{"id":435,"date":"2024-11-14T20:01:06","date_gmt":"2024-11-14T19:01:06","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=435"},"modified":"2025-09-28T18:04:02","modified_gmt":"2025-09-28T16:04:02","slug":"noen-tanker-om-tolkning-og-om-prosessuelle-paradoks","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/noen-tanker-om-tolkning-og-om-prosessuelle-paradoks\/","title":{"rendered":"Noen tanker om tolkning, og om prosessuelle paradoks"},"content":{"rendered":"\n

\u00c5 grave fram gammalt h\u00e5ndverk fra glemselens sandbanker handler ofte om \u00e5 etterstrebe den opprinnelige prosessen.<\/em> De andre elementene av h\u00e5ndverket \u2013 materialene og emnet, verkt\u00f8yet, m\u00f8nsteret eller oppskriften \u2013 er i seg selv ganske hjelpel\u00f8se uten at de knyttes sammen av rett prosess. Et begrep som dermed ofte melder seg er \u00e5 jobbe \u00abprosessuelt autentisk\u00bb, og \u00e5 lage en \u00abprosessuelt autentisk kopi\u00bb1<\/a><\/sup>. I dette ligger det at en s\u00f8ker \u00e5 gjenskape, eller kopiere, en gjenstand ved \u00e5 f\u00f8lge den opprinnelige prosessen originalen ble framstilt gjennom.<\/em> Innbakt i dette ligger det at en skal jobbe med tiln\u00e6rmet like verkt\u00f8y, tilsvarende materialer, ect. <\/p>\n\n\n\n

Ironisk nok er det \u00e5 kopiere den opprinnelige prosessen n\u00f8yaktig en lite egna m\u00e5te \u00e5 kopiere noe n\u00f8yaktig. Ei heller er det \u00e5 (kun) gjenskape en opprinnelig prosess en effektiv m\u00e5te \u00e5 gjenskape noe \u00abprosessuelt autentisk\u00bb \u2013 i hvert fall om prosessen best\u00e5r av flere komplekse steg. Forutsetningene blir aldri s\u00e5 like at en bare \u00abnaturlig\u00bb kan begynne, og ved \u00e5 f\u00f8lge samme prosess ende opp p\u00e5 samme sted. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 skrive om dette temaet tidligere (p\u00e5 bloggen til Urnesprosjektet \u00abTreets mester\u00bb)<\/a>, men problemstillingen dukker stadig opp igjen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Denne gangen handler det om oppmerking av ornamentene p\u00e5 takrytteren til Borgund stavkirke. Originalen er sl\u00e5ende i hvor like nord- og s\u00f8rsiden av dette t\u00e5rnet framst\u00e5r. Utskj\u00e6ringene i den \u00abandre etasjen\u00bb av takrytteren er ogs\u00e5 i\u00f8yenfallende symmetriske. Men om en tar en n\u00e6rmere titt, og s\u00e6rlig om en begynner \u00e5 tegne av ornamentet, \u00e5penbarer det seg distinkte asymmetrier som gj\u00f8r det \u00e5penbart at (mye av)2<\/a><\/sup> det en ser er tegnet opp p\u00e5 frih\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Takrytteren p\u00e5 Borgund stavkirke. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ekstra (digitale) steg som bereder grunnlaget for en \u00abprosessuell gjenskapning\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00ab\u00c5 tegne er \u00e5 se\u00bb som det heter s\u00e5 fint. Skal en kopiere noe mekanisk burde det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 ornamentets indre logikk. Skal en gjenskape det prosessuelt er nettopp den indre logikken den viktigste faktoren for suksess. For meg har det vist seg at et verdifullt f\u00f8rste steg er \u00e5 tegne ut m\u00f8nsteret som skal skj\u00e6res, gjerne opp\u00e5 et fotografi av originalen. Mitt m\u00e5l for dette prosjektet et faktisk \u00e5 ikke bruke denne tegningen til \u00e5 skj\u00e6re etter, <\/em>men nettopp derfor er det \u00e5 tegne den selv sv\u00e6rt viktig. \u00c5 tegne etter originalen blir en m\u00e5te \u00e5 tvinge meg selv til \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer i ornamentet p\u00e5 en m\u00e5te jeg ikke kan oppn\u00e5 ved \u00e5 studere bilder, granske 3D-scan, eller betrakte originalen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utskj\u00e6ringene i den \u00abandre etasjen\u00bb av takrytteren. Foto: Hans Marumsrud, tegning av undertegnede. Skissen er justert for optiske fortegninger i fotografiet, og treffer derfor ikke lenger n\u00f8yaktig den underliggende bildet \u2013\u00a0det er tilsiktet. Legg merke til den subtile asymmetrien, og den ekstra kr\u00f8llen nederst p\u00e5 venstre side.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De som skar originalen jobbet i en kontekst hvor det de skapte fra gang til gang var repetisjoner, parafraser, kopier, etc. av liknende motiv i samtiden. De som skar utskj\u00e6ringene p\u00e5 takrytteren hadde nok selv sk\u00e5ret samme motiv flere andre steder f\u00f8r. For eksempel er det fristende \u00e5 tenke at de samme h\u00e5ndverkerhendene gjorde utskj\u00e6ringene p\u00e5 (det som tidligere var) takrytteren p\u00e5 H\u00f8re stavkirke.\u00a0 Dermed hadde de en inn\u00f8vd forst\u00e5else av ornamentet og stilen som ikke kommer like naturlig i dag. For \u00e5 kompensere for det blir det b\u00e5de viktig \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 tegne ornamentet, og \u00e5 skj\u00e6re pr\u00f8vebiter. I denne \u00f8vingen er det viktig \u00e5 ligge tett opptil originalen for \u00e5 ikke blande inn for mye av egen bakgrunn og egne «fordommer». Fremst her er nok \u00abDovre-kr\u00f8llen\u00bb en utfordring for dagens treskj\u00e6rer. En har ikke i nyere tid kunnet ta svennebrev som treskj\u00e6rer uten \u00e5 mestre en idealisert utgave av akantusranker i barokk stil slik det har blitt sk\u00e5ret i Gudbrandsdalen.3<\/a><\/sup> Samtidig er det avgj\u00f8rende \u00e5 jobbe p\u00e5 en m\u00e5te hvor en blir n\u00f8dt til \u00e5 tolke, forst\u00e5 og internalisere strukturen og logikken i ornamentet. H\u00e5ndtegning opp\u00e5 bilder av originalen har jeg funnet nyttig til det, enten p\u00e5 papir eller digitalt.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let med disse tegningene er tosidig. P\u00e5 den ene siden l\u00e6rer jeg h\u00e5nden og \u00f8yet gangen i ornamentet godt nok til \u00e5 kunne gjenta det p\u00e5 frih\u00e5nd p\u00e5 emnet. Samtidig fors\u00f8ker jeg \u00e5 avdekke flyten og de geometriske sammenhengene i ornamentet. Denne bakenforliggende geometrien blir en st\u00f8tte i arbeidet med oppmerkingen. Den ferdige tegningen vil ogs\u00e5 v\u00e6re en hjelp n\u00e5r jeg merker opp, men den funksjonen er underordnet de andre m\u00e5lene jeg har med tegneprosessen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Digitale tegneverkt\u00f8y er ogs\u00e5 sv\u00e6rt nyttige i forskning og undring p\u00e5 geometriske forhold i ornamentet. Utskj\u00e6ringene i den \u00abandre etasjen\u00bb av takrytteren, nord- og sydsiden. Foto: Birger M. Lindstad for Riksantikvaren – montasje og hvite overlagte ovaler av meg. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Framover4<\/a><\/sup> vil jeg pr\u00f8ve ut noen ulike innfallsvinkler for \u00e5 merke opp p\u00e5 treverket. De to5<\/a><\/sup> (delvis motstridende) hovedhypotesene jeg for \u00f8yeblikket jobber med er: oppmerking med kull, etterfulgt av rissing med kniv; og oppmaling med pensel, potensielt basert p\u00e5 kullstrek6<\/a><\/sup>, og mulig etterfulgt av opprensing7<\/a><\/sup> med kniv eller treskj\u00e6rerjern etterp\u00e5. Dette var de to r\u00e5dene oppfatningene i prosjektet \u00abTreets mester\u00bb. Siden begge er brukbare hypoteser, men ingen av dem ble pr\u00f8vet ut og bearbeidet tilstrekkelig til \u00e5 kunne styrke eller avkrefte dem i det prosjektet, fortjener begge en vurdering her.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Samtidig mener jeg det er god grunn til \u00e5 se hypotesen om oppmaling som den sterkeste, b\u00e5de for dette skj\u00e6rearbeidet jeg skal i gang med, og for Urnes-kontekst. Jeg vil komme tilbake til \u00e5rsakene til dette siden. <\/p>\n\n\n\n

Heller enn \u00e5 g\u00e5 inn i de detaljene vil jeg nevne tre sv\u00e6rt verdifulle, men ulike, kilder jeg har for arbeidet videre. Det ene er 3D-scan som ble gjort av utskj\u00e6ringene p\u00e5 Takrytteren for Riksantikvaren i 2011. Disse ble utf\u00f8rt under oppsyn av treskj\u00e6rer Bjarte Aarseth, og gir god tilgang p\u00e5 \u00e5 hente ut nesten alle slags m\u00e5l og dimensjoner fra originalen. Men de er kun en gjengivelse av overflate, og med en god, men likevel begrenset oppl\u00f8sning, og uten noe informasjon om materiale. Siden originalen er b\u00e5de slitt av v\u00e6r og vind, og satt inn med betydelige mengder tj\u00e6re over de siste snaut tusen \u00e5r, er det lett \u00e5 bli lurt. 3D-scannet er dermed mest verdifullt om det ikke er eneste kilde.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Scan av kirkeg\u00e5rdsporten fra H\u00f8re, utf\u00f8rt av Bjarte Aarseth, KHM, for Riksantikvaren. Rendret og fargesatt av Bjarte. De utsk\u00e5rne plankene har nok v\u00e6rt sv\u00e6rt like de p\u00e5 Borgunds takrytter, men er montert i feil rekkef\u00f8lge da takrytteren fra H\u00f8re ble bygget om til kirkeg\u00e5rdsport. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det ble heldigvis ogs\u00e5 hyret en profesjonell fotograf som tok gode stillbilde-foto fra mange vinkler av takrytteren. Disse har en enda st\u00f8rre oppl\u00f8sning, og gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av hvilket materiale en ser p\u00e5 \u2013\u00a0s\u00e5 det blir lettere \u00e5 skille tre fra tj\u00e6re. Likevel er et bilde bare en samling lys, og det er lett \u00e5 bli lurt. N\u00e5r kameraets billedbrikke gj\u00f8r lys til digitale filer, resulterer m\u00f8rke skygger og like m\u00f8rk tj\u00e6re i n\u00f8yaktig de samme tallverdiene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Profesjonelt fotografi fra ‘gamle dager’. Fotografi er like mye et h\u00e5ndverk som noe anna \u2013 og gamle arkivfoto er uvurderlige h\u00e5ndverksprodukter. Viktigheten av en h\u00e5ndverksmessig god fotograf n\u00e5r ting skal dokumenteres kan knapt undervurderes! Ukjent fotograf, Riksantikvarens fotoarkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den siste kilden jeg vil trekke fram her har p\u00e5 mange vis lavere oppl\u00f8sning og rommer tilsynelatende mindre informasjon enn de to f\u00f8rste. Jeg mener likevel den er uvurderlig i den informasjonen den rommer, s\u00e6rlig som et supplement til andre kilder. Dette er en serie avtegninger p\u00e5 Melenex-plastfolie Bjarte gjorde p\u00e5 eget initiativ og rent frivillig basis senh\u00f8stes i 2007. De er kun et sett tusj-streker, og beskriver stort sett kun konturer, med unntak for noen f\u00e5, vesentlige detaljer. Men de er utf\u00f8rt med et sv\u00e6rt verdifullt faglig blikk \u2013 Bjarte har v\u00e6rt Vikingskipsmuseets treskj\u00e6rer i mange \u00e5r, og gjennom avtegning av originalmaterialet direkte har hans skarpe, faglige blikk fanget subtile nyanser ingen digital dokumentasjon kan gjengi.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detalj fra en av Bjartes tegninger, lagt p\u00e5 et godt furuemne. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Prosessen videre blir en stadig avveining av prosess opp mot resultat, og ulike kilder mot hverandre. Om prosess vinner fram, blir ingen av disse kildene noe jeg kopierer som en mal, men heller en rettesnor. De blir en m\u00e5lestokk for l\u00f8pende evaluering av metoden jeg benytter fra steg til steg i arbeidet, og en m\u00e5te \u00e5 korrigere der sm\u00e5 tilfeldigheter i arbeidet ellers ville hatt stor innvirkning p\u00e5 resultatet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Treskj\u00e6rer og 3D-scanner-operat\u00f8r (senioringeni\u00f8r 3D-skanning) Bjarte Aarseth bak sine tegninger. Mange takk for uvurdelige bidrag til prosjektet b\u00e5de i form av dokumentasjon og ikke minst sv\u00e6rt interessante innspill og fagsamtale 10. oktober og ellers. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er med like deler entusiasme og \u00e6refrykt jeg n\u00e5 l\u00e5ner med meg Bjartes h\u00e5ndtegninger inn i Takrytterprosjektet, og h\u00e5per jeg kan omsette mange ti\u00e5r med dokumentasjon i foto, tegning, scan og oppm\u00e5ling til noen nye tanker om ut\u00f8vende h\u00e5ndverk. <\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter for forvirring og undring<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Et eksempel som st\u00e5r meg friskt i minnet er «Urnesprosjektet» til Fortidsminneforeningen<\/a> som jeg selv var deltakende treskj\u00e6rer p\u00e5. Mange hadde i dette prosjektet lett for \u00e5 bruke ord som «prosessuelt autentisk kopi»<\/em>, selv om Foreninga gjerne brukte det litt mindre problematiske «prosessuelt autentisk gjenskaping» e.l.. Kai Johansen har ogs\u00e5 skrevet<\/a> om denne konflikten mellom ‘prosessuell’ og ‘kopi’. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Det mest p\u00e5fallende unntaket fra h\u00e5ndtegninga er sirklene som rammer inn utskj\u00e6ringene. Denne er s\u00e5pass sirkelrund at det virker opplagt den m\u00e5 v\u00e6re tegnet opp med passer eller passer-liknende redskap. Kommer tilbake til temaet passer senere. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. https:\/\/www.udir.no\/kl06\/TSK3-01\/Hele\/Kompetansemaal\/etter-vg3<\/a> (lest 14.10.2024) – det st\u00e5r ikke eksplisitt, men har blitt praktisert slik at det som st\u00e5r som \u00abbarokk\u00bb her tillegges ca 60% av pr\u00f8ven og skal utf\u00f8res i Gudbrandsdal-stil. Det ligger ogs\u00e5 implisitt i l\u00e6replanen n\u00e5r den har punkter som \u00abmodellere kraftige akantusbarokkornament med gjennombrote m\u00f8nster og bakskjering\u00bb og \u00ablage frihandsteikningar med linjer, bladformer, skuggelegging og perspektiv\u00bb. \u00abbladformer\u00bb prioriteres over for eksempel dyreornamentikk, og akantusbarokk trekkes spesielt fram. For ordens skyld kom det ny l\u00e6replan for etpar \u00e5r siden – hvordan den praktiseres er jeg usikker p\u00e5. Men for de fleste yrkesaktive treskj\u00e6rere i dag har gudbrandsdalsutgaven av akantusbarokken v\u00e6rt en s\u00e5 stor del av utdannelsen at det kreves kontinuerlig og aktiv avl\u00e6ring om en skal unng\u00e5 at den f\u00e5r synlig innflytelse p\u00e5 arbeide i andre stilarter.<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Jeg har allerede begynt \u00e5 lefle med tidsreiser som spr\u00e5klig bilde – det er p\u00e5 sett og vis relevant her igjen, siden jeg begynte p\u00e5 disse eksperimentene (28. oktober) etter at dette var skrevet (14. oktober), men f\u00f8r det ble publisert (14. november). Men for lesbarhetens skyld lar jeg teksten st\u00e5 i uendret form. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Jeg er ikke opphavsperson for noen av disse hypotesene, men fors\u00f8ker \u00e5 bearbeide begge videre. Rissing med kniv har v\u00e6rt dr\u00f8fta som en m\u00e5te \u00e5 merke opp lenge, og ble trukket fram og bearbeida som hypotese i Urnesprosjektet av Kai Johansen. Min (tidligere) l\u00e6remester Boni Wiik regner jeg som opphavsperson for hypotesen om oppmaling for treskj\u00e6ring, selv om han ogs\u00e5 bygger p\u00e5 andres tanker og id\u00e9er. Mer om det i et senere blogginnlegg. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Etter at dette ble skrevet, men f\u00f8r det ble publisert, har jeg funnet ut mye mer om hvor stor verdi passer-riss har st\u00f8tte for frih\u00e5ndsmalinga\/kaligraferinga. I noe grad gj\u00f8r det skissing med kull mindre relevant enn jeg f\u00f8rst trodde. Beholder det likevel nevnt her som dokumentasjon p\u00e5 ideer i utvikling, ogs\u00e5 fordi det dokumenterer (en oppfatning av) hypotesene slik de forel\u00e5 i Urnesprosjektet. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Denne opprensinga er nok mest n\u00f8dvendig om en ikke har rett pensel og\/eller medie (maling). Da vi (sommeren -23) skar en «\u00f8yem\u00e5ls-gjenskapning» av hj\u00f8rnestaven fra Urnes stavkirke malte vi med moderne svart linoljemaling og litt tilfeldige pensler. Den gang m\u00e5tte n\u00e6r alle konturer og linjer renskj\u00e6res etter oppmaling. Dette gj\u00f8r metoden mer tungvinn og langsom, og en kan lure p\u00e5 hva vitsen var. Malinga hadde likevel stor verdi, men senere utpr\u00f8ving (eget innlegg kommer om det<\/s> Se «Pensler & maling for \u00e5 kalligrafere stavkirke-ornamentikk<\/a>» (23. februar 2025)) har vist at denne renskj\u00e6ringa av de malte linjene knapt er n\u00f8dvendig om en har rett type maling og pensel. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Alle bilder der ikke anna er nevnt av meg selv. Ellers tilh\u00f8rer alle rettigheter oppgitt opphavsperson\/-institusjon, og jeg er sv\u00e6rt takknemlig for \u00e5 ha f\u00e5 bruke dem her. <\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    \u00c5 grave fram gammalt h\u00e5ndverk fra glemselens sandbanker handler ofte om \u00e5 etterstrebe den opprinnelige prosessen. De andre elementene av h\u00e5ndverket \u2013 materialene og emnet, verkt\u00f8yet, m\u00f8nsteret eller oppskriften \u2013 er i seg selv ganske hjelpel\u00f8se uten at de knyttes sammen av rett prosess. Et begrep som dermed ofte melder seg er \u00e5 jobbe \u00abprosessuelt…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":443,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"4245364c-b01d-4d76-8362-8302087ad852\",\"content\":\"Et eksempel som st\\u00e5r meg friskt i minnet er \\\"Urnesprosjektet\\\" til Fortidsminneforeningen<\\\/a> som jeg selv var deltakende treskj\\u00e6rer p\\u00e5. Mange hadde i dette prosjektet lett for \\u00e5 bruke ord som \\\"prosessuelt autentisk kopi\\\"<\\\/em>, selv om Foreninga gjerne brukte det litt mindre problematiske \\\"prosessuelt autentisk gjenskaping\\\" e.l.. Kai Johansen har ogs\\u00e5 skrevet<\\\/a> om denne konflikten mellom 'prosessuell' og 'kopi'. \"},{\"id\":\"8f7762af-a1de-4c19-a7a1-8fb471530b88\",\"content\":\" Det mest p\\u00e5fallende unntaket fra h\\u00e5ndtegninga er sirklene som rammer inn utskj\\u00e6ringene. Denne er s\\u00e5pass sirkelrund at det virker opplagt den m\\u00e5 v\\u00e6re tegnet opp med passer eller passer-liknende redskap. Kommer tilbake til temaet passer senere. \"},{\"id\":\"df4d46fb-18cc-4e3d-9e67-fb21e1c1a544\",\"content\":\"https:\\\/\\\/www.udir.no\\\/kl06\\\/TSK3-01\\\/Hele\\\/Kompetansemaal\\\/etter-vg3<\\\/a> (lest 14.10.2024) - det st\\u00e5r ikke eksplisitt, men har blitt praktisert slik at det som st\\u00e5r som \\u00abbarokk\\u00bb her tillegges ca 60% av pr\\u00f8ven og skal utf\\u00f8res i Gudbrandsdal-stil. Det ligger ogs\\u00e5 implisitt i l\\u00e6replanen n\\u00e5r den har punkter som \\u00abmodellere kraftige akantusbarokkornament med gjennombrote m\\u00f8nster og bakskjering\\u00bb og \\u00ablage frihandsteikningar med linjer, bladformer, skuggelegging og perspektiv\\u00bb. \\u00abbladformer\\u00bb prioriteres over for eksempel dyreornamentikk, og akantusbarokk trekkes spesielt fram. For ordens skyld kom det ny l\\u00e6replan for etpar \\u00e5r siden - hvordan den praktiseres er jeg usikker p\\u00e5. Men for de fleste yrkesaktive treskj\\u00e6rere i dag har gudbrandsdalsutgaven av akantusbarokken v\\u00e6rt en s\\u00e5 stor del av utdannelsen at det kreves kontinuerlig og aktiv avl\\u00e6ring om en skal unng\\u00e5 at den f\\u00e5r synlig innflytelse p\\u00e5 arbeide i andre stilarter.<\\\/a>\"},{\"id\":\"72e6b5be-d923-40c5-8acf-55717990b4c3\",\"content\":\"Jeg har allerede begynt \\u00e5 lefle med tidsreiser som spr\\u00e5klig bilde - det er p\\u00e5 sett og vis relevant her igjen, siden jeg begynte p\\u00e5 disse eksperimentene (28. oktober) etter at dette var skrevet (14. oktober), men f\\u00f8r det ble publisert (14. november). Men for lesbarhetens skyld lar jeg teksten st\\u00e5 i uendret form.\"},{\"id\":\"5ba52f8f-9243-413d-b658-2d15768d241b\",\"content\":\"Jeg er ikke opphavsperson for noen av disse hypotesene, men fors\\u00f8ker \\u00e5 bearbeide begge videre. Rissing med kniv har v\\u00e6rt dr\\u00f8fta som en m\\u00e5te \\u00e5 merke opp lenge, og ble trukket fram og bearbeida som hypotese i Urnesprosjektet av Kai Johansen. Min (tidligere) l\\u00e6remester Boni Wiik regner jeg som opphavsperson for hypotesen om oppmaling for treskj\\u00e6ring, selv om han ogs\\u00e5 bygger p\\u00e5 andres tanker og id\\u00e9er. Mer om det i et senere blogginnlegg. \"},{\"id\":\"78303c2f-084e-46bc-9e83-923b5a42ad9d\",\"content\":\"Etter at dette ble skrevet, men f\\u00f8r det ble publisert, har jeg funnet ut mye mer om hvor stor verdi passer-riss har st\\u00f8tte for frih\\u00e5ndsmalinga\\\/kaligraferinga. I noe grad gj\\u00f8r det skissing med kull mindre relevant enn jeg f\\u00f8rst trodde. Beholder det likevel nevnt her som dokumentasjon p\\u00e5 ideer i utvikling, ogs\\u00e5 fordi det dokumenterer (en oppfatning av) hypotesene slik de forel\\u00e5 i Urnesprosjektet.\"},{\"id\":\"4ee2c6ee-5133-43dd-9e31-631085a7fd2b\",\"content\":\"Denne opprensinga er nok mest n\\u00f8dvendig om en ikke har rett pensel og\\\/eller medie (maling). Da vi (sommeren -23) skar en \\\"\\u00f8yem\\u00e5ls-gjenskapning\\\" av hj\\u00f8rnestaven fra Urnes stavkirke malte vi med moderne svart linoljemaling og litt tilfeldige pensler. Den gang m\\u00e5tte n\\u00e6r alle konturer og linjer renskj\\u00e6res etter oppmaling. Dette gj\\u00f8r metoden mer tungvinn og langsom, og en kan lure p\\u00e5 hva vitsen var. Malinga hadde likevel stor verdi, men senere utpr\\u00f8ving (eget innlegg kommer om det<\\\/s> Se \\\"Pensler & maling for \\u00e5 kalligrafere stavkirke-ornamentikk<\\\/a>\\\" (23. februar 2025)) har vist at denne renskj\\u00e6ringa av de malte linjene knapt er n\\u00f8dvendig om en har rett type maling og pensel. \"}]"},"categories":[24,25],"tags":[19,29,27,26,30,10,28,9],"class_list":["post-435","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","category-prosess","tag-borgund-stavkirke","tag-maling","tag-oppmerking","tag-prossess-refleksjoner","tag-riss","tag-takrytter","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=435"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/443"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=435"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=435"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=435"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}