{"id":483,"date":"2024-11-23T14:29:04","date_gmt":"2024-11-23T13:29:04","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=483"},"modified":"2025-09-15T11:47:58","modified_gmt":"2025-09-15T09:47:58","slug":"masker-pa-loftet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/masker-pa-loftet\/","title":{"rendered":"Masker p\u00e5 loftet"},"content":{"rendered":"\n

English summary at the end.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette var egentlig tenkt som del av et innlegg om en studietur Hans Marumsrud, \u00c5smund og jeg hadde til Borgund og H\u00f8re stavkirker. Men siden det blir et relativt omfattende emne deler jeg det opp, og legger ut en liten sak om disse maskene for seg selv \u2013 de er uansett tematisk og h\u00e5ndverksmessig noks\u00e5 uavhengige av resten. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 \u00abloftet\u00bb p\u00e5 H\u00f8re stavkirke1<\/a><\/sup>, over den nyere himlingen i skipet, er det ti utsk\u00e5rne masker2<\/a><\/sup> som opprinnelig har skuet utover kirkerommet. Disse er sk\u00e5ret \u00f8verst i noen kortere mellomstaver i midtrommet, men ikke i midtrommets fire lange hj\u00f8rnestaver.<\/p>\n\n\n\n

Maskene (n\u00e5 skjult over himlingen, men tilgjengelige p\u00e5 loftet) er forbausende drevent sk\u00e5ret, men det er ogs\u00e5 overraskende stor variasjon mellom dem. Stort sett later de til \u00e5 v\u00e6re sk\u00e5ret av folk med trening, og etter at stokken var hugget til \u2013 s\u00e5 de er ikke n\u00f8dvendigvis forma samtidig med resten av stokken. Dette stykket har v\u00e6rt om lag 35-40 cm h\u00f8yt, og haka p\u00e5 flere av maskene har fortsatt den overflaten tilhuggingen av disse \u00abstykkene\u00bb gav dem. De er likevel sk\u00e5ret i noks\u00e5 r\u00e5tt virke (men ikke helt ferskt) – se sprekkene p\u00e5 enkelte av maskene, og hvordan de bryter opp overflaten3<\/a><\/sup>. S\u00e5 det har nok likevel ikke g\u00e5tt altfor lang tid fra emnene ble telja til og til maskene ble sk\u00e5ret.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Spor av den opprinnelige klossen etterlatt til \u00e5 skj\u00e6re maske i.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Detaljer p\u00e5 maskene er forsterka med svart farge, jeg har h\u00f8rt dette skal v\u00e6re tj\u00e6re. I s\u00e5 fall framst\u00e5r det som tj\u00e6re som blanda med mye svart pigment, for eksempel trekull4<\/a><\/sup>. Tilsetning som dette vil vel ogs\u00e5 ville binde tj\u00e6ra og i noe grad begrense faren for at den skal dryppe eller renne utover. Krakkeleringen, hvor tjukt fargen ligger p\u00e5 overflaten, r\u00f8dfargen p\u00e5 treverket der den har l\u00f8sna og falt av, og m\u00e5ten det likevel har rent en dr\u00e5pe ned her, kan for meg stemme godt med at det faktisk er tj\u00e6re som er brukt. Men jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt gode argument for at tj\u00e6re egentlig er et pussig valg og ville v\u00e6re lite egna her, s\u00e5 jeg er veldig nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re om noen vet om det er gjort ordentlige unders\u00f8kelser av dette svarte fargestoffet en ser brukt til \u00e5 trekke opp konturer og detaljer innvendig i mange stavkirker. (Oppdatering 15.9.2025: dette er<\/em> testa i Urnes stavkirke, og skal v\u00e6re nettopp tj\u00e6re med kull. Se note 4.)\u00a0Uansett \u2013\u00a0av grunner som handler om attributeringen av maskene \u2013 mener jeg dette sorte fargestoffet ikke er direkte relevant for arbeidet med oppmaling av ornament for treskj\u00e6ring som hypotese.<\/a>6<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Noen sv\u00e6rt f\u00e5 spor er det etter at denne svarte «malingen» har rent.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men det som gj\u00f8r disse maskene interessante i mine \u00f8yne er igjen hvor drevent de er forma. Enkelte av dem vitner om sv\u00e6rt god formsans, vel p\u00e5 h\u00f8yden eller bedre enn mange som har kalt seg treskj\u00e6rere. Men likevel vil jeg mene disse ikke er en treskj\u00e6rers (eller tresmidhrs)<\/a> verk. H\u00f8re stavkirke rommer treskj\u00e6rerarbeider av h\u00f8y kvalitet \u2013\u00a0portalene s\u00e5 vel som (den tidligere7<\/a><\/sup>) takrytteren er teknisk s\u00e5 vel som estetisk gode. De er ogs\u00e5 alle treskj\u00e6rerarbeider med tydelige merker etter bruk av treskj\u00e6rerens verkt\u00f8y. Maskene derimot har kun spor som kan passe med \u00f8ks og\/eller rett jern (\u00abstemjern\u00bb, om den distinksjonen var relevant den gang) \u2013 huljern er for eksempel frav\u00e6rende, ogs\u00e5 der det ville v\u00e6rt nyttig \u00e5 benytte et.\u00a0Dette til tross for at treskj\u00e6rerarbeidene p\u00e5 H\u00f8re har pene spor etter et utvalg huljern og andre treskj\u00e6rerjern.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
\u00d8yenkroken har tydelige spor av rett jern og ikke <\/em>huljern, selv om det ville v\u00e6rt et lettvint valg.<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallende hvor ulike de er i kvalitet og uttrykk, og ikke bare utforming. Der noen er sv\u00e6rt plastisk formet, med st\u00f8 og trygg hand, til et ganske levende uttrykk; er andre mer tilbakeholdent sk\u00e5ret, med tilsynelatende trygghet og rutine, men med et strammere, stilisert og statisk uttrykk. Andre igjen mangler n\u00e6rmest fullstendig tryggheten i forminga \u2013 selv om den tekniske skj\u00e6ringa er helt adekvat er plastisiteten i formen kl\u00f8nete, og modelleringa ser ut som den etterstreber virkemidlene brukt i flere av de andre maskene uten \u00e5 skj\u00f8nne dem godt nok til \u00e5 oppn\u00e5 et heldig resultat. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Betraktet som en helhet f\u00f8ler jeg meg ganske trygg p\u00e5 \u00e5 hevde minst tre ulike par hender st\u00e5r bak skj\u00e6ringen av disse ti maskene. Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 kalle dem \u00abBilledhuggeren\u00bb, \u00abAkademikeren\u00bb og \u00abAmat\u00f8ren\u00bb, til tross for at alle nok har v\u00e6rt t\u00f8mrere, og dyktige h\u00e5ndverkere i det. Men uten \u00e5 kunne attributere dem n\u00f8yaktig til hver sin opphavsperson vil jeg tro det fort kan v\u00e6re opp mot fem ulike skj\u00e6rere, kanskje noe f\u00e6rre, eller potensielt ogs\u00e5 noen flere. For meg ser det ut som byggelaget kan ha fordelt formingen av disse mellom seg, og heller enn at \u00abbilledhuggeren\u00bb i blant dem har gjort alle, s\u00e5 har det v\u00e6rt et poeng at hele Byggelaget har f\u00e5tt gj\u00f8re en eller to hver. Skal en dra veksler p\u00e5 inskripsjonene i \u00c5l og Torpo stavkirker8<\/a><\/sup> kan et rimelig antall v\u00e6re hele seks eller sju9<\/a><\/sup> par hender med \u00f8ks og stemjern som har utfoldet seg p\u00e5 maskene oppunder taket i H\u00f8re.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fyldige fotnoter<\/strong> for fordypning<\/p>\n\n\n

  1. Erla Hohler og en del andre kaller H\u00f8re stavkirke for Hurum, som kan v\u00e6re verdt \u00e5 ha i mente om en skulle ha lyst til \u00e5 lese mer om denne veldig flotte og spennende kirka. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. CAT. NO. 110. 1-12 i Hohler, Erla (1999)\u00a0Norwegian stave church sculpture volume I<\/em> & II. Universitetsforlaget, Oslo. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Hadde de v\u00e6rt sk\u00e5ret i t\u00f8rt virke ville flatene p\u00e5 hver side av sprekken fortsatt ligget noks\u00e5 i plan \u2013 og det gj\u00f8r de ikke. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Oppdatering 15. sept. 2025: H\u00e5kon Christie (2009, s. 189) refererer at tilsvarende sverting i Urnes stavkirke er analysert, og best\u00e5r av «tj\u00e6re iblandet trekullsort». Han viser til Tone Olstad: \u00abUrnes kirke. Fargespor i interi\u00f8ret\u00bb. NIKU. Notat, mai 2003 som kilde for dette. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. En kan selvsagt argumentere for at dette viser at tj\u00e6re med svart pigment (om det er det dette er) var tilgjengelig p\u00e5 byggeplassen mens de holdt p\u00e5 (det ville v\u00e6rt ganske kl\u00f8nete \u00e5 komme seg opp for \u00e5 male disse detaljene etter at byggingen var avsluttet). Dessuten ser retningen tj\u00e6ra\/malinga har rent ut til \u00e5 vise at den ble p\u00e5f\u00f8rt f\u00f8r stavene med hoder p\u00e5 ble reist vertikalt. Men samtidig s\u00e5 snakker vi her presumtivt om to forskjellige grupper h\u00e5ndverkere, og i hver sin ende a prosessen, s\u00e5 jeg mener det fortsatt er mulig tj\u00e6re ble brukt til maskene, selv om noe anna ble brukt til \u00e5 konstruere ornamentene. Om ikke de, i H\u00f8res tilfelle, ble komponert\/rissa opp med kniv<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Det som opprinnelig var takrytteren p\u00e5 H\u00f8re stavkirke ble p\u00e5 et tidspunkt tatt ned og bygget om til en port inn til kirkeg\u00e5rden \u2013 antakelig p\u00e5 1800-tallet. I den prosessen kan det se ut som rester av en middelaldersk svalgang ogs\u00e5 ble gjenbrukt, blant anna til tre av fire hj\u00f8rnestaver i porten. Etter mitt skj\u00f8nn ser utskj\u00e6ringene p\u00e5 disse ut til \u00e5 ha s\u00e5 mye til felles med det en ser p\u00e5 kirka at jeg vil gjette H\u00f8re har hatt svalgang fra bygge\u00e5ret, men jeg har ikke satt meg grundig inn p\u00e5 bygningsarkeologien her, kun studert utskj\u00e6ringene.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Hohler, Erla (1999)\u00a0Norwegian stave church sculpture volume II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. s. 39 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. S\u00e5 kan en sp\u00f8rre seg om en skal trekke fra en eller to treskj\u00e6rere fra disse seks eller sju \u2013 jeg er som nevnt ganske sikker p\u00e5 at ingen treskj\u00e6rer var involvert i \u00e5 skj\u00e6re maskene, men usikker p\u00e5 om de refererte inskripsjonene omfatter treskj\u00e6rerne som jobba p\u00e5 \u00c5l og Torpo eller ei. Men et byggelag p\u00e5 byggmester pluss fem til seks t\u00f8mrere h\u00f8res kanskje mer rimelig ut enn to til fire t\u00f8mrere og to til tre treskj\u00e6rere, s\u00e5 dermed tenker jeg faktisk fem til sju opphavspersoner for maskene p\u00e5 loftet i H\u00f8re ikke er helt usannsynlig. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n
    \n\n\n\n

    English summary:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    In the loft of H\u00f8re stave church, above the newer ceiling in the nave, there are ten carved masks that originally faced the church interior. They are surprisingly skillfully carved, although there’s significant variation among them. Some details and contours on the masks are highlighted with black color, which may be tar mixed with charcoal, though this is uncertain. The thick cracking of the surface, along with red hues of exposed wood where the pigment has come off, makes tar seem plausible, though I am still not certain.<\/p>\n\n\n\n

    What makes these masks particularly interesting is the level of craftsmanship. Some display an excellent sense of form, comparable to the work of skilled woodcarvers. However, I dont think they are the product of professional woodcarvers. H\u00f8re stave church contains high-quality woodcarving, such as on the portals and the former turret, which shows distinct marks from a woodcarver\u2019s tools. These masks, however, only show marks consistent with axes and possibly straight chisels, with no signs of the gouges used by woodcarvers.<\/p>\n\n\n\n

    The masks vary greatly in quality and expression. Some are highly plastic, shaped confidently and with lively expression, while others are more restrained, precise, and static in design. A few masks seem less confident in their form, though the technical carving is adequate. These masks look as though their carver tried to imitate the expressive techniques of the better ones but that the maker didn\u2019t fully understand the form. <\/p>\n\n\n\n

    Taken as a whole, I feel confident in claiming that at least three different hands are responsible for carving these ten masks. While it is tempting to give the craftsmen labels as «The Sculptor,» «The Academic,» and «The Amateur,» all were likely skilled carpenters. I suspect there may be as many as five or six different carvers, though this is hard to confirm. It seems likely that the construction team divided the carving work among themselves, with each person carving one or two masks. Based on inscriptions in other stave churches, it’s possible that as many as six or seven different people worked on the masks in H\u00f8re.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Maskene oppunder taket i H\u00f8re stavkirke rommer en litt overraskende beretning om arbeidsdeling, som jeg mener fortjener \u00e5 dr\u00f8ftes for seg selv. <\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":499,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"38d35a1a-4703-45f5-bfbf-87806f843fe0\",\"content\":\"Erla Hohler og en del andre kaller H\\u00f8re stavkirke for Hurum, som kan v\\u00e6re verdt \\u00e5 ha i mente om en skulle ha lyst til \\u00e5 lese mer om denne veldig flotte og spennende kirka. \"},{\"id\":\"aab833a4-0164-4dc8-aff6-e3068df7dc8c\",\"content\":\"CAT. NO. 110. 1-12 i Hohler, Erla (1999)\\u00a0Norwegian stave church sculpture volume I<\\\/em> & II. Universitetsforlaget, Oslo.\"},{\"id\":\"6d7431ba-7c16-4dc4-95d8-c10e648a1423\",\"content\":\"Hadde de v\\u00e6rt sk\\u00e5ret i t\\u00f8rt virke ville flatene p\\u00e5 hver side av sprekken fortsatt ligget noks\\u00e5 i plan \\u2013 og det gj\\u00f8r de ikke.\"},{\"id\":\"1acb3aed-2f02-401a-88cc-7099c8b886b9\",\"content\":\"Oppdatering 15. sept. 2025: H\\u00e5kon Christie (2009, s. 189) refererer at tilsvarende sverting i Urnes stavkirke er analysert, og best\\u00e5r av \\\"tj\\u00e6re iblandet trekullsort\\\". Han viser til Tone Olstad: \\u00abUrnes kirke. Fargespor i interi\\u00f8ret\\u00bb. NIKU. Notat, mai 2003 som kilde for dette. \"},{\"id\":\"2acff064-f308-4dde-9fd0-1dd9590a2dc3\",\"content\":\"En kan selvsagt argumentere for at dette viser at tj\\u00e6re med svart pigment (om det er det dette er) var tilgjengelig p\\u00e5 byggeplassen mens de holdt p\\u00e5 (det ville v\\u00e6rt ganske kl\\u00f8nete \\u00e5 komme seg opp for \\u00e5 male disse detaljene etter at byggingen var avsluttet). Dessuten ser retningen tj\\u00e6ra\\\/malinga har rent ut til \\u00e5 vise at den ble p\\u00e5f\\u00f8rt f\\u00f8r stavene med hoder p\\u00e5 ble reist vertikalt. Men samtidig s\\u00e5 snakker vi her presumtivt om to forskjellige grupper h\\u00e5ndverkere, og i hver sin ende a prosessen, s\\u00e5 jeg mener det fortsatt er mulig tj\\u00e6re ble brukt til maskene, selv om noe anna ble brukt til \\u00e5 konstruere ornamentene. Om ikke de, i H\\u00f8res tilfelle, ble komponert\\\/rissa opp med kniv<\\\/a>.\"},{\"id\":\"415fbc95-4b89-43fd-ae70-b88ea45876b7\",\"content\":\"Det som opprinnelig var takrytteren p\\u00e5 H\\u00f8re stavkirke ble p\\u00e5 et tidspunkt tatt ned og bygget om til en port inn til kirkeg\\u00e5rden \\u2013 antakelig p\\u00e5 1800-tallet. I den prosessen kan det se ut som rester av en middelaldersk svalgang ogs\\u00e5 ble gjenbrukt, blant anna til tre av fire hj\\u00f8rnestaver i porten. Etter mitt skj\\u00f8nn ser utskj\\u00e6ringene p\\u00e5 disse ut til \\u00e5 ha s\\u00e5 mye til felles med det en ser p\\u00e5 kirka at jeg vil gjette H\\u00f8re har hatt svalgang fra bygge\\u00e5ret, men jeg har ikke satt meg grundig inn p\\u00e5 bygningsarkeologien her, kun studert utskj\\u00e6ringene.\\u00a0\"},{\"id\":\"741726f5-13c2-42b4-8b23-a8cf0759439a\",\"content\":\"Hohler, Erla (1999)\\u00a0Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. s. 39\"},{\"id\":\"3f47b705-5e1c-4b47-9323-0af895224c4b\",\"content\":\"S\\u00e5 kan en sp\\u00f8rre seg om en skal trekke fra en eller to treskj\\u00e6rere fra disse seks eller sju \\u2013 jeg er som nevnt ganske sikker p\\u00e5 at ingen treskj\\u00e6rer var involvert i \\u00e5 skj\\u00e6re maskene, men usikker p\\u00e5 om de refererte inskripsjonene omfatter treskj\\u00e6rerne som jobba p\\u00e5 \\u00c5l og Torpo eller ei. Men et byggelag p\\u00e5 byggmester pluss fem til seks t\\u00f8mrere h\\u00f8res kanskje mer rimelig ut enn to til fire t\\u00f8mrere og to til tre treskj\\u00e6rere, s\\u00e5 dermed tenker jeg faktisk fem til sju opphavspersoner for maskene p\\u00e5 loftet i H\\u00f8re ikke er helt usannsynlig.\"}]"},"categories":[35,31],"tags":[33,32,29,34,9],"class_list":["post-483","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arbeidsdeling","category-studietur","tag-arbeidsdeling","tag-hore-stavkirke","tag-maling","tag-masker","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/483","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=483"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/483\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/499"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=483"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=483"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=483"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}