?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Bryneslam» fra eidsborgbryne p\u00e5 et lite stykke l\u00e6r. Det gjenst\u00e5r \u00e5 pr\u00f8ve om geitel\u00e6r gj\u00f8r en forskjell, og det ville nok v\u00e6re enklere \u00e5 jobbe med om det var festa p\u00e5 en trekloss. Men det blir kvasst!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Noen f\u00e5 fotnoter<\/strong> kommer jeg ikke unna<\/p>\n\n\n

  1. 13 770 treff p\u00e5 \u00abbryne\u00bb I arkeologi p\u00e5 unimus.no<\/a> er en indikasjon p\u00e5 omfanget. Bryner er fine ting \u00e5 grave etter siden de ikke brytes ned i bakken, gjerne er ganske identifiserbare, viser menneskelig aktivitet, og, som i fotnote to, gjerne kan spores n\u00f8yaktig til opphavssted. S\u00f8k p\u00e5 «bryne»: https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/search\/things?term=Bryne&requirePhoto=false&collectionType=Arkeologi&limit=100<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Baug, I., Skre, D., Heldal, T. et al. (2019) The Beginning of the Viking Age in the West<\/em>. J Mari Arch 14, 43\u201380 . https:\/\/doi.org\/10.1007\/s11457-018-9221-3<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Se blant anna Boni Wiiks betraktninger p\u00e5 https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/bryner\/<\/a> [lest 29.1.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Dodwell, C. R.\u00a0(1961)\u00a0The Various Arts. De Diversis Artibus<\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig p\u00e5:\u00a0https:\/\/schedula.uni-koeln.de\/index.shtml<\/a>\u00a0[lest 24.1.2025] Sitat fra: Book III : LV. Polishing the enamel (s. 107) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Verdt \u00e5 bemerke her at b\u00e5de skifer (som i et eidsborgbryne) og keramikk (i et pottesk\u00e5r) kommer av leire. Til tross for at skifer og pottesk\u00e5r framst\u00e5r som ganske ulike materialer v\u00e5ger jeg \u00e5 tippe at de har ganske like egenskaper som pol\u00e9rmiddel. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Bryner er en relativt vanlig funn-kategori i vikingtids- og middelalderarkeologien. Brynestein har v\u00e6rt en viktig eksportartikkel lenge: eksemplifisert gjennom lasten p\u00e5 Kl\u00e5stadskipet som gikk ned lastet med nettopp brynestein, eller gjennom studier som bruker nettopp brynestein som en linse for \u00e5 studere handel og samfunn fram mot og gjennom vikingtiden. I dag er moderne komposittbryner…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":634,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"af131c28-7181-4662-87fe-0358a53b2fdb\",\"content\":\"13 770 treff p\\u00e5 \\u00abbryne\\u00bb I arkeologi p\\u00e5 unimus.no<\\\/a> er en indikasjon p\\u00e5 omfanget. Bryner er fine ting \\u00e5 grave etter siden de ikke brytes ned i bakken, gjerne er ganske identifiserbare, viser menneskelig aktivitet, og, som i fotnote to, gjerne kan spores n\\u00f8yaktig til opphavssted. S\\u00f8k p\\u00e5 \\\"bryne\\\": https:\\\/\\\/www.unimus.no\\\/portal\\\/#\\\/search\\\/things?term=Bryne&requirePhoto=false&collectionType=Arkeologi&limit=100<\\\/a>\"},{\"id\":\"d8e7cd53-20e6-4275-9b79-4f3803ea018d\",\"content\":\"Baug, I., Skre, D., Heldal, T. et al. (2019) The Beginning of the Viking Age in the West<\\\/em>. J Mari Arch 14, 43\\u201380 . https:\\\/\\\/doi.org\\\/10.1007\\\/s11457-018-9221-3<\\\/a>\"},{\"id\":\"020777cb-1805-4546-a1ee-29f9921a946c\",\"content\":\"Se blant anna Boni Wiiks betraktninger p\\u00e5 https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/bryner\\\/<\\\/a> [lest 29.1.2025]\"},{\"id\":\"3d623dae-ebb8-4556-b01e-01d8c27f29a0\",\"content\":\"Dodwell, C. R.\\u00a0(1961)\\u00a0The Various Arts. De Diversis Artibus<\\\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig p\\u00e5:\\u00a0https:\\\/\\\/schedula.uni-koeln.de\\\/index.shtml<\\\/a>\\u00a0[lest 24.1.2025] Sitat fra: Book III : LV. Polishing the enamel (s. 107)\"},{\"id\":\"e71c06e3-2b9d-49ba-8a8d-89b9c46c3f1c\",\"content\":\"Verdt \\u00e5 bemerke her at b\\u00e5de skifer (som i et eidsborgbryne) og keramikk (i et pottesk\\u00e5r) kommer av leire. Til tross for at skifer og pottesk\\u00e5r framst\\u00e5r som ganske ulike materialer v\\u00e5ger jeg \\u00e5 tippe at de har ganske like egenskaper som pol\\u00e9rmiddel. \"}]"},"categories":[13],"tags":[57,56,58,46,9,12],"class_list":["post-633","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-bryne","tag-kvessing","tag-polering","tag-theophilus","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=633"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/634"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=633"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=633"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=633"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}