{"id":607,"date":"2025-01-17T14:29:33","date_gmt":"2025-01-17T13:29:33","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=607"},"modified":"2025-01-17T14:29:33","modified_gmt":"2025-01-17T13:29:33","slug":"forbilde-og-forelegg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/forbilde-og-forelegg\/","title":{"rendered":"Forbilde og forelegg"},"content":{"rendered":"\n

En tanke slo meg p\u00e5 stipendiat-samling p\u00e5 Maihaugen i november<\/a>. Vi hadde bes\u00f8k av to tidligere stipendiater: bunadstilvirker Mona L\u00f8kting<\/a> og smed Terje Gran\u00e5s<\/a>, og de delte raust av sine erfaringer. Terje Gran\u00e5s tok oss gjennom sin DKS-produksjon \u00abSmi mens jernet er varmt\u00bb, et opplegg hvor godt over ti tusen skoleungdom har f\u00e5tt pr\u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 smi. Det er noe magisk med \u00e5 oppleve jern bli gl\u00f8dende varmt, og \u00e5 kunne f\u00f8ye det plastisk under hammeren. Gjennom kullr\u00f8yk, kyndig veiledning, en fast oppgave og n\u00f8ye utpr\u00f8vde rammer ligger mye til rette for praktisk mestringsf\u00f8lelse \u2013 enten en er stipendiat ved H\u00e5ndverksinstituttet eller skoleungdom i en distriktskommune. Den faste oppgaven i Gran\u00e5s\u2019 opplegg er \u00e5 smi en ildrake. Jeg har det med \u00e5 vri og vende p\u00e5 ting, s\u00e6rlig n\u00e5r jeg koser meg, og opplegget b\u00f8d p\u00e5 akkurat passe stramme rammer, litt begrensa tid og fast rytme, i lag med lave skuldre og god stemning. Ut av gl\u00f8rne dro jeg dermed en ild-drake.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Denne ild(d)raken er i seg selv knapt mer enn eksempel p\u00e5 en trang til \u00e5 dekorere, og kanskje p\u00e5 Boni Wiik<\/a>s poeng om hvordan ornament kan springe ut av formen p\u00e5 emnet<\/a>. Men opplevelsen av \u00e5 dra dette hodet ut av gl\u00f8rne katalyserte ogs\u00e5 en annen tanke for meg:<\/p>\n\n\n\n

\n

Kan middelalderens tresmidhr<\/a> ha b\u00e5ret med seg forbilder og forelegg i en annen form enn vi har diskutert s\u00e5 langt?<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Som Erla Hohler p\u00e5viser1<\/a><\/sup>, er likheten i detaljene mellom enkelte stavkirkeportaler s\u00e5 p\u00e5trengende at det m\u00e5 ha v\u00e6rt brukt en form for forelegg da disse ble sk\u00e5ret. Dette kan ha v\u00e6rt m\u00f8nsterb\u00f8ker, som den Harry Fett tok for seg allerede for 120 \u00e5r siden2<\/a><\/sup>; det kan ha v\u00e6rt illuminerte manuskript relatert til kirkegjerningen slik det Ingeborg Mager\u00f8y skisserer i sist nummer av \u00c5rboka3<\/a><\/sup>; det kan i noe grad ha v\u00e6rt brukt eksisterende kirker som direkte forelegg4<\/a><\/sup>; men kan det ogs\u00e5 ha v\u00e6rt andre overf\u00f8ringsmekanismer i spill?\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Det er sv\u00e6rt relevant for dette sp\u00f8rsm\u00e5let om portalmestrene har reist dit kirkene ble bygget, eller portalene blitt fraktet dit. Den diskusjonen er for lang til \u00e5 ta i sin helhet i dette innlegget, men jeg kan nevne et par argument i kortform. Om en skal tro Martin Blindheim5<\/a><\/sup>, og anta det er en sammenheng mellom ristningene inni enkelte av stavkirkene og skurden utenp\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 utskj\u00e6ringene ha foreg\u00e5tt p\u00e5 omtrent samme sted og tidsrom som resten av t\u00f8mrer-arbeidet. Sett i lys av at det etterhvert er vist lokalt opphav til t\u00f8mmeret i mange av stavkirkene, og ikke minst den enorme kostnaden det ville inneb\u00e5ret \u00e5 frakte en hel stavkirke over st\u00f8rre avstander6<\/a><\/sup>, s\u00e5 virker det usannsynlig at dette arbeidet har skjedd noe anna sted enn ganske n\u00e6r kirketuften. Dessuten viser h\u00e5ndverket i stavkirkene en st\u00f8rre spesialisering enn at de kan v\u00e6re et produkt kun av lokale krefter. Dermed m\u00e5 h\u00e5ndverkerne ha reist, og motivene med dem.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Den visuelle hukommelsen, stil-f\u00f8lelsen og h\u00e5ndlaget til de som skar p\u00e5 stavkirkene er selvsagt viktige, men noe uberegnelige, faktorer i motivoverf\u00f8ringa. Men likhetene Hohler p\u00e5viser, og det rike utvalget av senere (men pre-industrielle) eksempler p\u00e5 motivoverf\u00f8ring og -utvikling gjennom forbilder og forelegg7<\/a><\/sup> gj\u00f8r det likevel relevant for meg \u00e5 se etter former for forelegg ogs\u00e5 omkring 1180-tallet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sl\u00e5e fra d\u00f8r i Borgund stavkirke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For det meste er stavkirkeskurden todimensjonal ornamentikk som er sk\u00e5ret i tre dimensjoner. Den tredje dimensjonen tilf\u00f8rer (i beste fall) klarhet, oversikt og dynamikk, men ikke flere betraktningspunkt \u2013\u00a0ornamentet oppleves fortsatt i sin helhet fra ett punkt8<\/a><\/sup>. Dette st\u00e5r i kontrast til rundskulptur som er virkelig tredimensjonal, i at betraktning fra ulike retninger gir ulike opplevelser.\u00a0 Ornamentikken i sin \u00abtodimmensjonalitet\u00bb egner seg dermed godt for planlegging i, og overf\u00f8ring fra, todimensjonale medier. En kan for\u00f8vrig videre undres om ornamentene ogs\u00e5 stammer fra todimensjonale uttrykksformer9<\/a><\/sup>. Men i ganske mange stavkirker kan en ogs\u00e5 se detaljer som er genuint tredimensjonale i utf\u00f8relsen \u2013\u00a0det kan v\u00e6re l\u00f8ver som troner toppen av kapiteler, hoder som former basen p\u00e5 pilastre, enden p\u00e5 en sl\u00e5e \u2013 alle sammen ofte sv\u00e6rt drevent formgitt. Her strekker den flate tegningen i mindre grad til som forelegg, s\u00e6rlig med den strenge stilfastholdenheten mange av disse viser. Fullkommen rundskulptur kan de kanskje ikke riktig kalles, men disse f\u00e5r meg til \u00e5 undres p\u00e5 om tredimensjonale forelegg ogs\u00e5 har v\u00e6rt i bruk?\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bitteliten spikka drage, fra Kulturhistorisk museums samlinger. Mus.nr. C34761\/G.24909<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sm\u00e5 spikka pinner og andre underlige fragmentariske artefakt dukker n\u00e5 og da opp, og kanskje har noen av disse hatt en slik funksjon. Men ild(d)raken fra starten av dette innlegget n\u00f8ret opp under en id\u00e9. Har et spikka hode p\u00e5 enden av et skaft, en plastisk knop i enden av en stokk eller en glefsende kjeft som biter over den smidde tangen p\u00e5 et bor hatt praktisk funksjon som forbilder? Kan redskapen treskj\u00e6rerne bar med seg i seg selv ha v\u00e6rt substrat for forelegg?10<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Fors\u00f8ker fortsatt \u00e5 komme p\u00e5 forn\u00f8yelige overskrifter over fotnotene<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Hoher, Erla Bergendahl (1999)\u00a0Norwegian stave church sculpture volume II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 97 og i Hoher, Erla Bergendahl (1976)The capitals of Urnes church and their background<\/em>. Munksgaard, Copenhagen. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Fett, Harry (1910) En islandsk tegnebog fra middelalderen<\/em>. Dybwad, Christiania. Tilgjengelig fra: https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804142<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Mager\u00f8y, Ingeborg (2024) «Urnesstilen og annen tidlig kirkedekor i Norge \u2013\u00a0en teori om opphav». Kapittel i Fortidsminneforeningen – \u00c5rbok 2024<\/em>, 178, s 119-150. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Mer eller mindre direkte kopiering fra \u00e9n kirke til en annen diskuteres i f\u00f8rste artikkel (s. 6) i den f\u00f8lgende boka om produksjon av middelalderske korstoler \u2014 Seligerm Anja (2017) Getting the Idea: The Role of Drawing in the Manufacturing Process of Choir Stalls.<\/em> Artikkel i Choir Stalls and their <\/em>Workshops: Proceedings of the Misericordia International Colloquium 2016. <\/em>Cambridge Scholars Publishing, Newcastle upon Tyne, England. Utdrag tilgjengelig fra: https:\/\/www.cambridgescholars.com\/resources\/pdfs\/978-1-4438-7901-9-sample.pdf<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Blindheim, Martin (1985) Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Se Stige, M., Vestad, \u00d8. H. (2024)\u2002R\u00f8dven stavkirke. Bygningsh\u00e5ndverk og ressursbruk 1250\u20131595<\/em>. Kapittel i boka «R\u00f8dven stavkirke». Utgitt av: Romsdalsmuseet, Fortidsminneforeningen og Institutt for sammenlignende kulturforskning\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Jernverkshistorien her i landet, og hvordan verkene ustanselig kopierte jernovn-design av hverandre og etter m\u00f8nsterb\u00f8ker, kan v\u00e6re en interessant parallell her. Det er ogs\u00e5 passende nok en parallell som involverer treskj\u00e6rere. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. For ordens skyld hender det at todimensjonal ornamentikk er lagt p\u00e5 en tredimensjonal flate p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at hele ornamentet ikke kan oppleves fra samme punkt. Men dette blir som en tegning p\u00e5 et stykke papir \u2013 tegningen er fortsatt todimensjonal selv om arket er krummet i et tredimensjonalt rom.\u00a0
    \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Se Ingeborg Mager\u00f8y artikkel (note 3) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Jeg mener det er interessant i seg selv \u00e5 dr\u00f8fte hva slags utgangspunkt de jobba ut fra. Men implikasjonene av \u00e5 (eventuelt) finne flere former for forelegg brukt av middelalderens treskj\u00e6rere er bredere \u2013\u00a0det kan ogs\u00e5 gi arbeidet med gjenskapninger og rekonstruksjoner et st\u00f8digere fundament. Om en enten kan finne forbilder brukt, eller rekonstruere hypotetiske, felles forbilder for eksisterende gjenstander, s\u00e5 kan det gi litt mer \u00e5 g\u00e5 ut fra n\u00e5r en skal driste seg til \u00e5 mene noe om det som er tapt. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En tanke slo meg p\u00e5 stipendiat-samling p\u00e5 Maihaugen i november. Vi hadde bes\u00f8k av to tidligere stipendiater: bunadstilvirker Mona L\u00f8kting og smed Terje Gran\u00e5s, og de delte raust av sine erfaringer. Terje Gran\u00e5s tok oss gjennom sin DKS-produksjon \u00abSmi mens jernet er varmt\u00bb, et opplegg hvor godt over ti tusen skoleungdom har f\u00e5tt pr\u00f8ve seg…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":616,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"b5b9d157-7d52-45eb-976e-496b1e281372\",\"content\":\"Hoher, Erla Bergendahl (1999)\\u00a0Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 97 og i Hoher, Erla Bergendahl (1976)The capitals of Urnes church and their background<\\\/em>. Munksgaard, Copenhagen. \"},{\"id\":\"e86dc8dc-f65e-4058-a27c-084097fad4a2\",\"content\":\"Fett, Harry (1910) En islandsk tegnebog fra middelalderen<\\\/em>. Dybwad, Christiania. Tilgjengelig fra: https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804142<\\\/a>\"},{\"id\":\"d00f4aff-c19b-4d3b-88ba-831d7f7e4269\",\"content\":\"Mager\\u00f8y, Ingeborg (2024) \\\"Urnesstilen og annen tidlig kirkedekor i Norge \\u2013\\u00a0en teori om opphav\\\". Kapittel i Fortidsminneforeningen - \\u00c5rbok 2024<\\\/em>, 178, s 119-150. \"},{\"id\":\"643bd40e-d72a-47d1-893e-ebff50a2e3a0\",\"content\":\"Mer eller mindre direkte kopiering fra \\u00e9n kirke til en annen diskuteres i f\\u00f8rste artikkel (s. 6) i den f\\u00f8lgende boka om produksjon av middelalderske korstoler \\u2014 Seligerm Anja (2017) Getting the Idea: The Role of Drawing in the Manufacturing Process of Choir Stalls.<\\\/em> Artikkel i Choir Stalls and their <\\\/em>Workshops: Proceedings of the Misericordia International Colloquium 2016. <\\\/em>Cambridge Scholars Publishing, Newcastle upon Tyne, England. Utdrag tilgjengelig fra: https:\\\/\\\/www.cambridgescholars.com\\\/resources\\\/pdfs\\\/978-1-4438-7901-9-sample.pdf<\\\/a>\"},{\"id\":\"a0482e2c-3978-4b50-8af3-10f54c36c168\",\"content\":\"Blindheim, Martin (1985) Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. \"},{\"id\":\"46f9ea9a-035f-4270-9dcb-0cbc8751b4e6\",\"content\":\"Se Stige, M., Vestad, \\u00d8. H. (2024)\\u2002R\\u00f8dven stavkirke. Bygningsh\\u00e5ndverk og ressursbruk 1250\\u20131595<\\\/em>. Kapittel i boka \\\"R\\u00f8dven stavkirke\\\". Utgitt av: Romsdalsmuseet, Fortidsminneforeningen og Institutt for sammenlignende kulturforskning\\u00a0\"},{\"id\":\"44c4b4bd-3cee-42db-af17-e29545e1ab46\",\"content\":\"Jernverkshistorien her i landet, og hvordan verkene ustanselig kopierte jernovn-design av hverandre og etter m\\u00f8nsterb\\u00f8ker, kan v\\u00e6re en interessant parallell her. Det er ogs\\u00e5 passende nok en parallell som involverer treskj\\u00e6rere. \"},{\"id\":\"7917c451-f776-4981-8f04-8e7672346c85\",\"content\":\"For ordens skyld hender det at todimensjonal ornamentikk er lagt p\\u00e5 en tredimensjonal flate p\\u00e5 en m\\u00e5te som gj\\u00f8r at hele ornamentet ikke kan oppleves fra samme punkt. Men dette blir som en tegning p\\u00e5 et stykke papir \\u2013 tegningen er fortsatt todimensjonal selv om arket er krummet i et tredimensjonalt rom.\\u00a0
    \"},{\"id\":\"0e93c265-cc08-4eb5-9cb7-e7a914b4e999\",\"content\":\"Se Ingeborg Mager\\u00f8y artikkel (note 3)\"},{\"id\":\"d46defc2-92a0-4e21-ae56-e38c0a302107\",\"content\":\"Jeg mener det er interessant i seg selv \\u00e5 dr\\u00f8fte hva slags utgangspunkt de jobba ut fra. Men implikasjonene av \\u00e5 (eventuelt) finne flere former for forelegg brukt av middelalderens treskj\\u00e6rere er bredere \\u2013\\u00a0det kan ogs\\u00e5 gi arbeidet med gjenskapninger og rekonstruksjoner et st\\u00f8digere fundament. Om en enten kan finne forbilder brukt, eller rekonstruere hypotetiske, felles forbilder for eksisterende gjenstander, s\\u00e5 kan det gi litt mer \\u00e5 g\\u00e5 ut fra n\\u00e5r en skal driste seg til \\u00e5 mene noe om det som er tapt. \"}]"},"categories":[24],"tags":[51,52,54,53,27,28,9],"class_list":["post-607","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","tag-forbilde","tag-forelegg","tag-komposisjon","tag-motiv","tag-oppmerking","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/607","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=607"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/607\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/616"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=607"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=607"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}