{"id":411,"date":"2024-11-03T15:58:55","date_gmt":"2024-11-03T14:58:55","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=411"},"modified":"2024-11-14T20:28:58","modified_gmt":"2024-11-14T19:28:58","slug":"en-liten-observasjon-om-boring-pa-urnesportalen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-liten-observasjon-om-boring-pa-urnesportalen\/","title":{"rendered":"En liten observasjon om boring p\u00e5 Urnesportalen"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Som del av \u00c5smund Stormoens og mitt stipendiatprosjekt om takrytteren p\u00e5 Borgund stavkirke har vi jobba og eksperimentert mye med skjebor.<\/a> I s\u00f8ken etter \u00e5 sette en pen, line\u00e6r kronologi for teknisk utvikling settes gjerne skjebor opp som en forl\u00f8per for navar, og enkelte trekker ogs\u00e5 fram hybrid-typer som mellomsteg i utviklingen. Men mye tyder p\u00e5 at de har eksistert side om side i tiden stavkirkene ble reist. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Snodd navar<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skjebor med typisk sk\u00e5lforma bunn i hullet den borer<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Tydelig merke etter skjebor i takkonstruksjonen i en middelalderkirke i Tr\u00f8ndelag<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

I prosjektet Treets mester \u2013 en gjenskapning av Urnesportalen<\/em> har ett av mange verkt\u00f8y-sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6rt om vi skulle bruke den \u00abmer moderne\u00bb snodde navaren eller skjebor i arbeidet.<\/a> Det er mange spor etter at de har brukt bor i grovformingen av ornamentene, og i den prosessen noen ganger borra for dypt.<\/a> Vi finner til og med enkelte eksempler p\u00e5 at de har borra s\u00e5pass mye for dypt at de siden har plugga eller spunsa det gjenv\u00e6rende hullet. Disse sporene er utfordrende \u00e5 tolke entydig, men gjennom Treets mester<\/em>-prosjektet har oppfatningen konvergert p\u00e5 at snodd, konisk navar har v\u00e6rt brukt. <\/p>\n\n\n\n

I avslutningen av prosjektet med montering p\u00e5 Ornes, og i stipendiatarbeidet med takrytteren p\u00e5  Borgund siden, har jeg kommet over noen nye indisier i dette sp\u00f8rsm\u00e5let.  De styrker hypotesen om at snodd navar var brukt til grovforming av portal-ornamentet, men leder ogs\u00e5 til noen nye, pussige bygningsarkeololgiske sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Hans Marumsrud, som vel regnes som en av de fremste autoritetene p\u00e5 stavkirkenes byggh\u00e5ndverk her i landet, mener det knapt finnes spor etter konisk snodd navar fra middelalderen p\u00e5 noe del av stavkirkene1<\/a><\/sup>. Dermed framst\u00e5r det ganske pussig at det skulle v\u00e6re spor etter konisk navar p\u00e5 Urnesportalen, som er eldre enn noen st\u00e5ende stavkirke her i landet. Likevel er det flere moment som peker i retning nettopp dette. <\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst og fremst kan en se p\u00e5 stoppsporet i det som har v\u00e6rt bunnen av hullet. Er skjebor brukt vil hullet ende i en sk\u00e5lformet grop. Se eksempel fra en av kapit\u00e9ll\u00f8vene p\u00e5 Borgund stavkirke under. En snodd navar skj\u00e6rer i st\u00f8rre grad i periferien av hullet og etterlater en grovere, men flat bunn, gjerne med spor av odden (spissen) p\u00e5 boret. Det sistnevnte er det vi ser p\u00e5 Urnes. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Kapitell\u00f8ve fra Borgund stavkirkes s\u00f8rportal. Tydelige skjeborspor.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Nede p\u00e5 venstre vange av Urnes stavkirkes nordportal. Mange spor etter boring, med navar?<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Dernest kan vi noen f\u00e5 steder se profilen av lengden av det borede hullet. Her er det ogs\u00e5 tegn til at redskapen har v\u00e6rt konisk. Skjebor kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 lage koniske hull, men vil i st\u00f8rre grad lage kon i \u00e5pningen av hullet, ikke bunnen. <\/p>\n\n\n\n

Det som for meg er et nytt argument for snodd navar p\u00e5 Urnesportalen, i lys av Takrytterprosjektet<\/em>, er hvor ofte de i 1070 har borra for dypt. Erfaringen med skjebor s\u00e5 langt er at de er utfordrende \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 bore effektivt, og at de alltid beh\u00f8ver et positivt trykk innover i materialet for \u00e5 skj\u00e6re. Snodd navar vil derimot skru seg innover automatisk n\u00e5r en har oppn\u00e5dd en viss dybde. Erfaringen fra kopieringen av Urnesportalen har vist at det er veldig lett \u00e5 la navaren g\u00e5 for dypt ved bare br\u00f8kdelen av en rotasjon for mye p\u00e5 handtaket. Sjebor i kontrast krever langt mer for \u00e5 bore for dypt med.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sl\u00e5a p\u00e5 innsiden av portalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det som for meg gj\u00f8r dette ekstra bemerkelsesverdig er om en studerer stokken p\u00e5 innsiden av venstre portalvange, hvor sl\u00e5a som holder d\u00f8ra lukka er felt inn. Denne stokken, og sl\u00e5a den holder p\u00e5 plass, er regna til \u00e5 v\u00e6re fra da portalen ble gjenbrukt omkring 1130. P\u00e5 det tidspunktet ble d\u00f8ra hengsla om til \u00e5 sl\u00e5 motsatt vei, og ny sl\u00e5e m\u00e5tte monteres. M\u00e5ler en diametrene p\u00e5 de to pluggene denne er festa med er de p\u00e5 utsiden om lag 25 mm, p\u00e5 innsiden om lag 20 mm.2<\/a><\/sup> Men diameteren varierer mellom de to hullene, og de er ikke sirkul\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Pluggene som holder sl\u00e5a er koniske, sl\u00e5tt inn fra utsiden, og festa med kile p\u00e5 innsiden. Her er den nederste, sett fra innsiden.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Begge hullene er ogs\u00e5 boret gjennom ganske s\u00e5rbare deler av ornamentet, uten spor etter utriv eller sprekking i prosessen. Dette til tross for at portalen antakelig var minst 60 \u00e5r gammel da boringen skjedde, og treverket b\u00f8r ha blitt betydelig spr\u00f8ere enn det var da det var ferskt. I kontrast ble det betydelige skader p\u00e5 ornamentikken da hullene ble boret med navar i kopien h\u00f8sten -24. Disse skadene krevde b\u00e5de renskj\u00e6ring og reparasjon med lim. Det kan v\u00e6re flere ulike moment som har virka inn her, men det er n\u00e6rliggende \u00e5 peke p\u00e5 nettopp hvordan den koniske navaren skrur seg inn av seg selv, og dermed sprenger noe utover i det en borrer. Til en viss grad er dette avhengig av hvordan denne er utforma og slipt, men det er like fullt en iboende egenskap ved denne typen bor. I kontrast har skjebor vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt sk\u00e5nsomme n\u00e5r en borrer i tynne deler, og sprenger ikke utover p\u00e5 samme vis. Dermed blir det naturlig \u00e5 sp\u00f8rre om de brukte skjebor til dette ved ombyggingen p\u00e5 1130-tallet. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Borer en hull med konisk navar som er betydelig dypere enn lengden p\u00e5 navarens skj\u00e6r, vil en ende opp med et hull som er konisk i bunnen, og parallelle sider oppover. Et hull som kun er konisk i bunnen vil i mindre grad v\u00e6re nyttig om en fester med gjennomg\u00e5ende plugg. Hull etter skjebor vil i st\u00f8rre grad v\u00e6re parallelle over sin lengde, men det er relativt trivielt \u00e5 bruke siden p\u00e5 boret til \u00e5 gj\u00f8re hullet konisk i \u00e5pningen. Det sistnevnte er gunstig for \u00e5 feste deler sammen med treplugg og kile, siden det gir rom for at kila kan ekspandere pluggen og gj\u00f8re den n\u00e6r umulig \u00e5 trekke ut. Et hull som er utvida sideveis med skjebor vil v\u00e6re mer ujevnt, mindre sirkul\u00e6rt, og ikke ha samme diameter fra gang til gang. <\/p>\n\n\n\n

I sum peker dette mot at skjebor ble benyttet da portalen ble gjenbrukt og den n\u00e5v\u00e6rende kirka reist omkring 1130. Alle de nevnte egenskapene som kan observeres ved hullene sl\u00e5a er plugga fast med lot seg ogs\u00e5 lett gjenskape med skjebor p\u00e5 19 mm i et liknende emne, i en test uf\u00f8rt underveis i arbeidet med sliping av disse<\/a>. Boringen for grovforming av Urnesportalens ornamentikk i 1070 later derimot til \u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt med konisk, snodd navar. Sett opp mot den vanlige oppfatningen om at snodd navar er en mer moderne bor-teknologi enn skjebor virker denne kontrasten mellom 1070 og 1130 som et pussig tilfelle av teknologisk regresjon. Det kan fors\u00e5vidt passe med Knud Kroghs p\u00e5stand3<\/a><\/sup> om at byggh\u00e5ndverket i Urnes stavkirke fra 1130-tallet er av distinkt lavere kvalitet enn det en ser spor av fra 1070. Men det b\u00f8r likevel v\u00e6re en p\u00e5minning om hvor lite vi egentlig vet om skjebor og navar fra denne tiden, og kan ogs\u00e5 v\u00e6re en brikke i forst\u00e5elsen av hvor ulikt h\u00e5ndverket var i Urnesstilens kirke fra 1070 og Urnes stavkirke fra 1130-\u00e5ra. <\/p>\n\n\n\n

[Her skulle det forekommet en forn\u00f8yelig overskrift om fotnoter, men forfatteren forta seg for mye]<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Etter samtale 23.9.2024 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. P\u00e5 utsiden 26,1 mm x 24,7 mm nede; 25,9 mm x 25,3 mm oppe, p\u00e5 innsiden omkring 21,8 mm x 20,1 mm oppe; 19,4 mm x 27,5 mm nede \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Krogh, Knud J., 2011 Urnesstilens kirke \u2013\u00a0Forg\u00e6ngeren for den nuv\u00e6rende kirke p\u00e5 Urnes<\/em>. Pax forlag, Oslo. Side 201 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Samtidig som jeg f\u00f8ler meg ganske sikker p\u00e5 konklusjonen i dette innlegget er det ogs\u00e5 veldig mye som fortsatt er ukjent om forholdet mellom skjebor og navar i middelalderen, og overgangen fra konisk skjebor i vikingtid til skjebor med parallelle sider i middelalder. Om noen har tanker eller innspill blir jeg veldig glad for kommentarer!<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Som del av \u00c5smund Stormoens og mitt stipendiatprosjekt om takrytteren p\u00e5 Borgund stavkirke har vi jobba og eksperimentert mye med skjebor. I s\u00f8ken etter \u00e5 sette en pen, line\u00e6r kronologi for teknisk utvikling settes gjerne skjebor opp som en forl\u00f8per for navar, og enkelte trekker ogs\u00e5 fram hybrid-typer som mellomsteg i utviklingen. Men mye tyder…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":412,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"aea567e2-236f-4705-9518-8cb36c491129\",\"content\":\" Etter samtale 23.9.2024\"},{\"id\":\"c3a797ba-3032-4d95-8aa0-580f4df77469\",\"content\":\"P\\u00e5 utsiden 26,1 mm x 24,7 mm nede; 25,9 mm x 25,3 mm oppe, p\\u00e5 innsiden omkring 21,8 mm x 20,1 mm oppe; 19,4 mm x 27,5 mm nede\"},{\"id\":\"889d3272-6ca2-4c5a-9940-b6c3d6521b58\",\"content\":\"Krogh, Knud J., 2011 Urnesstilens kirke \\u2013\\u00a0Forg\\u00e6ngeren for den nuv\\u00e6rende kirke p\\u00e5 Urnes<\\\/em>. Pax forlag, Oslo. Side 201\"}]"},"categories":[13],"tags":[19,16,15,9,17,18,12],"class_list":["post-411","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-borgund-stavkirke","tag-navar","tag-skjebor","tag-treskjaering","tag-urnes-stavkirke","tag-urnesportalen","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/411","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=411"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/411\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/412"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=411"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=411"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=411"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}