{"id":382,"date":"2024-10-01T20:44:10","date_gmt":"2024-10-01T18:44:10","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=382"},"modified":"2025-01-13T14:57:08","modified_gmt":"2025-01-13T13:57:08","slug":"hvem-er-jeg-hva-er-jeg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/hvem-er-jeg-hva-er-jeg\/","title":{"rendered":"Hvem er jeg \u2013 hva er jeg?"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Tresmidhr? <\/em><\/p>\n\n\n\n

Jeg er treskj\u00e6rer. Eller flisespikker, treskalle, kj\u00e6rt barn har mange navn. Det jeg n\u00e5 skal begi meg ut p\u00e5 over den neste tre\u00e5rsperioden er en slags tidsreise – mer om det senere. Men i kortform skal jeg dykke ned i middelalderens stavkirke-treskurd, og da blir et besn\u00e6rende sp\u00f8rsm\u00e5l om de egentlig er gjort av det vi i dag kaller en treskj\u00e6rer? Strekker denne yrkestittelen til for \u00e5 beskrive datidens h\u00e5ndverk? I anledning denne (tids-)reisen vil jeg ta et skritt tilbake og pr\u00f8ve \u00e5 sette fingeren p\u00e5 hva jeg skal kalle meg selv til slutt. Eller kanskje hva jeg kan kalle meg allerede n\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

Fokuset for denne stipendiatperioden skal v\u00e6re stavkirke-treskj\u00e6ring. Dette avgrenser b\u00e5de i tid og gjenstandstype – fokuset mitt blir middelalder, og vil naturlig kretse om portaler, selv om b\u00e5de gavldrager, takryttere, m\u00f8nekammer, m\u00f8bler og liknende nok ogs\u00e5 vil f\u00e5 sin plass. <\/p>\n\n\n\n

\"Takrytteren
Takrytteren p\u00e5 Borgund stavkirke. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Som Erla Hohler1<\/a><\/sup> og andre [citation needed<\/a>] er inne p\u00e5 vet vi mindre om hvem som skar portalene p\u00e5 stavkirkene enn hvem som ellers reiste kirkene. Treskj\u00e6rer er knapt en gang en yrkestittel eller -gruppe vi kjenner til i middelalderen. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt foresl\u00e5tt at treskj\u00e6rerne p\u00e5 stavkirkene og steinhuggerne p\u00e5 de steinkirkene kanskje var samme h\u00e5ndverkere. Det er tydelig overlapp i motiv og form – portalen fra B\u00f8dal nedrevne stavkirke (for tiden utstilt p\u00e5 Maihaugen) er ett eksempel p\u00e5 treskj\u00e6ring som nesten kunne v\u00e6rt hugget i stein. Men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha i mente n\u00e5r en ser p\u00e5 denne at intensjonen i treskj\u00e6ringa neppe var at det skulle se ut som tre.<\/em> Hvilket materiale som var «idealet» er nok \u00e5pent for diskusjon, men siden det har v\u00e6rt foresl\u00e5tt at stavkirkene er «steinkirker gjort i tre», er det ikke rart om «idealet» var at portalene skulle se ut omtrent som de var hugget i stein de \u00f2g. Selv om portalskj\u00e6reren kanskje aldri jobba i anna enn tre.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Portal fra B\u00f8dal nedrevne stavkirke. Et steinhuggerarbeide i tre? Eller treskj\u00e6rer som fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re tre til stein?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et anna stykke som er spennende \u00e5 kikke til i s\u00e5 henseende er en utsk\u00e5ret bue i tre fra Kvitseid (stein)kirke<\/a>.2<\/a><\/sup> Her er etpar drager sk\u00e5ret ut i det bua trestykket som utgj\u00f8r overligger i s\u00f8rportalen. Kirka ellers er stort sett stein, og treverket framst\u00e5r s\u00e5nn sett kuri\u00f8st. En n\u00e6rmere studie av utskj\u00e6ringene her ville kanskje avsl\u00f8re om de har mest fellestrekk med arbeider i stein eller om de utgj\u00f8r en bro over fra steinhuggernes bygghytte til treskj\u00e6ringas formverden. <\/p>\n\n\n\n

Profan arkitektur fra samme tid som stavkirkene er ogs\u00e5 en spennende avgrensing. Som Erla Hohler3<\/a><\/sup> p\u00e5peker er det en tydelig kvalitetsforskjell i profan og kirkelig treskj\u00e6ring i middelalderen. Byggteknisk er enkelte av de profane byggene helt p\u00e5 h\u00f8yde med samtidige kirkebygg. Men utskj\u00e6ringene p\u00e5 kirkene er p\u00e5 et helt anna niv\u00e5. De preges av profesjonalitet i b\u00e5de kvaliteten p\u00e5 skj\u00e6ringa og i spor av verkt\u00f8y. Profane utskj\u00e6ringer er i stor grad preget av f\u00e5 verkt\u00f8y \u2014 mye er gjort med kniv. Borr og \u00f8ks, kanskje et stemjern, men ikke noe s\u00e6rlig utvalg av huljern eller andre jern forbundet med en treskj\u00e6rer<\/em>. I kirkelig sammenheng er det en helt anna grad av profesjonalisering. Det er ofte spor av et utvalg forskjellige jern, og skj\u00e6ringene vitner ogs\u00e5 om drevenhet, dristighet og faglig rutine.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ingen regel uten unntak \u2013 en ganske raff og h\u00f8yst profan l\u00f8ve fra et middelaldersk bur i Telemark. Tydelig preg av en viss drevenhet, og vert\u00f8ybruk noe utover bare kniv.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/em>S\u00e5 det later til at h\u00e5ndverkeren jeg jakter i hovedsak har hatt kirker som vyrke, og kanskje ogs\u00e5 har hugget stein. Selv er jeg usikker p\u00e5 det sistnevnte, selv om slektskapet mellom fagene er betydelig. Verdt \u00e5 unders\u00f8ke er i hvert fall linken. Mye tyder p\u00e5 at denne kirke-skj\u00e6reren har v\u00e6rt profesjonell ut\u00f8ver. Kanskje er grunnen til at skj\u00e6reren ikke nevnes i anledning kirkereisinga at treskj\u00e6rerne var separate arbeidslag. Kanskje beskjeftiget de seg kun med skj\u00e6rearbeidet, og jobbet i lag som opererte relativt uavhengig av t\u00f8mrerne. H\u00e5ndverkere som jobbet alene var etter sigende ikke vanlig i middelalderen, s\u00e5 \u00e5 se for seg et arbeidslag av skj\u00e6rere er nok mer naturlig. Dette rimer ogs\u00e5 godt med observasjoner og erfaringer fra prosjektet \u00abTreets mester\u00bb<\/a>. Her har vi v\u00e6rt tre lag fra forskjellige kanter av landet som har samarbeida om \u00e5 reise en parafrase<\/s> kopi<\/s> replika<\/s><\/a> gjenskapning av Urnesportalen. \u00c5 skj\u00e6re i lag har vist seg nyttig, og noen steder dukker det ogs\u00e5 opp spor etter ulike skj\u00e6rere<\/em>, tegn som kan peke p\u00e5 arbeidsdeling og antyde hvor mange som var involvert. 4<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
En gruppe treskj\u00e6rere i sitt verk \u2013 skj\u00f8nt enda fler var med, uten at de var tilstede da bildet ble tatt. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men fortsatt er skj\u00e6reren bak portalene og anna pynt ganske anonym. De har ikke etterlatt seg signaturer, ei heller laug, er ikke omtalt som fag, det finnes f\u00e5 avbildninger og lite verkt\u00f8y er bevart. Men ett spor viser Hohler til: begrepet \u00abtresmidhr\u00bb. Er det en tresmidhr jeg fors\u00f8ker \u00e5 bli?<\/p>\n\n\n\n

\"Treskj\u00e6rer
Treskj\u00e6rer? Tresmidhr? Han signerer ihvertfall. Boni Wiik p\u00e5 baksiden av gjenskapningen av Urnesportalen.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Retroaktivt fors\u00f8k p\u00e5 en morsom fotnoteoverskrift<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. s. 44 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Fett, Harry (1941) En bygdekirke. <\/em>Gyldendal Norske forlag, Oslo. s.28. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Hohler, Erla (1999) \u2013 m\u00e5 sjekke sidetall n\u00e5r jeg er heime. Sorry!<\/s> Norwegian stave church sculpture volume I<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. s. 62 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Jeg har skrevet noe om det blandt anna her: https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/forming-og-fletting\/<\/a> og her: https:\/\/urnesstavkirke.no\/blogg-treets-mester\/videre-om-hoftekroller\/<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    …<\/p>\n\n\n\n

    Ellers finnes jeg ogs\u00e5 p\u00e5 instagram, og legger av og til ut under @jafloi<\/a><\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Tresmidhr?  Jeg er treskj\u00e6rer. Eller flisespikker, treskalle, kj\u00e6rt barn har mange navn. Det jeg n\u00e5 skal begi meg ut p\u00e5 over den neste tre\u00e5rsperioden er en slags tidsreise – mer om det senere. Men i kortform skal jeg dykke ned i middelalderens stavkirke-treskurd, og da blir et besn\u00e6rende sp\u00f8rsm\u00e5l om de egentlig er gjort av…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":395,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"2a061e72-8670-409a-a76e-7b04c08dc659\",\"content\":\"Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume II<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. s. 44\"},{\"id\":\"137a3c5c-a678-4384-8dfa-624a7759b7e8\",\"content\":\"Fett, Harry (1941) En bygdekirke. <\\\/em>Gyldendal Norske forlag, Oslo. s.28. \"},{\"id\":\"149f07c6-29e5-4a99-a22a-beda7ef8e5bf\",\"content\":\"Hohler, Erla (1999) \\u2013 m\\u00e5 sjekke sidetall n\\u00e5r jeg er heime. Sorry!<\\\/s> Norwegian stave church sculpture volume I<\\\/em>. Universitetsforlaget, Oslo. s. 62\"},{\"id\":\"2256bf46-fc49-493f-82b1-f9d414106afd\",\"content\":\"Jeg har skrevet noe om det blandt anna her: https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/forming-og-fletting\\\/<\\\/a> og her: https:\\\/\\\/urnesstavkirke.no\\\/blogg-treets-mester\\\/videre-om-hoftekroller\\\/<\\\/a>\"}]"},"categories":[1],"tags":[10,9,7],"class_list":["post-382","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-takrytter","tag-treskjaering","tag-tresmidhr","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/382","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=382"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/382\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/395"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=382"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=382"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=382"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}