{"id":432,"date":"2024-11-17T11:30:01","date_gmt":"2024-11-17T10:30:01","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=432"},"modified":"2025-04-13T23:46:13","modified_gmt":"2025-04-13T21:46:13","slug":"knivriss-pa-kirkeportaler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/knivriss-pa-kirkeportaler\/","title":{"rendered":"Knivriss p\u00e5 kirkeportaler"},"content":{"rendered":"\n

Rapport fra studietur til Oslo del II<\/strong>, ispedd noen notater fra Maihaugens \u00abImpulser\u00bb-utstilling. Oppf\u00f8lger til \u00abHar Hylestadportalen landets eldste spor etter geitefot-jern?\u00bb<\/a><\/p>\n\n\n\n

Den andre \u00e5rsaken til at jeg ville bes\u00f8ke Historisk museum denne gangen var for \u00e5 se om jeg kunne finne spor etter oppmerking. Mer spesifikt ville jeg se etter tegn til hvordan de merka opp ornamentene f\u00f8r de skar ut stavkirkeportalene i middelalderen. Spesielt ville jeg se om jeg kunne finne spor p\u00e5 noen av portalene som styrker hypotesen om at de ble risset opp med kniv (som Kai beskriver her<\/a>)1<\/a><\/sup>. N\u00e6rmere unders\u00f8kelse av dette ser jeg som et helt n\u00f8dvendig steg i arbeidet med en alternativ hypotese om at oppmerkingen kan v\u00e6re gjort med maling og pensel \u2013 at ornamentet er kalligrafert heller enn tegnet. Denne hypotesen ble f\u00f8rst foresl\u00e5tt til Urnesprosjektet av Boni Wiik<\/a>, men ligger n\u00e6r opp til den n\u00e5 r\u00e5dende hypotesen for hvordan romerske steinhuggere merket opp bokstaver som skulle meisles ut i stein2<\/a><\/sup>. S\u00e5nn sett er den mindre radikal enn den ellers kunne virke.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abDet slo meg en eller annen gang i livet at man beh\u00f8ver virkelige tegneferdigheter for \u00e5 mestre urnesstilen, i motsetning til de tidligere vikingstilartene som nok har sitt opphav i de mer eller mindre tredimensjonale gjenstandene de smykker ut. De fungerer knappast grafisk heller, i motsetning til Urnesstilen som er pur todimensjonal linjef\u00f8ring. Dermed ble det viktig for meg \u00e5 s\u00f8ke de ulike stilartenes opphav for \u00e5 forst\u00e5 dem. Marius [Moe] kjata stadig om seriffenes opphav fra penselstr\u00f8k, og da ble veien kort til utstrakte urnes-t\u00e6r og neseslynger\u00bb<\/em>3<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\u2013\u2013Boni Wiik<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

En viktig distinksjon jeg vil p\u00e5peke n\u00e5 i starten er mellom oppmerking og komponering. I moderne kontekst er dette som regel to separate operasjoner \u2013 en komponerer ornamentet p\u00e5 papir, i leire, digitalt eller p\u00e5 anna vis, f\u00f8r en overf\u00f8rer og merker opp dette p\u00e5 treverket. G\u00e5r en bakover i tid er det langt fra opplagt at disse to stegene er adskilte. Enkle, dekorerte bruksgjenstander for eksempel var neppe tegna f\u00f8rst p\u00e5 papir eller liknende. Tilsvarende er det mye som taler for at utsmykningen p\u00e5 stavkirkeportalene til dels var komponert og konstruert direkte p\u00e5 treverket \u2013 Erla Hohler dr\u00f8fter dette godt4<\/a><\/sup>. Et argument for dette er hvor godt ornamentene passer til h\u00f8yden og bredden p\u00e5 hver vange av portalene, til tross for at disse gjerne har ulik bredde. Mye taler for at bredden p\u00e5 disse i stor grad er bestemt av det tilgjengelige trevirket, og ornamentet tilpassa bredden disse fikk. Ornamentene kan ha v\u00e6rt planlagt<\/em> p\u00e5 forh\u00e5nd i overordnede trekk, men de var ikke n\u00f8dvendigvis komponert ferdig. <\/p>\n\n\n\n

Det er ikke selvsagt at noen av disse oppmerkings- eller komponerings-prosessene skulle etterlate seg noen direkte spor i det gjenv\u00e6rende materialet. Treskj\u00e6ring er en rent subtraktiv prosess, og alle de overflatene som oppmerkinga har skjedd p\u00e5 vil i hovedsak skj\u00e6res bort. Men p\u00e5 Urnesprosjektet s\u00e5 vi likevel noen direkte og noen indirekte spor som kan v\u00e6re igjen etter merkeprosessen. For eksempel er en av de spiralene som markerer hofte- eller skulderledd<\/a> p\u00e5 Urnesportalens dyreornamentikk i sin tid rissa opp, men ble sk\u00e5ret ut noen centimeter nedenfor denne oppmerkinga. De strekene som st\u00e5r igjen er sk\u00e5ret med kniv. Men det er verdt \u00e5 merke at disse sporene har en diskret v-form, som om de er formet gjennom flere snitt, og ikke bare et riss \u2013 og dette kan v\u00e6re viktig for tolkningen av dem.  Det er ogs\u00e5 noen (sv\u00e6rt f\u00e5) andre steder p\u00e5 portalen en kan se enkelte linjer etter noe som kan v\u00e6re riss med kniv. Mer om dem mot slutten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
«Hoftekr\u00f8ll» fra Urnes, og spor etter oppmerking.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Samtidig er det ogs\u00e5 noe p\u00e5fallende med slitasjen p\u00e5 d\u00f8rbladet p\u00e5 Urneskirka, som kan romme hint om merkeprosessen. Det er betydelig mer slitasje i bunnene som er sk\u00e5ret ned, enn p\u00e5 overflaten av ornamentet som stikker ut. Siden d\u00f8ra er sk\u00e5ret i et flatt, ekstremt grunt relieff er overflaten p\u00e5 ornamentet her den samme h\u00f8vla flata som oppmerkinga ble gjort p\u00e5. Det er derfor fristende \u00e5 undres p\u00e5 om ornamentet ble konstruert ved oppmaling, med et medie som siden har beskytta overflaten. Utover det er det for\u00f8vrig p\u00e5fallende f\u00e5 andre spor etter merking p\u00e5 d\u00f8rbladet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: \u00deJ\u00d3\u00d0MINJASAFN \u00cdSLANDS \/ Islands Nasjonalmuseum. Objektnr. 1974-217, fra https:\/\/sarpur.is\/Adfang.aspx?AdfangID=320863<\/a>. Gjengitt med tillatelse \u2013 mange takk!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det finnes ogs\u00e5 noen direkte og andre indirekte spor etter rissepasser. Erla Hohler trekker fram et eksempel fra Island5<\/a><\/sup> (over), Kai har p\u00e5pekt noen eksempler fra Urnes, og dette fragmentet fra Vitenskapsmuseet i Trondheim har et tydelig merke etter passerspiss n\u00f8yaktig i senter for det som er en p\u00e5fallende sirkul\u00e6r l\u00f8kke. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Mus.nr N30000. Foto: Izabela Rzadeczka-Juga, NTNU Vitenskapsmuseet. Henta fra unimus.no under lisens CC-BY-SA 4.0. Hvite sirkler og pil markerer passerriss \u2013 lagt over av forfatteren.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

At disse sporene er bevart gir h\u00e5p om \u00e5 finne spor etter riss ogs\u00e5 andre steder om rissing er brukt for \u00e5 \u00abtegne\u00bb. Alternativt betyr det ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re interessant om en ikke<\/em> finner spor etter rissing. \u00c5 se portalene opp mot hverandre i utstilling er ogs\u00e5 en verdifull mulighet til \u00e5 betrakte helheten, og fors\u00f8ke \u00e5 danne et bilde ut av likheter og kontraster dem imellom. Derfor var det sv\u00e6rt nyttig \u00e5 bruke en dag p\u00e5 \u00e5 vandre mellom dem p\u00e5 Kulturhistorisk museum. <\/p>\n\n\n\n

Mest i\u00f8yenfallende er hvor lett det er \u00e5 finne rissemerker p\u00e5 enkelte av portalene. Selv om det er en \u00abplastisk\u00bb ornamentikk hvor mye treverk er sk\u00e5ret bort st\u00e5r de ytterste delene av ornamentet igjen n\u00e6r den opprinnelige overflaten, og b\u00e6rer tydelige spor etter ivrig rissing med kniv eller anna skarp redskap. <\/p>\n\n\n\n

Under f\u00f8lger en gjennomgang av de enkelte portalene jeg studerte.<\/strong> Interessante spor er markert med hvite piler. P\u00e5 grunn av alarmering og lysforhold var det utfordrende \u00e5 ta gode bilder som yter sporene rettferdighet. Der det var mye spor av riss er ogs\u00e5 bare enkelte markert med piler. Se for\u00f8vrig beskrivelsen av hver enkelt. <\/p>\n\n\n\n

Austadportalen<\/strong> har distinkte spor etter rissing med skarp redskap, hvor det er sk\u00e5ret linje p\u00e5 tvers av omtrent hver eneste fletting. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detalj fra Austadportalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 Hylestad<\/strong> er det derimot knapt mulig \u00e5 finne spor etter rissing, spesielt interessant siden de i motiv er s\u00e5 like. Omtrent eneste jeg fant som kunne likne er en linje p\u00e5 tvers litt under ormehodet p\u00e5 \u00f8vre medaljong, p\u00e5 portalens h\u00f8yre vange. Men dette kan like gjerne v\u00e6re en p\u00e5begynt detalj som ble omgjort senere i skj\u00e6reprosessen, heller enn spor etter opptegning med knivspiss.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hylestad, utsnitt \u00f8verst p\u00e5 h\u00f8yre vange. Eneste mulige rissespor jeg fant p\u00e5 portalen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hemsedal-portalen<\/strong> har synlige spor etter rissing med kniv. Jeg har ogs\u00e5 notert i margen av notatboka \u00abikke eksepsjonell linjef\u00f8ring\u00bb. Mer om det senere.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Portal fra Hemsedal. Flott p\u00e5 sitt vis, men ikke elegant p\u00e5 samme vis som for eksempel \u00c5l er.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 Sauland-portalen<\/strong> er det lite spor etter riss, mulig jeg fant noe som kunne likne, se bildet under. Men det er ogs\u00e5 eneste jeg fant som kunne likne.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Portal fra Sauland, og eneste jeg fant som kan likne et riss (direkte under trekanten)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5l-portalen<\/strong> var jeg ikke i stand til \u00e5 finne spor av riss p\u00e5. Derimot var det tydelige spor av kniv og ikke geitefotjern i v-spora, som er interessant gitt den \u00f8vrige kvaliteten p\u00e5 skj\u00e6ringa, og sett opp mot Hylestad<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utsnitt av \u00c5l-portalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Portaldeldene fra \u00d8ye<\/strong> fant jeg heller ikke synlige spor p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Til sist var det ogs\u00e5 raust med merker etter riss p\u00e5 Nesland stavkirkeportal<\/strong>, uten at jeg brukte mye tid p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eksempel p\u00e5 rissespor p\u00e5 Nesland.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter en snartur innom \u00abImpulser\u00bb p\u00e5 Maihaugen fant jeg ogs\u00e5 klare spor av knivriss p\u00e5 begge de stavkirkeportalene som er utstilt der.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 B\u00f8dal stavkirkeportal<\/strong> var det umiddelbart vanskelig \u00e5 si om det er tegn til riss \u2013 min f\u00f8rste impuls er at dette kan v\u00e6re det tvilstilfellet jeg ellers har notert meg at jeg ikke har sett p\u00e5 KHM. Men det er interessant \u00e5 se p\u00e5 flettinga i ornamentet p\u00e5 denne portalen, for eksempel om lag to tredjeparter opp p\u00e5 h\u00f8yre planke. Her er det spor som kan indikere at flettingen ikke var n\u00f8ye planlagt, og en kryssing er tilsynelatende s\u00e5vidt p\u00e5begynt f\u00f8r skj\u00e6reren ombestemte seg og gjorde den motsatt. Kan dette indikere en merkemetode som ikke gir god oversikt over helheten?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Portal fra B\u00f8dal<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Litt senere, men fortsatt etter ganske kort tid, fant jeg dog tydelige merker etter opprissing, til tross for betydelig v\u00e6rslitasje.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
B\u00f8dal. Spor etter riss, til tross for betydelig slitasje<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Portalplanker fra F\u00e5berg<\/strong> har tydelige spor av en rissa oppmerking som ikke ble fulgt \u2013 det kan se ut som skj\u00e6reren rissa opp en skisse, men siden endra plan. Likevel er disse merkene ikke sk\u00e5ret eller h\u00f8vla bort. Ellers er det ogs\u00e5 noen tegn til riss ellers p\u00e5 portalen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
F\u00e5berg \u2013 legg merke til rissa linje gjennom kvisten og nedover mot h\u00f8yre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For\u00f8vrig er det bemerkelsesverdig tydelig p\u00e5 denne portalen at passer neppe ble brukt til \u00e5 konstruere runde elementer i ornamentene, og det er i ornamentet et sl\u00e5ende frav\u00e6r av negativt rom. Det er ogs\u00e5 fascinerende mye spor p\u00e5 denne portalen etter kun ett stemjernaktig rett jern p\u00e5 ca en centimeters bredde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
F\u00e5berg stavkirkeportal \u2013 \u00f8vre del<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selv om det finnes en og anna linje som kan likne p\u00e5 et knivriss p\u00e5 b\u00e5de Sauland- og Hylestadportalene, s\u00e5 m\u00e5 det understrekes at mengden <\/em>riss p\u00e5 portalene med synlige spor var s\u00e5pass omfattende at de framst\u00e5r som en distinkt egen gruppe. Det virker dermed meningsfylt \u00e5 snakke om to grupper av portaler: de med tydelig rissing, og de med sv\u00e6rt lite eller ingen rissing. Jeg har ikke klart \u00e5 finne noen helt overbevisende gr\u00e5sone-tilfeller \u2013 B\u00f8dal inkludert. <\/p>\n\n\n\n

Det er et par vesentlige forskjeller i prosess og tankesett mellom det \u00e5 risse med kniv og det \u00e5 kalligrafere med pensel. Disse er s\u00e5 distinkte at de ogs\u00e5 burde f\u00f8re til forskjeller i resultat. Dette handler om oversikt i oppmerking, ergonomi og effektivitet i tegneprosessen, negativt rom, kontur versus midtlinje<\/a> og oversikt i skj\u00e6reprosessen. Det blir for omfattende \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 alle her, men jeg vil adressere de enkeltvis siden. Noen har jeg og andre ogs\u00e5 dr\u00f8fta p\u00e5 Urnesbloggen, jeg linker dit der det er relevant.<\/p>\n\n\n\n

De to f\u00f8rste faktorene hvor kaligrafering burde kunne gj\u00f8re en forskjell sammenlikna med rissing med kniv (men ogs\u00e5 opptegning med blyant) handler om oversikt og ergonomi. Kaligraferer en opp ornamentet f\u00e5r en umiddelbart en \u00abfylt\u00bb tegning, der rissing med blyant eller kniv kun gir tynne konturlinjer. P\u00e5 sm\u00e5 gjenstander er ikke dette n\u00f8dvendigvis s\u00e5 viktig, men g\u00e5r en opp i skala gj\u00f8r dette en forskjell. Konturlinjer gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 ta fem skritt tilbake for \u00e5 f\u00e5 oversikt over det en jobber med, og en mister lett oversikt over b\u00e5de linjef\u00f8ring og komposisjon. Linjetjukkelsen vokser ikke med formatet p\u00e5 det en jobber med. Pensel og maling derimot handler om \u00e5 bygge opp ornamentene som noe flatedekkende heller enn konturlinjer, og gir god oversikt ogs\u00e5 p\u00e5 stor avstand. Vi testet dette med hell blant anna da \u00d8ystein L\u00f8nvik, August Horn og jeg skar en frih\u00e5ndskopi av hj\u00f8rnestaven fra Urnesstilens kirke sommeren -23. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8ystein L\u00f8nvik med pensel p\u00e5 utstrakt arm, nedenfor Urnes stavkirke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 samme vis f\u00e5r en bedre oversikt ogs\u00e5 i oppmerkings-akten. \u00c5 risse med kniv fordrer en viss bruk av kraft \u2013 noe for \u00e5 skj\u00e6re og mye for \u00e5 styre kniven. Kai Johansen adresserer selv noen av utfordringene dette f\u00f8rer med seg: <\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abEn annen problemstilling som m\u00e5 tenkes gjennom er hvis man bruker tollekniv til \u00e5 risse V-jernspor er man nesten n\u00f8dt til \u00e5 dra kniven mot seg, skal man ha god kontroll p\u00e5 kniven, klarer man da \u00e5 skj\u00e6re spiraler\/ sirklerformer? Vil kniven lage hakk der den m\u00f8ter motved?\u00bb 6<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\u2013\u2013Kai Johansen<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"
Frih\u00e5nds-snitt med kniv. Boni skj\u00e6rer initialer p\u00e5 baksiden av Urnesportal-gjenskapninga.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette gj\u00f8r at en ufravikelig blir arbeidende med kroppen tett p\u00e5 treoverflaten, og ikke kan holde den samme oversikten over linjef\u00f8ring. En pensel fordrer derimot en lett hand og store bevegelser, og kan godt f\u00f8res med utstrakt arm. Dermed kan en jobbe med mange ganger s\u00e5 stor avstand mellom \u00f8ye og emne, og ditto st\u00f8rre oversikt i \u00f8yeblikket. Mediet ligger ogs\u00e5 i mye st\u00f8rre grad til rette for \u00e5 transcendere den iboende stivheten i treverket, og komponere de fundamentalt plastiske rankene en ser p\u00e5 mange av middelalderens stavkirkeportaler. <\/p>\n\n\n\n

D\u00f8rbladet til Urnesportalen er interessant her. Som Boni Wiik har p\u00e5pekt7<\/a><\/sup> s\u00e5 er ornamentikken p\u00e5 d\u00f8ra \u00abn\u00e6rmest som en \u00f8velse i \u00e5 trekke strek fra kvist til kvist\u00bb. Dette gj\u00f8r skj\u00e6rearbeidet betydelig enklere, siden de i all hovedsak har unng\u00e5tt \u00e5 skj\u00e6re ornament gjennom kvist, men har kunnet latt dem st\u00e5 igjen i den ferdig h\u00f8vlede8<\/a><\/sup> overflata. Samtidig framst\u00e5r linjef\u00f8ringa helt uanfektet av dette grepet. Denne presise omg\u00e5elsen av kvistene, i kombinasjon med den uanstrengte elegansen i linjef\u00f8ringa, gj\u00f8r det for meg \u00e5penbart at de har brukt en teknikk for oppmerking s\u00e5 vel som komponering som er b\u00e5de intuitiv og gir god oversikt underveis. \u00abKaligrafering\u00bb med pensel og maling er \u00e9n slik m\u00e5te \u00e5 jobbe. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fotomosaikk av Urnesportalen (utsnitt)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Her blir det relevant \u00e5 trekke inn igjen de portalene som st\u00e5r utstilt p\u00e5 Historisk museum. Som jeg nevnte har jeg notert i margen \u00abikke eksepsjonell linjef\u00f8ring\u00bb om stavkirkeportalen fra Hemsedal. Tilsvarende er ikke Austad kjent for den flotteste linjef\u00f8ringa, mens \u00c5l, Sauland og Hylestad alle framst\u00e5r som av en annen kvalitet i komposisjonen. Nesland har ogs\u00e5 noen spor av riss, og er vel heller ikke av portalene som framst\u00e5r mest elegante. En skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 sette opp bin\u00e6re kategorier og tydelige inndelinger, men dette kan likne p\u00e5 et m\u00f8nster, som ogs\u00e5 ville passe godt med to ulike m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5. \u00c9n gruppe hvor ornamentet kaligraferes opp med pensel, gjerne st\u00f8ttet av passer-riss og andre geometiske hjelpemidler slik blant anna Erla Hohler beskriver9<\/a><\/sup>, og \u00e9n gruppe hvor ornamentet er komponert i hovedsak ved opprissing med kniv. Det sistnevnte blir slik Kai Johansen beskriver her<\/a>, og som en ogs\u00e5 kan se mangfoldige spor av som \u00abgrafitti\u00bb inne i mange av stavkirkene og andre steder. Jeg skal komme tilbake til et pussig tilfelle av en slik dikotomi fra Borgund stavkirke i et framtidig innlegg. <\/p>\n\n\n\n

Jeg lovte i starten \u00e5 komme tilbake til Urnes mot slutten av innlegget. For \u00e5 nyansere hvilke spor en burde vente etter hver av prosessene er det relevant \u00e5 trekke fram igjen utpr\u00f8vingene \u00d8ystein, August og jeg gjorde utenfor Urnes stavkirke i fjor sommer. Da skulle vi lage en \u00abfrih\u00e5ndskopi\u00bb av den utsk\u00e5rne hj\u00f8renstolpen, som ikke skulle st\u00e5 igjen som en ferdig kopi til slutt, men brukes til demonstrasjon av teknikker og prosess for publikum, og utpr\u00f8ving av verkt\u00f8y og prosess for oss selv og prosjektet. Dermed sto vi fritt til \u00e5 ta mye st\u00f8rre risiko i arbeidet enn det vi kunne p\u00e5 selve portalkopien, og med det kunne vi legge oss mye n\u00e6rmere det vi oppfatta som opprinnelig prosess. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto Fr\u00f8ydis R\u00f8nneberg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Emnet vi brukte var et furutre felt samme sommer. Dermed hadde det nok betydelig h\u00f8yere fuktinnhold enn det opprinnelige emnet hadde da det ble sk\u00e5ret. Det for sin del var fra et tjukkere tre telja ned til bare kjerneved sto igjen, og ‘ antakelig ogs\u00e5 felt p\u00e5 vinteren. Vinterfelling gir mindre fukt i veden, og kjerneved har naturlig vesentlig mindre fuktgehalt enn yte. Det treet vi brukte var betydelig tynnere enn det som var brukt opprinnelig, og vi beholdt derfor yteveden i sin helhet. Dette betyr at emnet vi brukte der hadde egenskaper som avviker betydelig fra emnet de brukte i 107010<\/a><\/sup>. Men emnets avvikende egenskaper tvang oss ogs\u00e5 til \u00e5 legge oss tettere p\u00e5 \u00e5 rekonstruere prosess. Fordi emnet var litt for lite i diameter selv med yteveden intakt m\u00e5tte vi tilpasse ornamentet mer enn hvis emnet hadde v\u00e6rt \u00abriktig\u00bb. Vi brukte noen st\u00f8ttelinjer for \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt ornamentet geometrisk i sine groveste trekk, men i hovedsak jobba vi etter \u00f8ye til ornamentet s\u00e5 rett ut<\/em>. Vi starta med kull, og gikk gradvis opp til \u00e5 bygge opp ornamentet med pensel og svart linoljemaling. Linolje som malemedium var ikke ideelt hverken fra et perspektiv av historisk autentisitet eller praktiske hensyn i arbeidet. S\u00e6rlig t\u00f8rketiden, og hvor mye som smitta over p\u00e5 hender, kl\u00e6r og utstyr var upraktisk, men ogs\u00e5 andre egenskaper gjorde det mindre egnet. Men m\u00e5ten \u00e5 bygge opp ornamentet som flater og fylte linjer gjorde det mulig \u00e5 jobbe med b\u00e5de linjef\u00f8ring og negativt rom, tett p\u00e5 og p\u00e5 lengre avstand. Metoden satte oss p\u00e5 den m\u00e5ten i stand til \u00e5 overf\u00f8re et komplekst ornament til en utfordrende flate. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kaligrafering med pensel, korreksjon med kniv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det som gj\u00f8r denne utpr\u00f8vingen spesielt relevant er hvordan vi endte opp med \u00e5 benytte kniv11<\/a><\/sup> i arbeidet. I det ornamentet var bygget opp med pensel, og flater og linjer satt, var grunne snitt i overflata for \u00e5 trimme oss tilbake til en skarp kontur, og definere flettinger, et nyttig \u00abverkt\u00f8y\u00bb. I ettertid12<\/a><\/sup> har nye runder med utpr\u00f8ving vist at behovet for dette nok hadde v\u00e6rt mindre med en anna type maling, men noen justeringer som dette vil nok uansett forekomme. Disse justeringene kan ogs\u00e5 etterlate grunne \u00abknivriss\u00bb som kan tolkes som riss etter direkte oppmerking med kniv. Det som dog kan differensiere merker etter disse to tiln\u00e6rmingene til oppmerking er flettingene i ornamentet. For \u00e5 komponere et ornament fra grunnen av med knivriss vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 risse opp begge elementene i et ornament som krysser over hverandre, og siden velge \u00e9n av dem som skj\u00e6res. Spor av dette synes blant anna p\u00e5 Austad-portalen. Om en derimot kaligraferer opp ornamentet vil en kun trenge \u00e5 skj\u00e6re konturene av det elementet som krysser over. Dermed kan begge tiln\u00e6rminer til oppmerking resultere i spor etter knivriss, men disse sporene burde ha distinkt ulike karakteristika.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utsnitt fra Austad-portalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

D\u00f8rbladet til Urnesportalen blir igjen relevant her mot slutten. Ornamentenes overflate p\u00e5 d\u00f8rbladet er den samme, presumtivt ur\u00f8rte overflaten som opptegningen ble gjort p\u00e5. Dette kan tale for at det ikke ble rissa med kniv i oppmerkingsprosessen, ettersom det ville etterlatt spor \u2013 spor de for eksempel ikke brydde seg med \u00e5 fjerne fra den tidligere nevnte hodtekr\u00f8llen. Dette er ikke n\u00f8dvendigvis opplagt om en ser p\u00e5 Urnes isolert sett, men sammenlikner en med andre portaler med synlige spor av oppmerking gjennom knivriss er det et p\u00e5fallende frav\u00e6r av risselinjer p\u00e5 d\u00f8ra. Hadde merkeprosessen v\u00e6rt den samme som den en kan lese av mange andre portaler burde det v\u00e6re betydelige spor etter kniv p\u00e5 disse ur\u00f8rte flatene. Tilsvarende burde det finnes liknende spor av knivriss p\u00e5 n\u00e6r alle stavkirkeportaler om dette var m\u00e5ten de ble komponert p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dette innlegget var prim\u00e6rt ment for \u00e5 rapportere noen observasjoner fra ett <\/s>to museumsbes\u00f8k. De tendensene som ble synlige gjorde det likevel uung\u00e5elig \u00e5 trekke noen lengre linjer. Det kan se ut som det utsk\u00e5rne stavkirkematerialet kan deles i to distinkte grupper hva oppmerkingsprosess ang\u00e5r. Frav\u00e6ret av rissespor i den ene gruppen sier ikke automatisk hva slags teknikk som er brukt, men gj\u00f8r rissing med kniv mindre troverdig for disse. Tilsvarende mener jeg en ikke automatisk kan slutte at alle de som har tydelige rissespor prim\u00e6rt er tegna opp med kniv. For denne gruppen er likevel knivriss mer troverdig som hypotese. Uten \u00e5 skulle konkludere, virker det n\u00e6rliggende \u00e5 peke p\u00e5 at det er noen tydelige tendenser i materialet som b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere. Blant anna takrytteren p\u00e5 Borgund har noen interessante trekk i ornamentikken som kan brukes til \u00e5 belyse dette<\/a>, og ogs\u00e5 andre utsk\u00e5rne deler fra Borgund har noen interessante spor jeg vil trekke fram i et framtidig innlegg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fors\u00f8ksvist forklarende fotnoter:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Selv om Kai har v\u00e6rt den som fremmet hypotesen om riss med kniv i Urnesprosjektet har denne hypotesen lengre r\u00f8tter i forskninga, og v\u00e6rt beskrevet av blant andre Erla Hohler (1999:97), Martin Blindheim og Erik Fridstr\u00f8m (1984:88). Fridstr\u00f8m, Erik (1984) \u2018The viking age wood-carvers \u2013 their tools and techniques<\/em> artikkel i Festskrift til Thorleif Sj\u00f8vold p\u00e5 70-\u00e5rsdagen<\/em>. Oslo, Universitetets oldsaksamling. Tilgjengelig fra: https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200018<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Edward Catich krediters gjerne som den viktigste for utformingen av denne hypotesen om seriffene opphav i penselstr\u00f8k. Mange takk til min gode veileder, venn og kollega gjennom mange \u00e5r Lara Domeneghetti for \u00e5 ha introdusert meg til denne teorien, og l\u00e5nt meg Catich’s verk ‘The Origin of the Serif: Brush writing and Roman letters<\/em>‘ (1968) da jeg var p\u00e5 bes\u00f8k i London en gang f\u00f8r pandemien. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Privat korrespondanse 8.11.2024. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Hoher, Erla Bergendahl (1999) Norwegian stave church sculpture volume II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 97 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Hohler, Erla Bergendahl (1993) Norske stavkirkeportaler \u2013\u00a0II studier<\/em> (Doktorgradsavhandling) Utg. E. B. Hohler. Oslo.\u00a0Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042408149?page=297<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Fra Johansen, Kai (2023) https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/tanker-om-verktoy<\/a> [lest 12.11.2024] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Privat samtale under montering av portalkopien p\u00e5 Ornes, september 2024 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Antakelig «h\u00f8vla» med skavl\/pj\u00e5l \u2013\u00a0jeg mener ikke \u00e5 insinuere at de brukte en h\u00f8vel i moderne forstand i 1070. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Hoher, Erla Bergendahl (1999) Norwegian stave church sculpture volume II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 97 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. 1070 er det antatte bygge\u00e5ret for \u00abUrnesstilens kirke\u00bb \u2013 som Urnesportalen ble laget til. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  11. Igjen \u2013 kniv er ikke n\u00f8dvendigvis tollekniv<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  12. Min veileder Lara Domeneghetti og jeg pr\u00f8vde ut flere ulike malingstyper og pensler i starten av november (2024), og fant flere alternativ som b\u00e5de er mer plausible fra et historisk perspektiv, og fungerte bedre i praksis. Mer om dette i et senere innlegg<\/s> dette innlegget: Pensler & maling for \u00e5 kalligrafere stavkirke-ornamentikk<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Foto der ingenting anna er nevnt Jon Anders Fl\u00f8istad (CC-BY-NC-SA). Ellers mange takk til den enkelte fotograf. Til sist men ikke minst en stor takk til min kj\u00e6re samboer Fr\u00f8ydis for gjennomlesning og innspill til b\u00e5de dette og de fleste andre av mine innlegg \u2013 dine innspill er avgj\u00f8rende for at dette skal bli lesbart for andre enn meg selv.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    \n\n\n\n

    English translation moved to a separate post here:<\/p>\n\n\n\n

    Knife Marks on Church Portals<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n


    <\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Rapport fra studietur til Oslo del II, ispedd noen notater fra Maihaugens \u00abImpulser\u00bb-utstilling. Oppf\u00f8lger til \u00abHar Hylestadportalen landets eldste spor etter geitefot-jern?\u00bb Den andre \u00e5rsaken til at jeg ville bes\u00f8ke Historisk museum denne gangen var for \u00e5 se om jeg kunne finne spor etter oppmerking. Mer spesifikt ville jeg se etter tegn til hvordan de…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":451,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"da85409f-227b-4f1b-83a6-962fa3bd1b7a\",\"content\":\"Selv om Kai har v\\u00e6rt den som fremmet hypotesen om riss med kniv i Urnesprosjektet har denne hypotesen lengre r\\u00f8tter i forskninga, og v\\u00e6rt beskrevet av blant andre Erla Hohler (1999:97), Martin Blindheim og Erik Fridstr\\u00f8m (1984:88). Fridstr\\u00f8m, Erik (1984) \\u2018The viking age wood-carvers \\u2013 their tools and techniques<\\\/em> artikkel i Festskrift til Thorleif Sj\\u00f8vold p\\u00e5 70-\\u00e5rsdagen<\\\/em>. Oslo, Universitetets oldsaksamling. Tilgjengelig fra: https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200018<\\\/a> \"},{\"id\":\"a5b92428-b0f3-461c-aa20-61a534ab1b2b\",\"content\":\"Edward Catich krediters gjerne som den viktigste for utformingen av denne hypotesen om seriffene opphav i penselstr\\u00f8k. Mange takk til min gode veileder, venn og kollega gjennom mange \\u00e5r Lara Domeneghetti for \\u00e5 ha introdusert meg til denne teorien, og l\\u00e5nt meg Catich's verk 'The Origin of the Serif: Brush writing and Roman letters<\\\/em>' (1968) da jeg var p\\u00e5 bes\\u00f8k i London en gang f\\u00f8r pandemien. \"},{\"id\":\"aea4aa31-aabf-426c-a14c-60344dc43317\",\"content\":\"Privat korrespondanse 8.11.2024.\"},{\"id\":\"2b2f530a-c6b6-435c-976b-b32902d57f81\",\"content\":\"Hoher, Erla Bergendahl (1999) Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 97\"},{\"id\":\"ab1d6f2d-18b3-4e98-a2b9-22710ace3d52\",\"content\":\"Hohler, Erla Bergendahl (1993) Norske stavkirkeportaler \\u2013\\u00a0II studier<\\\/em> (Doktorgradsavhandling) Utg. E. B. Hohler. Oslo.\\u00a0Tilgjengelig p\\u00e5 https:\\\/\\\/www.nb.no\\\/items\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042408149?page=297<\\\/a>\"},{\"id\":\"11c35ecd-f3ad-432b-8785-505d255532ee\",\"content\":\"Fra Johansen, Kai (2023) https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/tanker-om-verktoy<\\\/a> [lest 12.11.2024]\"},{\"id\":\"74d15a88-e381-4089-973e-a371d4838034\",\"content\":\"Privat samtale under montering av portalkopien p\\u00e5 Ornes, september 2024\"},{\"id\":\"c55d4933-6e04-49dd-8d68-698fda860532\",\"content\":\"Antakelig \\\"h\\u00f8vla\\\" med skavl\\\/pj\\u00e5l \\u2013\\u00a0jeg mener ikke \\u00e5 insinuere at de brukte en h\\u00f8vel i moderne forstand i 1070.\"},{\"id\":\"10fd8fbc-a96c-4559-a11e-c859eef1178f\",\"content\":\"Hoher, Erla Bergendahl (1999) Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 97 \"},{\"id\":\"c0ef2142-4569-4577-9f9a-60512e83abcd\",\"content\":\"1070 er det antatte bygge\\u00e5ret for \\u00abUrnesstilens kirke\\u00bb \\u2013 som Urnesportalen ble laget til. \"},{\"id\":\"cbdb6c7c-2de9-4e84-8a77-ba3538572b2a\",\"content\":\"Igjen \\u2013 kniv er ikke n\\u00f8dvendigvis tollekniv<\\\/a>\"},{\"id\":\"03f87cfd-6f6b-4fbb-a3c1-b70406928210\",\"content\":\"Min veileder Lara Domeneghetti og jeg pr\\u00f8vde ut flere ulike malingstyper og pensler i starten av november (2024), og fant flere alternativ som b\\u00e5de er mer plausible fra et historisk perspektiv, og fungerte bedre i praksis. Mer om dette i et senere innlegg<\\\/s> dette innlegget: Pensler & maling for \\u00e5 kalligrafere stavkirke-ornamentikk<\\\/a>. \"}]"},"categories":[24,31],"tags":[29,65,30,28,9],"class_list":["post-432","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","category-studietur","tag-maling","tag-n30000","tag-riss","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/432","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=432"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/432\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/451"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=432"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=432"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=432"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}