{"id":1257,"date":"2026-10-14T22:14:39","date_gmt":"2026-10-14T20:14:39","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=1257"},"modified":"2026-10-14T22:14:40","modified_gmt":"2026-10-14T20:14:40","slug":"om-beitskiene-pa-middelalderloft-pa-su-flatland-og-kronologiens-omskiftlighet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/om-beitskiene-pa-middelalderloft-pa-su-flatland-og-kronologiens-omskiftlighet\/","title":{"rendered":"Om beitskiene p\u00e5 middelalderloft p\u00e5 Su Flatland og kronologiens omskiftlighet"},"content":{"rendered":"\n
\n

Det hele m\u00e5 betegnes som vor middelalderske tr\u00e6skj\u00e6rerkunsts dybeste forfald, der saaledes kan betegnes ved tiden kort efter den sorte d\u00f8d omkring 13701<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg \u00e5pner med et sitat fra Norges f\u00f8rste professor i kunsthistorie Lorenz Dietrichson, ikke fordi jeg mener det er spesielt beskrivende for de to beitskiene som skal dr\u00f8ftes her, men fordi det er emblematisk for hvordan kunsthistorien har behandla den \u00abgruppa\u00bb disse h\u00f8rer til. Sitatet er fra boka De norske stavkirker<\/em> fra 1892 og handler om Tuddal stavkirkes portal \u2013 men er like fullt treffende for en diskusjon disse to beitskiene b\u00f8r f\u00f8re med seg. Den videre teksten trekker p\u00e5 samme vis fram en h\u00e5ndfull sitat knytta til de portalene jeg finner det naturlig \u00e5 sammenlikne disse beitskiene med. De er ment \u00e5 illustrere det paradigmet2<\/a><\/sup> som har preget lesning, vurdering og datering av stavkirkenes treskurd her i landet, og som konsekvens ogs\u00e5 treskj\u00e6ring fra norsk middelalder i bredere forstand.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
1800-tall utenp\u00e5, middelalder inni. Og J\u00f8rn i forgrunn. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 g\u00e5rden Su Flatland st\u00e5r ett av landets senest oppdagede middelalderloft. Det ble \u2018funnet\u20193<\/a><\/sup> s\u00e5 sent som i fjor av t\u00f8mrer J\u00f8rn Berget, og f\u00f8rst n\u00e5 i h\u00f8st var dateringsresultatene klare: andreh\u00f8gda er en bygning av t\u00f8mmer felt i 1175-764<\/a><\/sup>. Loftet havner dermed h\u00f8yt p\u00e5 lista over Norges eldste profane5<\/a><\/sup> bygg. Mesteparten av det middelalderske loftet er udekorert, men p\u00e5 beitskiene som flankerer d\u00f8r\u00e5pningen er det spennende utskj\u00e6ringer. Selv om kun veggt\u00f8mmeret er datert framst\u00e5r veggene og beitskiene enhetlige, og alderen det impliserer for beitskiene \u00e5pner for noen spennende diskusjoner om stilvandring, kronologi og alderen p\u00e5 en h\u00e5ndfull av stavkirkeportalene vi har bevart fra Telemark.\u00a0Her til g\u00e5rden var jeg ogs\u00e5 s\u00e5 heldig \u00e5 bli invitert som deltaker p\u00e5 fagsamling om profane middelalderbygninger i tre, og spurt i den anledning om \u00e5 mene noen ord rundt disse beitskiene. Dette innlegget er en sum av b\u00e5de det jeg noterte meg p\u00e5 forh\u00e5nd, det som kom opp underveis p\u00e5 plassen, og refleksjoner gjort i ettertid basert p\u00e5 foto og notater.6<\/a><\/sup> Som jeg h\u00e5per blir klart av den f\u00f8lgende teksten er dog disse beitskienes utskj\u00e6ringer s\u00e5 spennende at de fortjener enda grundigere studie og dokumentasjon. <\/p>\n\n\n\n

Begge beitskiene har utsk\u00e5ren dekor i (sv\u00e6rt) grunt relieff, med forsiktig modellering og bakgrunnen senket noen millimeter under ornament-planet. Overflaten p\u00e5 hver beitski framst\u00e5r flat, men er i virkeligheten svakt konveks, og den h\u00f8yre beitskien er ogs\u00e5 distinkt avsmalnende fra topp til bunn. Venstre beitski prydes av en ranke \u2013 tilsynelatene halen p\u00e5 en orm eller drake \u2013 som slynger seg nedover. Overflaten p\u00e5 h\u00f8yre beitski er delt i to vertikalt av en utstikkende \u2018list\u2019 dekorert med en sikksakkbord, og flatene p\u00e5 hver side av denne dekkes av to ulike ornament. Veggt\u00f8mmeret er felt inn i not p\u00e5 siden av beitskiene, og i topp og bunn er beitskiene tappa opp og ned i over- og underliggende laftestokk. Sistnevnte er skifta i nyere tid og distinkt ulik, mens resten av t\u00f8mmeret framst\u00e5r enhetlig. D\u00f8rbladet virker ogs\u00e5 \u00e5 h\u00f8re sammen med resten, og er hengsla inn p\u00e5 normalt vis, men er ikke videre studert av undertegnede. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Venstre beitski (fotomosaikk)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nedover venstre beitski<\/strong> brer som nevnt seg noe som nok kan tolkes som en hale, tilsynelatende fra en orm eller drake. Den bukter seg i nogenlunde likestore men uregelmessige l\u00f8kker, og er preget av en slags levende \u2018vrimmel\u2019 som minner om portalen fra Flatdal (nedrevne) stavkirke i Seljord (E.Hohler Cat.no. 38). Kunsthistoriker Erla Hohler beskriver at denne \u00abappears to be a very late work in a general \u2018medallion\/late Telemark\u2019-tradition\u00bb7<\/a><\/sup>. Halen preges ogs\u00e5 av den \u2018kj\u00f8ttfullheten\u2019 som karakteriserer ornamentene p\u00e5 Heddal stavkirkes portaler (som i kunsthistorien gjerne plasseres8<\/a><\/sup> midt p\u00e5 1200-tallet og av Hauglid godt utp\u00e5 1300-tallet9<\/a><\/sup>). Aller mest til felles har den nok likevel med Lislherad-portalen (E.Hohler Cat.no. 124, C 7553) som med beskrivelsen \u00abthe whole design (\u2026) is curiosly unsatisfactory\u00bb10<\/a><\/sup> plasseres av Hohler p\u00e5 1300-tallet, og klokkerpulten fra Heddal (E.Hohler Cat.no. 79, ) som av Hauglid plasseres p\u00e5 midten av 1300-tallet, noe Hohler gjengir uten innvending.11<\/a><\/sup>\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n
\"\"
Heddal, klokkerpult<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Heddal, portal<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Mesteparten av beitskia er for slitt i overflaten til \u00e5 kunne se detaljer, men \u00f8verst st\u00e5r dekoren som har preget overflata p\u00e5 denne halen. Den best\u00e5r i en serie parallelle linjer tett i tett som f\u00f8lger buktningene til halen og fyller hele dens bredde. Tross at n\u00e6r alle ranker p\u00e5 v\u00e5re bevarte stavkirkeportaler har en eller anna form for dekor p\u00e5 overflatene er denne m\u00e5ten \u00e5 dekorere p\u00e5fallende frav\u00e6rende der. Den kan kanskje sammenliknes med det Hohler p\u00e5 Eggedal-portalen (Cat.no. 34) kaller ‘strigillering’12<\/a><\/sup> eller striering, og som ogs\u00e5 forekommer p\u00e5 Borgund stavkirkes takrytter, men knapt noe anna sted i stavkirkeskurden13<\/a><\/sup>.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
H\u00f8yre beitski (fotomosaikk)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

H\u00f8yre beitski<\/strong> er dekket av fem ulike ornament som  fyller hver sin del av flaten, men som ogs\u00e5 noen steder henger sammen. Ned langs midten har den en utstikkende ‘list’ om lag en sjettedel av bredden til hele beitskia. I motsetning til ornamentikk som kun er sk\u00e5ret inn i overflaten krever dette utstikkende elementet en bevisst intensjon tidligere i prosessen og en planlegging f\u00f8r emnet er ferdig. Ornamentikken har ikke kun blitt til etter ‘innfallsmetoden’ str\u00f8dd ut der knivodden leder, men har til en viss grad v\u00e6rt planlagt. I samme henseende kan overgangen mellom de to stilformene som fyller h\u00f8yre halvdel av denne beitskia v\u00e6re verdt \u00e5 trekke fram \u2013 tross ulike uttrykk er det en sammenhengende helhet i dekoren. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8verst p\u00e5 h\u00f8yre beitski, med ‘rankeornament’ til venstre og utstikkende ‘list’ med sikksakkbord til h\u00f8yre. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

‘Lista’ langs midten er dekorert med en sikksakkbord, et sv\u00e6rt standhaftig motiv i folkekunsten. Det kan kanskje knyttes til et vernetegn, som Mikkel Tin beskriver: \u00abP\u00e5 en vertikal flate g\u00e5r siksaklinjen over i en rekke takker, [\u2026] som skarpt og truende avviser tiln\u00e6rmelser. Vi har allerede sett slike takker anbrakt som beskyttende border ytterst langs hals- og brystutskj\u00e6ringene p\u00e5 b\u00e5de kvinne- og mannsskjorter, p\u00e5 d\u00e5psluer og d\u00e5pssv\u00f8p og andre tekstiler til seremonielt bruk. Vi skj\u00f8nner hvorfor de blir kalt ‘tannsnitt’ og ‘ulvetenner’ i heraldikken, og hvordan de kan verne mot fiendtlige og onde makters.\u00bb14<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Kunsthistoriker Kjartan Hauglid gjorde sv\u00e6rt interessante observasjoner av hvor mange fellestrekk h\u00f8yre beitski har med middelalderske kistelokk i stein, blant anna ett i marmor fra Nidarosdomen. Blant faktorer som st\u00f8tter denne koblingen er hvor mye bredere denne beitskia er i topp enn i bunn, men ogs\u00e5 denne utstikkende \u2018lista\u2019 g\u00e5r igjen p\u00e5 kistelokk. Videre dr\u00f8fting av disse parallellene vil jeg overlate til Kjartan.  <\/p>\n\n\n\n

\u00d8vre venstre fjerdepart av denne beitskia er dekt av et enkelt rankeornament som dessverre er slitt til det n\u00e6r uleselige. Det som likevel kan leses er en vegetabilsk ranke som slynger seg vekselvis til h\u00f8yre og venstre i n\u00e6r ‘lukkede’ kveiler. Hver del av ranka ender i en kule, og overflaten er behandla p\u00e5 nogenlunde samme vis som halen p\u00e5 venstre beitski.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00d8vre h\u00f8yre fjerdepart er fylt av et eiendommelig ornament som p\u00e5 sett og vis l\u00e5ner form fra enden av hver rankedel p\u00e5 venstre side, men stiller alle opp som speilvendte 9-tall n\u00e6rmest p\u00e5 rekke og rad. Framtoningen gir hint av Ringerikstil (ca \u00e5r 1000-1050), s\u00e6rlig kjent her i landet som en runestein-stil (men m\u00e5 ikke forveksles med svensk \u00abrunstenstil\u00bb, som i resten av verden kalles Urnesstil). Ringerikstilen en den nest siste av vikingtiden stilarter, og er en dyreornamentikk som s\u00e6rlig kjennemerkes av det som Fuglesang benevner \u00abrankeskudd\u00bb. De er ikke unike for ringerikstilen, men m\u00e5ten de brukes der er likevel s\u00e6regen: \u00abOrdningen av smale rankeskudd i grupper er derimot et komposisjonsskjema som ikke kjennes fra tidligere vikingtidskunst. Det er et vesentlig kjennetegn p\u00e5 Ringerik-stildekor, og stort sett begrenset til denne stilfasen.\u00bb15<\/a><\/sup> Ikke dermed sagt at jeg vil karakterisere denne ornamentikken som ringerikstil, men heller at den bruker ett av de mest karakteristiske elementene fra ringerikstilen som et frittst\u00e5ende og eget ornament. Er dette snakk om en etterlevning eller en tilfeldig likhet? N\u00e6rheten i tid gj\u00f8r meg tilb\u00f8yelig til \u00e5 helle mot det f\u00f8rste. Det vil i s\u00e5 fall heller ikke v\u00e6re et unikt eksempel p\u00e5 nettopp dette \u2013 Runebommehammeren fra Rendalen (C26831\/a) har ogs\u00e5 nettopp en ranke bygget opp av kun \u00abrankeskudd\u00bb men er likevel regna som et nogenlunde typisk eksempel p\u00e5 Ringerikstilen. En interessant parallell er da at denne hammeren \u00f2g kjennemerkes av to ganske ulike ornament p\u00e5 hver sin side av samme gjenstand, og at en nyere tids C14-datering plasserer tilvirkningen av denne hammeren omtrent like langt unna Ringerikstilen i tid som dette loftet n\u00e5 er datert.16<\/a><\/sup> Overflaten p\u00e5 dette \u00abrankeskudd-ornamentet\u00bb p\u00e5 h\u00f8yre beitski er ellers behandla tilsvarende b\u00e5de halen p\u00e5 venstre beitski og ranken til venstre p\u00e5 denne, og virker s\u00e5nn sett \u00e5 h\u00f8re sammen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Runebommehammeren fra Rendalen (C26831\/a) hos Kulturhistorisk museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nedre h\u00f8yre kvadrant er dekket av en form for ringkjedeornament. Etter Fuglesang17<\/a><\/sup> har dette ornamentet opphav i Borrestilen tilbake p\u00e5 800-tallet, men det varer ogs\u00e5 langt oppover. Ofte kan det sees omkranse middelalderske d\u00f8pefonter i kleberstein, men ogs\u00e5 sm\u00e5 skrin til langt forbi reformasjonen \u2013\u00a0og med en \u00abstart\u00bb tilbake i vikingtid strekker ringkjedeornamentene seg over en periode p\u00e5 minst et millennium. Her kan det kanskje innvendes at motivet er \u2018misforst\u00e5tt\u2019 og i st\u00f8rre grad gjengir opplevelsen<\/em> av en ringkjede enn id\u00e9en bak. P\u00e5 samme vis som ringeriks-elementene over kan dette virke som en ufagl\u00e6rt gjenskapning av noe skj\u00e6reren har sett, heller enn arbeidet til noen som st\u00e5r i en fagtradisjon. Likevel er ikke dette bare l\u00f8srevne biter str\u00f8dd utover, men ornamentene oppe og nede p\u00e5 h\u00f8yre side av denne beitskia er til en viss grad justert til \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 midten. Spesielt elegant er dette ikke l\u00f8st, men det vitner om et tydelig \u00f8nske om sammenheng.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Nedre venstre kvadrant er dessverre enda mer slitt enn partiet over, og kun svake spor kan skimtes. Inntrykket de sporene gir er likevel av noe ganske tilsvarende ringkjedeornamentet p\u00e5 h\u00f8yre side. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en annen men liknende form for flettem\u00f8nster \u2013 n\u00e6rmere granskning in situ kreves nok for \u00e5 avgj\u00f8re det. <\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yre og venstre side er som beskrevet ganske ulike i motiv og \u2018stil\u2019, men utf\u00f8relsen er tross dette gjennomg\u00e5ende s\u00e5 lik at jeg har vanskelig for \u00e5 tro at de ikke alltid har h\u00f8rt sammen. Modelleringen er tilsvarende, linjene omtrent like st\u00f8, tiln\u00e6rminga til dybde ganske lik, og de to oppleves \u00e5 komme fra samme h\u00e5nd. Litt mer usikker er jeg kanskje p\u00e5 de ulike delene av h\u00f8yre beitski, men som beskrivelsen over ogs\u00e5 har vist er det tilstrekkelig mange gjennomg\u00e5ende trekk til at jeg regner med de er samtidige. <\/p>\n\n\n\n

Den forsiktige modelleringen og slitte overflata gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 finne nevneverdige verkt\u00f8yspor eller prosessmerker, men som helhet gir beitskiene inntrykk av \u00e5 kunne v\u00e6re sk\u00e5ret kun ved hjelp av kniv eller knivliknende redskap. Dette utelukker ikke at det er brukt et treskj\u00e6rerjern i prosessen, men det ser i utgangspunktet ikke ut som det er brukt spesialisert redskap. Antyder dette noe om hvem som i sin tid skar disse?<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5ten overflatene i ornamentet framtrer litt konkave mellom hvert v-formede snitt kan tyde p\u00e5 at beitskiene har v\u00e6rt behandlet med noe<\/em> som har trengt mer inn i v-snittenes eksponerte endeved enn i flatene mellom. Dette har s\u00e5 blitt vasket av vind og v\u00e6r fra flatene, som dermed har mista sin beskyttelse, mens endeveden og treverket umiddelbart rundt har v\u00e6rt litt mer beskytta og er dermed mindre erodert. Lydvaloftet p\u00e5 Voss er i dag eneste bevarte eksempel p\u00e5 polykromert (dekorbemalt) profanarkitektur fra middelalderen i Norge, men basert p\u00e5 hvor ofte farge forekommer p\u00e5 trearbeider fra perioden (der bevaringsforholdene ligger til rette for dette) ville det ikke v\u00e6re overraskende om ogs\u00e5 disse beitskiene en gang var malt.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detalj fra en av Lydvaloftets beitskier, med rester av middelaldersk dekormaling b\u00e5de som fargesetting p\u00e5 utsk\u00e5rne element og som selvstendig dekor p\u00e5 flatene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Beitskiene st\u00e5r i dag med bunnen ned i en stokk av nyere dato. De nederste tre-fire centimeterne er langt mindre slitt enn resten, og den v\u00e6rslitte overflaten fortsetter tilsvarende langt opp i overliggeren. Langs kantene er det slitemerker som heller ikke treffer stokkene p\u00e5 hver side, men om beitskiene tenkes forskj\u00f8vet omtrent fire centimeter ned sammenfaller b\u00e5de slitasjen p\u00e5 kanten av beitskiene med konturen p\u00e5 stokkene i veggen, og en viss medrags-forming av kanten p\u00e5 beitskia inn mot lafteveggen kan til og med anes. H\u00f8yre og venstre beitski framst\u00e5r ogs\u00e5 sv\u00e6rt enhetlige tross ulikt ornament, og det er liten grunn til \u00e5 tro at ikke beitskiene er samtidige med laftet, og dermed daterer til omtrent 1176. <\/p>\n\n\n\n

Utover \u00e5 v\u00e6re interessante i seg selv er disse to beitskiene spennende i hvordan de bygger bro fra vikingtidens ornamentikk til \u00abden sene Telemarks-gruppen\u00bb18<\/a><\/sup> av stavkirkeportaler. Den besn\u00e6rende tidlige dateringen av dette loftet, og preget utskj\u00e6ringene har av \u2018etterlikning\u2019 heller enn \u2018fagtradisjon\u2019, gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 kikke p\u00e5 ny p\u00e5 stavkirkeportalene som finnes bevart fra Telemark som gruppe. Kanskje er disse eldre enn hva som s\u00e5 langt er antatt?<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter<\/strong>, av ymse datering. <\/p>\n\n\n

  1. Dietrichson 1892 s. 423 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. For ordens skyld: at de fleste sitatene jeg trekker fram kommer fra Erla Hohler kommer ikke av at jeg spesielt vil kritisere hennes vurderinger, men at hun st\u00e5r s\u00e5 h\u00f8yt i respekt hos meg at hennes b\u00f8ker er det f\u00f8rste jeg griper etter, og dermed siterer.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Loftet var selvsagt ikke forsvunnet f\u00f8r dette, men at det er et middelalderloft var ukjent fram til J\u00f8rn Berget bes\u00f8kte det. Det er ogs\u00e5 hans fortjeneste at bes\u00f8ket som muliggjorde skrivingen av denne teksten ble noe av, og jeg er sv\u00e6rt takknemlig for det (og mangt annet).\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Svarva, Helene (2026) B-170 HJARTDAL : STABBUR P\u00c5 FLATLAND, SU GNR 23\/6 I HJARTDAL\u00a0<\/em> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Verdslige, eller ikke-kirkelige bygg. Om 1176 er bygge\u00e5ret er loftet \u00f2g eldre enn over halvparten av stavkirkene. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Dette er kanhende et passende sted \u00e5 nevne at dette innlegget er en lettere omarbeidet form av rapporten jeg skrev om disse beitskiene, tilgjengelig her. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Hohler 1999-I:130 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Nye dateringer er nok ogs\u00e5 der p\u00e5 vei, spennende tider i vente.\u00a0 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Hauglid, Roar 1973:180\/183 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Hohler, 1999-I:187 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  11. Hohler 1999-I:156 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  12. Egen oversettelse av \u00abstrigillation\u00bb, fra Hohler 1999-1:126. Bedre oversettelse er kanskje \u00abstriering\u00bb, som brukt av Fuglesang, Signe Horn 1981:75 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  13. Heddal har kanskje ogs\u00e5 spor av det, se \u00f8verst til venstre s. 181, Cat. no. 68 pl. 137 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  14. Tin, Mikkel B 2007:192 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  15. Fuglesang 1981:90 (Norges kunsthistorie bind 1, Vikingtidens kunst<\/em> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  16. Se omtale av hammeren p\u00e5 https:\/\/www.unimus.no\/portal\/#\/things\/a51004ff-9d6a-43c2-b509-8812a16beac6<\/a> [bes\u00f8kt 28.9.2026] og treskj\u00e6rer Boni Wiiks betraktninger om hammeren p\u00e5 https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/alt-flyter\/<\/a> [bes\u00f8kt 28.9.2026] \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  17. Fuglesang 1981:74, 80 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  18. Slik den omtales blant annet av Erla Hohler, og som inkluderer mange av de portalene referert til i teksten over. Se bl.a. Hohler 1999-I:110 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Litteratur:<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

    Dietrichson, Lorenz: De norske stavkirker.<\/em> 1892<\/p>\n\n\n\n

    Fuglesang, Signe Horn: \u00abVikingtidens kunst\u00bb
    i Berg, Knut:     Norges kunsthistorie. 1 : Fra Oseberg til Borgund<\/em><\/a>.<\/em> Oslo:Gyldendal, 1981<\/a>.<\/em> ISBN 8205122652<\/p>\n\n\n\n

    Hauglid, Roar: Norske stavkirker. 1 : Dekor og utstyr<\/em><\/a>.<\/em> Oslo: Dreyer, 1973<\/p>\n\n\n\n

    Hohler, Erla Bergendahl: Norwegian Stave Church Sculpture: Volume I & II.<\/em> Oslo: Scandinavian University Press, 1999. ISBN 8200127486 og 8200127443<\/p>\n\n\n\n

    Tin, Mikkel B.: De f\u00f8rste formene : folkekunstens abstrakte formspr\u00e5k. Oslo:Novus, 2007. ISBN 9788270994533<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Alle foto: Jon Anders Fl\u00f8istad, Norsk h\u00e5ndverksinstitutt. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Det hele m\u00e5 betegnes som vor middelalderske tr\u00e6skj\u00e6rerkunsts dybeste forfald, der saaledes kan betegnes ved tiden kort efter den sorte d\u00f8d omkring 1370 Jeg \u00e5pner med et sitat fra Norges f\u00f8rste professor i kunsthistorie Lorenz Dietrichson, ikke fordi jeg mener det er spesielt beskrivende for de to beitskiene som skal dr\u00f8ftes her, men fordi det…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":1269,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"f4c42089-cc90-4592-a5bf-e315ea9d7965\",\"content\":\"Dietrichson 1892 s. 423\"},{\"id\":\"fd9bffb3-0af6-4ad6-a33f-8b666a23ad15\",\"content\":\"For ordens skyld: at de fleste sitatene jeg trekker fram kommer fra Erla Hohler kommer ikke av at jeg spesielt vil kritisere hennes vurderinger, men at hun st\\u00e5r s\\u00e5 h\\u00f8yt i respekt hos meg at hennes b\\u00f8ker er det f\\u00f8rste jeg griper etter, og dermed siterer.\\u00a0\"},{\"id\":\"f79946c2-3dd6-4f66-a551-443e60c422bf\",\"content\":\"Loftet var selvsagt ikke forsvunnet f\\u00f8r dette, men at det er et middelalderloft var ukjent fram til J\\u00f8rn Berget bes\\u00f8kte det. Det er ogs\\u00e5 hans fortjeneste at bes\\u00f8ket som muliggjorde skrivingen av denne teksten ble noe av, og jeg er sv\\u00e6rt takknemlig for det (og mangt annet).\\u00a0\"},{\"id\":\"71afba8e-0acf-48f5-ba88-85b921377f7b\",\"content\":\"Svarva, Helene (2026) B-170 HJARTDAL : STABBUR P\\u00c5 FLATLAND, SU GNR 23\\\/6 I HJARTDAL\\u00a0<\\\/em>\"},{\"id\":\"6f5682fc-ee11-455a-8bac-ef76c6d3aa13\",\"content\":\"Verdslige, eller ikke-kirkelige bygg. Om 1176 er bygge\\u00e5ret er loftet \\u00f2g eldre enn over halvparten av stavkirkene.\"},{\"id\":\"3ff8eaf3-0c5f-49f0-b275-87c4489415c8\",\"content\":\"Dette er kanhende et passende sted \\u00e5 nevne at dette innlegget er en lettere omarbeidet form av rapporten jeg skrev om disse beitskiene, tilgjengelig her.\"},{\"id\":\"5476099d-00e5-4817-870d-83ac53d68a61\",\"content\":\"Hohler 1999-I:130\"},{\"id\":\"08b0f12a-0041-4558-a678-7cb9f8d9e2da\",\"content\":\"Nye dateringer er nok ogs\\u00e5 der p\\u00e5 vei, spennende tider i vente.\\u00a0\"},{\"id\":\"a1123b5f-be48-41e5-b41a-87667b225521\",\"content\":\"Hauglid, Roar 1973:180\\\/183\"},{\"id\":\"9332ccad-f480-4693-aa5f-f4d40b6d41bf\",\"content\":\"Hohler, 1999-I:187\"},{\"id\":\"c8e76387-1418-4f7f-ba0c-26e71492cb96\",\"content\":\"Hohler 1999-I:156\"},{\"id\":\"514c0544-975d-45df-814c-0f03d954cf96\",\"content\":\"Egen oversettelse av \\u00abstrigillation\\u00bb, fra Hohler 1999-1:126. Bedre oversettelse er kanskje \\u00abstriering\\u00bb, som brukt av Fuglesang, Signe Horn 1981:75\"},{\"id\":\"54f6c8ab-a348-4d3f-a831-7ed10de6a7f4\",\"content\":\"Heddal har kanskje ogs\\u00e5 spor av det, se \\u00f8verst til venstre s. 181, Cat. no. 68 pl. 137\"},{\"id\":\"99ee6825-b85b-4217-b9ac-c6adedd00f4d\",\"content\":\"Tin, Mikkel B 2007:192\"},{\"id\":\"6bd91ae6-6dbd-494b-be01-868b179b09de\",\"content\":\"Fuglesang 1981:90 (Norges kunsthistorie bind 1, Vikingtidens kunst<\\\/em>\"},{\"id\":\"34630c87-b3b8-41da-870f-2890aac788ee\",\"content\":\"Se omtale av hammeren p\\u00e5 https:\\\/\\\/www.unimus.no\\\/portal\\\/#\\\/things\\\/a51004ff-9d6a-43c2-b509-8812a16beac6<\\\/a> [bes\\u00f8kt 28.9.2026] og treskj\\u00e6rer Boni Wiiks betraktninger om hammeren p\\u00e5 https:\\\/\\\/stipendiat.handverksinstituttet.no\\\/treskjaereren\\\/alt-flyter\\\/<\\\/a> [bes\\u00f8kt 28.9.2026]\"},{\"id\":\"b5bbf5e3-43a6-4bfa-9301-5f58d0fc980d\",\"content\":\"Fuglesang 1981:74, 80\"},{\"id\":\"976d01f8-e44e-402e-a6d1-5c91e2e1aa9c\",\"content\":\"Slik den omtales blant annet av Erla Hohler, og som inkluderer mange av de portalene referert til i teksten over. Se bl.a. Hohler 1999-I:110\"}]"},"categories":[109],"tags":[135,136,134,137,9],"class_list":["post-1257","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-reisebrev","tag-beitski","tag-middelalder","tag-profanarkitektur","tag-rapport","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1257","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1257"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1257\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1257"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1257"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1257"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}