{"id":546,"date":"2024-12-30T00:25:28","date_gmt":"2024-12-29T23:25:28","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=546"},"modified":"2025-02-26T11:01:47","modified_gmt":"2025-02-26T10:01:47","slug":"stikkpasser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/stikkpasser\/","title":{"rendered":"Stikkpasser"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>\u2013 og kravspesifikasjon som verkt\u00f8y<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har tidligere nevnt <em><a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoybilder\/\">opplevd behov<\/a> <\/em>som et datapunkt for rekonstruksjon av verkt\u00f8y, og dagens tema er et slikt tilfelle. <em>Passeren<\/em> er et av geometriens basal-redskap, og dekor basert p\u00e5 passer-sirkler later til \u00e5 g\u00e5 nesten like langt tilbake i tid som det menneskeskapt dekor i det hele gj\u00f8r<sup data-fn=\"5bb7572e-9565-4f61-96d9-281d1b3494d1\" class=\"fn\"><a href=\"#5bb7572e-9565-4f61-96d9-281d1b3494d1\" id=\"5bb7572e-9565-4f61-96d9-281d1b3494d1-link\">1<\/a><\/sup> <sup data-fn=\"ad644ec0-1092-41f9-992c-86f0a05d2a51\" class=\"fn\"><a href=\"#ad644ec0-1092-41f9-992c-86f0a05d2a51\" id=\"ad644ec0-1092-41f9-992c-86f0a05d2a51-link\">2<\/a><\/sup>. Likevel er det et grunnleggende problem i veien for en (som meg) som vil lage seg en middelaldersk passer anno 1181<sup data-fn=\"ea36a621-150e-49ee-9034-1fb47db59963\" class=\"fn\"><a href=\"#ea36a621-150e-49ee-9034-1fb47db59963\" id=\"ea36a621-150e-49ee-9034-1fb47db59963-link\">3<\/a><\/sup>. Det er nemlig ingenting i n\u00e6rheten av en passende nordeuropeisk rissepasser bevart fra middelalderen, etter hva jeg har klart \u00e5 avdekke<sup data-fn=\"2ff0004c-963d-48d6-bf13-bc540c1176dd\" class=\"fn\"><a href=\"#2ff0004c-963d-48d6-bf13-bc540c1176dd\" id=\"2ff0004c-963d-48d6-bf13-bc540c1176dd-link\">4<\/a><\/sup>.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1021\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-1021x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-441\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-1021x1024.png 1021w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-300x300.png 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-150x150.png 150w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-768x770.png 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-1532x1536.png 1532w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008-1200x1203.png 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/T286_01_0008.png 1795w\" sizes=\"auto, (max-width: 1021px) 100vw, 1021px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Borgund stavkirkes takrytter \u2013 og de sirkul\u00e6re utsk\u00e5rne feltene. Foto: ukjent\/Riksantikvarens arkiv. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Like fullt <em>krever <\/em>ornamentene p\u00e5 Borgunds takrytter etter mitt skj\u00f8nn en passer, mest i\u00f8yenfallende for \u00e5 sl\u00e5 de ytre sirklene rundt hver \u00abmedaljong\u00bb. Mye tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at passer ogs\u00e5 var brukt langt mer generelt til \u00e5 komponere og konstruere ornamenter. Dette blir synlig i seg selv om en studerer ornamentene i takrytteren n\u00f8ye, men gjelder ogs\u00e5 langt bredere i stavkirkeornamentikken<sup data-fn=\"b887f64a-6d3b-4deb-be8b-a7449283f774\" class=\"fn\"><a href=\"#b887f64a-6d3b-4deb-be8b-a7449283f774\" id=\"b887f64a-6d3b-4deb-be8b-a7449283f774-link\">5<\/a><\/sup> og anna treskurd fra middelalderen. Ett eksempel fra Trondheim, og ett fra Island under, kan\u00a0tjene som eksempler og er gjengitt her.<sup data-fn=\"5ad1875e-6e2d-47b6-a6df-f5aa2e7ede9e\" class=\"fn\"><a href=\"#5ad1875e-6e2d-47b6-a6df-f5aa2e7ede9e\" id=\"5ad1875e-6e2d-47b6-a6df-f5aa2e7ede9e-link\">6<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignfull size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-1024x683.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-470\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-1024x683.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-300x200.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-768x512.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-1536x1024.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-2048x1365.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-1200x800.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0392-1980x1320.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Foto: Izabela Rzadeczka-Juga, NTNU Vitenskapsmuseet. Henta fra unimus.no under lisens CC-BY-SA 4.0. Hvite sirkler og pil markerer passerriss \u2013 lagt over av forfatteren.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignfull size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"362\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1024x362.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-514\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1024x362.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-300x106.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-768x271.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1536x543.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-2048x724.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1200x424.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1980x700.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Legg merke til flere sett konsentriske passersirkler. Mest i\u00f8yenfallende er noen omtrent midt p\u00e5 den bredeste delen av planken, men det skal v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 minst fem ulike sett, hver p\u00e5 tre sirkel som deler midtpunkt. Foto: \u00deJ\u00d3\u00d0MINJASAFN \u00cdSLANDS \/ Islands Nasjonalmuseum. Objektnr. 1974-217, fra&nbsp;<a href=\"https:\/\/sarpur.is\/Adfang.aspx?AdfangID=320863\">https:\/\/sarpur.is\/Adfang.aspx?AdfangID=320863<\/a>. Gjengitt med tillatelse \u2013 mange takk!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I mangel p\u00e5 et perfekt forbilde \u00e5 g\u00e5 etter, m\u00e5 heller passeren pusles sammen basert p\u00e5 de datapunkt som faktisk finnes. For \u00e5 systematisere dette finner jeg det nyttig \u00e5 sette opp en kravspesifikasjon:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>M\u00e5 kunne konstruere (runde) sirkler<\/li>\n\n\n\n<li>M\u00e5 kunne sl\u00e5 sirkler med diameter st\u00f8rre enn 80 cm<\/li>\n\n\n\n<li>M\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 troverdige kilder<\/li>\n\n\n\n<li>M\u00e5 kunne lages p\u00e5 en troverdig m\u00e5te med redskap tilgjengelig omkring \u00e5r 1181<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>B\u00f8r v\u00e6re ustabil nok til \u00e5 produsere den variabiliteten en ser b\u00e5de p\u00e5 takrytteren<sup data-fn=\"102e1a2d-b150-4f61-82ec-e2b8ab347e73\" class=\"fn\"><a href=\"#102e1a2d-b150-4f61-82ec-e2b8ab347e73\" id=\"102e1a2d-b150-4f61-82ec-e2b8ab347e73-link\">7<\/a><\/sup> og p\u00e5 andreaskorsene p\u00e5 Borgund<sup data-fn=\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\" class=\"fn\"><a href=\"#815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\" id=\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d-link\">8<\/a><\/sup><\/li>\n\n\n\n<li>B\u00f8r v\u00e6re laget s\u00e5 forgjengelig at ingenting er bevart etter 700 \u00e5r<sup data-fn=\"981c8107-b8e3-4d13-8795-9468b9bb23e9\" class=\"fn\"><a href=\"#981c8107-b8e3-4d13-8795-9468b9bb23e9\" id=\"981c8107-b8e3-4d13-8795-9468b9bb23e9-link\">9<\/a><\/sup><\/li>\n\n\n\n<li>B\u00f8r v\u00e6re god \u00e5 jobbe med<sup data-fn=\"104fd00f-6f17-4671-b726-35da0277ace0\" class=\"fn\"><a href=\"#104fd00f-6f17-4671-b726-35da0277ace0\" id=\"104fd00f-6f17-4671-b726-35da0277ace0-link\">10<\/a><\/sup><\/li>\n\n\n\n<li>B\u00f8r v\u00e6re lett \u00e5 stille til ulike diametre<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Kan helst v\u00e6re god \u00e5 reise med<sup data-fn=\"3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3\" class=\"fn\"><a href=\"#3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3\" id=\"3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3-link\">11<\/a><\/sup><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><br>Denne kravspesifikasjonen er b\u00e5de et hjelpemiddel i arbeidet med \u00e5 velge blant tilgjengelige forbilder for en rekonstruksjon, en st\u00f8tte i detaljutformingen av denne rekonstruksjonen, og et sett med kriterier \u00e5 evalurere den ferdig rekonstruerte passeren opp mot.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"762\" height=\"506\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/t_03477_000.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-555\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/t_03477_000.jpeg 762w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/t_03477_000-300x199.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 762px) 100vw, 762px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Passer fra en gang mellom &laquo;middelalderen [og] nyere tid&raquo;, fra <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/96bc4576-4aa9-4864-bd48-497c27e61343\">Unimus<\/a>. Foto Ole Bj\u00f8rn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet under lisens: CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Kravet om forgjengelighet er basert p\u00e5 det faktum at ingen passer er bevart fra perioden etter hva jeg har klart \u00e5 bringe p\u00e5 det rene. Ut fra holdbarheten p\u00e5 ulike materialer er dette ogs\u00e5 et argument for \u00e5 gj\u00f8re rekonstruksjonen mest mulig i tre eller liknende lett nedbrytbare materialer. Dette stemmer ogs\u00e5 godt med den n\u00f8dvendige st\u00f8rrelsen p\u00e5 passeren for ornamentene p\u00e5 takrytteren. Jeg har en sterk forkj\u00e6rlighet for gamle smidde jern-passere, og ville kanskje tenkt jern kunne v\u00e6rt et realistisk materialvalg om det var snakk om sm\u00e5 sirkler opp til noen centimeters st\u00f8rrelse. Men for sirkler p\u00e5 over trekvart meters diameter blir en jernpasser tung og dyr. Den ville ogs\u00e5 bruke uforholdsmessig lang tid p\u00e5 \u00e5 forsvinne i jorda.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"713\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli-1024x713.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-554\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli-1024x713.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli-300x209.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli-768x535.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli-1536x1070.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli-1200x836.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Pacioli.jpg 1772w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Jernpasser som nesten er gammel nok, men ganske mye for liten. Utsnitt fra &laquo;Portrett av  Luca Pacioli (1445\u20131517) med student&raquo;, tilskrevet Jacopo de&#8217; Barbari, hentet fra <a href=\"https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Pacioli.jpg\">https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Pacioli.jpg<\/a> (Digitalt oppskalert)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Variasjonen i diameter p\u00e5 sirklene i senter av Borgunds andreaskors er besn\u00e6rende<sup data-fn=\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\" class=\"fn\"><a href=\"#815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\" id=\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d-link\">8<\/a><\/sup>. Variasjonen i de bakenforliggende konstruksjons-sirklene i ornamentene ellers kunne en kanskje strukket seg til \u00e5 forklare som en n\u00f8dvendighet, og kunne v\u00e6rt oppn\u00e5dd selv med en veldig stabil passer. isolert sett kunne en til og med n\u00f8yd seg med en trepinne med etpar spiker i, og flytta spikeren for hver sirkel. Andreaskors-sentrene har derimot ingen behov for \u00e5 v\u00e6re ulike \u2013 tvert imot \u2013\u00a0og dermed virker det rimelig \u00e5 anta passeren som er brukt er litt ustabil. Dette, og at den b\u00f8r v\u00e6re lett \u00e5 stille om n\u00e5r ulike diametre \u00f8nskes, utelukker etter min oppfatning \u00abspiker-i-plankebit\u00bb-passere, og gj\u00f8r ogs\u00e5 stangpasser til et mindre plausibelt redskap. Ingen av disse ville v\u00e6rt ust\u00f8 nok.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-513\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Spor a passerspiss, og sirkler sk\u00e5ret ut etter passerbue, p\u00e5 andreaskors inni skipet i Borgund stavkirke. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Mulighetene som st\u00e5r igjen er dog fortsatt mangfoldige, og for \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 hva som <em>kunne v\u00e6rt<\/em> s\u00e5 finner jeg stadig <a href=\"https:\/\/thomasguild.blogspot.com\/2013\/01\/the-medieval-toolchest-compass-calliper.html\">st. Thomas guild-bloggen<\/a> \u00e5 v\u00e6re en nyttig kilde til inspirasjon. <a href=\"https:\/\/www.bildindex.de\/document\/obj20641153\">Munken fra P\u00f6hlde<\/a> har for meg v\u00e6rt et kjent forbilde siden kunsthistorieforelesningene med Boni for elleve \u00e5r siden, og er en gjenganger i alle diskusjoner om treskj\u00e6ring i middelalderen. Den har blant anna spennende verkt\u00f8y ogs\u00e5 gjengitt en passer hengende p\u00e5 veggen over der munken jobber. <\/p>\n\n\n\n<p>Men \u00abGud geometeren\u00bb \/\u00abGud som verdens arkitekt\u00bb har jeg ikke festa meg ved f\u00f8r, og den er ganske nyttig i denne sammenhengen. Den er en illuminasjon fra <a href=\"https:\/\/www.facsimilefinder.com\/facsimiles\/vienna-bible-moralisee-french-facsimile\">Codex Vindobonensis 2554<\/a>, og er ansl\u00e5tt datert til f\u00f8rste halvdel\/midten av 1200-tallet<sup data-fn=\"0e07bcbd-0b56-4d13-993c-8f60bcda1436\" class=\"fn\"><a href=\"#0e07bcbd-0b56-4d13-993c-8f60bcda1436\" id=\"0e07bcbd-0b56-4d13-993c-8f60bcda1436-link\">13<\/a><\/sup>. S\u00e5 om den ikke er helt perfekt i geografisk opphav, s\u00e5 er den n\u00e6rmest perfekt i kronologisk forstand.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1244\" height=\"1705\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-601\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer.jpg 1244w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer-219x300.jpg 219w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer-747x1024.jpg 747w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer-768x1053.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer-1121x1536.jpg 1121w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/God_the_Geometer-1200x1645.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1244px) 100vw, 1244px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">&laquo;Wien-passeren&raquo; i hendene p\u00e5 \u00abGud geometeren\u00bb \/\u00abGud som verdens arkitekt\u00bb (Codex Vindobonensis 2554, <a href=\"https:\/\/en.m.wikipedia.org\/wiki\/Osterreichische_Nationalbibliothek\">Osterreichische Nationalbibliothek<\/a>, Wien.) Verdt \u00e5 legge merke til holkene eller surringene nederst p\u00e5 hvert bein av passeren, som antyder at dette nok er en tre-passer med metallspisser. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Det er sl\u00e5ende \u00e5 se hvor like p\u00e5 mange vis disse to passerne er, til tross for ulike medium og kontekster. De er litt ulike i proporsjoner, munken fra P\u00f6hlde sin passer er litt tjukkere i dimmensjonene, men forskjellene er ikke mye st\u00f8rre enn hva en egentlig ville vente av gjengivelser i ulike media. Den fra P\u00f6hlde har ogs\u00e5 en interessant spalte i \u00abtverrstiveren\u00bb mellom passerens ben, mens Wien-passeren har et interessant \u00abh\u00e5ndtak\u00bb. Disse to detaljene er ikke spesielt utbredt p\u00e5 sammenliknbare gamle stikkpassere, men det er ogs\u00e5 stor nok variasjon til at det ikke er utenkelig at de er \u00absanne gjengivelser\u00bb<sup data-fn=\"a2851bd5-6459-4695-b822-854fdd4fc8bb\" class=\"fn\"><a href=\"#a2851bd5-6459-4695-b822-854fdd4fc8bb\" id=\"a2851bd5-6459-4695-b822-854fdd4fc8bb-link\">14<\/a><\/sup>. H\u00e5ndtaket p\u00e5 Wien-passeren kan ogs\u00e5 v\u00e6re diktet av kunstneren for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 Guds h\u00e5nd til \u00e5 se bra ut, men den diskusjonen lar jeg st\u00e5 ubesvart \u2013 det virker uansett trygt \u00e5 utelate den detaljen basert p\u00e5 \u2018minste felles multiplum\u2019 av tilgjengelige kilder.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse to passerne er p\u00e5fallende. Middelalderens avbildninger er ikke alltid n\u00f8ye p\u00e5 naturlige proporsjoner, st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ulike motivdelene styres vel s\u00e5 gjerne etter verdi eller tilsvarende hensyn. Men det er heller ikke ukjent at verkt\u00f8y avbildes rimelig naturlig proporsjonert i forhold til brukeren, og om det er tilfellet her passer det forundelig godt til den st\u00f8rrelsen jeg trenger til Takrytteren. Se gjerne dette som et litt svakt punkt i (re-)konstruksjonen av denne passeren, det er grunn til bekymring n\u00e5r ting passer for godt, men jeg velger \u00e5 se det som et hendig sammenfall.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-553\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8004-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">F\u00f8rste fors\u00f8k jeg gjorde p\u00e5 \u00e5 lage meg en passer la jeg for tett opp mot proporsjonene sett i \u00abGud geometeren\u00bb \u2013 uten \u00e5 ta hensyn til at alt i den illustrasjonen er ganske &laquo;gotisk fortynnet&raquo;. Det var egentlig ingen overraskelse da emnet sprakk underveis, og neste fors\u00f8k ble et mer realistisk kompromiss. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Jeg har valgt \u00e5 ta med en enkel utgave av \u00abtverrstiver-buen\u00bb eller &laquo;svingebue&raquo;<sup data-fn=\"c7c324b2-9cba-4431-b4fe-7a3b19693300\" class=\"fn\"><a href=\"#c7c324b2-9cba-4431-b4fe-7a3b19693300\" id=\"c7c324b2-9cba-4431-b4fe-7a3b19693300-link\">15<\/a><\/sup> som synes p\u00e5 begge avbildningene jeg har trukket fram. Det finnes nok av passere uten, og det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt en l\u00f8sning, men mitt generelle inntrykk er at passere uten denne detaljen er til <em>m\u00e5ling<\/em>, mens passere med er til <em>merking. <\/em><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"546\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-1024x546.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-558\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-1024x546.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-300x160.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-768x410.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-1536x820.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-2048x1093.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-1200x640.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/N110067_01-1980x1057.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Middelaldersk passer <em>uten <\/em>svingbue \u2013&nbsp;og en type som ofte forbindes mer med navigasjon. Legg merke til st\u00f8rrelsen. <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/9d602dca-a24a-48ec-b0e0-d2e0ed8934ef\">Nr N110067<\/a> fra NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Ole-Aleksander Ulvik, fra Unimus. Gjengitt under lisens: CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-549\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3339-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Svingbue-emne under bearbeiding<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Denne buen gir en st\u00f8rre grad av rigiditet og stabilitet til passeren, og gj\u00f8r det lettere \u00e5 risse m\u00e5l og sl\u00e5 sirkler uten at radien passeren er satt til endrer seg underveis. Ulempen med denne litt st\u00f8rre kompleksitet i framstillingen, og at den tar litt mer plass sammenpakka. Etter kravspesifikasjonen min skal ikke passeren v\u00e6re <em>for <\/em>stabil \u2013&nbsp;men en fin balanse viste seg \u00e5 v\u00e6re \u00e5 utstyre passeren med denne svingbuen, men uten \u00e5 lage noe l\u00e5semekanisme. Ofte har stikkpassere med slik svingbue en form for l\u00e5sing mot denne \u2013 p\u00e5 metallpassere som regel en skrue, p\u00e5 passere i tre ofte en kile. Valget om \u00e5 lage passeren helt uten en slik l\u00e5sing framst\u00e5r kanskje med moderne \u00f8yne noe uortodokst, og jeg regnet det tidlig som nesten like plausibelt at passeren som ble brukt p\u00e5 Borgund i 1181 enten var helt uten en svingbue, eller alternativt med b\u00e5de svingbue og l\u00e5sing. I sistnevnte tilfelle uten at denne l\u00e5singen har v\u00e6rt spesielt funksjonell. Like fullt er det ikke helt uten forbilder \u00e5 lage den som jeg har gjort, Wien-passeren har tilsynelatende ingen l\u00e5sing, og det er nok av eksepler p\u00e5 det samme p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/search\/things?freetext=passer&amp;term=passer&amp;requirePhoto=true\">Unimus<\/a>. Og siden det l\u00f8ste mitt behov p\u00e5 en god m\u00e5te, s\u00e5 har jeg valgt \u00e5 holde p\u00e5 en slik variant.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-557\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8006.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kl\u00f8yving av emne. Passeren kunne vel s\u00e5 gjerne v\u00e6rt grovtelja fra ferskt virke, og bare justert etter t\u00f8rking, med de dimensjonene det her er snakk om ville delene t\u00f8rka greit p\u00e5 bare noen dager. Men t\u00f8rr l\u00f8nn var det jeg hadde for h\u00e5nden \u2013 s\u00e5 f\u00e5r det heller v\u00e6re at det er litt hardere \u00e5 telje til. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>N\u00e5r det kommer til framstillingen av selve passeren ellers er jeg usikker p\u00e5 hvor mye som egentlig er relevant \u00e5 beskrive her. Emnet jeg brukte ble kl\u00f8yvet ut av t\u00f8rr l\u00f8nn, og en svak krumming i fiberforl\u00f8pet gav beina p\u00e5 passeren en diskret svai ut til hver sin side. Kanskje jeg en dag koker den og b\u00f8yer beina p\u00e5 den rett. Ellers telja, spikka og tappa jeg sammen passeren med h\u00e5ndverkt\u00f8y som virker realistiske for perioden, kanskje med et lite unntak for saga jeg brukte til \u00e5 forme selve hengsleleddet i toppen av passeren. Dette kunne v\u00e6rt gjort utelukkende med stemjern, men er kjappere og mer rasjonelt med sag \u2013 og noen liknende sager er kjent fra blant annet M\u00e4stermyrfunnet<sup data-fn=\"9403d9b8-14ce-4e6f-bdcb-e74ca0cb19ca\" class=\"fn\"><a href=\"#9403d9b8-14ce-4e6f-bdcb-e74ca0cb19ca\" id=\"9403d9b8-14ce-4e6f-bdcb-e74ca0cb19ca-link\">16<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-550\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241014-DSC_8027-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>I retrospekt ville det kanskje ogs\u00e5 v\u00e6rt vel s\u00e5 troverdig med en rund pinne som denne &laquo;tverrstiveren&raquo; eller svingbuen, som p\u00e5 dette eksempelet fra lensmann L\u00f8vvigs samling, Universitetsmuseet i Bergen. Denne passeren er noks\u00e5 mye nyere i kronologisk forstand, men ser en bort fra inskripsjonene framst\u00e5r den s\u00e5pass tidl\u00f8s at den nok kunne passert som middelaldersk. Og en rund pinne har den fordelen at den er lett \u00e5 spikke til, og dermed lett \u00e5 bytte ut. Hullene den skal inn i kan ogs\u00e5 lett og raskt bores, i stedet for \u00e5 kreve nitidig stemjernsarbeide. I mange av eksemplene jeg har sett ser ogs\u00e5 denne pinnen ut til \u00e5 relativt greit kunne tas ut for \u00e5 flatpakke det hele \u2013 godt for reisbarheten.<sup data-fn=\"c84bf382-7294-4a16-802f-217c4e1a106b\" class=\"fn\"><a href=\"#c84bf382-7294-4a16-802f-217c4e1a106b\" id=\"c84bf382-7294-4a16-802f-217c4e1a106b-link\">17<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-1024x683.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-556\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-1024x683.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-300x200.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-768x513.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-1536x1025.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-2048x1367.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-1200x801.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/Bd2069-1980x1321.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Trepasser fra 1805.  Fra Universitetsmuseet i Bergen: Bygdesamlingen, lensmann L\u00f8vvigs samling. Fotograf: Stine Dornfest, gjengitt under lisens: CC BY-SA 4.0. Fra <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/5d9cbfc5-1136-4025-95d3-5da98cb623e7\">Unimus.no<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>De to spissene p\u00e5 passeren laget jeg av gamle spiker. Hver av dem fikk en liten b\u00f8y i ene enden, som ble banka inn i beina p\u00e5 passeren, og en filt spiss i den andre. Begge festa jeg s\u00e5 til treverket med en tynn snor. Hvorvidt dette er m\u00e5ten det ville v\u00e6rt gjort p\u00e5 er det vel ogs\u00e5 vrient \u00e5 finne et fasitsvar p\u00e5, men det virker plausibelt, s\u00e6rlig i lys av hvor mange \u00abholker\u00bb p\u00e5 knivskaft av vikla metalltr\u00e5d som er bevart.<sup data-fn=\"4221f54a-ae1e-43b1-9855-c638f6f00afc\" class=\"fn\"><a href=\"#4221f54a-ae1e-43b1-9855-c638f6f00afc\" id=\"4221f54a-ae1e-43b1-9855-c638f6f00afc-link\">18<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-551\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3342-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Metallspisser festa med en surring \u2013&nbsp;likner ganske mye p\u00e5 det en ser i Codex Vindobonensis 2554. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>En passer er i seg selv ikke en del av treskj\u00e6ringa, og verkt\u00f8ymaking ikke eksplisitt en del av mitt \u00abstipendiat-oppdrag\u00bb. Men jeg opplever det viktig \u00e5 rekonstruere prosessen p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te for \u00e5 kunne n\u00e6rme seg en rekonstruksjon av de utsk\u00e5rne artefaktene jeg skal bryne meg p\u00e5. Denne prosessen blir i sin tur forma av de redskapene en har \u00e5 spille p\u00e5. Dermed er det b\u00e5de nyttig \u00e5 ordne seg redskap som oppf\u00f8rer seg rett, og \u00e5 danne seg en forst\u00e5else for de redskapene en jobber med. Jeg opplever det \u00e5 lage verkt\u00f8y som en veldig nyttig vei til \u00e5 forst\u00e5 de samme verkt\u00f8yene \u2013 og dermed for meg en viktig del av prosessen med \u00e5 unders\u00f8ke gammalt h\u00e5ndverk.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-548\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241016-DSCF3341-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Nesten ferdig passer, liggende p\u00e5 en furubit med pr\u00f8veriss. Som rissene viser er dette en passer som ikke holder veldig st\u00f8dig p\u00e5 den radien den er stilt p\u00e5 \u2013&nbsp;og er dermed ganske vellykket i all sin imperfeksjon. Samtidig skal jeg \u00e6rlig si at det \u00e5 skrive om tilvirkningen av denne passeren har gitt meg lyst til \u00e5 lage en helt ny, med en hel del endringer fra denne. Ikke fordi jeg tror denne er <em>feil per se, <\/em>men fordi flere ulike l\u00f8sninger er like troverdige til de alle er pr\u00f8vet ut. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p><strong>Passende (?) (under)fundige fotnoter <\/strong><\/p>\n\n\n<ol class=\"wp-block-footnotes\"><li id=\"5bb7572e-9565-4f61-96d9-281d1b3494d1\">Jeg har lyst til \u00e5 gjette at passerliknende redskap i ornamental bruk nok g\u00e5r tilbake til neolittisk tid, for som James Trilling sier i <em>The Language of Ornament<\/em>: &laquo;Above all, the Neolithic was the age of the spiral.&raquo; (2001:94) Spiralformen ligger ikke vel til rette for \u00e5 konstrueres med passer i seg selv, og mye av neolittisk spiralornamentikk er \u00e5penbart konstruert uten p\u00e5virkning av noe passer. Men jeg har vanskelig for \u00e5 se for meg at de f\u00f8rste tanker om noe passerliknende <em>ikke<\/em> dukket opp i en periode preget av ornamentikk s\u00e5 tett knyttet til sirkler.   <a href=\"#5bb7572e-9565-4f61-96d9-281d1b3494d1-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 1\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ad644ec0-1092-41f9-992c-86f0a05d2a51\">Oppdatering 20.1.25: Kanskje er faktisk en slags \u00abpasserkunst\u00bb i (n\u00e5 fossilert) sand noe av den aller eldste menneskeskapte kunsten som finnes bevart, med ammoglypher datert til ca 139 000 \u00e5rs alder. Se\u00a0<a href=\"https:\/\/theconversation.com\/fossilised-circles-in-the-sand-on-south-africas-coast-may-be-artwork-by-our-early-ancestors-227916\">theconversation.com\/fossilised-circles-in-the-sand-on-south-africas-coast-may-be-artwork-by-our-early-ancestors-227916<\/a>\u00a0og\u00a0Helm, C.W. et.al (2024) <em>Scratch circles and circular purported ammoglyphs: Novel observations from the Cape south coast of South Africa<\/em>. Proceedings of the Geologists&#8217; Association, Volume 135, Issue 3, 2024, Side 247-259, ISSN 0016-7878, Tilgjengelig fra: <a href=\"https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.pgeola.2024.03.004\">https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.pgeola.2024.03.004<\/a> <a href=\"#ad644ec0-1092-41f9-992c-86f0a05d2a51-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 2\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ea36a621-150e-49ee-9034-1fb47db59963\">1181 er \u00e5ret ansl\u00e5tt for byggingen av Borgund stavkirke. Se: Bakken, Kristin (red.); Anker, Leif; Nyhamar, Anne og Mehlum, Sjur (2016). <em>Bevaring av stavkirkene: H\u00e5ndverk og forskning<\/em>. Oslo: Pax Forlag. <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Spesial:Bokkilder\/9788253038759\">ISBN 978-82-530-3875-9<\/a>. s. 109 <a href=\"#ea36a621-150e-49ee-9034-1fb47db59963-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 3\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"2ff0004c-963d-48d6-bf13-bc540c1176dd\">Oppdatering 26.2.2025: Her er \u00e9n jern-passer fra Reading Abbey, England, som kanskje daterer til 1121, og i s\u00e5fall kanskje brukt i byggingen av klosteret. Lengden p\u00e5 162 mm gj\u00f8r denne uansett alt for liten for \u00e5 konstruere Takrytter-ornamentikken: <a href=\"http:\/\/collections.readingmuseum.org.uk\/index.asp?page=record&amp;mwsquery=%7Btotopic%7D=%7BReading%20Abbey%7D&amp;filename=REDMG&amp;hitsStart=54\">http:\/\/collections.readingmuseum.org.uk\/index.asp?page=record&amp;mwsquery=%7Btotopic%7D=%7BReading%20Abbey%7D&amp;filename=REDMG&amp;hitsStart=54<\/a> <a href=\"#2ff0004c-963d-48d6-bf13-bc540c1176dd-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 4\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"b887f64a-6d3b-4deb-be8b-a7449283f774\">Erla Hohler gj\u00f8r gode poenger for passerbruk i konstruksjon av ornamentikken p\u00e5 portaler i Sogn-Valdres-gruppen p\u00e5 s. 97 i <em>Norwegian stave church sculpture volume II<\/em> (1999) Universitetsforlaget, Oslo.\u00a0 <a href=\"#b887f64a-6d3b-4deb-be8b-a7449283f774-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 5\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"5ad1875e-6e2d-47b6-a6df-f5aa2e7ede9e\">Tidligere omtalt p\u00e5 <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/treskjaererbloggens-adventskalender\/\" data-type=\"post\" data-id=\"501\">Treskj\u00e6rerbloggens adventskalender<\/a> og <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/knivriss-pa-kirkeportaler\/\" data-type=\"post\" data-id=\"432\">Knivriss p\u00e5 kirkeportaler<\/a>, beklager de litt forslitte eksemplene \u2013 men jeg mener de begge er verdt \u00e5 gjenta.  <a href=\"#5ad1875e-6e2d-47b6-a6df-f5aa2e7ede9e-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 6\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"102e1a2d-b150-4f61-82ec-e2b8ab347e73\">Diameteren p\u00e5 medaljongene p\u00e5 takrytteren varierer med hvertfall om lag tre centimeter fra sirkel til sirkel, men er en ganske presis sirkel p\u00e5 hver av dem. <a href=\"#102e1a2d-b150-4f61-82ec-e2b8ab347e73-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 7\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\">Beskrevet n\u00e6rmere i luke 3 av <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/treskjaererbloggens-adventskalender\/\" data-type=\"post\" data-id=\"501\">Treskj\u00e6rerbloggens adventskalender<\/a> <a href=\"#815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 8\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"981c8107-b8e3-4d13-8795-9468b9bb23e9\">Jeg skriver 700 og ikke 819 \u00e5r siden arkeologer har gravd flittig her i landet og i utlandet i over hundre \u00e5r. S\u00e5 gitt hvor utbredt passere rimeligvis egentlig b\u00f8r ha v\u00e6rt, burde noen ha blitt funnet allerede tidlig i forrige sekel om de var laga av holdbare materialer.  <a href=\"#981c8107-b8e3-4d13-8795-9468b9bb23e9-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 9\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"104fd00f-6f17-4671-b726-35da0277ace0\">Det virker rimelig \u00e5 anta at h\u00e5ndverkerne den gang ville funnet en anna l\u00f8sning om passeren ikke var god \u00e5 jobbe med \u2013 et brukbart passerliknende redskap er ikke veldig vrient \u00e5 lage. Dermed er det rimelig \u00e5 anta at en rekonstruksjon som ikke er god \u00e5 bruke ikke er en riktig rekonstruksjon.\u00a0 <a href=\"#104fd00f-6f17-4671-b726-35da0277ace0-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 10\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3\">De som har hatt spisskompetanse nok b\u00e5de til \u00e5 bygge men ogs\u00e5 til \u00e5 utsmykke stavkirkene regnes for \u00e5 ha v\u00e6rt omreisende, og m\u00e5ttet ta med seg verkt\u00f8yet fra sted til sted. \u00abReisbarhet\u00bb virker dermed som et brukbart seleksjons-kriterie for verkt\u00f8y.\u00a0 <a href=\"#3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 11\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\">Beskrevet n\u00e6rmere i luke 3 av <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/treskjaererbloggens-adventskalender\/\" data-type=\"post\" data-id=\"501\">Treskj\u00e6rerbloggens adventskalender<\/a> <a href=\"#815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 12\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"0e07bcbd-0b56-4d13-993c-8f60bcda1436\">Ulike kilder gir litt ulik datering, og mange av dem p\u00e5peker at historien til dette manuskriptet er usikker. Sasha Gorjeltchan (i.n.) hevder det er laget p\u00e5 1220-30-tallet i paris, andre kilder oppgir en datering til 1250-60-tallet. <br>Gorjeltchan, Sasha (i.n.) <em>Vienna Bible Moralis\u00e9e in French<\/em>. Facsimile Finder [web]\u00a0tilgjengelig fra:  <a href=\"https:\/\/www.facsimilefinder.com\/facsimiles\/vienna-bible-moralisee-french-facsimile\">https:\/\/www.facsimilefinder.com\/facsimiles\/vienna-bible-moralisee-french-facsimile<\/a>  <a href=\"#0e07bcbd-0b56-4d13-993c-8f60bcda1436-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 13\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"a2851bd5-6459-4695-b822-854fdd4fc8bb\">Tidligere stipendiat Boni Wiiks blogginnlegg om kilder er b\u00e5de nyttig i denne sammenhengen, og interessant lesning for sin egen del: <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/kilder\/\">https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/kilder\/<\/a> <a href=\"#a2851bd5-6459-4695-b822-854fdd4fc8bb-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 14\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c7c324b2-9cba-4431-b4fe-7a3b19693300\">Uttrykk henta fra katalogteksten til passeren BD_12407 fra Bygdesamlingen til Universitetsmuseet i Bergen. &laquo;Svingebogen st\u00e5r framleis i.&raquo; <br>Universitetsmuseet i Bergen.(i.n.) <em>BD_12407 passer.<\/em> [web] tilgjengelig p\u00e5: <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/3e622c12-8580-4c96-b9e7-9f9c9e220225\">https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/3e622c12-8580-4c96-b9e7-9f9c9e220225<\/a>[lest 11.12.2024] <a href=\"#c7c324b2-9cba-4431-b4fe-7a3b19693300-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 15\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"9403d9b8-14ce-4e6f-bdcb-e74ca0cb19ca\"> Arwidsson, G., Berg, G., (1999) <em>The M\u00e4stermyr Find &#8211; A Viking Age Tool Chest from Gotland.<\/em> Larson Publishing Company. s.13, Pl. 14, Pl. 27:42 <a href=\"#9403d9b8-14ce-4e6f-bdcb-e74ca0cb19ca-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 16\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c84bf382-7294-4a16-802f-217c4e1a106b\">Se note <a href=\"#3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3\">7<\/a>. Ellers er vel ogs\u00e5 det \u00e5 kunne oppbevare verkt\u00f8yet p\u00e5 en vettug m\u00e5te n\u00e5r det ikke er i bruk en stor verdi i seg selv.  <a href=\"#c84bf382-7294-4a16-802f-217c4e1a106b-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 17\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"4221f54a-ae1e-43b1-9855-c638f6f00afc\">Smed P\u00e5l Lien introduserte meg for hvor vanlig metalltr\u00e5dvikling av skaft later til \u00e5 ha v\u00e6rt i vikingtid\/middelalder, gjennom blant annet \u00e5 tipse meg om Vlasat\u00fd, Tom\u00e1\u0161 (2021) <em>Wire wrapped knife handles of 9th-12th century<\/em><br>[web] Tilgjengelig p\u00e5: <a href=\"https:\/\/sagy.vikingove.cz\/en\/wire-wrapped-knife-handles-of-9th-12th-century\/\">https:\/\/sagy.vikingove.cz\/en\/wire-wrapped-knife-handles-of-9th-12th-century\/<\/a> (bes\u00f8kt 8.8.2023) <a href=\"#4221f54a-ae1e-43b1-9855-c638f6f00afc-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 18\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u2013 og kravspesifikasjon som verkt\u00f8y Jeg har tidligere nevnt opplevd behov som et datapunkt for rekonstruksjon av verkt\u00f8y, og dagens tema er et slikt tilfelle. Passeren er et av geometriens basal-redskap, og dekor basert p\u00e5 passer-sirkler later til \u00e5 g\u00e5 nesten like langt tilbake i tid som det menneskeskapt dekor i det hele gj\u00f8r .&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":600,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"5bb7572e-9565-4f61-96d9-281d1b3494d1\",\"content\":\"Jeg har lyst til \\u00e5 gjette at passerliknende redskap i ornamental bruk nok g\\u00e5r tilbake til neolittisk tid, for som James Trilling sier i <em>The Language of Ornament<\\\/em>: \\\"Above all, the Neolithic was the age of the spiral.\\\" (2001:94) Spiralformen ligger ikke vel til rette for \\u00e5 konstrueres med passer i seg selv, og mye av neolittisk spiralornamentikk er \\u00e5penbart konstruert uten p\\u00e5virkning av noe passer. Men jeg har vanskelig for \\u00e5 se for meg at de f\\u00f8rste tanker om noe passerliknende <em>ikke<\\\/em> dukket opp i en periode preget av ornamentikk s\\u00e5 tett knyttet til sirkler.  \"},{\"id\":\"ad644ec0-1092-41f9-992c-86f0a05d2a51\",\"content\":\"Oppdatering 20.1.25: Kanskje er faktisk en slags \\u00abpasserkunst\\u00bb i (n\\u00e5 fossilert) sand noe av den aller eldste menneskeskapte kunsten som finnes bevart, med ammoglypher datert til ca 139 000 \\u00e5rs alder. Se\\u00a0<a href=\\\"https:\\\/\\\/theconversation.com\\\/fossilised-circles-in-the-sand-on-south-africas-coast-may-be-artwork-by-our-early-ancestors-227916\\\">theconversation.com\\\/fossilised-circles-in-the-sand-on-south-africas-coast-may-be-artwork-by-our-early-ancestors-227916<\\\/a>\\u00a0og\\u00a0Helm, C.W. et.al (2024) <em>Scratch circles and circular purported ammoglyphs: Novel observations from the Cape south coast of South Africa<\\\/em>. Proceedings of the Geologists' Association, Volume 135, Issue 3, 2024, Side 247-259, ISSN 0016-7878, Tilgjengelig fra: <a href=\\\"https:\\\/\\\/doi.org\\\/10.1016\\\/j.pgeola.2024.03.004\\\">https:\\\/\\\/doi.org\\\/10.1016\\\/j.pgeola.2024.03.004<\\\/a>\"},{\"id\":\"ea36a621-150e-49ee-9034-1fb47db59963\",\"content\":\"1181 er \\u00e5ret ansl\\u00e5tt for byggingen av Borgund stavkirke. Se: Bakken, Kristin (red.); Anker, Leif; Nyhamar, Anne og Mehlum, Sjur (2016). <em>Bevaring av stavkirkene: H\\u00e5ndverk og forskning<\\\/em>. Oslo: Pax Forlag. <a href=\\\"https:\\\/\\\/no.wikipedia.org\\\/wiki\\\/Spesial:Bokkilder\\\/9788253038759\\\">ISBN 978-82-530-3875-9<\\\/a>. s. 109\"},{\"id\":\"2ff0004c-963d-48d6-bf13-bc540c1176dd\",\"content\":\"Oppdatering 26.2.2025: Her er \\u00e9n jern-passer fra Reading Abbey, England, som kanskje daterer til 1121, og i s\\u00e5fall kanskje brukt i byggingen av klosteret. Lengden p\\u00e5 162 mm gj\\u00f8r denne uansett alt for liten for \\u00e5 konstruere Takrytter-ornamentikken: <a href=\\\"http:\\\/\\\/collections.readingmuseum.org.uk\\\/index.asp?page=record&amp;mwsquery=%7Btotopic%7D=%7BReading%20Abbey%7D&amp;filename=REDMG&amp;hitsStart=54\\\">http:\\\/\\\/collections.readingmuseum.org.uk\\\/index.asp?page=record&amp;mwsquery=%7Btotopic%7D=%7BReading%20Abbey%7D&amp;filename=REDMG&amp;hitsStart=54<\\\/a>\"},{\"id\":\"b887f64a-6d3b-4deb-be8b-a7449283f774\",\"content\":\"Erla Hohler gj\\u00f8r gode poenger for passerbruk i konstruksjon av ornamentikken p\\u00e5 portaler i Sogn-Valdres-gruppen p\\u00e5 s. 97 i <em>Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em> (1999) Universitetsforlaget, Oslo.\\u00a0\"},{\"id\":\"5ad1875e-6e2d-47b6-a6df-f5aa2e7ede9e\",\"content\":\"Tidligere omtalt p\\u00e5 <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/treskjaererbloggens-adventskalender\\\/\\\" data-type=\\\"post\\\" data-id=\\\"501\\\">Treskj\\u00e6rerbloggens adventskalender<\\\/a> og <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/knivriss-pa-kirkeportaler\\\/\\\" data-type=\\\"post\\\" data-id=\\\"432\\\">Knivriss p\\u00e5 kirkeportaler<\\\/a>, beklager de litt forslitte eksemplene \\u2013 men jeg mener de begge er verdt \\u00e5 gjenta. \"},{\"id\":\"102e1a2d-b150-4f61-82ec-e2b8ab347e73\",\"content\":\"Diameteren p\\u00e5 medaljongene p\\u00e5 takrytteren varierer med hvertfall om lag tre centimeter fra sirkel til sirkel, men er en ganske presis sirkel p\\u00e5 hver av dem.\"},{\"id\":\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\",\"content\":\"Beskrevet n\\u00e6rmere i luke 3 av <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/treskjaererbloggens-adventskalender\\\/\\\" data-type=\\\"post\\\" data-id=\\\"501\\\">Treskj\\u00e6rerbloggens adventskalender<\\\/a>\"},{\"id\":\"981c8107-b8e3-4d13-8795-9468b9bb23e9\",\"content\":\"Jeg skriver 700 og ikke 819 \\u00e5r siden arkeologer har gravd flittig her i landet og i utlandet i over hundre \\u00e5r. S\\u00e5 gitt hvor utbredt passere rimeligvis egentlig b\\u00f8r ha v\\u00e6rt, burde noen ha blitt funnet allerede tidlig i forrige sekel om de var laga av holdbare materialer. \"},{\"id\":\"104fd00f-6f17-4671-b726-35da0277ace0\",\"content\":\"Det virker rimelig \\u00e5 anta at h\\u00e5ndverkerne den gang ville funnet en anna l\\u00f8sning om passeren ikke var god \\u00e5 jobbe med \\u2013 et brukbart passerliknende redskap er ikke veldig vrient \\u00e5 lage. Dermed er det rimelig \\u00e5 anta at en rekonstruksjon som ikke er god \\u00e5 bruke ikke er en riktig rekonstruksjon.\\u00a0\"},{\"id\":\"3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3\",\"content\":\"De som har hatt spisskompetanse nok b\\u00e5de til \\u00e5 bygge men ogs\\u00e5 til \\u00e5 utsmykke stavkirkene regnes for \\u00e5 ha v\\u00e6rt omreisende, og m\\u00e5ttet ta med seg verkt\\u00f8yet fra sted til sted. \\u00abReisbarhet\\u00bb virker dermed som et brukbart seleksjons-kriterie for verkt\\u00f8y.\\u00a0\"},{\"id\":\"815659bf-46a8-4c74-83f5-503e344a065d\",\"content\":\"Beskrevet n\\u00e6rmere i luke 3 av <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/treskjaererbloggens-adventskalender\\\/\\\" data-type=\\\"post\\\" data-id=\\\"501\\\">Treskj\\u00e6rerbloggens adventskalender<\\\/a>\"},{\"id\":\"0e07bcbd-0b56-4d13-993c-8f60bcda1436\",\"content\":\"Ulike kilder gir litt ulik datering, og mange av dem p\\u00e5peker at historien til dette manuskriptet er usikker. Sasha Gorjeltchan (i.n.) hevder det er laget p\\u00e5 1220-30-tallet i paris, andre kilder oppgir en datering til 1250-60-tallet. <br>Gorjeltchan, Sasha (i.n.) <em>Vienna Bible Moralis\\u00e9e in French<\\\/em>. Facsimile Finder [web]\\u00a0tilgjengelig fra:  <a href=\\\"https:\\\/\\\/www.facsimilefinder.com\\\/facsimiles\\\/vienna-bible-moralisee-french-facsimile\\\">https:\\\/\\\/www.facsimilefinder.com\\\/facsimiles\\\/vienna-bible-moralisee-french-facsimile<\\\/a> \"},{\"id\":\"a2851bd5-6459-4695-b822-854fdd4fc8bb\",\"content\":\"Tidligere stipendiat Boni Wiiks blogginnlegg om kilder er b\\u00e5de nyttig i denne sammenhengen, og interessant lesning for sin egen del: <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/kilder\\\/\\\">https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/kilder\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"c7c324b2-9cba-4431-b4fe-7a3b19693300\",\"content\":\"Uttrykk henta fra katalogteksten til passeren BD_12407 fra Bygdesamlingen til Universitetsmuseet i Bergen. \\\"Svingebogen st\\u00e5r framleis i.\\\" <br>Universitetsmuseet i Bergen.(i.n.) <em>BD_12407 passer.<\\\/em> [web] tilgjengelig p\\u00e5: <a href=\\\"https:\\\/\\\/www.unimus.no\\\/portal\\\/#\\\/things\\\/3e622c12-8580-4c96-b9e7-9f9c9e220225\\\">https:\\\/\\\/www.unimus.no\\\/portal\\\/#\\\/things\\\/3e622c12-8580-4c96-b9e7-9f9c9e220225<\\\/a>[lest 11.12.2024]\"},{\"id\":\"9403d9b8-14ce-4e6f-bdcb-e74ca0cb19ca\",\"content\":\" Arwidsson, G., Berg, G., (1999) <em>The M\\u00e4stermyr Find - A Viking Age Tool Chest from Gotland.<\\\/em> Larson Publishing Company. s.13, Pl. 14, Pl. 27:42\"},{\"id\":\"c84bf382-7294-4a16-802f-217c4e1a106b\",\"content\":\"Se note <a href=\\\"#3bcd8bdd-bb1b-4207-8b13-4a04203183b3\\\">7<\\\/a>. Ellers er vel ogs\\u00e5 det \\u00e5 kunne oppbevare verkt\\u00f8yet p\\u00e5 en vettug m\\u00e5te n\\u00e5r det ikke er i bruk en stor verdi i seg selv. \"},{\"id\":\"4221f54a-ae1e-43b1-9855-c638f6f00afc\",\"content\":\"Smed P\\u00e5l Lien introduserte meg for hvor vanlig metalltr\\u00e5dvikling av skaft later til \\u00e5 ha v\\u00e6rt i vikingtid\\\/middelalder, gjennom blant annet \\u00e5 tipse meg om Vlasat\\u00fd, Tom\\u00e1\\u0161 (2021) <em>Wire wrapped knife handles of 9th-12th century<\\\/em><br>[web] Tilgjengelig p\\u00e5: <a href=\\\"https:\\\/\\\/sagy.vikingove.cz\\\/en\\\/wire-wrapped-knife-handles-of-9th-12th-century\\\/\\\">https:\\\/\\\/sagy.vikingove.cz\\\/en\\\/wire-wrapped-knife-handles-of-9th-12th-century\\\/<\\\/a> (bes\\u00f8kt 8.8.2023)\"}]"},"categories":[24,13],"tags":[44,65,30,43,10,12],"class_list":["post-546","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","category-verktoyfunderinger","tag-kravspesifikasjon","tag-n30000","tag-riss","tag-stikkpasser","tag-takrytter","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/546","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=546"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/546\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/600"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=546"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=546"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=546"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}