{"id":501,"date":"2024-12-01T00:02:10","date_gmt":"2024-11-30T23:02:10","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=501"},"modified":"2025-02-14T11:53:16","modified_gmt":"2025-02-14T10:53:16","slug":"treskjaererbloggens-adventskalender","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/treskjaererbloggens-adventskalender\/","title":{"rendered":"Treskj\u00e6rerbloggens adventskalender"},"content":{"rendered":"\n<p>Etter tradisjon fra &#8216;<a href=\"http:\/\/www.treskjererverkstedet.no\/2012\/12\/01\/treskjerarverkstadens-kule-verktoyjulekalender\/\">Treskj\u00e6rerverkstadens kule adventskalendere<\/a>&#8216;, fra da jeg selv var l\u00e6rling der for et ti\u00e5r siden, har jeg bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 legge ut en middelalder-verkt\u00f8yspor-adventskalender. Det blir ett nytt bilde av spor hver dag, med en liten beskrivelse, og kanskje med noen supplerende bilder. Enkelte av dem er omtalt her p\u00e5 bloggen f\u00f8r, da blir det ogs\u00e5 en link til det opprinnelige innlegget.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>1<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rste desember \u2013<strong> \u00c5 preparere materialer <\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-1024x680.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-503\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-2048x1360.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5553-1-1980x1315.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Her fra takkonstruksjonen<sup data-fn=\"f29897e8-677c-4d70-8ebc-a66a70fb16f5\" class=\"fn\"><a href=\"#f29897e8-677c-4d70-8ebc-a66a70fb16f5\" id=\"f29897e8-677c-4d70-8ebc-a66a70fb16f5-link\">1<\/a><\/sup> p\u00e5 Hustad middelalderkirke synes noen spennende boremerker. De kan se ganske pussige ut, i det de ser ut som de er bora parallelt med overflaten. Men det er nettopp hensikten med dem \u2013 de er bora nettopp for \u00e5 forme den overflaten en ser n\u00e5. De er spor etter at den runde t\u00f8mmerstokken er kl\u00f8yva i to som f\u00f8rste trinn i reisen fra rund t\u00f8mmerstokk til firkanta materialer, og heldigvis for oss s\u00e5 h\u00e5ndverkerne p\u00e5 Hustad ikke noe grunn til \u00e5 hugge disse delene av takkonstruksjonen helt glatte.\u00a0Skal en tro de er samtidige med resten av taket over skipet er det grunn til \u00e5 tro disse boemerkene daterer til \u00e5r 1163<sup data-fn=\"9562eca0-f096-44f8-ab87-2622ae496e3d\" class=\"fn\"><a href=\"#9562eca0-f096-44f8-ab87-2622ae496e3d\" id=\"9562eca0-f096-44f8-ab87-2622ae496e3d-link\">2<\/a><\/sup> eller deromkring.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-1024x680.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-502\" style=\"width:700px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-2048x1360.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20210930-DSCF5583-1980x1315.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Her kan en kanskje lettere se for seg kl\u00f8yvinga, og hvordan de borede hullene (blant anna) hjelper til med \u00e5 styre sprekken.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>2<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Andre desember \u2013 <strong>Fra halvrund til to parallelle flater<\/strong><\/p>\n\n\n\n<div aria-label=\"Carousel Gallery\" class=\"wp-block-coblocks-gallery-carousel\"><div class=\"coblocks-gallery-carousel-swiper-container is-cropped coblocks-gallery has-no-alignment has-caption-style-dark has-horizontal-gutter has-no-thumbnails\"><div class=\"has-carousel has-carousel-lrg swiper-container\" data-swiper=\"{&quot;alignCells&quot;:false,&quot;autoPlay&quot;:false,&quot;autoPlaySpeed&quot;:3000,&quot;draggable&quot;:true,&quot;freeMode&quot;:false,&quot;loop&quot;:false,&quot;navigation&quot;:true,&quot;pageDots&quot;:false,&quot;pauseHover&quot;:false,&quot;responsiveHeight&quot;:false,&quot;slidesPerView&quot;:2,&quot;thumbnails&quot;:false,&quot;uuid&quot;:&quot;12345&quot;}\" style=\"height:400px\"><div class=\"swiper-wrapper\"><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-506\" data-id=\"506\" data-link=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/20190621-dscf0225\/\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-1024x680.jpeg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-2048x1360.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0225-1980x1315.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-507\" data-id=\"507\" data-link=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/20190621-dscf0226-2\/\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-1024x680.jpeg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-2048x1360.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20190621-DSCF0226-1-1980x1315.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><\/div><button class=\"nav-button__prev\" id=\"12345-prev\"><\/button><button class=\"nav-button__next\" id=\"12345-next\"><\/button><\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n<p>Etter at stokken er kl\u00f8yvd i to var et ganske vanlig trinn \u00e5 klamphugge hver av halvkl\u00f8yvingene: det vil si at en hugger v-spor inn fra den runde siden til bare tjukkelsen av den ferdige, flate planken st\u00e5r igjen, og s\u00e5 kl\u00f8yver en av disse klampene. Dermed slipper en \u00e5 hugge hele utsiden av den runde stokken til flis, sparer en god del arbeid, og st\u00e5r ogs\u00e5 igjen med fin ved eller emner til sm\u00e5ting. Vanligvis vil disse sporene etter klamphuggingen hugges helt bort, men her p\u00e5 Heddal stavkirke kan noen diskrete merker fortsatt sees p\u00e5 enkelte veggtiler. Bygningshistorien p\u00e5 Heddal er komplisert, og dateringen noe usikker, men disse merkene kan godt datere til f\u00f8rste halvdel av 1200-tallet<sup data-fn=\"19fc259e-7dd9-4630-865d-ea671bfa17b3\" class=\"fn\"><a href=\"#19fc259e-7dd9-4630-865d-ea671bfa17b3\" id=\"19fc259e-7dd9-4630-865d-ea671bfa17b3-link\">3<\/a><\/sup> om disse veggtilene er originale<sup data-fn=\"7b25d52a-ac38-49d8-9ffa-3e1dbac327c2\" class=\"fn\"><a href=\"#7b25d52a-ac38-49d8-9ffa-3e1dbac327c2\" id=\"7b25d52a-ac38-49d8-9ffa-3e1dbac327c2-link\">4<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<p><br>Klampene som hugges av virker sm\u00e5 sammenlikna med stokken de kommer fra, men ogs\u00e5 de kan v\u00e6re verdifulle emner i seg selv. Dette pr\u00f8vestykket fra Urnesprosjektet er sk\u00e5ret i \u00e9n slik av-kl\u00f8yvet klamp.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-578\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241203-DSCF5823-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Pr\u00f8vestykke til Urnesprosjektet. Emnet var \u00e9n klyvd klamp, ca 40 cm bred og rett over 70 cm lang.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-511\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20190621-DSCF0232-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Klamphugging av en liten halvkl\u00f8yving, utenfor Heddal stavkirke sommeren 2019<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>3<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tredje desember \u2013&nbsp;<strong>Grunn-geometri<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-513\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5053-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>For \u00e5 konstruere et ornament er det nyttig med en slags grunn-geometri \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5. Passer later til \u00e5 ha v\u00e6rt brukt til dette i uminnelige tider, men det er ikke veldig ofte en finner direkte spor i ettertid. Borgund stavkirke har dog en artig mulighet til \u00e5 b\u00e5de se direkte spor etter begge spissene p\u00e5 passeren, og betrakte egenskapene til resten av passeren indirekte. P\u00e5 andreaskorsene<sup data-fn=\"d46e2266-3ee8-4d8c-a131-5cbf470ddaaa\" class=\"fn\"><a href=\"#d46e2266-3ee8-4d8c-a131-5cbf470ddaaa\" id=\"d46e2266-3ee8-4d8c-a131-5cbf470ddaaa-link\">5<\/a><\/sup> inni kirkerommet er det konstruert sirkler midt i krysset mellom hver av korsenes to diagonaler, og b\u00e5de passerspissen i senter og rissespissen i sirkelbuen er det spor etter. Men vel s\u00e5 spennende som sporene i seg selv, er det at alle andreaskorsenes senter har litt ulik diameter \u2014 og for den nysgjerrige f\u00f8lger lista over diametre her<sup data-fn=\"6edbb1b8-2424-492d-ad3a-67f1d08c7462\" class=\"fn\"><a href=\"#6edbb1b8-2424-492d-ad3a-67f1d08c7462\" id=\"6edbb1b8-2424-492d-ad3a-67f1d08c7462-link\">6<\/a><\/sup>:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"is-style-info has-background\" style=\"background-color:#ffffff00\">341\/342 \u2013 349\/350 \u2013 350\/352 \u2013 325 \u2013 329 \u2013 347\/349<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>4<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Fjerde desember \u2013 <strong>Grunn-geometri II <\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"512\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-1024x512.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-520\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-1024x512.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-300x150.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-768x384.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-1536x768.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-2048x1024.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-1200x600.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/IMG_0326-1980x990.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Foto: Izabela Rzadeczka-Juga, NTNU Vitenskapsmuseet. Fra unimus.no under CC-BY-SA 4.0-lisens<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"362\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1024x362.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-514\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1024x362.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-300x106.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-768x271.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1536x543.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-2048x724.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1200x424.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/1974-217-1980x700.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Foto: \u00deJ\u00d3\u00d0MINJASAFN \u00cdSLANDS \/ Islands Nasjonalmuseum. Objektnr. 1974-217, fra <a href=\"https:\/\/sarpur.is\/Adfang.aspx?AdfangID=320863\">https:\/\/sarpur.is\/<\/a>. Gjengitt med gener\u00f8s tillatelse \u2013 mange takk!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>For \u00e5 vise litt tydligere hvordan dette kan passe inn i helheten av \u00e5 komponere et ornament, s\u00e5 har jeg i dag to eksempler <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/knivriss-pa-kirkeportaler\/\" data-type=\"post\" data-id=\"432\">(begge pekt til tidligere)<\/a>, henholdsvis fra NTNU Vitenskapsmuseet, og Islands Nasjonalmuseum<sup data-fn=\"21e81760-6d5c-4782-9317-acfd2f1296e1\" class=\"fn\"><a href=\"#21e81760-6d5c-4782-9317-acfd2f1296e1\" id=\"21e81760-6d5c-4782-9317-acfd2f1296e1-link\">7<\/a><\/sup>. Takk til begge for bilder. P\u00e5 planken fra Island\u00a0kan en tydelig se passer-riss, men ogs\u00e5 p\u00e5 den fra Trondheim er det minst ett spor etter senterspissen p\u00e5 passeren, og en del av ornamentikken som later til \u00e5 v\u00e6re sk\u00e5ret n\u00f8yaktig etter passerbuen. Noen som kan peke ut hvor passeren har v\u00e6rt brukt?<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>5<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Femte desember \u2013 <strong>Oppmerking <\/strong>er det generelt ikke veldig mye spor etter, men her fra F\u00e5berg stavkirke<sup data-fn=\"8a54691a-2f73-4cad-b08d-dde1605dae4c\" class=\"fn\"><a href=\"#8a54691a-2f73-4cad-b08d-dde1605dae4c\" id=\"8a54691a-2f73-4cad-b08d-dde1605dae4c-link\">8<\/a><\/sup> kan en se en tydelig strek som ser ut til \u00e5 v\u00e6re fra de har tegna opp med kniv, men ombestemt seg og sk\u00e5ret litt annerledes. Dermed st\u00e5r dette knivrisset igjen, bevart dr\u00f8yt 800 \u00e5r senere. Les gjerne mer p\u00e5 <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/knivriss-pa-kirkeportaler\/\" data-type=\"post\" data-id=\"432\">\u00abKnivriss p\u00e5 kirkeportaler\u00bb<\/a><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-1024x683.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-474\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-1024x683.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-300x200.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-768x512.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-1536x1024.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-2048x1365.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-1200x800.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0397-1980x1320.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Hvite piler for \u00e5 peke ut de rissa linjene. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>6<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Sjette desember \u2013&nbsp;<strong>Oppmerking II&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1400\" height=\"1050\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5129-edited.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-538\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5129-edited.jpg 1400w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5129-edited-300x225.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5129-edited-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5129-edited-768x576.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5129-edited-1200x900.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1400px) 100vw, 1400px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Generelt er det en&nbsp;<a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/knivriss-pa-kirkeportaler\/\">tendens<\/a>&nbsp;til at de \u00abfineste\u00bb portalene ikke har spor etter riss, og de \u00absimplere\u00bb er fulle av rissespor. Om en fors\u00f8ker \u00e5 sette opp en slik dikotomisk generalisering s\u00e5 er H\u00f8re stavkirke skikkelig plagsom, for den har b\u00e5de skikkelig fine utskj\u00e6ringer \u00f2g spor av riss. De er ikke lette \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5, men er der like fullt. Unntaket som bekrefter regelen, eller tegn p\u00e5 at alt ikke er like enkelt som en har lyst til \u00e5 tro?<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong><strong>7<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Sjuende desember \u2013&nbsp;<strong>Grovhugging&nbsp;<\/strong>&nbsp;er det stadig artig \u00e5 finne spor etter, og en sl\u00e5ende anledning til \u00e5 se hvor flinke de var med \u00f8ks de som bygde stavkirkene. Her er spor etter at de hugde formen p\u00e5 kapitelene p\u00e5 Borgund stavkirke n\u00f8yaktig til strek med \u00f8ks, og det var ingen grunn til \u00e5 pusse eller justere etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-525\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5076-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>8<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5ttende desember \u2013 <strong>Boring <\/strong>er ogs\u00e5 ofte en del av grovformingsprosessen<sup data-fn=\"52203151-15b3-4f64-8bf8-d7ee7b4e6d68\" class=\"fn\"><a href=\"#52203151-15b3-4f64-8bf8-d7ee7b4e6d68\" id=\"52203151-15b3-4f64-8bf8-d7ee7b4e6d68-link\">9<\/a><\/sup>, og spesielt om en skal skj\u00e6re gjennombrutt ornamentikk. Hullene i hvert hj\u00f8rne av hver \u00e5pning som her hjelper b\u00e5de skj\u00e6ringa til \u00e5 g\u00e5 betydelig raskere, begrenser faren for sprekking, og hjelper til med \u00e5 overf\u00f8re geometrien til baksiden. Hver \u00e5pning m\u00e5 hugges fra begge sider inn mot midten for \u00e5 unng\u00e5 utriv, og siden tegninga neppe var p\u00e5 en<a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/noen-tanker-om-tolkning-og-om-prosessuelle-paradoks\/\" data-type=\"post\" data-id=\"435\"> stor, gjennomsiktig plastfolie<\/a> i 1180, s\u00e5 trengs en mer direkte metode for \u00e5 overf\u00f8redet vesentligste av m\u00f8nsteret fra emnets framside til bakside.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<div aria-label=\"Carousel Gallery\" class=\"wp-block-coblocks-gallery-carousel alignfull\"><div class=\"coblocks-gallery-carousel-swiper-container is-cropped coblocks-gallery has-caption-style-dark has-horizontal-gutter has-lightbox has-no-thumbnails\"><div class=\"has-carousel has-carousel-lrg swiper-container\" data-swiper=\"{&quot;alignCells&quot;:false,&quot;autoPlay&quot;:true,&quot;autoPlaySpeed&quot;:3000,&quot;draggable&quot;:true,&quot;freeMode&quot;:false,&quot;loop&quot;:true,&quot;navigation&quot;:true,&quot;pageDots&quot;:false,&quot;pauseHover&quot;:true,&quot;responsiveHeight&quot;:false,&quot;slidesPerView&quot;:2,&quot;thumbnails&quot;:false,&quot;uuid&quot;:&quot;12345&quot;}\" style=\"height:400px\"><div class=\"swiper-wrapper\"><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-533\" data-id=\"533\" data-link=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?attachment_id=533\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-680x1024.jpg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5239.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-534\" data-id=\"534\" data-link=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?attachment_id=534\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-1024x680.jpg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5268-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-532\" data-id=\"532\" data-link=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?attachment_id=532\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-1024x680.jpg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5213-1-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><\/div><button class=\"nav-button__prev\" id=\"12345-prev\"><\/button><button class=\"nav-button__next\" id=\"12345-next\"><\/button><\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n<p>Alle bildene her er fra den tidligere takrytteren p\u00e5 H\u00f8re stavkirke, som i dag st\u00e5r som en port inn til kirkeg\u00e5rden.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>9<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Niende desember \u2013 <strong>Boring II <\/strong>Selv om en ikke skal skj\u00e6re gjennombrutt ornamentikk er boring nyttig, og ett sp\u00f8rsm\u00e5l som kan dukke opp i forskninga p\u00e5 gammal skj\u00e6ring er hva slags bor som ble brukt. Her er eksempel p\u00e5 tydelige spor etter skjebor p\u00e5 Borgund, distinkte spor etter spiral-navar p\u00e5 Urnes-gjenskapninga, og <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-liten-observasjon-om-boring-pa-urnesportalen\/\" data-type=\"post\" data-id=\"411\">spor som kan tolkes p\u00e5 ulike vis p\u00e5 Urnesportalen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-d0b3c9c8 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"--col-width:100%;flex-basis:100%\">\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-d0b3c9c8 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"--col-width:100%;flex-basis:100%\">\n<div aria-label=\"Carousel Gallery\" class=\"wp-block-coblocks-gallery-carousel\"><div class=\"coblocks-gallery-carousel-swiper-container is-cropped coblocks-gallery has-no-alignment has-caption-style-dark has-horizontal-gutter has-lightbox has-no-thumbnails\"><div class=\"has-carousel has-carousel-lrg swiper-container\" data-swiper=\"{&quot;alignCells&quot;:false,&quot;autoPlay&quot;:true,&quot;autoPlaySpeed&quot;:3000,&quot;draggable&quot;:true,&quot;freeMode&quot;:false,&quot;loop&quot;:true,&quot;navigation&quot;:true,&quot;pageDots&quot;:false,&quot;pauseHover&quot;:true,&quot;responsiveHeight&quot;:false,&quot;slidesPerView&quot;:2,&quot;thumbnails&quot;:false,&quot;uuid&quot;:&quot;12345&quot;}\" style=\"height:400px\"><div class=\"swiper-wrapper\"><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-409\" data-id=\"409\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-1024x680.jpeg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-2048x1360.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/10\/20241021-DSCF5028-1980x1315.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-412\" data-id=\"412\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474-1024x680.jpeg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20240917-DSC_7474.jpeg 1930w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><div class=\"swiper-slide\"><div class=\"coblocks-gallery--item\" role=\"button\"><figure class=\"coblocks-gallery--figure has-margin-left-5 has-margin-left-mobile-5 has-margin-right-5 has-margin-right-mobile-5\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" alt=\"\" class=\"wp-image-527\" data-id=\"527\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-1024x680.jpg\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240104-DSCF8118-2-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure><figcaption class=\"coblocks-gallery--caption coblocks-gallery--primary-caption\"><\/figcaption><\/div><\/div><\/div><button class=\"nav-button__prev\" id=\"12345-prev\"><\/button><button class=\"nav-button__next\" id=\"12345-next\"><\/button><\/div><\/div><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>(Bla mellom bildene med de bl\u00e5 pilene)<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>10<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tiende desember \u2013 <strong>Boring III <\/strong>Et anna artig eksempel p\u00e5 borehull i dag, dette er fra \u00abskjegget\u00bb til en av de gamle<sup data-fn=\"26e6b24c-77fa-45e1-bb46-3b8fcb675933\" class=\"fn\"><a href=\"#26e6b24c-77fa-45e1-bb46-3b8fcb675933\" id=\"26e6b24c-77fa-45e1-bb46-3b8fcb675933-link\">10<\/a><\/sup> gavldragene fra Borgund stavkirke<sup data-fn=\"7a89c690-bc6b-4199-afa8-620a4fcd7d7d\" class=\"fn\"><a href=\"#7a89c690-bc6b-4199-afa8-620a4fcd7d7d\" id=\"7a89c690-bc6b-4199-afa8-620a4fcd7d7d-link\">11<\/a><\/sup> (n\u00e5 hengt opp inne i bes\u00f8kssenteret).\u00a0<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1321\" height=\"1321\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-539\" style=\"width:700px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited.jpg 1321w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited-300x300.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited-1024x1024.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited-150x150.jpg 150w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited-768x768.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5003-edited-1200x1200.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1321px) 100vw, 1321px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>11<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Ellevte desember \u2013 <strong>All treskj\u00e6ring er ikke n\u00f8dvendigvis gjort av treskj\u00e6rere <\/strong>var p\u00e5 et vis <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/masker-pa-loftet\/\" data-type=\"post\" data-id=\"483\">konklusjonen p\u00e5 et innlegg jeg la ut for noen uker siden<\/a>. Her er eksempel i \u00f8yenkroken p\u00e5 en maske oppunder taket p\u00e5 H\u00f8re stavkirke, og fra en glugge i veggen like ved, p\u00e5 skj\u00e6ring av kurver utf\u00f8rt med kun rett jern. En tydelig indikasjon p\u00e5 at den som forma dette ikke hadde tilgang p\u00e5 det verkt\u00f8ysettet som treskj\u00e6rerne p\u00e5 H\u00f8res portaler, takrytter og utsk\u00e5rne kapiteler hadde?<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-498\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/JonAFloistad-20241022-DSCF5182-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">&laquo;<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-530\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241022-DSCF5139-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Disse sporene daterer for\u00f8vrig til ca 1179. <sup data-fn=\"5fa175c3-2ca9-444e-a818-f8b715f334dc\" class=\"fn\"><a href=\"#5fa175c3-2ca9-444e-a818-f8b715f334dc\" id=\"5fa175c3-2ca9-444e-a818-f8b715f334dc-link\">12<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>12<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tolvte desember \u2013 <strong><a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-kjekk-liten-tollekniv-og-en-patrengende-erkjennelse\/\" data-type=\"post\" data-id=\"397\">Bruk av tollekniv til treskj\u00e6ring<\/a> <\/strong>har v\u00e6rt et diskusjonstema oppigjennom, og jeg holder som hovedregel frast ved at det er en \u00abprimitivisering\u00bb av dyktige h\u00e5ndverkere \u00e5 si at beltekniven var hovedverkt\u00f8y. Men som et \u00abunntak som bekrefter regelen\u00bb vil jeg her trekke fram en gjennombrutt del av <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/photos\/e2f51a1b-94f3-4e68-804d-c0a9ed8c0268\">kirkebenken fra Gausdal<\/a>. Her virker det \u00e5penbart at noe som likner veldig p\u00e5 tollekniv<sup data-fn=\"5a3c0c62-e663-4afa-86f5-9dc5c9d20b4e\" class=\"fn\"><a href=\"#5a3c0c62-e663-4afa-86f5-9dc5c9d20b4e\" id=\"5a3c0c62-e663-4afa-86f5-9dc5c9d20b4e-link\">13<\/a><\/sup> ble brukt til \u00e5 grave ut inni gjennombrytinga, og nettopp de spora indikerer p\u00e5 sett og vis hvor relativt lite som ellers er sk\u00e5ret med tollekniv \u2013\u00a0det er ikke mye spor som dette der ute p\u00e5 treskj\u00e6rerarbeider av et visst niv\u00e5.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited-1024x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-529\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited-1024x1024.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited-300x300.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited-150x150.jpg 150w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited-768x768.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited-1200x1200.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-JAFloi-20241112-DSCF5652-edited.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Jeg finner dessverre ikke noe bedre datering enn \u00abmiddelalder\u00bb for denne benken og disse sporene, men kan som plaster p\u00e5 s\u00e5ret anbefale denne betraktningen av tidligere stipendiat Boni Wiik som blant anna omhandler benken fra Gausdal: <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/midtlinjeornamentikk\/\">https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/midtlinjeornamentikk\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>13<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Trettende desember \u2013 <strong>Grovforming <\/strong>kan skje p\u00e5 mange m\u00e5ter, i dag har jeg lyst til \u00e5 trekke fram \u00e9n metode (<a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/langsmale-apninger\/\">\u00abtapphullsmetoden\u00bb<\/a>) som jeg har funnet <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/videre-om-hoftekroller\/\">spor etter at minst \u00e9n av Urnesportalens treskj\u00e6rere har brukt<\/a>. Sporet det her dreier seg om er et stoppspor etter et smalt huljern, som flere steder p\u00e5 venstre portalplanke forekommer mange ganger etter hverandre med bare noen millimeters avstand. <\/p>\n\n\n\n<p>Det som er spesielt spennende med denne observasjonen er at det ogs\u00e5 er ganske tydelig at noen har sk\u00e5ret p\u00e5 samme del av portalen, men benyttet en helt annen metode \u2013&nbsp;en forskjell i tiln\u00e6rming som er s\u00e5 distinkt at jeg vil hevde dette kan brukes til \u00e5 attributere de ulike seksjonene av denne portalplanken til to ulike par hender.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"521\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/skjermbilde-2024-04-05-kl-15-13-21-1024x521.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-537\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/skjermbilde-2024-04-05-kl-15-13-21-1024x521.png 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/skjermbilde-2024-04-05-kl-15-13-21-300x153.png 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/skjermbilde-2024-04-05-kl-15-13-21-768x391.png 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/skjermbilde-2024-04-05-kl-15-13-21.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">3D-scan av Urnes stavkirkes nordportal (detalj). Skjermbilde av undertegnede, fra 3D-scan av Bjarte Aarseth ved Kulturhistorisk museum i Oslo, for Fortidsminneforeningen, og med st\u00f8tte fra Riksantikvaren. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Verkt\u00f8ysporet her daterer presumtivt til 1070<sup data-fn=\"806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\" class=\"fn\"><a href=\"#806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\" id=\"806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab-link\">14<\/a><\/sup>, i en gjengivelse fra 2020<sup data-fn=\"adb46517-34f0-4abb-a464-faac53e38103\" class=\"fn\"><a href=\"#adb46517-34f0-4abb-a464-faac53e38103\" id=\"adb46517-34f0-4abb-a464-faac53e38103-link\">15<\/a><\/sup>. Det er ogs\u00e5 det f\u00f8rste verkt\u00f8ysporet i denne kalenderen hvor en helt presis bredde oppgis \u2013 7,3 mm for den nysgjerrige (Se den tynne gr\u00f8nne linja p\u00e5 bildet over \u2013 den markerer den m\u00e5lte distansen)<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>14<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Fjortende desember \u2013 <strong>Nedhuggingen av bunner<\/strong> kan skje p\u00e5 <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/langsmale-apninger\/\">mange ulike vis<\/a> og med <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/bunning-en-hypotese\/\">mange slags redskap<\/a> \u2013&nbsp;p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/e1daa610-a65e-4c52-8ec9-7a9d8df7a27a\">Hylestadportalen<\/a> er det p\u00e5fallende hvordan n\u00e6r all denne nedhuggingen tilsynelatende har skjedd med kun ett, rett jern p\u00e5 om lag en centimeters bredde.<\/p>\n\n\n\n<p>Med skj\u00e6ring som ellers holder <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/har-hylestadportalen-landets-eldste-spor-etter-geitefot-jern\/\" data-type=\"post\" data-id=\"421\">et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 som p\u00e5 Hylestad<\/a> ville jeg egentlig ventet et bredere tilfang av ulike huljern i denne prosessen.&nbsp;Det dukker stadig opp spennende muligheter til \u00e5 bli forundret!<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-536\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7361-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Detalj fra Hylestadportalens nedre medaljong p\u00e5 h\u00f8yre side.  Museumsnr C. 4321 (lett \u00e5 huske!), for tiden utstilt hos Kulturhistorisk museum i Oslo. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Disse verkt\u00f8ysporene daterer for\u00f8vrig etter sigende til siste kvart av det tolvte \u00e5rhundre<sup data-fn=\"db44bdbf-346a-4613-af4a-8e2564958bcc\" class=\"fn\"><a href=\"#db44bdbf-346a-4613-af4a-8e2564958bcc\" id=\"db44bdbf-346a-4613-af4a-8e2564958bcc-link\">16<\/a><\/sup><sup data-fn=\"0cf3bf6c-d767-4a18-9368-37c23e7cf54d\" class=\"fn\"><a href=\"#0cf3bf6c-d767-4a18-9368-37c23e7cf54d\" id=\"0cf3bf6c-d767-4a18-9368-37c23e7cf54d-link\">17<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>15<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Apropos <strong>Huljern<\/strong>, s\u00e5 er en utbredt(?)<sup data-fn=\"9aab527e-3d83-4998-949c-328fe6969cab\" class=\"fn\"><a href=\"#9aab527e-3d83-4998-949c-328fe6969cab\" id=\"9aab527e-3d83-4998-949c-328fe6969cab-link\">18<\/a><\/sup> hypotese at de i middelalderen prim\u00e6rt var bryna p\u00e5 innsiden, og at de f\u00f8rst men innf\u00f8ringen av slipesteinen ble slipt p\u00e5 utsiden. Det stemmer nok i hovedsak, men unntak finnes tydelig. For \u00e5 skj\u00e6re en jevn, dobbeltkrum konkav flate m\u00e5 en nesten ha slipefasen p\u00e5 utsiden, og s\u00e6rlig for \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5 pent som p\u00e5 denne glugga fra Nes stavkirke. Frav\u00e6ret av tydelige verkt\u00f8yspor er her et &laquo;spor&raquo; i seg selv, men disse konkave formene har ogs\u00e5 noen konkrete antydninger av merker etter jernets egglinje.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-540\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3312.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Gjenstand nr <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/eb69e14a-8a65-4fd2-93f1-0f8eaf1c6f40\">C3652<\/a>, utstilt hos Kulturhistorisk museum i Oslo.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Disse verkt\u00f8ysporene daterer sannsynlig vis til midten av 1200-tallet.<sup data-fn=\"86baf9c8-ba22-4e30-9511-3a85ad59a445\" class=\"fn\"><a href=\"#86baf9c8-ba22-4e30-9511-3a85ad59a445\" id=\"86baf9c8-ba22-4e30-9511-3a85ad59a445-link\">19<\/a><\/sup> <sup data-fn=\"e567b412-98b3-4bb4-95a0-5fa0fbec674d\" class=\"fn\"><a href=\"#e567b412-98b3-4bb4-95a0-5fa0fbec674d\" id=\"e567b412-98b3-4bb4-95a0-5fa0fbec674d-link\">20<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>16<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Et anna eksempel p\u00e5 <strong>Huljern <\/strong>kan sees her fra Austad stavkirkeportal. Portalen er ikke spektakul\u00e6rt pen i linjef\u00f8ringa, og det er <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/knivriss-pa-kirkeportaler\/\" data-type=\"post\" data-id=\"432\">masse spor etter rissing med kniv <\/a>i komponeringsprosessen. Men det er ogs\u00e5 noen veldig pene merker etter nedstikk med huljern (omtrent midt i bildet).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-1024x683.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-465\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-1024x683.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-300x200.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-768x512.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-1536x1024.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-2048x1365.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-1200x800.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/IMG_0393-1980x1320.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Detalj fra the Austadportalen. <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/d199eeaf-c570-4fce-8d8e-9dabeef03166\">Nr C8666<\/a> hos Kulturhistorisk museum. De hvite pilene markerer knivriss antatt fra komponeringsprosessen, mens huljern-merkene er rett til h\u00f8yre for pilene omtrent midt i bildet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>17<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Om en ikke skal skj\u00e6re ornament, men likevel pynte litt, s\u00e5 kan en <strong><a href=\"https:\/\/digitaltmuseum.org\/021027840747\/skavkniv\">profilpj\u00e5l eller -skavl<\/a> <\/strong>v\u00e6re en kjekk redskap. Her er et artig eksempel hvor et hakk i eggen p\u00e5 redskapen som ble brukt avsl\u00f8rer at den samme redskapen er brukt til \u00e5 skj\u00e6re flere profiler med ulik avstand til kanten, og dermed nesten m\u00e5 ha v\u00e6rt en pj\u00e5l\/skavl med flyttbart anlegg (flyttbart \u00abland\u00bb), og ikke for eksempel et \u00abb\u00e5tstryk\u00bb (en profilskrape som ser litt ut som en knyttneve med utstrakt langfinger, hvor langfingeren fungerer som anlegg og tillater at en stryker profil begge veier, men med en fast avstand til kanten, siden anlegget er en integrert del av st\u00e5let. Samtidig mener jeg dette kanskje er en fin anledning til \u00e5 undres om dette like gjerne kan v\u00e6re spor etter noe mer h\u00f8vel-liknende som for eksempel denne fra <a href=\"https:\/\/digitaltmuseum.org\/011023292855\/hovel\">https:\/\/digitaltmuseum.org\/011023292855\/hovel<\/a> eller denne <a href=\"https:\/\/digitaltmuseum.org\/021028536447\/pjal\">https:\/\/digitaltmuseum.org\/021028536447\/pjal<\/a><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-541\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20230224-DSCF7408-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>(Profilen er str\u00f8ket p\u00e5 en labank p\u00e5 d\u00f8rbladet til <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/179cf0cf-9fbc-42a7-80fb-89ac8ab00330\">Hof kirkes sydportal<\/a>, n\u00e5 i Kulturhistorisk museums samlinger. Alderen p\u00e5 d\u00f8ra ansl\u00e5s a flere til 1200-tallet, men ingen av kildene jeg har funnet virker i seg selv overbevisende nok til at jeg vil sitere dem p\u00e5 det og si den dateringen er &#8216;sikker&#8217;. Overbevis meg gjerne i kommentarfeltet om noen har noe \u00e5 tilf\u00f8ye!)<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>18<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Spor av reparasjoner <\/strong>er ikke spor etter ett bestemt verkt\u00f8y, men det \u00e5 kunne gj\u00f8re pene reparasjoner er en viktig del av treskj\u00e6rerens verkt\u00f8ysett.&nbsp;Her er en liten bit som er felt inn i <a href=\"https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/74a5baaa-f753-4150-8df7-d305781f7e62\">\u00c5l-portalen<\/a>, og om jeg skulle gjette ville jeg nok si det er en reparasjon fra da portalen i sin tid ble sk\u00e5ret. P\u00e5 Urnesportalen er det mange tilsvarende, dog sier historien at noen av dem nok er langt mer moderne, og utf\u00f8rt av en konservator fra Bergen i etterkrigstiden en gang.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-568\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241015-DSCF3298-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>I f\u00f8lge utstillingskatalogen fra den gamle Middelalderutstillingen p\u00e5 Kulturhistorisk museum<sup data-fn=\"559689a3-f525-4150-89d2-6430f88e5402\" class=\"fn\"><a href=\"#559689a3-f525-4150-89d2-6430f88e5402\" id=\"559689a3-f525-4150-89d2-6430f88e5402-link\">21<\/a><\/sup> daterer denne portalen til &laquo;ca 1150&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>19<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Nittende desember \u2013 <strong>Spor av reparasjoner II<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-567\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3097.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>En spunsing, eller reparasjon, kan s\u00e5 vidt skimtes midt i bildet over fra Urnesportalen. Denne detaljen er lokalisert om lag en meter opp p\u00e5 venstre portalvange, inni en relativt trang \u00e5pning i ornamentet. <\/p>\n\n\n\n<p>Reparasjoner der sm\u00e5 biter har knekt av ornamentene p\u00e5 Urnesportalen er relativt<sup data-fn=\"aa45dafd-4b89-4a16-b1f1-1cd7b8c6c207\" class=\"fn\"><a href=\"#aa45dafd-4b89-4a16-b1f1-1cd7b8c6c207\" id=\"aa45dafd-4b89-4a16-b1f1-1cd7b8c6c207-link\">22<\/a><\/sup> grundig beskrevet<sup data-fn=\"e136e7e1-dd12-4851-9e6f-2af881346088\" class=\"fn\"><a href=\"#e136e7e1-dd12-4851-9e6f-2af881346088\" id=\"e136e7e1-dd12-4851-9e6f-2af881346088-link\">23<\/a><\/sup>. Det jeg derimot aldri f\u00f8r har sett beskrevet er spunsing av hull der det er boret for dypt. <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/bunning\/\">Boring har v\u00e6rt en sentral del av prosessen<\/a> da de grovforma portalen i 1070, og <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/bunning-en-hypotese\/\">de har tilsynelatende ikke v\u00e6rt altfor bekymret for \u00e5 etterlate enkelte merker etter dette<\/a>. Men her ser det ut som det ble litt vel mye av det gode, og det ser ut til at ett boret hull som ble for dypt er plugget igjen for \u00e5 gjemme det. En kan bli frista til \u00e5 undres p\u00e5 om flere av de borehullene som synes p\u00e5 portalen kan ha v\u00e6rt plugga opprinnelig?<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har ogs\u00e5 sjekka veldig grundig p\u00e5 innsiden, og dette er <em>ikke <\/em>spor av en gjennomg\u00e5ende plugg hvor noe \u00e9n gang i tiden kunne ha v\u00e6rt festa, s\u00e5 dette hullet og pluggen i det har ingen p\u00e5viselig praktisk forklaring anna enn det beskrevet over. <\/p>\n\n\n\n<p>Reparasjonen daterer dermed h\u00f8yst sannsynlig til omkring \u00e5r 1070<sup data-fn=\"96c6e087-9c11-4b54-bfde-2b6695270d75\" class=\"fn\"><a href=\"#96c6e087-9c11-4b54-bfde-2b6695270d75\" id=\"96c6e087-9c11-4b54-bfde-2b6695270d75-link\">24<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>20<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Trange \u00e5pninger<\/strong> P\u00e5 Urnesportalen er de fleste av dyrenes munner sk\u00e5ret gjennombrutt, selv der en ikke n\u00f8dvendigvis legger merke til det f\u00f8r etter \u00e5 ha studert portalen en god stund. Hvorfor de valgte \u00e5 gj\u00f8re dette f\u00e5r v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l for en annen gang, men <em>at de gjorde det <\/em>er heldig for oss. Det \u00e5 komme til helt inn i gapet p\u00e5 disse ormene har v\u00e6rt s\u00e5 tuklete at det har etterlatt litt mer verkt\u00f8yspor enn en ser ellers: som her, hvor det er et pent \u00abavtrykk\u00bb av et huljern.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"705\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071-1024x705.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-543\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071-1024x705.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071-300x207.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071-768x529.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071-1536x1058.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071-1200x826.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/20240918-DSCF3071.jpg 1962w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Merket er synlig som en konkavitet innerst i underkjeven til dyret, litt over midten av bildet. Denne formen, og utfordringene med \u00e5 komme til, passer forbausende(?) godt med jern nr. tre fra h\u00f8yre i siste bilde i dette innlegget: <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoybilder\/\">https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoybilder\/<\/a>. <\/p>\n\n\n\n<p>Dette verkt\u00f8ysporet daterer for\u00f8vrig presumtivt til omkring \u00e5r 1070<sup><a href=\"#806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\">14<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>21<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tjuef\u00f8rste desember \u2013 <strong>Trange \u00e5pninger II <\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-542\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5079.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>En av portall\u00f8vene p\u00e5 Borgund stavkirkes sydportal byr p\u00e5 en skikkelig godbit \u2013\u00a0nemlig et utvetydig avtrykk etter en <strong>skr\u00e5kniv<\/strong><sup data-fn=\"2974f92b-b9a7-45d5-8406-1ccc7a495f1e\" class=\"fn\"><a href=\"#2974f92b-b9a7-45d5-8406-1ccc7a495f1e\" id=\"2974f92b-b9a7-45d5-8406-1ccc7a495f1e-link\">25<\/a><\/sup>. Ofte er det ikke lett \u00e5 si om et rett jern, tollekniv eller skr\u00e5kniv har v\u00e6rt brukt, men dybde, vinkel og form p\u00e5 egglinja etterlater lite tvil her.\u00a0Avtrykket av egglinja starter innerst, litt til venstre for senter av bildet, og synes som en skygge som skr\u00e5r ned mot h\u00f8yre i en om lag ~45\u02da vinkel. P\u00e5 \u00f8yem\u00e5l noterte jeg en egglengde p\u00e5 om lag 25 mm da jeg studerte dette merket i h\u00f8st, men fikk ikke m\u00e5lt det ordentlig. Det kan for meg ogs\u00e5 se ut som treskj\u00e6reren her jobbet med klubbe eller kneppert, og at den \u00f8vre tredjeparten av eggen p\u00e5 jernet var sl\u00f8v \u2013 begge deler for meg litt overraskende \u00e5 se. Samtidig gj\u00f8r det h\u00e5ndverket her litt mer relaterbart p\u00e5 tvers av millenniene, kanskje har vi tross alt noe til felles?<\/p>\n\n\n\n<p>Sporet etter denne skr\u00e5kniven daterer sannsynlig vis til 1181<sup data-fn=\"34c3c5d0-0d52-4730-bbce-f255faf8261a\" class=\"fn\"><a href=\"#34c3c5d0-0d52-4730-bbce-f255faf8261a\" id=\"34c3c5d0-0d52-4730-bbce-f255faf8261a-link\">26<\/a><\/sup> eller ganske kort etter, siden det er all grunn til \u00e5 tro at treskj\u00e6rerne foretrakk \u00e5 jobbe i ferskt virke<sup data-fn=\"803d8bd6-6d7d-4213-a0cb-47a5ad7b470b\" class=\"fn\"><a href=\"#803d8bd6-6d7d-4213-a0cb-47a5ad7b470b\" id=\"803d8bd6-6d7d-4213-a0cb-47a5ad7b470b-link\">27<\/a><\/sup>. Jeg mener sporene her ogs\u00e5 i seg selv tyder p\u00e5 nettopp det.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>22<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tjueandre desember \u2013 N\u00e5r en n\u00e5r ned til <strong>bunnen av trange \u00e5pninger <\/strong>kan den ogs\u00e5 romme interessante spor. Egne bunnjern, for \u00e5 forme flate bunner (bruken er ganske \u00e5penbar i navnet?), er ikke noe en har funnet s\u00e6rlig mye rester av, og det er fortsatt en l\u00f8pende diskusjon<sup data-fn=\"c4697f41-8221-449c-9d31-276ac24593b6\" class=\"fn\"><a href=\"#c4697f41-8221-449c-9d31-276ac24593b6\" id=\"c4697f41-8221-449c-9d31-276ac24593b6-link\">28<\/a><\/sup> i\/etter Urnesporsjektet hvordan dette b\u00f8r l\u00f8ses. Men vestportalen p\u00e5 Borgund stavkirke har hvertfall pene spor av noe som nesten m\u00e5 v\u00e6re bunnjern \u2013\u00a0i motsetning til Urnesportalen som fortsatt framst\u00e5r mer enigmatisk.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-577\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20241021-DSCF5041.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Fra Borgund stavkirkes vestportal. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>23<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Lille julaften \u2013 En anna ting som kan v\u00e6re givende \u00e5 studere p\u00e5 Urnesportalen er det mesterlige <strong>hierarkiet i overflater og teksturer<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-gallery has-nested-images columns-default is-cropped wp-block-gallery-1 is-layout-flex wp-block-gallery-is-layout-flex\">\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" data-id=\"579\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-579\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1603-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" data-id=\"580\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-580\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSC_1629-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" data-id=\"582\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-1024x680.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-582\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-300x199.jpg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-768x510.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-1536x1020.jpg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-2048x1360.jpg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-1200x797.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20200901-DSCF3990-1980x1315.jpg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" data-id=\"583\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-583\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3066.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" data-id=\"581\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-581\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-680x1024.jpg 680w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-199x300.jpg 199w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-768x1156.jpg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-1020x1536.jpg 1020w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-1360x2048.jpg 1360w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070-1200x1807.jpg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/12\/JonAFloistad-20240918-DSCF3070.jpg 1400w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n<p>Det er ikke n\u00f8dvendigvis noe en legger merke til, det er heller en subtil effekt som diskret leder \u00f8yet. Men det er en distinkt og relativt konsekvent forskjell i kvalitet p\u00e5 overflatene som \u00f8yet skal hvile p\u00e5 og dem som skal forbli i bakgrunnen. Du kan gjerne velge \u00e5 forklare det som ren arbeidsbesparelse \u2013 det er ikke vits \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 renskj\u00e6re overflater som ikke skal &laquo;synes&raquo;. Men virkningen er s\u00e5 fin, og Urnesportalen ellers gjennomf\u00f8rt med s\u00e5 skarpt \u00f8ye for virkemidler, at jeg velger \u00e5 tro det ligger en intensjon bak. Om denne intensjonen er en bevisst tanke, eller om den er en ubevisst intuisjon skal jeg ikke si, men jeg mener dette er spor etter en dreven visuell kommunikat\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p class=\"has-larger-font-size\"><strong>24<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 var det br\u00e5tt julaften, og for \u00e5 avslutte denne kalenderen p\u00e5 en passende m\u00e5te vil jeg trekke fram det som har v\u00e6rt en av h\u00f8stens mest spennende verkt\u00f8yspor for meg. H\u00e5per unders\u00f8kelsen av det kan v\u00e6re interessant lesning for flere, og at denne kalenderen har inneholdt noen spennende glimt fra fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 dykke ned i litt av middelalderens h\u00e5ndverk. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>V-jern, eller geitefot-jern, <\/strong>har v\u00e6rt hevdet \u00e5 ikke h\u00f8re middelalderen til her i nord<sup data-fn=\"463c8777-0e81-4f64-81ed-0e5ae82c59ed\" class=\"fn\"><a href=\"#463c8777-0e81-4f64-81ed-0e5ae82c59ed\" id=\"463c8777-0e81-4f64-81ed-0e5ae82c59ed-link\">29<\/a><\/sup> \u2013\u00a0den gjengse oppfatningen er at det dukket opp f\u00f8rst langt senere. Likevel har Hylestadportalen spor jeg mener ganske sikkert m\u00e5 v\u00e6re fra nettopp dette spesialverkt\u00f8yet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"680\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-1024x680.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-425\" srcset=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-1024x680.jpeg 1024w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-300x199.jpeg 300w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-768x510.jpeg 768w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-1536x1020.jpeg 1536w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-2048x1360.jpeg 2048w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-1200x797.jpeg 1200w, https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2024\/11\/20230224-DSCF7382-1980x1315.jpeg 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Likevel <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/har-hylestadportalen-landets-eldste-spor-etter-geitefot-jern\/\" data-type=\"post\" data-id=\"421\">mener jeg detaljer p\u00e5 Hylestadportalen er utf\u00f8rt med nettopp dette verkt\u00f8yet<\/a>, i kontrast til det meste anna av treskj\u00e6ring i disse trakter fra den tiden. <\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p><strong>Treskj\u00e6rerbloggens fotnotekalender <\/strong>for de spesielt interesserte<br>(som nok kommer til &laquo;24&raquo; lenge f\u00f8r julaften)<\/p>\n\n\n<ol class=\"wp-block-footnotes\"><li id=\"f29897e8-677c-4d70-8ebc-a66a70fb16f5\">Om erindringen min ikke bedrar meg er disse merkene fra innsiden av den opprinnelige vest-gavlen p\u00e5 kirka, som n\u00e5 er bygget helt inn bak kirket\u00e5rnet.  <a href=\"#f29897e8-677c-4d70-8ebc-a66a70fb16f5-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 1\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"9562eca0-f096-44f8-ab87-2622ae496e3d\">Fortidsminneforeningen oppgir at t\u00f8mmeret i takstolene er datert til vinteren 1162\/63, og om denne gavlveggen ble bygget samtidig er det vel naturlig \u00e5 anta disse boremerkene er omtrent like gamle. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re gjenbrukt t\u00f8mmer som er enda eldre. Om dateringen: <a href=\"https:\/\/fortidsminneforeningen.no\/museum\/hustad-kirke\/\">https:\/\/fortidsminneforeningen.no\/museum\/hustad-kirke\/<\/a> (bes\u00f8kt 1.12.2024) <a href=\"#9562eca0-f096-44f8-ab87-2622ae496e3d-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 2\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"19fc259e-7dd9-4630-865d-ea671bfa17b3\">Basert p\u00e5 anslag for datering av kirka omtalt i: Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \u2013 H\u00e5ndverk og forskning. <\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 105 <a href=\"#19fc259e-7dd9-4630-865d-ea671bfa17b3-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 3\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"7b25d52a-ac38-49d8-9ffa-3e1dbac327c2\">Heddal stavkirke har usedvanlig lite bevart materiale fra middelalderen, sett i forhold til hvor &laquo;middelaldersk&raquo; den ser ut i dag. Anslaget jeg har h\u00f8rt er 26% originalt material, men er usikker p\u00e5 hvordan dette er estimert.  <a href=\"#7b25d52a-ac38-49d8-9ffa-3e1dbac327c2-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 4\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"d46e2266-3ee8-4d8c-a131-5cbf470ddaaa\">Andreaskors er diagonalt stilte kors, og i stavkirkene er de ofte brukt som avstivende element i tillegg til den symbolske\/dekorative effekten de er tillagt. I Borgund er det montert andreaskors langs ytterveggene i betraktningsh\u00f8yde, i tillegg til de langt vanligere h\u00f8yt oppunder midtrommets tak. Andreaskorsene i Borgund kan blant annet sees p\u00e5 denne nydelige tegningen av Olaus Kr\u00f8ger Holck: <a href=\"https:\/\/kulturminnebilder.ra.no\/fotoweb\/archives\/5002-Tegninger\/Tegninger\/RAKV-S-6224\/T\/Ta\/Ta14\/Ta14e\/0008\/0003\/an10161708170053.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5002-Tegninger%2F%2B%2Fstavkirker%2Fborgund-stavkirke%2F%3Ftxnm%3D5bb1e1f7de4d1b7434d9145a\">https:\/\/kulturminnebilder.ra.no\/<\/a>  <a href=\"#d46e2266-3ee8-4d8c-a131-5cbf470ddaaa-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 5\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"6edbb1b8-2424-492d-ad3a-67f1d08c7462\">Diametrene er oppgitt i rekkef\u00f8lge, med klokka, startende fra vestportalen. Alle m\u00e5lene er i millimeter, utf\u00f8rt skj\u00f8nnsmessig med tommestokk, og representerer ansl\u00e5tt diameter p\u00e5 passersirkelen de har jobba etter, ikke diameter p\u00e5 det sk\u00e5rne resultatet. Der det er skr\u00e5strek mellom to m\u00e5l er dette ytterpunkt for usikkerheten i diameteren p\u00e5 \u00e9n sirkel. Kun ytre sirkel er m\u00e5lt. <a href=\"#6edbb1b8-2424-492d-ad3a-67f1d08c7462-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 6\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"21e81760-6d5c-4782-9317-acfd2f1296e1\">Eksempelet fra Island blir trekt fram av Erla Hohler i\u00a0<em>Norwegian stave church sculpture volume II<\/em> (1999) Universitetsforlaget, Oslo. s. 98, som for\u00f8vrig er vel verd \u00e5 lese for den som skulle ha lyst p\u00e5 fordypning.   <a href=\"#21e81760-6d5c-4782-9317-acfd2f1296e1-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 7\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"8a54691a-2f73-4cad-b08d-dde1605dae4c\">N\u00e5 nedrevet, portalen innlemmet i Universitetets Oldsakssamling. Stavkirka, portalen og dermed risset daterer antakelig til siste halvdel av 1100-tallet i f\u00f8lge Nygaard, Edith Marie (2000) &raquo;Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo&raquo;. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102?page=1\">https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102<\/a>. <a href=\"#8a54691a-2f73-4cad-b08d-dde1605dae4c-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 8\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"52203151-15b3-4f64-8bf8-d7ee7b4e6d68\">Kan foresl\u00e5 lesning av b\u00e5de <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/skjebor-og-det-a-jakte-pa-sin-egen-hale\/\" data-type=\"post\" data-id=\"401\">&laquo;Skjebor, og det \u00e5 jakte p\u00e5 sin egen hale&raquo;<\/a>, <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-liten-observasjon-om-boring-pa-urnesportalen\/\" data-type=\"post\" data-id=\"411\">&laquo;En liten observasjon om boring p\u00e5 Urnesportalen&raquo;<\/a> og <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/bunning-en-hypotese\/\">&laquo;Bunning &#8211; en hypotese&raquo; p\u00e5 fortidsminneforeningens Urnesblogg<\/a> for den som vil fordype seg videre i borehullenes innfl\u00f8kthet. Dog har det \u00e5 borre for gjennombrutt sine egne hensyn som jeg h\u00e5per \u00e5 komme tilbake til.   <a href=\"#52203151-15b3-4f64-8bf8-d7ee7b4e6d68-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 9\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"26e6b24c-77fa-45e1-bb46-3b8fcb675933\">Skulle gjerne sagt hvor gamle disse boremerkene er, men datering av gavldragen p\u00e5 Borgund og andre stavkirker er et vrient tema. De st\u00e5r ekstremt utsatt til, og har gjerne blitt lappa p\u00e5 og bytta ut fortl\u00f8pende etter behov. Men fordi de stikker s\u00e5nn ut i v\u00e6ret slites de fort s\u00e5 de ser gamle ut. Jeg har h\u00f8rt det referert at vi har to middelalderske bevart \u2013<a href=\"https:\/\/digitaltmuseum.org\/0210110760163\/dragehode-pa-lom-stavkirke\"> \u00e9n i Lom<\/a> og \u00e9n fra Borgund hos de Heibergske samlinger <a href=\"https:\/\/digitaltmuseum.org\/011025091545\/dragehovud\">(nr. DHS.14613)<\/a>. Jeg mistenker at den som henger utstilt i bes\u00f8kssenteret ved Borgund er tilsvarende alder som den i de Heibergske samlinger. Verkt\u00f8ysporene p\u00e5 den tyder p\u00e5 betydelig alder, og utformingen virker sv\u00e6rt beslektet. Men det f\u00e5r bli et emne for n\u00e6rmere studie senere.    <a href=\"#26e6b24c-77fa-45e1-bb46-3b8fcb675933-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 10\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"7a89c690-bc6b-4199-afa8-620a4fcd7d7d\">Gavldragene p\u00e5 Borgund stavkirke spesielt, og gavldrager generelt, er som nevnt et tema som fortjener langt videre og grundigere dr\u00f8fting. Som en veldig god start kan jeg anbefale dette innlegget skrevet av tidligere stipendiat (og min l\u00e6remester) Boni Wiik: <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/om-a-finne-sin-form-og-veien-dit\/\">https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/om-a-finne-sin-form-og-veien-dit\/<\/a> <a href=\"#7a89c690-bc6b-4199-afa8-620a4fcd7d7d-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 11\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"5fa175c3-2ca9-444e-a818-f8b715f334dc\">Basert p\u00e5 anslag for datering av kirka omtalt i: Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \u2013 H\u00e5ndverk og forskning. <\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 105 <a href=\"#5fa175c3-2ca9-444e-a818-f8b715f334dc-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 12\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"5a3c0c62-e663-4afa-86f5-9dc5c9d20b4e\">Om \u2018tollekniv\u2019 blir rett ord for det i middelaldersammenheng er jeg usikker p\u00e5, kanskje \u2018beltekniv\u2019 er bedre. S\u00e5 er det selvsagt ogs\u00e5 fullt mulig \u00e5 etterlate merker som dette med en spiss skr\u00e5kniv (\u00abnisseluejern\u00bb for de innvidde), men jeg regner disse merkene for mest sannsynlig \u00e5 stamme fra en beltekniv av noe slag.   <a href=\"#5a3c0c62-e663-4afa-86f5-9dc5c9d20b4e-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 13\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\">Basert p\u00e5 anslag for datering av kirka omtalt p\u00e5 side 107 i: Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \u2013 H\u00e5ndverk og forskning. <\/em>Pax forlag AS, Oslo.\u00a0og Krogh, Knud J., 2011 <em>Urnesstilens kirke \u2013\u00a0Forg\u00e6ngeren for den nuv\u00e6rende kirke p\u00e5 Urnes<\/em>. Pax forlag, Oslo. <a href=\"#806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 14\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"adb46517-34f0-4abb-a464-faac53e38103\"><a href=\"https:\/\/fortidsminneforeningen.no\/media\/n3tc4egz\/\u00e5rsmelding-2020.pdf\">https:\/\/fortidsminneforeningen.no\/media\/n3tc4egz\/\u00e5rsmelding-2020.pdf<\/a> (bes\u00f8kt 13.12.24) <a href=\"#adb46517-34f0-4abb-a464-faac53e38103-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 15\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"db44bdbf-346a-4613-af4a-8e2564958bcc\">Jeg skriver &laquo;etter sigende&raquo; ettersom de fleste dateringer jeg har sett viser direkte eller indirekte til Roar Hauglid \u2013 som selv om han har skrevet mye ogs\u00e5 m\u00e5 tas med en klype salt, s\u00e6rlig i stavkirkesammenheng<sup>17<\/sup>. For\u00f8vrig kommer dateringen fra side 10 i Nygaard, Edith Marie (2000)<em> &#8216;Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo&#8217;.<\/em> Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig p\u00e5: <a href=\"https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102?page=10\">https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102<\/a> <a href=\"#db44bdbf-346a-4613-af4a-8e2564958bcc-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 16\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"0cf3bf6c-d767-4a18-9368-37c23e7cf54d\">For \u00e5 sitere Erla Hohler: &laquo;henviser til P. Ankers anmeldelse av Hauglids bok fra 1973 [Norske stavkirker &#8211; dekor og utstyr] i Historisk Tidsskrift 1977\/2, der hans generelt sene dateringer er tatt opp p\u00e5 bred basis.&raquo; Hohler, E. (1995) <em>Stavkirkeportalene og deres symbolikk<\/em>. i:  \u00c5rbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring) Vol. 149. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo. Lest analogt, men tilgjengelig p\u00e5: <a href=\"http:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381162_001?page=189\">http:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381162_001<\/a> <a href=\"#0cf3bf6c-d767-4a18-9368-37c23e7cf54d-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 17\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"9aab527e-3d83-4998-949c-328fe6969cab\">Se for eksempel noen av Boni Wiiks betraktinger her:  <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/verktoy\/\">https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/verktoy\/<\/a>. Denne var prim\u00e6rt om Urnesportalen, og de relativt unike utfordringene i den portalen gj\u00f8r det selvsagt relevant \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved overf\u00f8ringsverdien. Men innrykket st\u00e5r seg ogs\u00e5 bredere.  <a href=\"#9aab527e-3d83-4998-949c-328fe6969cab-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 18\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"86baf9c8-ba22-4e30-9511-3a85ad59a445\">Basert p\u00e5 myntfunn under arkeologisk utgravning av tuften etter stavkirken i 1965. Beskrevet i Christie, H\u00e5kon (1979) <a href=\"https:\/\/www.nb.no\/search?mediatype=b%C3%B8ker&amp;title=%22Nes%20stavkirke%20%3D%20The%20stave%20church%20of%20Nes%20%3D%20:%20The%20stave%20church%20of%20Nes%22\">Nes stavkirke = The stave church of Nes<\/a>. Fabritius, Oslo. s. 57  <a href=\"#86baf9c8-ba22-4e30-9511-3a85ad59a445-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 19\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e567b412-98b3-4bb4-95a0-5fa0fbec674d\">Men ogs\u00e5 her er det uenighet \u2013\u00a0skiltet i utstillingen daterer den til &laquo;1200-tallets f\u00f8rste halvdel&raquo; uten \u00e5 oppgi kilder for det. Leif Anker mener midtmastkirkene &laquo;grovt sett dateres til 1160-1250&raquo;, mulig dette i kombinasjon med myntfunnene er opphav til dateringen til f\u00f8rste halvdel av 1200-tallet. (Anker, L. (2005)<em>Kirker i Norge \u2013 middelalder i tre: stavkirker.<\/em> ARFO, Oslo. s. 98.) <a href=\"#e567b412-98b3-4bb4-95a0-5fa0fbec674d-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 20\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"559689a3-f525-4150-89d2-6430f88e5402\">Side 8 i: Nygaard, Edith Marie (2000)<em>\u00a0\u2018Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo\u2019.<\/em>\u00a0Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig p\u00e5:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102?page=9\">https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102<\/a> <a href=\"#559689a3-f525-4150-89d2-6430f88e5402-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 21\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"aa45dafd-4b89-4a16-b1f1-1cd7b8c6c207\">Relativt godt, men ikke utfyllende. Jeg har kun fra muntlig overlevering at det ble utf\u00f8rt reparasjoner av en konservator fra Bergen p\u00e5 1950-tallet, som etter sigende skal ha felt inn nye biter der &laquo;studenter&raquo; hadde knekt av suvenirer, og so kun skal ha beskrevet arbeidet for ettertiden som &laquo;s\u00e5 presist utf\u00f8rt at ingen noensinne kom til \u00e5 se hvor han hadde reparert&raquo; (Fritt etter minne, fra samtale sept. 2024). Dernest har vi ved flere anledninger i prosjektet &#8216;Treets mester&#8217; funnet spunser som ikke er beskrevet av Krogh (se neste note for oversikt over dem som er) men uten at noen har tatt p\u00e5 seg arbeidet med \u00e5 systematisere funnene for ettertiden.   <a href=\"#aa45dafd-4b89-4a16-b1f1-1cd7b8c6c207-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 22\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e136e7e1-dd12-4851-9e6f-2af881346088\">Se blant anna Krogh, Knud (2011) <em>Urnesstilens kirke.<\/em> Pax Forlag A\/S, Oslo. s. 62-63, 68-69, 156-157 og 160.   <a href=\"#e136e7e1-dd12-4851-9e6f-2af881346088-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 23\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"96c6e087-9c11-4b54-bfde-2b6695270d75\">Se note <sup><a href=\"#806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\">14<\/a><\/sup> <a href=\"#96c6e087-9c11-4b54-bfde-2b6695270d75-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 24\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"2974f92b-b9a7-45d5-8406-1ccc7a495f1e\">Igjen et artig tilfelle av jern kalt &laquo;kniv&raquo;, selv om den ikke har noe i beltet \u00e5 gj\u00f8re. Se <a href=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-kjekk-liten-tollekniv-og-en-patrengende-erkjennelse\/\">treskjarerbloggen\/en-kjekk-liten-tollekniv-og-en-patrengende-erkjennelse\/<\/a>. Fant ogs\u00e5 i g\u00e5r et interessant sitat fra Vikingskiphusets tidligere treskj\u00e6rer Erik Fridstr\u00f8m: <em>\u00abThe mistaken belief that these craftsmen worked exclusively with a knife is common. It arises from the fact that all cutting tools have long been called knives, but the wood-carver calls his tools irons, a term which we shall also employ in the present article. [&#8230;] For some purposes a knife was also used, but this was a far less important tool.\u00bb<\/em> S. 87 i Fridstr\u00f8m, Erik (1984) <em>The Viking Age wood-carvers: Their tools and techniques<\/em>. I <em>Festskrift til Thorleif Sj\u00f8vold p\u00e5 70-\u00e5rsdagen<\/em>. Universitetets oldsaksamling, Oslo. ISBN: 8271810405. Tilgjengelig p\u00e5: <a href=\"https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200018\">https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200018<\/a>  <a href=\"#2974f92b-b9a7-45d5-8406-1ccc7a495f1e-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 25\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"34c3c5d0-0d52-4730-bbce-f255faf8261a\">Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \u2013 H\u00e5ndverk og forskning. <\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 109 <a href=\"#34c3c5d0-0d52-4730-bbce-f255faf8261a-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 26\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"803d8bd6-6d7d-4213-a0cb-47a5ad7b470b\">Se for eksempel hva Boni Wiik skriver om det her: <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/og-der-var-trearbeidet-ferdig\/\">https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/og-der-var-trearbeidet-ferdig\/<\/a> <a href=\"#803d8bd6-6d7d-4213-a0cb-47a5ad7b470b-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 27\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c4697f41-8221-449c-9d31-276ac24593b6\">Se for eksempel fra Urnesprosjektet skrevet av henholdsvis  Kai Johansen: <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoy-i-osterled-et-glimt-fra-novgorod\/\">urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoy-i-osterled-et-glimt-fra-novgorod\/<\/a>, av Boni Wiik  <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/litt-om-verktoy\/\">litt-om-verktoy\/<\/a> og av August Horn <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/verktoy-erfaringer-sa-langt\/\">verktoy-erfaringer-sa-langt\/<\/a>. Jeg har kasta meg inn i debatten med et par korte fors\u00f8k p\u00e5 brannfakler: <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/en-kort-note-om-bunnjernproblemet\/\">en-kort-note-om-bunnjernproblemet<\/a> og <a href=\"https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet\/\">ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet<\/a> <a href=\"#c4697f41-8221-449c-9d31-276ac24593b6-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 28\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"463c8777-0e81-4f64-81ed-0e5ae82c59ed\">P\u00e5 kontinentet skal geitefoten dukket opp allerede i gotikken, men der var ogs\u00e5 laugsvesenet etablert vesentlig tidligere enn her i nord, og verkstedene st\u00f8rre.  <a href=\"#463c8777-0e81-4f64-81ed-0e5ae82c59ed-link\" aria-label=\"Jump to footnote reference 29\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Etter tradisjon fra &#8216;Treskj\u00e6rerverkstadens kule adventskalendere&#8216;, fra da jeg selv var l\u00e6rling der for et ti\u00e5r siden, har jeg bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 legge ut en middelalder-verkt\u00f8yspor-adventskalender. Det blir ett nytt bilde av spor hver dag, med en liten beskrivelse, og kanskje med noen supplerende bilder. Enkelte av dem er omtalt her p\u00e5&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":504,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"f29897e8-677c-4d70-8ebc-a66a70fb16f5\",\"content\":\"Om erindringen min ikke bedrar meg er disse merkene fra innsiden av den opprinnelige vest-gavlen p\\u00e5 kirka, som n\\u00e5 er bygget helt inn bak kirket\\u00e5rnet. \"},{\"id\":\"9562eca0-f096-44f8-ab87-2622ae496e3d\",\"content\":\"Fortidsminneforeningen oppgir at t\\u00f8mmeret i takstolene er datert til vinteren 1162\\\/63, og om denne gavlveggen ble bygget samtidig er det vel naturlig \\u00e5 anta disse boremerkene er omtrent like gamle. Men det kan ogs\\u00e5 v\\u00e6re gjenbrukt t\\u00f8mmer som er enda eldre. Om dateringen: <a href=\\\"https:\\\/\\\/fortidsminneforeningen.no\\\/museum\\\/hustad-kirke\\\/\\\">https:\\\/\\\/fortidsminneforeningen.no\\\/museum\\\/hustad-kirke\\\/<\\\/a> (bes\\u00f8kt 1.12.2024)\"},{\"id\":\"19fc259e-7dd9-4630-865d-ea671bfa17b3\",\"content\":\"Basert p\\u00e5 anslag for datering av kirka omtalt i: Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\\\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \\u2013 H\\u00e5ndverk og forskning. <\\\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 105\"},{\"id\":\"7b25d52a-ac38-49d8-9ffa-3e1dbac327c2\",\"content\":\"Heddal stavkirke har usedvanlig lite bevart materiale fra middelalderen, sett i forhold til hvor \\\"middelaldersk\\\" den ser ut i dag. Anslaget jeg har h\\u00f8rt er 26% originalt material, men er usikker p\\u00e5 hvordan dette er estimert. \"},{\"id\":\"d46e2266-3ee8-4d8c-a131-5cbf470ddaaa\",\"content\":\"Andreaskors er diagonalt stilte kors, og i stavkirkene er de ofte brukt som avstivende element i tillegg til den symbolske\\\/dekorative effekten de er tillagt. I Borgund er det montert andreaskors langs ytterveggene i betraktningsh\\u00f8yde, i tillegg til de langt vanligere h\\u00f8yt oppunder midtrommets tak. Andreaskorsene i Borgund kan blant annet sees p\\u00e5 denne nydelige tegningen av Olaus Kr\\u00f8ger Holck: <a href=\\\"https:\\\/\\\/kulturminnebilder.ra.no\\\/fotoweb\\\/archives\\\/5002-Tegninger\\\/Tegninger\\\/RAKV-S-6224\\\/T\\\/Ta\\\/Ta14\\\/Ta14e\\\/0008\\\/0003\\\/an10161708170053.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5002-Tegninger%2F%2B%2Fstavkirker%2Fborgund-stavkirke%2F%3Ftxnm%3D5bb1e1f7de4d1b7434d9145a\\\">https:\\\/\\\/kulturminnebilder.ra.no\\\/<\\\/a> \"},{\"id\":\"6edbb1b8-2424-492d-ad3a-67f1d08c7462\",\"content\":\"Diametrene er oppgitt i rekkef\\u00f8lge, med klokka, startende fra vestportalen. Alle m\\u00e5lene er i millimeter, utf\\u00f8rt skj\\u00f8nnsmessig med tommestokk, og representerer ansl\\u00e5tt diameter p\\u00e5 passersirkelen de har jobba etter, ikke diameter p\\u00e5 det sk\\u00e5rne resultatet. Der det er skr\\u00e5strek mellom to m\\u00e5l er dette ytterpunkt for usikkerheten i diameteren p\\u00e5 \\u00e9n sirkel. Kun ytre sirkel er m\\u00e5lt.\"},{\"id\":\"21e81760-6d5c-4782-9317-acfd2f1296e1\",\"content\":\"Eksempelet fra Island blir trekt fram av Erla Hohler i\\u00a0<em>Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em> (1999) Universitetsforlaget, Oslo. s. 98, som for\\u00f8vrig er vel verd \\u00e5 lese for den som skulle ha lyst p\\u00e5 fordypning.  \"},{\"id\":\"8a54691a-2f73-4cad-b08d-dde1605dae4c\",\"content\":\"N\\u00e5 nedrevet, portalen innlemmet i Universitetets Oldsakssamling. Stavkirka, portalen og dermed risset daterer antakelig til siste halvdel av 1100-tallet i f\\u00f8lge Nygaard, Edith Marie (2000) ''Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo''. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig p\\u00e5 <a href=\\\"https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102?page=1\\\">https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102<\\\/a>.\"},{\"id\":\"52203151-15b3-4f64-8bf8-d7ee7b4e6d68\",\"content\":\"Kan foresl\\u00e5 lesning av b\\u00e5de <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/skjebor-og-det-a-jakte-pa-sin-egen-hale\\\/\\\" data-type=\\\"post\\\" data-id=\\\"401\\\">\\\"Skjebor, og det \\u00e5 jakte p\\u00e5 sin egen hale\\\"<\\\/a>, <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/en-liten-observasjon-om-boring-pa-urnesportalen\\\/\\\" data-type=\\\"post\\\" data-id=\\\"411\\\">\\\"En liten observasjon om boring p\\u00e5 Urnesportalen\\\"<\\\/a> og <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/bunning-en-hypotese\\\/\\\">\\\"Bunning - en hypotese\\\" p\\u00e5 fortidsminneforeningens Urnesblogg<\\\/a> for den som vil fordype seg videre i borehullenes innfl\\u00f8kthet. Dog har det \\u00e5 borre for gjennombrutt sine egne hensyn som jeg h\\u00e5per \\u00e5 komme tilbake til.  \"},{\"id\":\"26e6b24c-77fa-45e1-bb46-3b8fcb675933\",\"content\":\"Skulle gjerne sagt hvor gamle disse boremerkene er, men datering av gavldragen p\\u00e5 Borgund og andre stavkirker er et vrient tema. De st\\u00e5r ekstremt utsatt til, og har gjerne blitt lappa p\\u00e5 og bytta ut fortl\\u00f8pende etter behov. Men fordi de stikker s\\u00e5nn ut i v\\u00e6ret slites de fort s\\u00e5 de ser gamle ut. Jeg har h\\u00f8rt det referert at vi har to middelalderske bevart \\u2013<a href=\\\"https:\\\/\\\/digitaltmuseum.org\\\/0210110760163\\\/dragehode-pa-lom-stavkirke\\\"> \\u00e9n i Lom<\\\/a> og \\u00e9n fra Borgund hos de Heibergske samlinger <a href=\\\"https:\\\/\\\/digitaltmuseum.org\\\/011025091545\\\/dragehovud\\\">(nr. DHS.14613)<\\\/a>. Jeg mistenker at den som henger utstilt i bes\\u00f8kssenteret ved Borgund er tilsvarende alder som den i de Heibergske samlinger. Verkt\\u00f8ysporene p\\u00e5 den tyder p\\u00e5 betydelig alder, og utformingen virker sv\\u00e6rt beslektet. Men det f\\u00e5r bli et emne for n\\u00e6rmere studie senere.   \"},{\"id\":\"7a89c690-bc6b-4199-afa8-620a4fcd7d7d\",\"content\":\"Gavldragene p\\u00e5 Borgund stavkirke spesielt, og gavldrager generelt, er som nevnt et tema som fortjener langt videre og grundigere dr\\u00f8fting. Som en veldig god start kan jeg anbefale dette innlegget skrevet av tidligere stipendiat (og min l\\u00e6remester) Boni Wiik: <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/om-a-finne-sin-form-og-veien-dit\\\/\\\">https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/om-a-finne-sin-form-og-veien-dit\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"5fa175c3-2ca9-444e-a818-f8b715f334dc\",\"content\":\"Basert p\\u00e5 anslag for datering av kirka omtalt i: Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\\\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \\u2013 H\\u00e5ndverk og forskning. <\\\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 105\"},{\"id\":\"5a3c0c62-e663-4afa-86f5-9dc5c9d20b4e\",\"content\":\"Om \\u2018tollekniv\\u2019 blir rett ord for det i middelaldersammenheng er jeg usikker p\\u00e5, kanskje \\u2018beltekniv\\u2019 er bedre. S\\u00e5 er det selvsagt ogs\\u00e5 fullt mulig \\u00e5 etterlate merker som dette med en spiss skr\\u00e5kniv (\\u00abnisseluejern\\u00bb for de innvidde), men jeg regner disse merkene for mest sannsynlig \\u00e5 stamme fra en beltekniv av noe slag.  \"},{\"id\":\"806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\",\"content\":\"Basert p\\u00e5 anslag for datering av kirka omtalt p\\u00e5 side 107 i: Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\\\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \\u2013 H\\u00e5ndverk og forskning. <\\\/em>Pax forlag AS, Oslo.\\u00a0og Krogh, Knud J., 2011 <em>Urnesstilens kirke \\u2013\\u00a0Forg\\u00e6ngeren for den nuv\\u00e6rende kirke p\\u00e5 Urnes<\\\/em>. Pax forlag, Oslo.\"},{\"id\":\"adb46517-34f0-4abb-a464-faac53e38103\",\"content\":\"<a href=\\\"https:\\\/\\\/fortidsminneforeningen.no\\\/media\\\/n3tc4egz\\\/\\u00e5rsmelding-2020.pdf\\\">https:\\\/\\\/fortidsminneforeningen.no\\\/media\\\/n3tc4egz\\\/\\u00e5rsmelding-2020.pdf<\\\/a> (bes\\u00f8kt 13.12.24)\"},{\"id\":\"db44bdbf-346a-4613-af4a-8e2564958bcc\",\"content\":\"Jeg skriver \\\"etter sigende\\\" ettersom de fleste dateringer jeg har sett viser direkte eller indirekte til Roar Hauglid \\u2013 som selv om han har skrevet mye ogs\\u00e5 m\\u00e5 tas med en klype salt, s\\u00e6rlig i stavkirkesammenheng<sup>17<\\\/sup>. For\\u00f8vrig kommer dateringen fra side 10 i Nygaard, Edith Marie (2000)<em> 'Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo'.<\\\/em> Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig p\\u00e5: <a href=\\\"https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102?page=10\\\">https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102<\\\/a>\"},{\"id\":\"0cf3bf6c-d767-4a18-9368-37c23e7cf54d\",\"content\":\"For \\u00e5 sitere Erla Hohler: \\\"henviser til P. Ankers anmeldelse av Hauglids bok fra 1973 [Norske stavkirker - dekor og utstyr] i Historisk Tidsskrift 1977\\\/2, der hans generelt sene dateringer er tatt opp p\\u00e5 bred basis.\\\" Hohler, E. (1995) <em>Stavkirkeportalene og deres symbolikk<\\\/em>. i:  \\u00c5rbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring) Vol. 149. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo. Lest analogt, men tilgjengelig p\\u00e5: <a href=\\\"http:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381162_001?page=189\\\">http:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381162_001<\\\/a>\"},{\"id\":\"9aab527e-3d83-4998-949c-328fe6969cab\",\"content\":\"Se for eksempel noen av Boni Wiiks betraktinger her:  <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/verktoy\\\/\\\">https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/verktoy\\\/<\\\/a>. Denne var prim\\u00e6rt om Urnesportalen, og de relativt unike utfordringene i den portalen gj\\u00f8r det selvsagt relevant \\u00e5 stille sp\\u00f8rsm\\u00e5l ved overf\\u00f8ringsverdien. Men innrykket st\\u00e5r seg ogs\\u00e5 bredere. \"},{\"id\":\"86baf9c8-ba22-4e30-9511-3a85ad59a445\",\"content\":\"Basert p\\u00e5 myntfunn under arkeologisk utgravning av tuften etter stavkirken i 1965. Beskrevet i Christie, H\\u00e5kon (1979) <a href=\\\"https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/search?mediatype=b%C3%B8ker&amp;title=%22Nes%20stavkirke%20%3D%20The%20stave%20church%20of%20Nes%20%3D%20:%20The%20stave%20church%20of%20Nes%22\\\">Nes stavkirke = The stave church of Nes<\\\/a>. Fabritius, Oslo. s. 57 \"},{\"id\":\"e567b412-98b3-4bb4-95a0-5fa0fbec674d\",\"content\":\"Men ogs\\u00e5 her er det uenighet \\u2013\\u00a0skiltet i utstillingen daterer den til \\\"1200-tallets f\\u00f8rste halvdel\\\" uten \\u00e5 oppgi kilder for det. Leif Anker mener midtmastkirkene \\\"grovt sett dateres til 1160-1250\\\", mulig dette i kombinasjon med myntfunnene er opphav til dateringen til f\\u00f8rste halvdel av 1200-tallet. (Anker, L. (2005)<em>Kirker i Norge \\u2013 middelalder i tre: stavkirker.<\\\/em> ARFO, Oslo. s. 98.)\"},{\"id\":\"559689a3-f525-4150-89d2-6430f88e5402\",\"content\":\"Side 8 i: Nygaard, Edith Marie (2000)<em>\\u00a0\\u2018Middelaldersalen i Historisk museum i Oslo\\u2019.<\\\/em>\\u00a0Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, Oslo. Tilgjengelig p\\u00e5:\\u00a0<a href=\\\"https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102?page=9\\\">https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704102<\\\/a>\"},{\"id\":\"aa45dafd-4b89-4a16-b1f1-1cd7b8c6c207\",\"content\":\"Relativt godt, men ikke utfyllende. Jeg har kun fra muntlig overlevering at det ble utf\\u00f8rt reparasjoner av en konservator fra Bergen p\\u00e5 1950-tallet, som etter sigende skal ha felt inn nye biter der \\\"studenter\\\" hadde knekt av suvenirer, og so kun skal ha beskrevet arbeidet for ettertiden som \\\"s\\u00e5 presist utf\\u00f8rt at ingen noensinne kom til \\u00e5 se hvor han hadde reparert\\\" (Fritt etter minne, fra samtale sept. 2024). Dernest har vi ved flere anledninger i prosjektet 'Treets mester' funnet spunser som ikke er beskrevet av Krogh (se neste note for oversikt over dem som er) men uten at noen har tatt p\\u00e5 seg arbeidet med \\u00e5 systematisere funnene for ettertiden.  \"},{\"id\":\"e136e7e1-dd12-4851-9e6f-2af881346088\",\"content\":\"Se blant anna Krogh, Knud (2011) <em>Urnesstilens kirke.<\\\/em> Pax Forlag A\\\/S, Oslo. s. 62-63, 68-69, 156-157 og 160.  \"},{\"id\":\"96c6e087-9c11-4b54-bfde-2b6695270d75\",\"content\":\"Se note <sup><a href=\\\"#806aa393-c23b-490a-979d-3af6b6e577ab\\\">14<\\\/a><\\\/sup>\"},{\"id\":\"2974f92b-b9a7-45d5-8406-1ccc7a495f1e\",\"content\":\"Igjen et artig tilfelle av jern kalt \\\"kniv\\\", selv om den ikke har noe i beltet \\u00e5 gj\\u00f8re. Se <a href=\\\"https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjarerbloggen\\\/en-kjekk-liten-tollekniv-og-en-patrengende-erkjennelse\\\/\\\">treskjarerbloggen\\\/en-kjekk-liten-tollekniv-og-en-patrengende-erkjennelse\\\/<\\\/a>. Fant ogs\\u00e5 i g\\u00e5r et interessant sitat fra Vikingskiphusets tidligere treskj\\u00e6rer Erik Fridstr\\u00f8m: <em>\\u00abThe mistaken belief that these craftsmen worked exclusively with a knife is common. It arises from the fact that all cutting tools have long been called knives, but the wood-carver calls his tools irons, a term which we shall also employ in the present article. [...] For some purposes a knife was also used, but this was a far less important tool.\\u00bb<\\\/em> S. 87 i Fridstr\\u00f8m, Erik (1984) <em>The Viking Age wood-carvers: Their tools and techniques<\\\/em>. I <em>Festskrift til Thorleif Sj\\u00f8vold p\\u00e5 70-\\u00e5rsdagen<\\\/em>. Universitetets oldsaksamling, Oslo. ISBN: 8271810405. Tilgjengelig p\\u00e5: <a href=\\\"https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200018\\\">https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200018<\\\/a> \"},{\"id\":\"34c3c5d0-0d52-4730-bbce-f255faf8261a\",\"content\":\"Thun, Terje m.f. (2016) <em>5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.<\\\/em> Kapittel i <em>Bevaring av stavkirkene \\u2013 H\\u00e5ndverk og forskning. <\\\/em>Pax forlag AS, Oslo. s. 109\"},{\"id\":\"803d8bd6-6d7d-4213-a0cb-47a5ad7b470b\",\"content\":\"Se for eksempel hva Boni Wiik skriver om det her: <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/og-der-var-trearbeidet-ferdig\\\/\\\">https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/og-der-var-trearbeidet-ferdig\\\/<\\\/a>\"},{\"id\":\"c4697f41-8221-449c-9d31-276ac24593b6\",\"content\":\"Se for eksempel fra Urnesprosjektet skrevet av henholdsvis  Kai Johansen: <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/verktoy-i-osterled-et-glimt-fra-novgorod\\\/\\\">urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/verktoy-i-osterled-et-glimt-fra-novgorod\\\/<\\\/a>, av Boni Wiik  <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/litt-om-verktoy\\\/\\\">litt-om-verktoy\\\/<\\\/a> og av August Horn <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/verktoy-erfaringer-sa-langt\\\/\\\">verktoy-erfaringer-sa-langt\\\/<\\\/a>. Jeg har kasta meg inn i debatten med et par korte fors\\u00f8k p\\u00e5 brannfakler: <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/en-kort-note-om-bunnjernproblemet\\\/\\\">en-kort-note-om-bunnjernproblemet<\\\/a> og <a href=\\\"https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet\\\/\\\">ytterligere-en-note-om-bunnjernproblemet<\\\/a>\"},{\"id\":\"463c8777-0e81-4f64-81ed-0e5ae82c59ed\",\"content\":\"P\\u00e5 kontinentet skal geitefoten dukket opp allerede i gotikken, men der var ogs\\u00e5 laugsvesenet etablert vesentlig tidligere enn her i nord, og verkstedene st\\u00f8rre. \"}]"},"categories":[13],"tags":[37,65,9,12,36],"class_list":["post-501","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-advent","tag-n30000","tag-treskjaering","tag-verktoy","tag-verktoyspor","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/501","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=501"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/501\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/504"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=501"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=501"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=501"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}