{"id":619,"date":"2025-01-24T12:19:32","date_gmt":"2025-01-24T11:19:32","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=619"},"modified":"2025-01-24T12:35:53","modified_gmt":"2025-01-24T11:35:53","slug":"anvendte-forelegg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/anvendte-forelegg\/","title":{"rendered":"Anvendte forelegg"},"content":{"rendered":"\n

 <\/p>\n\n\n\n

En praktisk applikasjon av funderinger om antatt felles forbilde <\/p>\n\n\n\n

Utskj\u00e6ringene til takrytteren byr p\u00e5 en rekke tolknings-utfordringer, til tross for at jeg har et utvalg gode kilder tilgjengelig<\/a>. Noe av l\u00f8sningen ligger kanskje i \u00e5 finne eksempler p\u00e5 felles forbilde, inspirasjon eller forelegg.  Et helt konkret, og ganske artig, eksempel jeg fant p\u00e5 dette tenkte jeg fortjener dr\u00f8fting i et eget innlegg her. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ukjent fotograf, Riksantikvarens fotoarkiv (utsnitt). Falt i det fri. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De \u00f8verste utsk\u00e5rne feltene p\u00e5 Borgunds takrytter framst\u00e5r p\u00e5 avstand relativt enkle, med sv\u00e6rt lite modellering. Mesteparten av arbeidet gj\u00f8res i det ornamentet gjennombrytes \u2013 \u00e5pningene i emnet skj\u00e6res s\u00e5 kun rankene st\u00e5r igjen \u2013 resten er bare noen linjer i overflaten og sv\u00e6rt grunn forming av fletting. Men n\u00e6rmere studie avsl\u00f8rer et intrikat, men ogs\u00e5 ganske atypisk, spill av linjer og detaljer. Dessverre gj\u00f8r ogs\u00e5 den sv\u00e6rt grunne modelleringen at mange av disse detaljene er fullstendig skjult under tj\u00e6relaget som er bygget opp gjennom \u00e5rhundrers vedlikehold.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rekonstruksjon av detaljer tegnet i hvitt over foto av Takrytterens nordside. Foto: Birger M. Lindstad for Riksantikvaren, tegning av undertegnede. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Noe kan fortsatt leses gjennom tj\u00e6ra, og en del mer ekstrapoleres fra det lille som vises. Men s\u00e6rlig i overganger som der blader springer ut fra hovedranken har det vist seg vrient \u00e5 komme fram til hva som egentlig foreg\u00e5r. Et trekk ved rankene som jeg har klart \u00e5 avdekke, ut fra de bildene og 3D-scannet jeg har tilgang p\u00e5, er at rankene markeres av tre jevnt fordelte, parallelt langsg\u00e5ende linjer. Dette er i kontrast til de vanligere ornamentformene i middelaldersk tredkurd, hvor langsg\u00e5ende linjer enten ter seg som \u00e9n midtlinje, eller som to konturlinjer som f\u00f8ler kanten heller enn flaten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
En kvadrant av \u00f8vre felt fra takrytteren sk\u00e5ret med \u00e9n midtlinje \u2013 f\u00f8r jeg tok mot til meg og skar de parallelle linjene p\u00e5 hver side av midtlinjen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Varianten med de tre linjene (i takrytteren ornamentikk) virker for meg s\u00e5 aparte at jeg kun n\u00f8lende stolte p\u00e5 min egen tolkning. Jeg turde ikke helt \u00e5 tro p\u00e5 den f\u00f8r jeg fant en beslekta ornamental l\u00f8sning p\u00e5 et litt overraskende sted. Lewis-sjakkbrikkene er en stor samling p\u00e5 78 brikker som ble funnet i Uig, p\u00e5 \u00f8ya Lewis i de ytre Hebridene i 1831.1<\/a><\/sup> De er sk\u00e5ret i hvalrosstann, sv\u00e6rt drevent sk\u00e5ret og sikre i utf\u00f8relsen, og regnes for \u00e5 v\u00e6re fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er ikke fullstendig konsensus om hvor de er laget, men stort sett regnes de for \u00e5 v\u00e6re sk\u00e5ret i Trondheim. Som s\u00e5 mye anna pent, s\u00e5 har majoriteten av disse brikkene endt opp i samlinga til British Museum, og det var via Instagramsiden til en ansatt der<\/a> jeg fant et besn\u00e6rende bilde av en av dem. Brikkene er oftest avbildet frontalt, men ryggen p\u00e5 mange av dem er dekorert med en stram og pen rankeornamentikk. To av disse viser seg \u00e5 ha et liknende, pussig trekk som det jeg beskrev fra de \u00f8vre feltene p\u00e5 takrytteren. P\u00e5 disse Lewis-brikkene er det to og ikke tre linjer, men effekten er ganske tilsvarende, egentlig p\u00e5fallende lik n\u00e5r en tar h\u00f8yde for at de er helt forskjellige i materiale og format. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
\u00a9 The Trustees of the British Museum<\/strong>. Shared under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) licence<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
\u00a9 The Trustees of the British Museum<\/strong>. Shared under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) licence<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
The Metropolitan Museum of Art. Public Domain<\/a><\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

(H\u00f8yreklikk p\u00e5 bildene for \u00e5 \u00e5pne st\u00f8rre. Lisensen fra British Museum krever dessverre hele bildeteksten gjengitt verbatum, og det over var den beste formateringen av det jeg fikk til)<\/p>\n\n\n\n

Brikken til venstre (nr. 1831,1101.81 hos British Museum<\/a>) har to «midtlinjer» som beskrevet over, men forgreiningene i rankene stemmer ikke med hva jeg har sett p\u00e5 takrytteren (s\u00e5 langt). Brikken til h\u00f8yre (nr. 17.190.229 hos The Met<\/a>) har liknende ornamentikk, men med enkel midtlinje \u00f8verst, og klassiske konturf\u00f8lgende linjer under \u2013 og viser dermed pent de to vanligere formene til sammenlikning2<\/a><\/sup>. Brikken i midten (nr. 1831,1101.80 hos British Museum<\/a>) har som den venstre samme bruk av linjer som takrytteren, men ogs\u00e5 takrytterens bruk av overganger i forgreiningene. Dermed har den blitt en veldig nyttig hjelp i \u00e5 tolke forl\u00f8pet av ornamentene som utspiller seg under 850 \u00e5r med tj\u00e6re. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
\u00a9 The Trustees of the British Museum. Shared under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) licence<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"

En del av bladflikene p\u00e5 takrytteren viser seg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5fallende beslektede \u2013 heldigvis for meg. Bilde fra fors\u00f8k p\u00e5 opprissing. <\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 den som skar disse brikkene og dem som skar feltene i takrytteren hadde samme tegning. Men de er heller uttrykk fra, og for, nogenlunde samme visuelle kultur. De springer nok ikke direkte ut av det samme materielle forbildet, men finner forbilde i samme tids\u00e5nd. Og kanskje har de, flere \u00abgenerasjoner\u00bb av repetisjon bakover, et felles forbilde i en ranke et sted. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
«rankene markeres av tre jevnt fordelte, parallelt langsg\u00e5ende linjer.» Her kommer de p\u00e5 plass. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En viktig presisering mot slutten3<\/a><\/sup>, i dr\u00f8ftinga av forelegg, er at bruk av forelegg ikke betyr at en \u00abferdig, altomfattende tegning\u00bb har styrt oppmerkinga. Et forelegg kan gi den overordnede komposisjonen uten \u00e5 diktere presise proporsjoner, ranker eller detaljer; det kan diktere utf\u00f8relsen av bladverk i detaljene uten \u00e5 p\u00e5virke forl\u00f8pet av rankene; eller det kan gi formen p\u00e5 kroppsdeler, uten \u00e5 p\u00e5virke hvordan de brukes i helheten. Mye taler for at komposisjonen i stor grad har skjedd direkte p\u00e5 emnet \u2013 noe arbeidstegning i moderne forstand har neppe v\u00e6rt benyttet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Illuminasjon som kunne<\/em> tjent som inspirasjon for treskj\u00e6ring.
Utsnitt av side fra Codex Gigas<\/em>, Sveriges Nasjonalbibliotek, digital utgave fra World Digital Library\/ Library of Congress: https:\/\/www.loc.gov\/item\/2021667604<\/a> (Public Domain)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En iboende fare i \u00e5 ekstrapolere som dette er \u00abforflatning\u00bb og homogenisering i tolkninga. Det alltid lettere \u00e5 se hva som foreg\u00e5r noen steder i ornamentene enn andre, typisk er for eksempel slitasjen st\u00f8rre nede enn oppe (hvor takutstikk beskytter mer mot v\u00e6r og vind). Dette gj\u00f8r det lett \u00e5 ta \u00e9n detalj fra ett sted, og anvende den likt over det hele. Men det vil dekke over den rikdommen i former og detaljer middelalderens ornamentikk uttrykker. Men s\u00e5 lenge parallelle motiv brukes som hjelp til \u00e5 lese det som er spor av p\u00e5 originalen, og styrke mangfoldet i detaljene, s\u00e5 er det et sv\u00e6rt nyttig hjelpemiddel. <\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Et forunderlig (n\u00e6r) frav\u00e6r av fotnoter?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n

  1. Zarnecki et al (1984) English Romanesque Art 1066-1200; cat. no. 212<\/em>. Arts Council of Great Britain, London\/London, Hayward Gallery.
    via kuratorens kommentar p\u00e5:     https:\/\/www.britishmuseum.org\/collection\/object\/H_1831-1101-80<\/a> [bes\u00f8kt 23.1.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Sjakkbrikken fra The Met er dog ikke regna som en av Lewis-brikkene, men var en nyttig sammenlikning. Den er ogs\u00e5 regna for \u00e5 v\u00e6re fra samme tid\u00a0(1150\u20131200), «made in probably Trondheim, Norway, Culture:\u00a0Scandinavian» (The Met (udatert) Bishop Chess Piece<\/em> [web] tilgjengelig fra: https:\/\/www.metmuseum.org\/art\/collection\/search\/464231<\/a> [bes\u00f8kt 24.1.2025]) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Takk til min l\u00e6remester Boni Wiik for denne p\u00e5minnelsen i en telefonsamtale 24.1.25 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Alle bilder der ikke anna er nevnt av forfatteren. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En praktisk applikasjon av funderinger om antatt felles forbilde  Utskj\u00e6ringene til takrytteren byr p\u00e5 en rekke tolknings-utfordringer, til tross for at jeg har et utvalg gode kilder tilgjengelig. Noe av l\u00f8sningen ligger kanskje i \u00e5 finne eksempler p\u00e5 felles forbilde, inspirasjon eller forelegg.  Et helt konkret, og ganske artig, eksempel jeg fant p\u00e5 dette…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":621,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"122ed9e4-3795-4dc2-b403-c3732683295f\",\"content\":\"Zarnecki et al (1984) English Romanesque Art 1066-1200; cat. no. 212<\\\/em>. Arts Council of Great Britain, London\\\/London, Hayward Gallery.
    via kuratorens kommentar p\\u00e5:     https:\\\/\\\/www.britishmuseum.org\\\/collection\\\/object\\\/H_1831-1101-80<\\\/a> [bes\\u00f8kt 23.1.2025]\"},{\"id\":\"9174ef54-81dd-42f7-a0d3-2023d61a3e5d\",\"content\":\"Sjakkbrikken fra The Met er dog ikke regna som en av Lewis-brikkene, men var en nyttig sammenlikning. Den er ogs\\u00e5 regna for \\u00e5 v\\u00e6re fra samme tid\\u00a0(1150\\u20131200), \\\"made in probably Trondheim, Norway, Culture:\\u00a0Scandinavian\\\" (The Met (udatert) Bishop Chess Piece<\\\/em> [web] tilgjengelig fra: https:\\\/\\\/www.metmuseum.org\\\/art\\\/collection\\\/search\\\/464231<\\\/a> [bes\\u00f8kt 24.1.2025])\"},{\"id\":\"645f2a62-a2bd-468b-b558-0f94d2800d3c\",\"content\":\"Takk til min l\\u00e6remester Boni Wiik for denne p\\u00e5minnelsen i en telefonsamtale 24.1.25\"}]"},"categories":[24],"tags":[19,51,52,55,27,10,9],"class_list":["post-619","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","tag-borgund-stavkirke","tag-forbilde","tag-forelegg","tag-lewisbrikkene","tag-oppmerking","tag-takrytter","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/619","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=619"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/619\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/621"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=619"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=619"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=619"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}