{"id":421,"date":"2024-11-09T14:49:09","date_gmt":"2024-11-09T13:49:09","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=421"},"modified":"2024-11-09T14:58:04","modified_gmt":"2024-11-09T13:58:04","slug":"har-hylestadportalen-landets-eldste-spor-etter-geitefot-jern","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/har-hylestadportalen-landets-eldste-spor-etter-geitefot-jern\/","title":{"rendered":"Har Hylestadportalen landets eldste spor etter geitefot-jern?"},"content":{"rendered":"\n

Rapport fra studietur til Kulturhistorisk museum i Oslo (del I)<\/strong> (English below)<\/p>\n\n\n\n

Flaut nok hadde jeg ikke sett noen av de utstillingene som st\u00e5r der i dag, s\u00e5 det daterer til en viss grad mitt forrige bes\u00f8k. Men jeg m\u00e5tte p\u00e5 et vis f\u00e5 sett middelalderutstillingen(e), og hadde samtidig et \u00e6rend ved Hylestadportalen. Et sp\u00f8rsm\u00e5l meldte seg nemlig da jeg forleden kikka p\u00e5 n\u00e6rbilder jeg tok av portalen fra Hylestad (nedrevne) stavkirke, da den var innom magasin for noen \u00e5r siden. <\/p>\n\n\n\n

Er det spor av geitefot (geisfuss\/v-jern) i skjegget til Regin og i h\u00e5ret til Sigurd p\u00e5 Hylestadportalen?<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Regins skjegg. Eget bilde fra for noen \u00e5r siden, da Hylestadportalen l\u00e5 p\u00e5 magasin for rens og oppbevaring mens ny middelalderutstilling ble satt opp.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Geitefoten, eller geisfuss som den ofte kalles (l\u00e5nt fra tysk) er et v-forma treskj\u00e6rerjern som sparer en del arbeid n\u00e5r en skal skj\u00e6re linjer med nogenlunde jevn bredde. Det er ikke et fryktelig komplisert verkt\u00f8y i prinsippet, og er relativt overkommelig \u00e5 smi, men har to iboende ulemper. Fordi det skj\u00e6rer begge sider av v-sporet samtidig, vil nesten alltid den ene siden jobbe mot vedretningen. Derfor m\u00e5 geitefoten v\u00e6re ekstra skarp, og der kommer den andre ulempen inn – geitefoten er betydelig mer utfordrende \u00e5 kvesse, og \u00e5 holde skarp, enn andre treskj\u00e6rerjern.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Geitefot, geisfuss eller V-jern – kj\u00e6rt barn har mange navn. Legg merke til den smidde innsiden.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Formen p\u00e5 geitefot-jernet og andre treskj\u00e6rerjern er som regel smidd varmt, og siden bryna eller slipt skarpt. I smiprosessen dannes uung\u00e5elig noe gl\u00f8deskall utenp\u00e5 st\u00e5let, og noe karbon vil ogs\u00e5 lekke ut n\u00e6r overflaten. Gl\u00f8deskallet er jernoksyd, og kan ikke kvesses til skarp egg. Karboninnholdet er det som gj\u00f8r st\u00e5let hardt i herdeprosessen, og dermed har ikke den karbonfattige overflaten samme evne til \u00e5 herdes som st\u00e5let lengre inn. I sum gj\u00f8r dette at innsiden s\u00e5 vel som utsiden av treskj\u00e6rerjern m\u00e5 slipes eller brynes etter smiing. For de fleste former av jern er ikke dette et stort problem, men \u00e5 bryne innsiden av geitefot-jern byr p\u00e5 en ekstra utfordring. Den innerste delen av V-en er den mest essensielle \u00e5 f\u00e5 skarp og presist forma. Men denne delen er ogs\u00e5 s\u00e5 smal og vanskelig tilgjengelig at en er avhengig av et bryne som har b\u00e5de rett form og er hardt nok til \u00e5 t\u00e5le det \u00e5 v\u00e6re forma til en tynn spiss. Gode natursteinsbryner som sliper godt er ogs\u00e5 gjerne formet av sv\u00e6rt bl\u00f8t stein, og i dette ligger en viktig del av utfordringen. \u00c5 lage et brukbart geitefot-jern er avhengig av (\u00e5 lage) et godt bryne. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Moderne \u00absyntetisk\u00bb bryne, med profil laga spesifikt for innsiden av geitefot-jernet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den andre hovedutfordringen med geitefot-jern er \u00e5 bryne det riktig. Om en kun sliper utsiden som to skr\u00e5stilte kniver vil det bli st\u00e5ende ut en pigg i m\u00f8tet mellom dem. Denne kommer av at innsiden ikke kan formes til en helt skarp innvendig V, blant annet p\u00e5 grunn av de nevnte utfordringene med bryner. Om denne piggen ikke brynes bort vil den gi stygg oppriving i bunnen av det v-sporet en skj\u00e6rer, og jernet er ubrukelig til treskj\u00e6ring. Om en bryner denne piggen, og med det h\u00e6len p\u00e5 geitefoten, for langt tilbake, vil den heller ikke skj\u00e6re godt. Tilsvarende blir resultatet heller ikke brukbart om \u00e9n side av jernet er bryna lengre tilbake enn den andre. Brynevinkelen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re riktig for at den skal skj\u00e6re rett, og som nevnt er kravene til skarphet helt andre enn for andre jern. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den vanskelige h\u00e6len der de to skr\u00e5 skj\u00e6rende flater m\u00f8tes.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Summen av disse utfordringene gj\u00f8r det egentlig ikke rart at geitefotjern er nesten frav\u00e6rende fram til industrialiseringen. De skal ha dukket opp i Tyskland p\u00e5 1500-tallet1<\/a><\/sup>, men ble nok f\u00f8rst utbredt med den industrielle revolusjon. I Norge ser en dem nok f\u00f8rst omkring barokken, kanskje p\u00e5 1700-tallet, kanskje innp\u00e5 1800 \u2013 med andre ord ganske tett p\u00e5 samme tid som industrialiseringa gjorde produksjonen av dem enklere og rimeligere. (Om noen har innspill p\u00e5 denne kronologien er jeg veldig glad for innspill i kommentarfeltet eller p\u00e5 anna vis!)<\/p>\n\n\n\n

Det er ingenting som gj\u00f8r det teknisk umulig<\/em> \u00e5 lage et geitefotjern i norsk middelalder, men det var simpelthen neppe verdt innsatsen i de aller fleste tilfeller. Hvorvidt det falt den jevne smed inn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 smi noe som et geitfotjern, eller den jevne treskj\u00e6rer \u00e5 sp\u00f8rre etter et er et anna sp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Geitefotjern for miniatyrskj\u00e6ring smidd av forfatteren. V-formen p\u00e5 innsiden ble forma med en meisel helt mot slutten av smiprosessen, og p\u00e5 den m\u00e5ten ble mengden gl\u00f8deskall begrenset. Dette kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 lage en \u00abmiddelalder-geitefot\u00bb uten bruk av moderne slipemidler. Det l\u00f8ser dog ikke de andre iboende utfordringene som nok har bidratt til at geitefoten f\u00f8rst har blitt utbredt langt senere enn middelalderen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fig. 6 \u2013 V-spor sk\u00e5ret med kniv. Sauland stavkirkeportal.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

V-formede spor p\u00e5 utskj\u00e6ringer fra vikingtid og middelalder er som regel i stedet utf\u00f8rt med kniv,2<\/a><\/sup> som en serie p\u00e5 to eller tre snitt. Noen ganger er dette lett \u00e5 se, andre ganger gj\u00f8r kraftig slitasje eller presis utf\u00f8relse det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re sikkert om kniv eller geitefot er brukt. Men som regel kan en finne spor etter knivspissen p\u00e5 middelaldersk materiale om en leter godt nok, og med det en bekreftelse p\u00e5 at geitefot-jernet ikke har v\u00e6rt brukt. Den r\u00e5dende holdningen i treskj\u00e6rerfaget i dag er at geitefoten kom f\u00f8rst mye senere, og var ukjent for middelalderens treskj\u00e6rere. Erla Hohler underst\u00f8tter dette synet3<\/a><\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Utsnitt fra Urnesportalen
(nordportalen fra Urnes stavkirke, gjennbruk fra den forrige stavkirken p\u00e5 samme sted)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Unektelig s\u00e6rdeles h\u00f8y kunstnerisk s\u00e5 vel som h\u00e5ndverksmessig kvalitet<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Bo Granbo p\u00e5peker4<\/a><\/sup> at h\u00e5ndverkerne som jobbet p\u00e5 Urnesportalen kan ha hatt egne verkt\u00f8y (treskj\u00e6rerjern) som ikke var kjent blant andre treskj\u00e6rere i samtiden. Disse (hypotetiske) jerna ble derfor ikke laget i noe betydelig antall, og det er derfor ikke rart de n\u00f8dvendige jerna for skj\u00e6ring av Urnesportalens s\u00e6regne utfordinger mangler i det arkeologiske materialet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u00abKunnskapen om arbeider i en slik dybde, med spesielle teknikker og verkt\u00f8y, kan ha v\u00e6rt begrenset til en liten gruppe h\u00e5ndverkere.\u00bb<\/em> 5<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Tilsvarende kan det kanskje tenkes at de eller den som skar Hylestadportalen hadde en variant av geitefot-jern i sitt repertoar uten at en finner spor av det i andre portaler eller i arkeologisk materiale. Hylestadportalen, som nordportalen fra Urnes, st\u00e5r fram blant stavkirkeportalene som eksempler p\u00e5 spesielt h\u00f8y kunst-h\u00e5ndverksmessig kvalitet. De er dermed ganske sikkert sk\u00e5ret av h\u00e5ndverkere som skilte seg ut i sin samtid. Geitefoten (og ikke minst bruken og stellet av den) kan ha v\u00e6rt en yrkeshemmelighet som ikke ble delt med andre, og en n\u00f8kkel til blant annet det fantastisk filigrane h\u00e5ret til Sigurd og Regin p\u00e5 portalen.<\/p>\n\n\n\n

Men dette kan jeg mene s\u00e5 mye jeg vil, uten at det gj\u00f8r noen forskjell. Det interessante her i denne sammenhengen er sporene i originalmaterialet. Utstillingen \u00abArv\u00bb p\u00e5 Historisk museum gir en ypperlig mulighet til \u00e5 se et ganske bra utvalg stavkirkeportaler opp mot hverandre. For \u00e5 danne et slags referansegrunnlag har jeg derfor sett etter sammenliknbare spor p\u00e5 alle portalene. Jeg ville danne et bilde av hvor det var distinkte spor av kniv og dermed ikke geitefot, <\/em>og hvor ulikt de detaljene slites.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fig. 8 \u2013 V-spor sk\u00e5ret med kniv. Fra Austad-portalen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er distinkte spor av kniv i de sk\u00e5rne v-spora p\u00e5 alle de andre portalene i utstillinga (Austad, Hemsedal, Sauland, Nesland, \u00c5l og \u00d8ye). Sporene framst\u00e5r litt forskjellig, men har til felles at vinkelen mellom de to sidene av v-sporet varierer, og det alltid g\u00e5r an \u00e5 finne noen rester av skarpt knivriss i bunnen av v-en her og der. At bredden p\u00e5 v-sporet varierer nevnes av (blant anna) Erla Hohler som et tegn p\u00e5 at geitefot-jern ikke er brukt. Det er ikke et sikkert bevis i seg selv, siden bredden p\u00e5 sporet varierer med hvor dypt det er sk\u00e5ret. Men det er vanligere med stor variasjon i bredde om det er sk\u00e5ret med kniv enn med geitfot-jern. Sikrest er det om en finner spor av knivspissen i bunnen av v-sporet. Geitefotjernet er i prinsippet forma som to rette jern i vinkel forent med en hulkil imellom, og noen ganger kan en se denne hulkilen tydelig. P\u00e5 Hylestadportalen er overflaten p\u00e5 ornamentene telja ned i nyere tid,6<\/a><\/sup> og en f\u00e5r der et veldig godt blikk p\u00e5 bunnen av v-sporet. Den presise hulkil-formen v-en ender i (se pil A under) gj\u00f8r det for meg ganske sikkert at geitefot er brukt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fig. 9. Legg merke til v-sporet som ender i en hulkil (A), i kontrast til nedstikket som ender i en knivskarp linje (B).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nettopp denne hulkilen er eksempel p\u00e5 det motsatte av <\/em>den skarpe v-forma bunnen en f\u00e5r n\u00e5r det er sk\u00e5ret med kniv. Isolert sett kan en hulkil-formet bunn som dette ogs\u00e5 komme av v\u00e6rslitasje, som kamuflerer sporene etter at kniv er brukt. Men p\u00e5 Hylestad er ikke v\u00e6rslitasjen st\u00f8rre enn at en kan se mange andre spor etter skj\u00e6reprosessen, og tverrsnittet p\u00e5 v-sporene er konsekvent med samme hulkil i bunnen og ikke spor av knivspiss. Frav\u00e6r av bevis er ikke bevis p\u00e5 frav\u00e6r, men i dette tilfellet er det tilsynelatende fullstendige frav\u00e6ret av knivspor i de v-forma linjene p\u00e5 Hylestadportalen et sterkt indisium. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fig. 10. Regins skjegg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det siste poenget som til slutt gj\u00f8r meg overbevist om at Hylestadportalen har merker etter geitfot-jern, er hvor presist disse v-snittene er sk\u00e5ret i skjegget til smeden Regin. De er sk\u00e5ret helt jevnt, uten nevneverdig variasjon i bredden, helt over fra de delene som stikker lengst ut i relieffet, og til de vertikale flatene hvor det knapt er mulig \u00e5 komme til med verkt\u00f8y. De sistnevnte v-sporene er sv\u00e6rt tuklete \u00e5 skj\u00e6re uten spesialjern om en skal gj\u00f8re det gjennom et sett knivsnitt. Det lar seg teknisk sett gj\u00f8re, jeg har gjort liknende selv i (et fors\u00f8k p\u00e5 en) kopi av denne medaljongen fra Hylestadportalen da jeg var l\u00e6rling. Men resultatet har langt fra den nerven en ser i originalen, ei heller presisjonen. Dette til tross for at jeg skar denne kopien midt i en fase med intense studier av det \u00e5 skj\u00e6re skarpe, presise v-spor med skr\u00e5kniv, og en n\u00e6r religi\u00f8s overbevisning om at det var m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Jeg tviler p\u00e5 jeg kunne gjort det mer presist med skr\u00e5kniv i dag et ti\u00e5r senere. Et tynt geitefotjern derimot vil nok kunne brukes til \u00e5 komme til omtrent like langt inn i relieffet som det en ser p\u00e5 bildet over.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fig. 11. Mitt eget beste fors\u00f8k med skr\u00e5kniv for et snaut ti\u00e5r siden. Ett og annet jeg gjerne skulle gjort annerledes, men etter hvor tuklete de er \u00e5 komme til er jeg i all (mangel p\u00e5) beskjedenhet imponert over hvor dypt inn i relieffet jeg tvang meg selv som l\u00e6rling til \u00e5 skj\u00e6re v-spor med kniv, og likevel fikk det til p\u00e5 et vis.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Til sist et moment som gj\u00f8r hypotesen om at geitefot ble brukt p\u00e5 Hylestad litt ekstra pussig. For om en ser p\u00e5 nedstikkene p\u00e5 portalen er de utf\u00f8rt n\u00e6r utelukkende med rett jern – det er knapt spor etter bruk av kurva jern til det. Skulle jeg selv satt sammen et verkt\u00f8ysett til \u00e5 skj\u00e6re en portal som Hylestad ville jeg prioritert noen bua jern mye h\u00f8yere enn et geitefotjern – de er b\u00e5de enklere \u00e5 framstille, greiere \u00e5 kvesse, og mer allsidige. Men samtidig er jeg usikker p\u00e5 om de nevnte detaljene i skjegg og h\u00e5r i det heletatt kan la seg skj\u00e6re p\u00e5 det viset som er gjort uten geitefot.<\/p>\n\n\n\n

I den store sammenheng er nok ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om geitefot-jern eller ei det viktigste for forskninga. Men jeg mener dette eksempelet p\u00e5 bruk av dette jernet setter et interessant lys p\u00e5 hvor unik Hylestadportalen er, og det er ogs\u00e5 et interessant eksempel p\u00e5 en teknologisk innovasjon som tilsynelatende har dukket opp og forsvunnet br\u00e5tt, for s\u00e5 \u00e5 komme tilbake nesten et halvt \u00e5rtusen senere.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter til flid og forn\u00f8yelse:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Etter personlig korrespondanse med Lara Domeneghetti. Om noen har forslag til gode kilder tas de imot med takk! \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Vesentlig \u00e5 p\u00e5peke her igjen at \u00abkniv\u00bb ikke er ensbetydende med tollekniv, se blogginnlegget \u00abEn kjekk liten tollekniv og en p\u00e5trengende erkjennelse\u00bb<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 62 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Granbo, Bo Alexander (2024) Urnesstilens h\u00e5ndverk: Nettverk av billedskj\u00e6rere fra 1025 til 1150 [masteroppgave, Universitetet i Oslo]\u00a0tilgjengelig p\u00e5: http:\/\/hdl.handle.net\/10852\/112820<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. ibid. Side 34. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Nyere tid i denne sammenhengen betyr nok etter at stavkirka ble revet p\u00e5 1600-tallet, omkring ca 1667 om en skal tro v\u00e5r gamle Riksantikvar Hauglid \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n
    \n\n\n\n

    English version, translated with the help of ChatGPT, manually checked and corrected by the author <\/p>\n\n\n\n

    Does the Hylestad Portal Contain the Oldest Traces of a V-parting tool in Norway<\/strong>?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Report from a Study Visit to the Historical Museum in Oslo (Part I)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Embarrassingly, I hadn\u2019t seen any of the current exhibitions at the Historical museum, so this somewhat dates my last visit. However, I felt I needed to see the medieval exhibition(s) there and also had an errand regarding the Hylestad Portal. A question arose recently when I was looking at close-up photos I took of the portal from the (demolished) Hylestad stave church while it was in storage a few years ago.<\/p>\n\n\n\n

    Are there traces of a parting tool (or «geisfuss»\/V gouge) in the beard of Regin and the hair of Sigurd on the Hylestad Portal? (fig. 10)<\/p>\n\n\n\n

    The parting chisel, often called «geisfuss» (borrowed from German), is a V-shaped carving chisel that can save time when carving lines of relatively uniform width. It’s not overly complex in principle and is relatively feasible to forge, but its use contains two distinct inherit challenges. Because it cuts both sides of the V-groove simultaneously, you will almost always be carving against the grain on one side. Thus, the parting tool must be exeptionally sharp, leading to the second challenge\u2014it is significantly more difficult to hone and maintain sharpness compared to other chisels.<\/p>\n\n\n\n

    The shape of the parting tools, as other chisels, is usually hot-forged, then ground or honed to a keen edge. The forging process inevitably produces a scale on the steel surface, and some carbon also dissipates from the outermost layer of steel. The scale is iron oxide, which can\u2019t be honed to a sharp edge. The carbon content in the steel is what makes it hard during tempering, so the surface that has lost carbon does not retain the same hardening capacity as the steel beneath. This means both the inside and outside of the carving chisel must be ground or honed after forging. For most chisels, this isn\u2019t a major issue, but honing the inside of the goat-foot is an added challenge. It is essential for the innermost part of the V to be sharp and precisely shaped, yet it’s so narrow and difficult to access that it requires a honing stone of exactly the right shape and hardness. Good natural stones that grind well are often made of very soft rock, adding to the challenge. Making a functional V-parting chisel depends on crafting a suitable honing stone.<\/p>\n\n\n\n

    The other main challenge with the goat-foot gouge is honing it correctly. If you only sharpen the outside as if it was two angled knives, a pointy bit will remain where they meet. This happens because the inside can\u2019t be formed into a perfectly sharp internal V, partly due to the previously mentioned honing issues. If this point isn’t honed away, it will tear up the wood in the bottom of the V-groove and render the gouge unsuitable for wood carving. If honed too far, the burr or \u201cheel\u201d of the goat-foot won\u2019t cut well. Similarly, it won\u2019t perform correctly if one side is honed more than the other. The honing angle must also be precise, as the gouge needs to be sharp to a degree far exceeding other chisels.<\/p>\n\n\n\n

    Given these challenges, it\u2019s no wonder that goat-foot chisels are nearly absent from woodcarving before the industrialization. They seem to have appeared in Germany in the 1500s (per Lara Dommeneghetti, private correspondence, Oct. 2024) but likely only became common with the technological advances during  industrial revolution. In Norway, they probably emerged around the Baroque period, maybe in the 1700s or into the 1800s\u2014essentially around the same time that industrialization made their production easier and more affordable. (If anyone has input on this timeline, I\u2019d be happy to hear in the comments or otherwise!)<\/p>\n\n\n\n

    There\u2019s nothing technically preventing the making of a V-parting tool in medieval Norway, but it simply wasn\u2019t worth the effort in most cases. Whether the average blacksmith even considered forging such a tool, or the average carver contemplated asked for one, is another question.<\/p>\n\n\n\n

    V-shaped grooves on carvings from the Viking Age and medieval periods were typically made with knives* in a series of two or three cuts. Sometimes, this is easy to spot, while other times, significant wear or precise craftsmanship makes it difficult to determine whether a knife or parting tool was used. But usually, knife tip traces can be found on medieval material, confirming that a parting tool wasn\u2019t used. The prevailing opinion today is that the V-parting tool came much later and was unknown to medieval carvers. Erla Hohler (1999 Vol. 1, p. 62) supports this view. (see fig. 6, fig. 8)<\/p>\n\n\n\n

    Bo Granbo points out that craftsmen working on the Urnes Portal may have had unique tools (carving chisels) unknown to other carvers at the time. Therefore those tools were never made in significant numbers, and it’s unsurprising that these chisels are absent from the archaeological record. \u201cKnowledge of work at such depth, with specialized techniques and tools, may have been limited to a small group of craftsmen.\u201d (Granbo 2024, p. 34) Similarly, it\u2019s possible that those who carved the Hylestad Portal had a variant of the V-parting tool in their toolkit, even if traces of it aren\u2019t found in other portals or archaeological material. The Hylestad Portal, like the one from Urnes, stands out among stave church portals as an example of particularly high craftsmanship and artistry and may be the work of craftsmen unique to their time. The parting gouge (and its maintenance) could have been a trade secret that was not shared, possibly being the key to the remarkably intricate hair of Sigurd and Regin on the portal.<\/p>\n\n\n\n

    But my opinion alone doesn\u2019t settle the question. What\u2019s most interesting are the traces in the original material. The «Arv»\/\u201cHeritage\u201d exhibition at the Historical Museum provides an excellent opportunity to see a good selection of stave church portals side by side. To establish a basis for comparison, I examined all comparable traces on the portals. I aimed to determine where there were distinct knife marks, thereby ruling out the parting tool in that instance, and noted the wear variations. There are distinct knife traces in the V-shaped grooves on all other portals in the exhibition (Austad, Hemsedal, Sauland, Nesland, \u00c5l, and \u00d8ye). The traces vary slightly, but they share common traits: the angle between the two sides of the V-groove varies, and one can always find remnants of sharp knife incisions at the bottom of the V. Variations in V-groove width are noted by (among others) Erla Hohler as evidence that a parting tool wasn\u2019t used. It\u2019s not definitive proof by itself since the groove width varies with cutting depth, but variation is more common when a knife rather than a parting tool is used. The most reliable evidence is finding knife tip incisions at the bottom of the V-groove. The parting tool is essentially shaped like two straight chisels at an angle, joined by a concave section in between, which is sometimes clearly visible. On the Hylestad Portal, the ornament surfaces have been hewvn down in recent times**, providing a very clear view of the bottom of the V-groove. The precise U-shape in the V-bottom makes it seem quite certain to me that a parting tool was used. (Fig. 9 arrow A)<\/p>\n\n\n\n

    This concave groove is the opposite of the sharp V-shaped bottom created by a knife. Isolated, a concave bottom could also result from weathering, which could mask knife traces. However, on the Hylestad Portal, the weathering is mild enough to see many other traces of the carving process, and the V-groove cross-section consistently shows the same concave bottom with no knife-tip marks. Absence of evidence is not evidence of absence, but in this case, the apparent complete lack of knife marks in the V-grooves on the Hylestad Portal is a strong indication.<\/p>\n\n\n\n

    The final point that convinces me that the Hylestad Portal has marks from a v-parting tool is the precision of these V-cuts in the beard of the smith Regin. (fig. 10) They are cut evenly, with no noticeable variation in width, across both the raised parts of the relief and the vertical planes, where it\u2019s nearly impossible to reach with standard tools. These V-grooves are almost impossible to carve without specialized tools if done through a series of knife cuts. However, a thin parting tool could likely be used to reach as deep as shown in the image here.<\/p>\n\n\n\n

    One last aspect that makes the goat-foot hypothesis for the Hylestad Portal a bit peculiar is that nearly all the rough forming on the portal was done with straight chisels\u2014there\u2019s hardly any evidence of curved chisels. If I were assembling a tool kit to carve a portal like Hylestad\u2019s, I would prioritize some curved gouges much higher than a V-parting tool\u2014they\u2019re simpler to make, easier to sharpen, and more versatile. However, I doubt the mentioned details in the beard and hair could be carved as precisely as they are without a parting tool.<\/p>\n\n\n\n

    In the broader scope, the question of whether a parting tool was used isn\u2019t the most critical for medieval research. But this example of using this gouge sheds interesting light on the unique nature of the Hylestad Portal, as well as illustrating a technological innovation that appears to have surfaced and vanished abruptly, only to re-emerge nearly half a millennium later.<\/p>\n\n\n\n

    \n\n\n\n

    *It is important to point out here again that «knife» is not synonymous with belt knife (tollekniv), see the blog post: En kjekk liten tollekniv og en p\u00e5trengende erkjennelse<\/a> (norwegian). Try https:\/\/stipendiat-handverksinstituttet-no.translate.goog\/treskjarerbloggen\/en-kjekk-liten-tollekniv-og-en-patrengende-erkjennelse\/?_x_tr_sl=auto&_x_tr_tl=en&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=wapp<\/a><\/p>\n\n\n\n

    **’Recent times’ in this context probably means after the stave church was demolished in the 17th century, around 1667 if one is to believe the former Riksantikvar Roar Hauglid.<\/p>\n\n\n\n

    Literature:<\/p>\n\n\n\n

    Granbo, Bo Alexander (2024) Urnesstilens h\u00e5ndverk: Nettverk av billedskj\u00e6rere fra 1025 til 1150 [master thesis, University of Oslo] avaliable at: http:\/\/hdl.handle.net\/10852\/112820 \u21a9\ufe0e<\/p>\n\n\n\n

    Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I. Universitetsforlaget, Oslo. Page 62 \u21a9\ufe0e
    <\/p>\n\n\n\n

    \n\n\n\n

    I would love it if you leave a comment whether you found the English version helpful. Its a bit more work to make a dual-language version of these blog posts, but I hope it can lead to a broader discussion<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Rapport fra studietur til Kulturhistorisk museum i Oslo (del I) (English below) Flaut nok hadde jeg ikke sett noen av de utstillingene som st\u00e5r der i dag, s\u00e5 det daterer til en viss grad mitt forrige bes\u00f8k. Men jeg m\u00e5tte p\u00e5 et vis f\u00e5 sett middelalderutstillingen(e), og hadde samtidig et \u00e6rend ved Hylestadportalen. Et sp\u00f8rsm\u00e5l…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":425,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"332565d6-c605-4ce5-bca0-450cc043e556\",\"content\":\"Etter personlig korrespondanse med Lara Domeneghetti. Om noen har forslag til gode kilder tas de imot med takk!\"},{\"id\":\"0885cacd-d626-4dc2-8518-24df3f164993\",\"content\":\"Vesentlig \\u00e5 p\\u00e5peke her igjen at \\u00abkniv\\u00bb ikke er ensbetydende med tollekniv, se blogginnlegget \\u00abEn kjekk liten tollekniv og en p\\u00e5trengende erkjennelse\\u00bb<\\\/a>\"},{\"id\":\"6b2d0664-20ed-4759-8e58-6802e64e41f2\",\"content\":\" Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. Side 62\"},{\"id\":\"ff1ab978-355a-47e3-882d-2704847327da\",\"content\":\"Granbo, Bo Alexander (2024) Urnesstilens h\\u00e5ndverk: Nettverk av billedskj\\u00e6rere fra 1025 til 1150 [masteroppgave, Universitetet i Oslo]\\u00a0tilgjengelig p\\u00e5: http:\\\/\\\/hdl.handle.net\\\/10852\\\/112820<\\\/a>\"},{\"id\":\"ef5cba24-cce5-4668-b969-6a31a2f1f15d\",\"content\":\"ibid. Side 34. \"},{\"id\":\"963e078f-dfd8-476c-9cac-80c51d04b4cd\",\"content\":\"Nyere tid i denne sammenhengen betyr nok etter at stavkirka ble revet p\\u00e5 1600-tallet, omkring ca 1667 om en skal tro v\\u00e5r gamle Riksantikvar Hauglid \"}]"},"categories":[20,13],"tags":[23,21,9,12],"class_list":["post-421","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hylestad","category-verktoyfunderinger","tag-geitefot","tag-hylestadportalen","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/421","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=421"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/421\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/425"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=421"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=421"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=421"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}