{"id":401,"date":"2024-10-31T16:18:30","date_gmt":"2024-10-31T15:18:30","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=401"},"modified":"2026-01-03T23:43:12","modified_gmt":"2026-01-03T22:43:12","slug":"skjebor-og-det-a-jakte-pa-sin-egen-hale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/skjebor-og-det-a-jakte-pa-sin-egen-hale\/","title":{"rendered":"Skjebor, og det \u00e5 jakte p\u00e5 sin egen hale"},"content":{"rendered":"\n

Jeg skal p\u00e5 ingen m\u00e5te p\u00e5st\u00e5 at det \u00e5 slipe navar er lett<\/em>1<\/a><\/sup>, men mitt f\u00f8rste2<\/a><\/sup> m\u00f8te med skjeborr har vippa meg fullstendig av pinnen. De er beslektede redskap, men den snodde navaren framst\u00e5r for meg langt mer h\u00e5ndgripelig. <\/em>Sammen med \u00c5smund<\/a> har jeg n\u00e5 hatt flere ettermiddager og kvelder i l\u00e5ven til Hans (Marumsrud) hvor vi har tatt for oss fire nysmidde3<\/a><\/sup> og grovslipte skjebor smidd av en vestlandssmed jeg ikke festa meg ved navnet til. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Er ikke ukjent fra f\u00f8r med \u00e5 kvesse navar, men dette var noe nytt! Foto: Nick Walkley.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Disse skjeborra skar for ordens skyld ikke godt f\u00f8r vi begynte. <\/p>\n\n\n\n

Men det gjorde de heller ikke f\u00f8r lenge etter at vi begynte \u00e5 slipe, file og bryne p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r en filer navar, setter opp en profilh\u00f8vel, sliper et dreiejern, kvesser en sag eller skjerper anna redskap med litt kompleks egg-geometri er det i det minste noen distinkte slipefaser, vinkler og flater \u00e5 forholde seg til. Om en tar for seg \u00e9n etter en, og kvesser (og eventuelt feils\u00f8ker) systematisk del for del, kan en bryte ned prosessen til distinkte steg som kan adskilles og h\u00e5ndteres p\u00e5 en grei m\u00e5te. Men et skjeborr har gjerne bare \u00e9n stor flate p\u00e5 utsiden som krummer seg rundt i alle retninger, og \u00e9n stor innhul flate p\u00e5 innsiden. Begge disse er gjerne dramatisk dobbeltkrumme, som gj\u00f8r geometrien vrien \u00e5 holde styr p\u00e5. I tillegg er det ofte slipt av en slags skulder p\u00e5 \u00abbaksiden\u00bb, den halvdelen som ikke skj\u00e6rer. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skjebor underveis i slipeprosessen. Vi har sverta utsiden med sprittusj for \u00e5 kunne se hvilke flater som presser mot treverket, og hvor det er frivinkel. Den halvm\u00e5neformede flata er nevnte \u00abskulder\u00bb. Den styrer tilsynelatende spondybden og hvor agressivt borret blir. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den innvendige konkave flata m\u00e5 v\u00e6re bryna sv\u00e6rt godt ut mot kanten for \u00e5 f\u00e5 en skarp egg, og resten av den b\u00f8r v\u00e6re glatt og pen for at spona skal ha sjangse til \u00e5 komme seg opp av hullet. I dag kan dette l\u00f8ses nogenlunde med roterende slipeverkt\u00f8y som en Dremel, men hvordan dette har v\u00e6rt l\u00f8st lenger tilbake i tid enn da Sandvig stelte med sine tannlegeborr<\/a> er jeg veldig usikker p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eksempel p\u00e5 innside slipt med moderne elektrisk \u00abtannlegeborr\u00bb. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den vesle \u00abskulderen\u00bb p\u00e5 baksida er kanskje den enkleste biten av geometrien, men ogs\u00e5 den er full av utfordringer. Den skal tilsynelatende styre tjukkelsen p\u00e5 spona en skj\u00e6rer, eller hvor dypt en g\u00e5r for hver rotasjon p\u00e5 borret, men n\u00f8yaktig hvor langt inn mot senter den er slipt virker ogs\u00e5 ganke viktig. Noen ganger virker det som skjeborret g\u00e5r d\u00e5rlig fordi dette hakket er slipt for langt inn, forbi senterlinja. Andre ganger g\u00e5r borret d\u00e5rlig fordi det ikke er slipt langt nok inn mot senter. Hvor dypt det er slipt i borrets lengdeakse kan virke som er viktig for hvor grovt borret skj\u00e6rer seg inn, men samtidig\u2026 s\u00e5 hjelper det noen ganger fryktelig lite. Hadde en bare hatt noen gode skjeborr hvor en kunne tukla med denne vesle skulderen for \u00e5 finne ut hva den gj\u00f8r til eller fra?<\/p>\n\n\n\n

Den utvendige flata burde v\u00e6re den enkleste \u00e5 slipe men er kanskje den aller mest vriene \u00e5 sno hodet rundt. P\u00e5 denne \u00e9ne flata skal en f\u00e5 til en frivinkel s\u00e5 odden skj\u00e6rer seg pent ned, denne frivinkelen m\u00e5 fortsette opp langs siden p\u00e5 borret, det skal ogs\u00e5 v\u00e6re en passende skj\u00e6revinkel s\u00e5 eggen blir kvass men robust, og en m\u00e5 f\u00e5 til en akkurat passe h\u00e6l p\u00e5 flata som presser i mot s\u00e5 eggen biter seg inn i virket. Frivinkelen m\u00e5 v\u00e6re bua etter borrets form og skal sno seg pent opp langs siden, s\u00e5 den m\u00e5 v\u00e6re dobbeltkrom, og med variabel radie. Eggvinkelen eller skj\u00e6rvinkelen bestemmes av et samspill mellom utside og innside, s\u00e5 skal en gj\u00f8re noe med den m\u00e5 en enten fram med dremelen og tukle, eller om den er for tynn og spiss m\u00e5 en legge tilbake materiale – en praktisk umulighet i verkt\u00f8ysliping4<\/a><\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

Det er her en lett begynner \u00e5 jakte sin egen hale. For alternativet til \u00e5 legge noe tilbake blir fort \u00e5 slipe vekk litt ekstra andre steder. Og da er en i gang og sliper i sirkel, og kvelden blir br\u00e5tt lang. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det blir mange hull for \u00e5 finne svar p\u00e5 hvordan skjeborr slipes godt<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5smund fikk til slutt ordna opp i de fleste av skjeborra vi tok for oss, og de borrer greit. Men det er fortsatt mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, og enkelte svar som framst\u00e5r mer som fragmenter enn sammenhengende deler av en forklaring.<\/p>\n\n\n\n

Ett av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som st\u00e5r igjen for meg er om skjeborra fra gammalt av kan ha v\u00e6rt tynnsla? Om formen p\u00e5 dem smis ferdig varmt blir det lett gl\u00f8deskall p\u00e5 innsiden som er vrient \u00e5 fjerne uten roterende verkt\u00f8y. Og spissen, som er den delen som slites mest, kan kun slipes ganske kort tilbake f\u00f8r geometrien blir helt feil og m\u00e5 varmes i essa igjen. Tynnsling burde kunne gi en nogenlude \u00abferdig\u00bb blank innside, og mulighet til \u00e5 begrense bryninga i all hovedsak til utsiden?<\/p>\n\n\n\n

En anna ting jeg undres over er om vi leste sporene rett da vi tolka det til \u00e5 v\u00e6re snodd, konisk navar p\u00e5 Urnesportalen<\/a>. \u00c5 lese verkt\u00f8yspor under nihundre \u00e5r med tj\u00e6re og elde er ikke enkelt \u2013 kan det (likevel) v\u00e6re spor etter skjeborr p\u00e5 Urnesportalen?5<\/a><\/sup> I arbeidet fra ombyggingen i 1130 later det til \u00e5 v\u00e6re spor av det6<\/a><\/sup>, og p\u00e5 Borgund enda senere er det tydelige spor etter at portalskj\u00e6reren brukte skjebor. Om de brukte snodd navar p\u00e5 Urnes i 1070, og skjebor p\u00e5 Borgund 100 \u00e5r senere \u2013 er det et eksempel p\u00e5 teknologisk regresjon, eller et tegn p\u00e5 at datidens skjebor var mye bedre enn noe vi har f\u00e5tt til enda.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Flere fine stoppspor etter skjeborr mellom beina p\u00e5 kapitell\u00f8ven. Borgund stavkirkes sydportal, venstre side. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

 <\/p>\n\n\n\n

\u2026<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

En blir ydmyk i m\u00f8te med slike enkle men ganske s\u00e5 vriene ting.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fine spor, famlende etter svar<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For\u00f8vrig kan jeg varmt anbefale \u00e5 lese Navarsmed Ida sine betraktinger om emnet!<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fotnoter for den som nysgjerrer seg: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Se for eksempel navarsmedstipenddiat Idas blogg<\/a> for et innblikk i hvor mange nyanser det er i \u00e5 f\u00e5 en navar til \u00e5 skj\u00e6re godt. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Egentlig er dette mitt andre m\u00f8te med skjebor. Min gode kollega \u00d8ystein L\u00f8nvik hadde med seg et rustent gammalt ett da vi skulle pr\u00f8ve ut og vise fram teknikker for Urnes-utskj\u00e6ringer utafor Urnes stavkirke sommeren -23. Men dette f\u00f8rste m\u00f8tet var s\u00e5 tuklete og resultatl\u00f8st at jeg 1) er usikker p\u00e5 om det vi hadde egentlig var et egentlig skjeborr, <\/em>og 2) uavhengig av om det var ett s\u00e5 kom vi s\u00e5 til kort i \u00e5 sette det opp at utbyttet var neglisjerbart. S\u00e5 jeg teller det ikke, og denne erfaringa fra Telemark regner jeg dermed som mitt f\u00f8rste ordentlige m\u00f8te med utfordringa. Dessuten har Hans’ innsikter p\u00e5 omr\u00e5det f\u00e5tt meg til \u00e5 lure p\u00e5 om det kollega \u00d8ystein hadde med var et treskojern og ikke egentlig et bor. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. 3 Usikker p\u00e5 om de kan kalles nysmidde n\u00e5r de etter sigende ble smidd midt p\u00e5 2000-tallet, som n\u00e5 er snart to ti\u00e5r siden. Men de har aldri v\u00e6rt satt opp eller brukt, s\u00e5 dermed «nysmidde». \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. En kan selvsagt legge p\u00e5 materiale om en essesveiser nytt st\u00e5l p\u00e5 plass. Men da er en i en smi-prosess og ikke lenger innenfor verkt\u00f8ysliping \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. For ordens skyld mener jeg det fortsatt er en sannsynlighetsovervekt for at de brukte snodd navar p\u00e5 Urnesportalen i 1070. Ett litt overraskende argument for at de brukte snodd navar er hvor mange tilfeller det er av at de har borra for dypt<\/a>. Det skjer veldig lett med snodd navar, hvor en kvart omdreining kan bringe deg flere centimeter for dypt. Skjeborr viser (etter v\u00e5r forel\u00f8pige erfaring) mindre av denne \u00absultenheten\u00bb. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Den \u00abnye\u00bb lekten som holder sl\u00e5a til d\u00f8ra p\u00e5 innsiden av portalen mener jeg er plugga fast ved bruk av skjeborr. D\u00f8ra later til \u00e5 ha blitt hengsla om i 1130, og sl\u00e5a er festa med to treplugger gjennom venstre portalvange, som begge g\u00e5r inn gjennom sv\u00e6rt s\u00e5rbare deler av ornamentet. Dette gikk (delvis) galt da disse hullene skulle borres med konisk\/snodd navar p\u00e5 kopien h\u00f8sten 2024, men det er ingen spor av skader i borringa utf\u00f8rt p\u00e5 1130-tallet. Dette, og variasjonene i st\u00f8rrelse p\u00e5 plugghullene, f\u00e5r meg til \u00e5 tro at skjeborr ble brukt. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg skal p\u00e5 ingen m\u00e5te p\u00e5st\u00e5 at det \u00e5 slipe navar er lett, men mitt f\u00f8rste m\u00f8te med skjeborr har vippa meg fullstendig av pinnen. De er beslektede redskap, men den snodde navaren framst\u00e5r for meg langt mer h\u00e5ndgripelig. Sammen med \u00c5smund har jeg n\u00e5 hatt flere ettermiddager og kvelder i l\u00e5ven til Hans (Marumsrud)…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":410,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"4915da00-99aa-4d1f-87fd-0fc5cd463319\",\"content\":\"Se for eksempel navarsmedstipenddiat Idas blogg<\\\/a> for et innblikk i hvor mange nyanser det er i \\u00e5 f\\u00e5 en navar til \\u00e5 skj\\u00e6re godt.\"},{\"id\":\"87e40287-1db7-474d-94d0-5086545cbd9c\",\"content\":\"Egentlig er dette mitt andre m\\u00f8te med skjebor. Min gode kollega \\u00d8ystein L\\u00f8nvik hadde med seg et rustent gammalt ett da vi skulle pr\\u00f8ve ut og vise fram teknikker for Urnes-utskj\\u00e6ringer utafor Urnes stavkirke sommeren -23. Men dette f\\u00f8rste m\\u00f8tet var s\\u00e5 tuklete og resultatl\\u00f8st at jeg 1) er usikker p\\u00e5 om det vi hadde egentlig var et egentlig skjeborr, <\\\/em>og 2) uavhengig av om det var ett s\\u00e5 kom vi s\\u00e5 til kort i \\u00e5 sette det opp at utbyttet var neglisjerbart. S\\u00e5 jeg teller det ikke, og denne erfaringa fra Telemark regner jeg dermed som mitt f\\u00f8rste ordentlige m\\u00f8te med utfordringa. Dessuten har Hans' innsikter p\\u00e5 omr\\u00e5det f\\u00e5tt meg til \\u00e5 lure p\\u00e5 om det kollega \\u00d8ystein hadde med var et treskojern og ikke egentlig et bor.\"},{\"id\":\"23f6c048-f4d7-41a0-a10c-94333e9e0d8f\",\"content\":\"3 Usikker p\\u00e5 om de kan kalles nysmidde n\\u00e5r de etter sigende ble smidd midt p\\u00e5 2000-tallet, som n\\u00e5 er snart to ti\\u00e5r siden. Men de har aldri v\\u00e6rt satt opp eller brukt, s\\u00e5 dermed \\\"nysmidde\\\".\"},{\"id\":\"e9f5fc54-65d4-43b9-be03-f48d95e0a189\",\"content\":\"En kan selvsagt legge p\\u00e5 materiale om en essesveiser nytt st\\u00e5l p\\u00e5 plass. Men da er en i en smi-prosess og ikke lenger innenfor verkt\\u00f8ysliping\"},{\"id\":\"6bd33349-d8d8-4b0a-8979-9590cb90dd23\",\"content\":\"For ordens skyld mener jeg det fortsatt er en sannsynlighetsovervekt for at de brukte snodd navar p\\u00e5 Urnesportalen i 1070. Ett litt overraskende argument for at de brukte snodd navar er hvor mange tilfeller det er av at de har borra for dypt<\\\/a>. Det skjer veldig lett med snodd navar, hvor en kvart omdreining kan bringe deg flere centimeter for dypt. Skjeborr viser (etter v\\u00e5r forel\\u00f8pige erfaring) mindre av denne \\u00absultenheten\\u00bb.\"},{\"id\":\"822c2989-1536-4f40-bc5f-fd7064b03b29\",\"content\":\"Den \\u00abnye\\u00bb lekten som holder sl\\u00e5a til d\\u00f8ra p\\u00e5 innsiden av portalen mener jeg er plugga fast ved bruk av skjeborr. D\\u00f8ra later til \\u00e5 ha blitt hengsla om i 1130, og sl\\u00e5a er festa med to treplugger gjennom venstre portalvange, som begge g\\u00e5r inn gjennom sv\\u00e6rt s\\u00e5rbare deler av ornamentet. Dette gikk (delvis) galt da disse hullene skulle borres med konisk\\\/snodd navar p\\u00e5 kopien h\\u00f8sten 2024, men det er ingen spor av skader i borringa utf\\u00f8rt p\\u00e5 1130-tallet. Dette, og variasjonene i st\\u00f8rrelse p\\u00e5 plugghullene, f\\u00e5r meg til \\u00e5 tro at skjeborr ble brukt. \"}]"},"categories":[82,13],"tags":[16,15,12],"class_list":["post-401","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skjebor","category-verktoyfunderinger","tag-navar","tag-skjebor","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/401","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=401"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/401\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/410"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=401"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}