{"id":586,"date":"2024-12-26T23:12:05","date_gmt":"2024-12-26T22:12:05","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=586"},"modified":"2024-12-26T23:23:42","modified_gmt":"2024-12-26T22:23:42","slug":"jeg-undres-over-skjefting-av-treskjaererjern","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/jeg-undres-over-skjefting-av-treskjaererjern\/","title":{"rendered":"Jeg undres over skjefting av treskj\u00e6rerjern"},"content":{"rendered":"\n
\n

\u00abUndring er ikke noe man l\u00e6rer. Undring er noe man mister.\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Jostein Gaarder<\/a>, fra Sofies verden (1991).<\/p>\n\n\n\n

For meg kom dog undringen heller til meg, en rastl\u00f8s torsdag p\u00e5 verkstedet hvor jeg egentlig hadde en h\u00e5ndfull ting jeg burde sk\u00e5ret ferdig. Rom for undring er en av de fine tingene ved \u00e5 v\u00e6re stipendiat hos H\u00e5ndverksinstituttet. Rom \u2013 og tid \u2013  til \u00e5 skrive undringen ned. Det er \u00e9n ting \u00e5 begynne \u00e5 undres over etteller anna mens en skj\u00e6rer, men \u00e5 s\u00e5 kunne bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive det ned og bearbeide undringen videre er et privilegium.<\/p>\n\n\n\n

Men undring alts\u00e5 \u2013 undring over et sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n\n\n\n

\n

Er skjeftinga av treskj\u00e6rerjern en viktig feilkilde som ikke er tilstrekkelig tatt h\u00f8yde for n\u00e5r vi har jobba med verkt\u00f8y-rekonstruksjoner?<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

En samtale tidlig i h\u00f8st med min l\u00e6remester1<\/a><\/sup> Boni Wiik har bosatt seg i underbevisstheten min. Vi jobba med siste finpuss p\u00e5 Urnesportal-gjenskapningen Fortidsminneforeningen har f\u00e5tt laga, og prata om verkt\u00f8y. Et av mange m\u00e5l i Urnesprosjektet har v\u00e6rt utvikling (eller helst gjenoppdaging) av et verkt\u00f8ysett som det en kan anta de brukte da de skar Urnesportalen for om lag nihundreogfemogfemti2<\/a><\/sup> og et halvt \u00e5r siden3<\/a><\/sup> 4<\/a><\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

Jeg har alltid hatt et ganske bevisst forhold til hvordan skafta p\u00e5 treskj\u00e6rerjern ligger i handa mi. Denne bevisstheten kommer kanskje av at de f\u00f8rste titalls treskj\u00e6rerjerna jeg kj\u00f8pte kom uten skaft, og jeg selv m\u00e5tte spikke skjefte til dem. Siden den gang har jeg mer eller mindre bevisst modifisert, bytta eller tilpassa en ganske stor andel av de jerna jeg har ervervet. <\/p>\n\n\n\n

Det jeg ikke har v\u00e6rt klar over f\u00f8r ganske nylig, er hvor (under)bevisst jeg har v\u00e6rt p\u00e5 skjeftinga av de jerna jeg bruker, og hvor mye det p\u00e5virker meg. Ulik skjefting av to ellers like jern kan gj\u00f8re at det ene alltid ligger framme p\u00e5 h\u00f8velbenken, mens det andre forgjeves ligger p\u00e5 bunnen av verkt\u00f8ykista og knapt ser lyset p\u00e5 ti \u00e5r. Spesielt pussig er dette sett i forhold til hvor lite en egentlig holder i selve skaftet. Enten det gjelder \u00e5 presist stikke noen \u00f8rsm\u00e5 detaljer, eller banke ut grove former med kneppert5<\/a><\/sup>, holder en gjerne vel s\u00e5 mye p\u00e5 selve jernet. Treskaftet balanserer mest ut i lufta. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Boni skj\u00e6rer detaljer \u2013 og holder knapt i skaftet, kun jernet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette kom Boni og jeg til \u00e5 diskutere i september mens vi skar p\u00e5 Urnes-deler og  praten ellers dreide seg om prosess, metode og verkt\u00f8y. Boni mente han knapt kunne brydd seg om hva slags skaft som sitter p\u00e5 jernet han bruker \u2013 han holder jo uansett ikke i det. Jeg for min del uttrykte meg forundret over hvor mye <\/em>skaftet har \u00e5 si for meg, jeg griper jernet p\u00e5 en ganske liknende m\u00e5te som det Boni gj\u00f8r. Men den gang stranda samtalen p\u00e5 det \u2013 en undring over at vi forholder oss s\u00e5 ulikt til en s\u00e5 integrert del av redskapen som i s\u00e5 stor grad identifiserer <\/em>v\u00e5rt fagfelt6<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Det jeg n\u00e5 har begynt \u00e5 lure p\u00e5 er om skjefting av verkt\u00f8yet er en feilkilde vi ikke har tatt tilstrekkelig h\u00f8yde for s\u00e5 langt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jern smis til Urnesprosjektet. Smed P\u00e5l Lien i midten, \u00d8ystein fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter til h\u00f8yre. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r vi har rekonstruert treskj\u00e6rerjern for eksempel til Urnesprosjektet har vi gjerne starta med et behov i originalmaterialet, <\/em>enten i form av et verkt\u00f8yspor eller en vanskelig geometri. I dette initielle steget av rekonstruksjonen blir dermed det som skjer aller n\u00e6rmest eggen hovedfokus. Deretter blir det ofte at vi identifiserer ett eller flere arkeologiske funn som kan tjene som forbilder for helheten<\/em>, siden den sjelden kan leses ut av et verkt\u00f8yspor. Men treverk forsvinner fort under bakken, og sv\u00e6rt f\u00e5 verkt\u00f8y er bevart der vi har b\u00e5de st\u00e5l og tre sammen. Dermed blir det fort til at et skaft spikkes til s\u00e5 det ser \u00abs\u00e5nn omtrent rett ut\u00bb enten basert p\u00e5 en illustrasjon fra samtiden eller en id\u00e9 om hvordan skaftet burde se ut. Ofte kan ogs\u00e5 dette bli et ganske kjapt og enkelt skaft laget bare for \u00e5 komme i gang og pr\u00f8ve den spennende delen \u2013 selve jernet!<\/p>\n\n\n\n

Jeg frykter dog at dette kan lede til en feilvurdering av de verkt\u00f8yene vi f\u00e5r laga.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eksempel p\u00e5 gjenstand tolka som gammalt skj\u00e6rejern, helt uten skulder i overgang mot tange. Mus.nr. C26741\/a<\/a> fra unimus.no<\/a>. Fotograf: Olav Hegg\u00f8, Kulturhistorisk museum. Gjengitt under lisens: CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ett praktisk eksempel handler om innfesting av jerna i treskaft. Mange av de gjenstandene vi finner i museumsmagasin og (digitale) samlinger som kan tolkes som treskj\u00e6rerjern er ganske enkle i formen, med en enkel konisk tange. Tangen, delen som stikkes inn i treskaftet, er ofte uten noe distinkt overgang til resten av jernet. Dermed blir det en betydelig fare for at de drives inn i skaftet og kl\u00f8yver det om de brukes med klubbe eller kneppert. Denne faren har dog vist seg \u00e5 avhenge veldig av hvordan skjeftinga er utf\u00f8rt \u2013 det kan for eksempel virke som skaftet ikke sprekker like lett om tangen er brent inn i skaftet og ikke bare tilpassa kaldt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sprekt skaft. Bilde fra da vi pr\u00f8vde ut verkt\u00f8y og teknikker p\u00e5 Ornes, utenfor Urnes stavkirke, sommeren -23.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

(Mens jeg skrev p\u00e5 dette sprakk for\u00f8vrig skaftet p\u00e5 det huljernet jeg bruker som eksempel bare litt lengre ned i teksten \u2013 p\u00e5 en m\u00e5te som nok hadde v\u00e6rt unng\u00e5tt om det var smidd inn en liten skulder. Dette jernet var brent inn i skaftet<\/em>, om enn noe forsiktig. S\u00e5 en perfekt l\u00f8sning er det ikke.)<\/p>\n\n\n\n

Dreiejern har selv i dag ofte ikke noe slik skulder \u2013 den er ikke n\u00f8dvendig siden de i bruk knapt utsettes for noen krefter i jernets lengderetning, kun p\u00e5 tvers. Dermed vil denne skulderen utgj\u00f8re veldig liten praktisk forskjell for dreiejern. Redskap som graves opp, og som har konisk tange uten skulder, tolkes dermed gjerne nettopp som verkt\u00f8y for tredreiing, ikke skj\u00e6ring. G\u00e5r vi dermed glipp av mange nyttige forbilder for treskj\u00e6rerjern bare fordi vi ikke f\u00e5r til skjeftinga?<\/p>\n\n\n\n

Noen ulike moment som kan p\u00e5virke forholdet mellom skaft og tange:<\/strong><\/p>\n\n\n\n