{"id":602,"date":"2025-01-13T22:18:12","date_gmt":"2025-01-13T21:18:12","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=602"},"modified":"2026-02-11T18:37:01","modified_gmt":"2026-02-11T17:37:01","slug":"a-theophilus-akk-du-theophilus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/a-theophilus-akk-du-theophilus\/","title":{"rendered":"\u00c5 Theophilus, akk du Theophilus"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har kost meg den siste tiden med \u00e5 lese en engelsk oversettelse1<\/a><\/sup> av Schedula diversarum artium. <\/em>Dette er et middelaldersk manuskript om h\u00e5ndverk, tilskrevet Theophilus Presbyter, <\/em>og som kun finnes bevart gjennom titalls avskrifter av avskrifter av (\u2026) av avskrifter av originalen.2<\/a><\/sup> \u2019Theophilus\u2019 er regnet av flere for \u00e5 v\u00e6re et pseudonym for munken Roger av Helmarshausen3<\/a><\/sup>, men det er ogs\u00e5 de som mener manuskriptet er en samling av tekster fra flere ulike hender, uten \u00e9n felles forfatter4<\/a><\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
F\u00f8rste side av en av de to eldste kopiene. Foto: Herzog August Bibliothek Wolfenb\u00fcttel http:\/\/diglib.hab.de\/mss\/69-gud-lat\/start.htm?image=00179<\/a> Etter ny policy hos dem er bildet l\u00e5nt under Public Commons-lisens: http:\/\/diglib.hab.de\/nutzungshinweise.html<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Mye kan \u00e5penbart sies om forskningshistorien her, men til det er jeg ikke rett person. Jeg skal heller ikke p\u00e5st\u00e5 \u00e5 kunne si noe s\u00e6rlig den ene eller andre veien om tekstens opphav. Derimot gir teksten uansett et interessant innblikk i hva som var \u2018allment kjent\u2019 i tiden dette ble skrevet, og er en sentral kilde til middelalderens h\u00e5ndverk. <\/p>\n\n\n\n

Spesielt spennende for meg er det at det opphavelege manuskriptet dateres til f\u00f8rste halvdel av 1100-tallet, kanskje 1122 eller -23.5<\/a><\/sup> Det har ogs\u00e5 trekk som tyder p\u00e5 at det opprinnelig var skrevet av noen som kunne sitt handverk, og er ikke kun gjengivelser \u00abutenfra\u00bb nedtegnet av skribenter uten praktisk erfaring.6<\/a><\/sup> Dermed gir det et blikk inn i nordeuropeisk h\u00e5ndverk akkurat i tiden midtrommene heves og stavkirkebyggingen modnes.7<\/a><\/sup> N\u00e5 er manuskriptet for ordens skyld av tysk opphav, og representerer dermed h\u00e5ndverk i litt mer sentrale str\u00f8k enn her oppe i nord. Men, lest med det forbeholdet i mente, gir Schedula diversarum artium, <\/em>eller On Divers Arts <\/em>som Hawthorne og Smith har oversatt det til, unike innblikk i gammelt h\u00e5ndverk tidlig i stavkirketiden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Arbeid fra Theophilus’ krets. Foto: Daderot<\/a> via https:\/\/commons.wikimedia.org\/<\/a>, under lisens CC-0<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det var flere konkrete ting jeg ville se etter da jeg begynte \u00e5 lese Theophilus. Manuskriptet omhandler ikke direkte treskj\u00e6ring, men maling og framstilling av pigmenter er omtalt. Det kan v\u00e6re relevant i prosessen med \u00e5 komponere og merke opp ornamentene, om de har v\u00e6rt kalligrafert<\/a>. Jeg h\u00e5pet ogs\u00e5 \u00e5 finne noe som kan v\u00e6re relevant for noen unders\u00f8kelser omkring bor-teknologi jeg holder p\u00e5 med for tiden. Men for \u00e5 l\u00e5ne noen ord fra \u00d8ystein Sunde: \u00abden som leter skal finne no\u2019 ganske annet enn det som er borte\u00bb.8<\/a><\/sup> Jeg fant kanskje noe av det jeg lette etter (mer om det senere), men st\u00f8rst inntrykk gjorde det jeg ikke hadde venta \u00e5 finne. <\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste overraskelsen dukka opp i f\u00f8rste bok, kapittel 22<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abAfter this measure them with compasses and a rule and arrange your work, namely, figures or animals or birds and foliage, or whatever you want to portray.\u00bb9<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i \u2018organiske\u2019 motiv som folk, dyr, fugler og bladverk var det tydeligvis helt naturlig \u00e5 gripe til passer og linjal. Og det er ikke bare i dette kapittelet det nevnes: <\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abAnd draw it on the board with a rule and compasses\u00bb10<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Alene er observasjoner som passermerket p\u00e5 trestykket N30000<\/a> i Trondheim en interessant anekdote, men n\u00e5r en liknende tiln\u00e6rming beskrives i en s\u00e5 ulik kilde som Theophilus\u2019 Schedula <\/em>likner det betydelig mer p\u00e5 en tendens. Enda et spor som bygger opp under hvor sentrale stikkpassere m\u00e5 ha v\u00e6rt<\/a>.11<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"Foto:
Foto: Lara Domeneghetti<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den andre overraskelsen jeg fikk i lesningen Om de diverse kunster<\/em> kom i direkte fortsettelse av forrige sitat.  Igjen fra bok II kapittel 17:<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abAnd draw it on the board […] with [a point made of] lead or tin\u00bb12<\/a><\/sup> og litt senere I samme avsnitt (i C. R. Dodwells oversettelse)  \u00abThis done, draw whatever figures you have chosen, first with lead or tin, and then with a red or black colour\u00bb13<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

I f\u00f8lge Hawthorne og Smith er tegning med bly og tinn-stift en romersk oppfinnelse14<\/a><\/sup>, og Theophilus beskriver det her som en metode for \u00e5 konstruere border, ornamenter og dekor ogs\u00e5 p\u00e5 treoverflater. Overflaten m\u00e5 f\u00f8rst prepareres med kritt-\/kalkpulver som vaskes inn i treoverflaten, men er ellers en lettvint teknikk for \u00e5 skisse p\u00e5 tre, som b\u00e5de gir tynne, presise streker, og ikke etterlater synlige spor for ettertiden. Denne teknikken kompliserer dermed tolkningen av de sporene jeg begynte \u00e5 dr\u00f8fte i innlegget om Knivriss p\u00e5 kirkeportaler.<\/a><\/em> Det er dog artig at han avslutter med \u00e5 presisere at det skal males over med farge for \u00e5 forsterke eller fiksere motivet \u2013 s\u00e5 det ene utelukker ikke n\u00f8dvendigvis det andre.<\/p>\n\n\n\n

At Theophilus velger \u00e5 beskrive tegning med bly, som han gj\u00f8r her, kan kanskje bety det ikke var en veldig utbredt teknikk. Det er ogs\u00e5 en lang vei fra sentrale Helmarshausen (i midt-Tyskland) og til rurale Norge. Men muligheten for presis og tydelig skissing som ikke etterlater distinkte spor for ettertiden<\/em> kompliserer likevel tolkningen av stavkirkeskurdens komponerings- og opptegningsprosess. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Borgund stavkirkes takrytter. Det er en lang vei fra 2025 og tilbake til da denne ble t\u00f8mra og sk\u00e5ret ut omkring 1180.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Til sist tar jeg med en urelatert liten artighet \u2013 en beskrivelse av et verkt\u00f8y, en \u00abplanatorio ferro\u00bb.  Denne tolker Hawthorne og Smith som en bandkniv15<\/a><\/sup>, og C. R. Dodwell oversetter til en sponh\u00f8vel (spokeshave) av jern(!)16<\/a><\/sup>. Dette kommer opp i bok I, kapittel 17, om \u00e5 lime sammen flate paneler til alter og d\u00f8rer. Etter sammenliming skal disse gj\u00f8res slette, og redskapen her framst\u00e5r for meg besn\u00e6rende lik det vi her p\u00e5 berget liker \u00e5 krangle om kalles en skavl eller pj\u00e5l:<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00ab[Later, \/ Afterwards] they should be [levelled \/ smoothed] with [an iron spokeshave \/ planning tool (i.e., a drawknife)] which is curved and [sharp \/ has an edge] on the inner side and two handles so that it can be [used \/ drawn] with both hands.\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Engelsk oversettelse av C. R. Dodwell (1961)17<\/a><\/sup> og Hawthorne & Smith (1979)18<\/a><\/sup> sammenstilt.  Der de to oversettelsene spriker fra hverandre er de to alternative tolkningene satt i hakeparantes, med Dodwells tolkning f\u00f8r skr\u00e5streken. <\/p>\n\n\n\n

At ogs\u00e5 Roger\/Theophilus kan ha brukt en skavl-lignende redskap burde ikke egentlig overraske. Men dette er likevel en vesensforskjell fra det b\u00e5de Dodwell og Hawthorne \/ Smith skriver. Kanskje en nyttig \u00f8velse i hvor forsiktig en skal v\u00e6re med \u00e5 ta detaljer i en oversettelse for god fisk, og en p\u00e5minnelse om \u00e5 huske god kildekritikk. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gammel og ny pj\u00e5l fra Gudbrandsdalen \u2013 velger \u00e5 kalle dem pj\u00e5ler her siden det var det eieren av disse kaller dem. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Addendum 14. januar<\/strong> Apropos oversettelser, s\u00e5 fant jeg i kveld den mest spennende linjen latin jeg kan komme p\u00e5, til tross for at jeg ikke kan spr\u00e5ket. Jeg oppfatta f\u00f8rst ikke hvor spennende dette setningsleddet fra bok III kapittel 81 av Theophilus egentlig er, fordi oversettelsen jeg leser nok er utf\u00f8rt litt un\u00f8yaktig akkurat her. Implikasjonen av disse latinske ordene f\u00e5r jeg komme tilbake til i et senere innlegg, men de syv magiske ordene kan jeg gjengi her:<\/p>\n\n\n\n

\n

iuxta modum ligni in quo uoluituro runcina19<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter for fortsatt fordypning<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Hawthorne, John G., Smith, Cyril Stanley (1979) Theophilus : On Divers Arts : The Foremost Medieval Treatise On Painting Glassmaking And Metalwork<\/em>. University of Chicago Press, 1963; reprinted Dover Publications Inc, New York. ISBN: 0\u2013486\u201323784\u20132 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Det finnes to bevarte manuskript som (etter Hawthorne og Smith) regnes for \u00e5 v\u00e6re tredjegenerasjons, alts\u00e5 (bare) avskrifter av avskrifter av originalen. De er dog ikke helt komplette, og mangler blant anna de siste kapitlene av tredje bok.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Introduction<\/em>, s. XV \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Speer, A. et.al (2010) Schedula… a scholarly digital resource at the\u00a0Thomas-Institute<\/a>\u00a0of the\u00a0University of Cologne.<\/a> [web] tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/schedula.uni-koeln.de\/index.shtml<\/a> [lest 12.1.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Preface to the Dover edition<\/em> s. VI (upaginert) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. S\u00e6rlig sies dette (etter Hawthorne og Smith, 1979) \u00e5 gjelde tredje bok, om metallarbeid. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Om dateringa for originalmanuskriptet Hawthorne og Smith (1979) trekker fram stemmer, ble manuskriptet skrevet et knapt ti\u00e5r f\u00f8r ‘Urnesstilens kirke’ (Urnes 3) byttes ut med dagen Urnes stavkirke (Urnes 4). Urnes stavkirke regnes som den eldste bevarte stavkirken, og ombyggingen fra den foreg\u00e5ende antas \u00e5 handle om overgangen til hevet midtrom. Se blant anna Krogh, Knud (2011)\u00a0Urnesstilens kirke.<\/em>\u00a0Pax Forlag A\/S, Oslo.
    Mange regner denne p\u00e5f\u00f8lgende perioden utover 1100-tallet for stavkirkenes blomstringstid.     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. \u00d8ystein Sunde, fra sporet \u00abLagt det p\u00e5 et lurt sted\u00bb p\u00e5 albumet \u00abN\u00e5 er begeret n\u00e5dd\u00bb (1999) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book I Chapter 22 (s. 29) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book II Chapter 17 (s. 62)\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  11. Dog er det ogs\u00e5 her ikke helt korrespondanse mellom Theophilus og meg \u2014 \u00abthere are also iron compasses made in two parts. These are made both large and small, and both straight and curved.\u201d (Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Bok III:16, s. 93). I \u00f8yensynlig kontrast til min argumentasjon for tre-passere, beskrives i Schedula <\/em>kun jern-passere, b\u00e5de store og sm\u00e5. Jeg velger \u00e5 forklare dette med at Theophilus\u2019 styrke tilsynelatende var metallarbeid, og at mye av arbeidet han beskriver involverer varme. Dessuten er hans virke i en urban kontekst med et nogenlunde fast verksted, og ikke omreisende. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  12. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book II Chapter 17 (s. 62) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  13. Dodwell, C. R.\u00a0(1961) Book II : XVII s. 47. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  14. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) fotnote 1, s. 62 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  15. Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book I Chapter 17 (s. 26) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  16. Dodwell, C. R.\u00a0(1961) Book I : XVII s. 16. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  17. Dodwell, C. R.\u00a0(1961) The Various Arts. De Diversis Artibus<\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/schedula.uni-koeln.de\/index.shtml<\/a> [lest 12.1.2025] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  18. Se note 1<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  19. Fra den latinske versjonen til Dodwell, C. R.\u00a0(1961) Book III : LXXXI \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg har kost meg den siste tiden med \u00e5 lese en engelsk oversettelse av Schedula diversarum artium. Dette er et middelaldersk manuskript om h\u00e5ndverk, tilskrevet Theophilus Presbyter, og som kun finnes bevart gjennom titalls avskrifter av avskrifter av (\u2026) av avskrifter av originalen. \u2019Theophilus\u2019 er regnet av flere for \u00e5 v\u00e6re et pseudonym for munken…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":603,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"6875a697-5178-4bfe-b71c-57879e33b96e\",\"content\":\"Hawthorne, John G., Smith, Cyril Stanley (1979) Theophilus : On Divers Arts : The Foremost Medieval Treatise On Painting Glassmaking And Metalwork<\\\/em>. University of Chicago Press, 1963; reprinted Dover Publications Inc, New York. ISBN: 0\\u2013486\\u201323784\\u20132\"},{\"id\":\"95fb1153-4a31-4dc6-b07c-faa22829a088\",\"content\":\"Det finnes to bevarte manuskript som (etter Hawthorne og Smith) regnes for \\u00e5 v\\u00e6re tredjegenerasjons, alts\\u00e5 (bare) avskrifter av avskrifter av originalen. De er dog ikke helt komplette, og mangler blant anna de siste kapitlene av tredje bok.\\u00a0\"},{\"id\":\"1db8b09b-3904-4454-936d-b01ae747caba\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Introduction<\\\/em>, s. XV \"},{\"id\":\"120290e5-cd51-455e-8ec7-c53a92d20ac0\",\"content\":\"Speer, A. et.al (2010) Schedula... a scholarly digital resource at the\\u00a0Thomas-Institute<\\\/a>\\u00a0of the\\u00a0University of Cologne.<\\\/a> [web] tilgjengelig p\\u00e5: https:\\\/\\\/schedula.uni-koeln.de\\\/index.shtml<\\\/a> [lest 12.1.2025]\"},{\"id\":\"e7fa4848-d6ed-41bd-b5dc-f44986e0719d\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Preface to the Dover edition<\\\/em> s. VI (upaginert)\"},{\"id\":\"f76d344f-2bfe-4d17-8394-7ad678025f0a\",\"content\":\"S\\u00e6rlig sies dette (etter Hawthorne og Smith, 1979) \\u00e5 gjelde tredje bok, om metallarbeid. \"},{\"id\":\"f79b8b2d-49e5-4eb5-9c1d-b9b62b19d86e\",\"content\":\"Om dateringa for originalmanuskriptet Hawthorne og Smith (1979) trekker fram stemmer, ble manuskriptet skrevet et knapt ti\\u00e5r f\\u00f8r 'Urnesstilens kirke' (Urnes 3) byttes ut med dagen Urnes stavkirke (Urnes 4). Urnes stavkirke regnes som den eldste bevarte stavkirken, og ombyggingen fra den foreg\\u00e5ende antas \\u00e5 handle om overgangen til hevet midtrom. Se blant anna Krogh, Knud (2011)\\u00a0Urnesstilens kirke.<\\\/em>\\u00a0Pax Forlag A\\\/S, Oslo.
    Mange regner denne p\\u00e5f\\u00f8lgende perioden utover 1100-tallet for stavkirkenes blomstringstid. \"},{\"id\":\"76a52e9b-4a9d-409f-9444-675a27af67a1\",\"content\":\"\\u00d8ystein Sunde, fra sporet \\u00abLagt det p\\u00e5 et lurt sted\\u00bb p\\u00e5 albumet \\u00abN\\u00e5 er begeret n\\u00e5dd\\u00bb (1999)\"},{\"id\":\"839186db-8f1a-437f-a20d-3cf602164dd9\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book I Chapter 22 (s. 29)\"},{\"id\":\"45e30c66-d73d-4a84-b4ba-05fea0012ff6\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book II Chapter 17 (s. 62)\\u00a0\"},{\"id\":\"cb3b937f-2a2f-49be-8521-abe3b889be23\",\"content\":\"Dog er det ogs\\u00e5 her ikke helt korrespondanse mellom Theophilus og meg \\u2014 \\u00abthere are also iron compasses made in two parts. These are made both large and small, and both straight and curved.\\u201d (Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Bok III:16, s. 93). I \\u00f8yensynlig kontrast til min argumentasjon for tre-passere, beskrives i Schedula <\\\/em>kun jern-passere, b\\u00e5de store og sm\\u00e5. Jeg velger \\u00e5 forklare dette med at Theophilus\\u2019 styrke tilsynelatende var metallarbeid, og at mye av arbeidet han beskriver involverer varme. Dessuten er hans virke i en urban kontekst med et nogenlunde fast verksted, og ikke omreisende.\"},{\"id\":\"38cc3dcd-ee58-4a26-b537-bd8d237c569f\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book II Chapter 17 (s. 62)\"},{\"id\":\"ec2c6223-c4be-486d-8328-423bdebfc0b6\",\"content\":\"Dodwell, C. R.\\u00a0(1961) Book II : XVII s. 47.\"},{\"id\":\"92adcbcb-22cd-4f94-a4fd-32074545026a\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) fotnote 1, s. 62\"},{\"id\":\"79ebf283-b636-4318-a0b7-b10142020df6\",\"content\":\"Hawthorne, J.G., Smith, C.S. (1979) Book I Chapter 17 (s. 26)\"},{\"id\":\"ec4a3a26-8438-42c1-9f3c-3466ae27365b\",\"content\":\"Dodwell, C. R.\\u00a0(1961) Book I : XVII s. 16.\"},{\"id\":\"be3d04f1-ba31-46e3-8172-2c88c7de06f5\",\"content\":\"Dodwell, C. R.\\u00a0(1961) The Various Arts. De Diversis Artibus<\\\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Tilgjengelig p\\u00e5:     https:\\\/\\\/schedula.uni-koeln.de\\\/index.shtml<\\\/a> [lest 12.1.2025]\"},{\"id\":\"99a8019a-e849-4caa-8358-90c335e49a3c\",\"content\":\"Se note 1<\\\/a> \"},{\"id\":\"7494c98f-f914-463e-bf04-a1909e327fc7\",\"content\":\"Fra den latinske versjonen til Dodwell, C. R.\\u00a0(1961) Book III : LXXXI \"}]"},"categories":[45,24],"tags":[48,29,47,27,49,50,43,28,46],"class_list":["post-602","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kildegranskning","category-komposisjon-og-oppmerking","tag-kildegranskning","tag-maling","tag-manuskript","tag-oppmerking","tag-pjal","tag-skavl","tag-stikkpasser","tag-tegning","tag-theophilus","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/602","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=602"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/602\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/603"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=602"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=602"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=602"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}