{"id":1081,"date":"2026-09-25T23:30:00","date_gmt":"2026-09-25T21:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=1081"},"modified":"2026-09-26T12:41:29","modified_gmt":"2026-09-26T10:41:29","slug":"en-love-i-bergen-skisse-for-borgund","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/en-love-i-bergen-skisse-for-borgund\/","title":{"rendered":"En l\u00f8ve i Bergen \u2013 skisse for Borgund?"},"content":{"rendered":"\n

Skisser har den brysomme egenskapen at de n\u00e6rmest av natur er lite holdbare. Hele deres funksjon ligger i utforskning, de inneholder gjerne kun de delene av motivet som er usikkert, kanskje handler skissa nettopp om \u00e5 pr\u00f8ve ut noe som ikke<\/em> fungerer, og de er som regel skapt nettopp for \u00e5 ikke vare. Men de er en essensiell del av den skapende prosessen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skisse av en l\u00f8vefot \u2013\u00a0og en definitiv hjelp i \u00e5 finne ut hvordan jeg ikke ville gj\u00f8re det. Blir det kaldt i vinter er nok denne aske f\u00f8r v\u00e5ren, som tall\u00f8se skisser f\u00f8r. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Stipendiatperioden min handler nettopp om prosess \u2013\u00a0om veien fram til stavkirkenes ornamentikk. Det er tydelig at det ikke finnes \u00e9n spesifikk prossess som er lik for alle stavkirkeportalene vi har, men felles for veldig mange er et h\u00f8yt faglig niv\u00e5 som knapt kan tenkes uten at det ligger skisser bak. Enklere dekor kan greit str\u00f8s utover uten nevneverdige visuelle hjelpemiddel, og middelalderh\u00e5ndverkerens evne til \u00e5 bearbeide komplekse visuelle konsepter i minnet b\u00f8r nok heller ikke undervurderes. Men skisser handler ogs\u00e5 om \u00f8ving1<\/a><\/sup>, om kommunikasjon, om \u00e5 dobbeltsjekke id\u00e9er \u2013\u00a0de m\u00e5 ha hatt en rolle p\u00e5 byggeplassen ogs\u00e5 p\u00e5 1100-tallet. Men hvilken form har de hatt?<\/p>\n\n\n\n

Det finnes noen f\u00e5 manuskript p\u00e5 pergament fra middelalderen som er tolka som skisseb\u00f8ker2<\/a><\/sup> fra kunsth\u00e5ndverkere3<\/a><\/sup>. Det finnes ogs\u00e5 besn\u00e6rende argument4<\/a><\/sup> for at liturgiske manusript kan ha fylt noen av de rollene jeg tillegger skisser, men ikke alle. Det finnes en god del rissearbeid p\u00e5 b\u00e5de gjenstander, bygningsdeler og avfall av ymse former som er tolka som skisser5<\/a><\/sup> \u2013\u00a0noe av det troverdig, noe av det tvilsomt. En viktig del av skissearbeidet skjedde nok ogs\u00e5 direkte p\u00e5 emnet som skulle skj\u00e6res i6<\/a><\/sup>, og dette har nok v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig, men l\u00f8ser heller ikke alle \u2018problemene\u2019 en skisse skal adressere. Dette er ogs\u00e5 en del av komponeringa jeg har behandla tidligere7<\/a><\/sup> og vil bearbeide videre i framtidig tekst, av den grunn lar jeg det ligge for n\u00e5.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
En kjendis i utstillinga til Bryggens museum, fotografert sist jeg var p\u00e5 bes\u00f8k. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gamle utstillinger kan stadig by p\u00e5 nye overraskelser. Jeg har brukt mye tid i Bryggen museum<\/a> sin utstilling \u00abUnder jorden\u00bb, men stadig dukker det likevel opp noe nytt. I anledning h\u00f8stens \u00abL\u00f8fte H\u00e5ndverket<\/a>\u00bb (som ble arrangert p\u00e5 Bryggen museum i g\u00e5r 24. september) ble det ny anledning til \u00e5 se utstillinga, og p\u00e5 tampen av omvisninga falt blikket p\u00e5 noe underlig kjent. Jeg gransket egentlig vedstrukturen i en skje, men rent p\u00e5 impuls vandra blikket nedover. Der materialiserte br\u00e5tt kjente linjer seg. S\u00e5vidt mulig \u00e5 skimte i m\u00f8rk treoverflate og dunkel monter var bakparten av en l\u00f8ve rissa med noen f\u00e5 men sikre snitt. Bakpart, to bein med poter og en hale er dratt opp med knapt et snes knivsnitt p\u00e5 det som nok er undersiden av et lite lokk. Posituren er p\u00e5fallende lik en jeg har jobba mye med det siste \u00e5ret \u2013\u00a0den er n\u00e6r identisk de fire l\u00f8vene p\u00e5 Takrytterens nordside. Morsomt sammentreff? Tja, kan hende, men et blikk p\u00e5 dateringen gav nok en liten kiling i nakken. P\u00e5 veggen st\u00e5r nemlig 1120-1170\/71: n\u00f8yaktig den tiden Sogn-Valdresgruppens ornamentikk f\u00e5r sin form.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sogn-Valdresgruppen er den mest tallrike gruppa stavkirkeportaler vi har bevart, og er gjerne knytta til andre halvdel av 1100-tallet. \u00c5l-portalen er et eksempel regna blant de tidlige, mens Borgund er noe senere, og m\u00e5 vel kunne kalles en typisk representant for \u00abstilen\u00bb slik den ble praktisert p\u00e5 1180-tallet. Dette later ogs\u00e5 til \u00e5 ha v\u00e6rt en tid med et enormt tempo p\u00e5 stavkirkebyggingen, og majoriteten av de vi har datert h\u00f8rer til denne tiden. Dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt med seg en h\u00f8y grad av profesjonalisering og h\u00f8y kvalitet p\u00e5 mye av det som er igjen fra tiden. Det er all grunn til \u00e5 tro dette ogs\u00e5 betyr at de treskj\u00e6rerne som jobba med stavkirker p\u00e5 denne tiden var omreisende spesialister, og ikke umulig at en av disse var innom Bergen. Kan dette virkelig v\u00e6re en henslengt skisse fra en stravkirketreskj\u00e6rer, en tresmidhr<\/a>?<\/em> Ikke umulig, men heller ikke mulig \u00e5 si med noen grad av sikkerhet. Muligheten gj\u00f8r meg likevel litt \u00f8r.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Takrytteren p\u00e5 Borgund stavkirke sett fra nord. De fire sirklene p\u00e5 veggen til nederste etasjen av denne lagkaka av et t\u00e5rn er fylt av hver sin l\u00f8ve. Slektskapet var nok til at det kilte litt.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva gj\u00f8r at jeg tenker akkurat dette er en skisse? Utf\u00f8relsen er ikke distinkt ulik for eksempel det som kan sees p\u00e5 Trondheims mange urnesstil-skjeer8<\/a><\/sup> eller p\u00e5 runepinnen med skipsstevner avbildet litt tidligere i innlegget. Men en viktig forskjell er at motivet der er tilpassa gjenstanden, og har en \u00e5penbar intensjon om pryd. Det hjelper \u00f2g at motivet faktisk p\u00e5 de er p\u00e5 oversiden av skjeene, mens denne l\u00f8ven er p\u00e5 lokkets underside. Denne l\u00f8ven gj\u00f8r heller ingen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 relatere seg til gjenstandens form og egenskaper, ei heller er den fors\u00f8kt fullendt. Utf\u00f8relsen er s\u00e5 st\u00f8 og tilsynelatende vellykket at det neppe er snakk om et fors\u00f8k p\u00e5 dekor som er gitt opp p\u00e5 halvveien, men framst\u00e5r heller som en visuell \u00f8velse som hadde gjort jobben den var tiltenkt etter at disse strekene var p\u00e5 plass. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dette vesle lokkets gjenstandnummer er for ordens skyld BRM0\/45525\/1, og kan sees p\u00e5 Unimus her: www.unimus.no\/<\/a> eller aller helst i utstillingen p\u00e5 Bryggens museum.\u00a0Tusen takk for at dere stadig har s\u00e5 spennende utstillinger!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Andre har kikka enda mer p\u00e5 skisser for middelaldersk treskj\u00e6ring en jeg har, og selv om jeg ikke er enig i alt de skriver vil jeg presentere en kort, kommentert litteraturliste<\/strong>9<\/a><\/sup> her:<\/p>\n\n\n\n

Blindheim<\/strong>, Martin (1985) Grafitti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350<\/em><\/a>. Doktorgradavhandling, Universitetet i Oslo. <\/p>\n\n\n\n

Martin Blindheim gjorde i denne avhandlingen et pionerarbeid i \u00e5 dokumentere det som kanskje er skisser rissa p\u00e5 ulike deler av mange av stavkirkene v\u00e5re. Uavhengig av hvor enig en m\u00e5tte v\u00e6re med hver enkelt tolkning isolert sett er denne boka ikke til \u00e5 komme utenom som dokumentasjon p\u00e5 et fascinerende fenomen. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Fuglesang<\/strong>, Signe Horn (1980)\u00abVikingtidens ristninger – Dekorasjonsteknikk, skisse og tidstryte\u00bb. i D.D. Hjelvik (red.), Varia 1: Ristninger i forhistorie og middelalder: det Norske Arkeologm\u00f8tet Symposium, Voksen\u00e5sen, Oslo, 1979, s. 19\u201336. Oslo: Universitetets Oldsaksamling.<\/p>\n\n\n\n

Signe Horn Fuglesang er vanskelig \u00e5 komme utenom og vel verdt \u00e5 lese n\u00e5r anledningen byr seg, som i denne artikkelen.\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hohler<\/strong>, Erla Bergendahl (1999) Norwegian Stave Church Sculpture: Volume II<\/a>. Oslo: Scandinavian University Press.<\/p>\n\n\n\n

Erla Hohler m\u00e5 ogs\u00e5 trekkes fram, b\u00e5de for sitt omfattende og sv\u00e6rt systematiske katalogiseringsarbeid, men ogs\u00e5 for en grundig dr\u00f8fting av b\u00e5de bakgrunn og prosess bak stavkirkeportalene.<\/em>\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Fridstr\u00f8m<\/strong>, Erik (1984) \u00abThe viking Age wood-carvers. Their tools and techniques\u00bb. i M. H\u00f8gest\u00f8l, J.H. Larsen, E. Straume og B. Weber (red.), Festskrift til Thorleif Sj\u00f8vold p\u00e5 70-\u00e5rsdagen, s. 87\u201392. Oslo: Universitetets oldsaksamling. <\/p>\n\n\n\n

Erik Fridstr\u00f8m var Vikingskipsmuseets treskj\u00e6rer i mange \u00e5r, og gjennom den stillingen en treskj\u00e6rer med \u00e5penbart solid erfaring med b\u00e5de vikingtids- og middelalderornamentikk. Men hovedform\u00e5let med museets treskj\u00e6rerverksted var sikkerhets- og formidlingskopiering framfor forskning p\u00e5 prosess, og det framg\u00e5r ikke om Fridstr\u00f8ms foresl\u00e5tte metode i denne artikkelen er basert p\u00e5 funn i materialet han har granska og kopiert, eller antakelser basert p\u00e5 samtidens blyant-paradigme. Fridstr\u00f8m ble ogs\u00e5 brukt av Hohler da ho trengte innspill p\u00e5 den tekniske gjennomf\u00f8ringen av treskj\u00e6rerarbeidet i middelalder, og jeg finner Fridstr\u00f8ms artikkel derfor ogs\u00e5 informativ for \u00e5 skj\u00f8nne opphavet til det jeg tror er misforst\u00e5elser som siden har blitt hengende fast i feltet.\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n

Granbo<\/strong>, Bo (2024) Urnesstilens h\u00e5ndverk: Nettverk av billedskj\u00e6rere fra 1025 til 1150 (mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

De betydelige forskjellene i ornament og utf\u00f8relse mellom Urnesstil-tiden og de senere stavkirkene kan nok ogs\u00e5 ha medf\u00f8rt enkelte forskjeller i framgangsm\u00e5te og fagkultur. Det samme gjelder forskjellen i format: Granbo behandler prim\u00e6rt mindre gjenstander. Men mye var nok ogs\u00e5 likt, og hans diskusjon av Urnesstilens kirkes dekorprogram er absolutt relevant.\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n

Mager\u00f8y<\/strong>, Ingeborg (2024) \u00abManuskriptkunst p\u00e5 veggen? Urnesstilen og annan tidlig kirkedekor i Norge \u2013 en teori om opphav\u00bb. Fortidsminneforeningens \u00e5rbok, 178, s. 119\u2013150. <\/p>\n\n\n\n

Ingeborg Mager\u00f8y skriver besn\u00e6rende om manuskriptkunst som motiv-\/ornamentkilde for treskj\u00e6ringa p\u00e5 stavkirkene, og Boni Wiik og jeg har ogs\u00e5 kommentert hennes artikkel og f\u00f8yd til et h\u00e5ndverksperspektiv i<\/em>:<\/p>\n\n\n\n

Fl\u00f8istad, Jon Anders og Wiik, Boni (2025) \u00abTreskj\u00e6rerblikk p\u00e5 Urnesstilens opphav<\/a>\u00bb. Fortidsminneforeningens \u00e5rbok, 179, s. 195\u2014209. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter<\/strong> (ikke skissa p\u00e5 undersiden av et lokk, men kanskje av verdi \u00b4lell)<\/p>\n\n\n

  1. Wiik 2025:196 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Se blant anna Fett<\/strong>, Harry (1910)\u00a0En islandsk tegnebog fra middelalderen<\/em>. Dybwad, Christiania. Tilgjengelig fra:\u00a0https:\/\/urn.nb.no\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804142<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. «Kunsth\u00e5ndverker» er en ganske moderne kategori og moderne uttrykk, men det passer ogs\u00e5 ganske godt for \u00e5 kommunisere i moderne tider. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Mager\u00f8y 2024:119\u2013150 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Se blant anna Blindheim , Fuglesang 1980 og Granbo 2024 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Hohler 1999:97, Fl\u00f8istad & Wiik 2025:202 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Se blant anna blogginnleggene «Knivriss p\u00e5 kirkeportaler<\/a>» (17. november 2024), «Pensler & maling for komponering av stavkirkeportaler<\/a>» (23. februar 2025), «Akk s\u00e5 godt alt (nesten) passer<\/a>» (25. august 2025) og «Passer passer?<\/a>» (2. juni 2026) \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Les s\u00e6rlig Granbo 2024 om denne \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Lista er som den skarp\u00f8yde leser kanskje vil gremmes over ikke helt <\/em>i alfabetisk rekkef\u00f8lge. Den er heller ikke ordnet etter viktighet, men sortert etter en vekta gjennomsnitt av viktighet, forbokstav og narrative n\u00f8dvendigheter, og en liten klype kronologisk ordning. Velbekomme! \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    (Innlegget er skrevet p\u00e5 toget heim fra Bergen fredag 25. september 2026, og er ment som et \u00f8yeblikksbilde av inntrykkene etter \u00e5 ha studert denne veldig spennende vesle skissa. Kanskje vil vurderingene av den modnes over tid, men jeg tenker dette umiddelbare har en verdi.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Skisser har den brysomme egenskapen at de n\u00e6rmest av natur er lite holdbare. Hele deres funksjon ligger i utforskning, de inneholder gjerne kun de delene av motivet som er usikkert, kanskje handler skissa nettopp om \u00e5 pr\u00f8ve ut noe som ikke fungerer, og de er som regel skapt nettopp for \u00e5 ikke vare. Men de…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":1082,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"9f7a5fae-92b2-41b6-b32b-6aa5d1b1e21d\",\"content\":\"Wiik 2025:196\"},{\"id\":\"97ef807a-30c3-4e14-8342-acc04f31a280\",\"content\":\"Se blant anna Fett<\\\/strong>, Harry (1910)\\u00a0En islandsk tegnebog fra middelalderen<\\\/em>. Dybwad, Christiania. Tilgjengelig fra:\\u00a0https:\\\/\\\/urn.nb.no\\\/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804142<\\\/a>\"},{\"id\":\"f85de297-57b4-4d4e-b18e-2c1688707d31\",\"content\":\"\\\"Kunsth\\u00e5ndverker\\\" er en ganske moderne kategori og moderne uttrykk, men det passer ogs\\u00e5 ganske godt for \\u00e5 kommunisere i moderne tider.\"},{\"id\":\"faf87202-54e7-4872-9841-ff442c5ebb55\",\"content\":\"Mager\\u00f8y 2024:119\\u2013150\"},{\"id\":\"52906ad1-f3a3-473a-800a-9124c335c180\",\"content\":\"Se blant anna Blindheim , Fuglesang 1980 og Granbo 2024\"},{\"id\":\"97c0e8fa-d49f-472b-9636-a82521c67d0a\",\"content\":\"Hohler 1999:97, Fl\\u00f8istad & Wiik 2025:202\"},{\"id\":\"d62af9f3-2b2d-402d-8c05-e288bf5e902b\",\"content\":\"Se blant anna blogginnleggene \\\"Knivriss p\\u00e5 kirkeportaler<\\\/a>\\\" (17. november 2024), \\\"Pensler & maling for komponering av stavkirkeportaler<\\\/a>\\\" (23. februar 2025), \\\"Akk s\\u00e5 godt alt (nesten) passer<\\\/a>\\\" (25. august 2025) og \\\"Passer passer?<\\\/a>\\\" (2. juni 2026) \"},{\"id\":\"09e392f5-be5c-4550-8571-891a302563fa\",\"content\":\"Les s\\u00e6rlig Granbo 2024 om denne\"},{\"id\":\"0e1a8c71-ec98-4266-b285-b33fc9cae14c\",\"content\":\"Lista er som den skarp\\u00f8yde leser kanskje vil gremmes over ikke helt <\\\/em>i alfabetisk rekkef\\u00f8lge. Den er heller ikke ordnet etter viktighet, men sortert etter en vekta gjennomsnitt av viktighet, forbokstav og narrative n\\u00f8dvendigheter, og en liten klype kronologisk ordning. Velbekomme! \"}]"},"categories":[24],"tags":[19,27,133,10,28,9],"class_list":["post-1081","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","tag-borgund-stavkirke","tag-oppmerking","tag-skisse","tag-takrytter","tag-tegning","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1081","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1081"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1081\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1082"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1081"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1081"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1081"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}