{"id":1065,"date":"2026-06-02T13:43:39","date_gmt":"2026-06-02T11:43:39","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=1065"},"modified":"2026-06-02T20:07:25","modified_gmt":"2026-06-02T18:07:25","slug":"passer-passer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/passer-passer\/","title":{"rendered":"Passer passer?"},"content":{"rendered":"\n

De siste to ukene har jeg hatt sv\u00e6rt trivelig og matnyttig assistanse og selskap av kollega Lara Domeneghetti, og blant mange ting vi har bala med har mye kretsa om passere. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

S\u00f8rsiden av f\u00f8rsteh\u00f8gda p\u00e5 Takrytteren har til n\u00e5 unndratt seg tolkning, og et sentralt m\u00e5l for disse to ukene har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 sl\u00e5tt noen sprekker i skallet p\u00e5 denne n\u00f8tta. Lara har som meg brukt en god del tid og innsats p\u00e5 granskning av \u00abkunsth\u00e5ndverk-geometri\u00bb (mitt frimodige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oversette \u2018artisinal geometry<\/a>\u2019 fra nynorsk), og i graving og granskning som dette har vi n\u00e5 nok en gang f\u00e5tt demonstrert at to hoder tenker betydelig bedre enn ett. <\/p>\n\n\n\n

Det virker hevet over (nesten) en hver tvil at en relativt basal geometri var sentralt i konstruksjonen av stavkirkene som bygg overordnet s\u00e5 vel som detaljene i utskj\u00e6ringer. Jon Godal gj\u00f8r en overbevisende jobb med \u00e5 p\u00e5vise tampen av en slik tradisjon blant anna i boka \u2018\u00c5 rekne br\u00f8k med han Tykje\u20191<\/a><\/sup>, J\u00f8rgen Jensenius maner blant anna fram skyggen av en liknende oppskrift for stavkirkene som byggverk i \u2018Lomen stavkirke : en matematisk analyse\u20192<\/a><\/sup>, og Erla Hohler napper forsiktig i kantene av tilsvarende problemstilling i portalornamentikken3<\/a><\/sup>. Dessverre(?) lar Hohler emnet bli liggende uten \u00e5 forplikte seg s\u00e6rlig. For ordens skyld er hennes verk overordentlig grundig og framst\u00e5r sv\u00e6rt st\u00f8dig \u2014 om noe skyldes nok frav\u00e6ret av konklusjon om \u00abgeometrisk konstruksjon bak ornamentikken\u00bb at Hohler ans\u00e5 det som et alt for omfattende emne \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5, og en motvilje mot \u00e5 hengi seg til d\u00e5rlig funderte spekulasjoner. Det lille (\u00abpreliminary\u00bb4<\/a><\/sup>) som st\u00e5r om \u00abportalkonstruksjon\u00bb er da ogs\u00e5 s\u00e6rdeles solid, og et uvurdelig utgangspunkt for et hvert framtidig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dekonstruere prinsippene bak (sogn-valdresk) portalkunst. Her og n\u00e5 er det dog ikke portalkunst men t\u00e5rnornamentikk som st\u00e5r for tur. <\/p>\n\n\n\n

For snart et \u00e5r siden akket jeg over \u00abs\u00e5 godt alt (nesten) passer<\/a>\u00bb5<\/a><\/sup> og tematikken har ikke egentlig ligget stille siden dette. Den gang gjaldt det ornamentikken p\u00e5 nordsiden \u2014 og ved f\u00f8rste \u00f8yekast skiller denne seg knapt fra s\u00f8rsiden. Tatt litt n\u00e6rmere i \u00f8yensyn blir det klart at motivene skiller seg noe fra hverandre: p\u00e5 nordsiden framstilles fire l\u00f8ver i sirkel, p\u00e5 s\u00f8rsiden fire drager6<\/a><\/sup>. Ulike dyr til tross, veggfeltene p\u00e5 nord- og s\u00f8rsiden framtrer s\u00e5 like at Hohlers forslag om oppmerking med sjablong7<\/a><\/sup> nesten kunne passe. Der viser ho til at de over 30 ulike dyrene som pryder kapitelene inne i Urnes stavkirke er bygget opp med bare en h\u00e5ndfull ulike fram- og bakparter som er kombinert p\u00e5 ulike vis for \u00e5 skape et velde av ulike design. En slik enkel forklaring har jeg nok ogs\u00e5 (underbevisst) klamret meg til i et \u00e5rs tid n\u00e5 i h\u00e5p om at den ogs\u00e5 skulle passe her. Det ville v\u00e6rt veldig greit om jeg slapp \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt for \u00e5 merke opp s\u00f8rsiden, etter f\u00f8rst \u00e5 ha brukt s\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 dechiffrere nordsiden..<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fire av Urnes stavkirkes kapiteler<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et enkelt lite fors\u00f8k viser derimot at nordsidens \u00aboppskrift\u00bb raskt faller i hop om den fors\u00f8kes p\u00e5f\u00f8rt s\u00f8rsidens ornamentikk. \u00abDiameteren p\u00e5 hver av disse indre sirklene halveres, og danner formen p\u00e5 framparten av hvert dyr\u00bb8<\/a><\/sup> postulerte jeg for nordsidens ornamentikk. Der stemte de resulterende proporsjonene god, mens her p\u00e5 s\u00f8rsiden er det ingen overenstemmelse mellom denne foresl\u00e5tte halveringen og proporsjonene p\u00e5 dyra. Betyr dette at den rekonstruerte \u00aboppskriften\u00bb fra nordsiden var fundamentalt feil? Jeg tror det er for tidlig \u00e5 konkludere i noen retning om dette, men det m\u00e5tte \u00e5penbart en ny runde oppskriftsgranskning til for s\u00f8rsiden. Kanskje kan dette ogs\u00e5 hjelpe til \u00e5 forklare de delene som ikke passet helt p\u00e5 nordsiden: <\/p>\n\n\n\n

\n
\n

aller mest brysomt, og kanskje en indikasjon p\u00e5 at hele denne hypotesen om et bakenforliggende geometrisk prinsipp st\u00e5r p\u00e5 et ust\u00f8tt fundament, er hvordan \u00absystemet\u00bb tilsynelatende ofte passer p\u00e5 bare tre av fire repetisjoner.9<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg tror det er prematurt \u00e5 konkludere om de unders\u00f8kelsene Lara og jeg har gjort omkring geometrien bak ornamentikken p\u00e5 s\u00f8rsiden. Men som en smakebit har jeg fors\u00f8kt \u00e5 oppsummere \u00e9n plausibel \u00aboppskrift\u00bb p\u00e5 \u00e5 konstruere disse motivene. Helt rett er nok denne ikke, men den kan gi et visst inntrykk av hvordan arbeidet kan ha skredet fram. Den er ogs\u00e5 formulert med et relativt moderne matematisk spr\u00e5k \u2014 helt sikkert ganske ulikt det som kanskje den gang ble brukt. Men handlingen <\/em>hvert punkt er ment \u00e5 beskrive ligger forh\u00e5pentlig vis langt n\u00e6rmere prosessen slik den foregikk litt utp\u00e5 1180-tallet eller deromkring. «Oppskriften» slik den er presentert under gir seg heller knapt nok gj\u00f8re \u00e5 f\u00f8lge isolert sett slik den er formulert n\u00e5, og inneholder heller ikke alle n\u00f8dvendige trinn. Kanskje var 1180-oppskriften ogs\u00e5 supplert med visuelle hjelpemidler, eller kanskje denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 var s\u00e5 innarbeida at «t\u00e5rnornamentikk-mesteren» hadde alt i hodet. Det er all mulig grunn til \u00e5 vokte seg for \u00e5 undervurdere hukommelsen i muntlige kulturer.10<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tallene ved de ulike passerslagene og hjelpelinjene viser til punktene under<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
    \n
  1. Diagonaler sl\u00e5s fra hvert hj\u00f8rne, og angir et sentrum<\/li>\n\n\n\n
  2. Vertikale og horisontale senterlinjer sl\u00e5s gjennom dette<\/li>\n\n\n\n
  3. H\u00f8yden (eller bredden) av det hele feltet deles i 24. (For eksempel gjennom tre halveringer og en tredeling av resultatet)<\/li>\n\n\n\n
  4. Fra sentrum sl\u00e5s en sirkel med radie lik fem ganger m\u00e5let funnet i 3.<\/li>\n\n\n\n
  5. Der sirkelen fra 4. krysser de horisontale og vertikale aksene fra 2. sl\u00e5s en hjelpesirkel med diameter lik 3. <\/li>\n\n\n\n
  6. Radien fra denne hjelpesirkelen sl\u00e5s p\u00e5 nytt ut fra der 5. krysser 4. <\/li>\n\n\n\n
  7. Diameteren fra 3. sl\u00e5s utover fra der 5. krysser aksene 2. <\/li>\n\n\n\n
  8. Fire sirkler med radie lik 4. sl\u00e5s med senter langs diagonalene 1., og tangerende hjelpesirklene 5. Disse fire blir ramma for hver av de fire medaljongene.<\/li>\n\n\n\n
  9. En ytre hjelpesirkel sl\u00e5s konsentrisk med 4., og med radie fra sentrum til ytterkant av 7. Denne, og sirkelen sl\u00e5tt i 4., er b\u00e5de st\u00f8ttelinjer i den videre konstruksjonen men ogs\u00e5 hjelpelinjer for \u00e5 merke opp nakken til hvert av de fire dyra. <\/li>\n\n\n\n
  10. Innerkant av ramma for hver av de fire medaljongene sl\u00e5s konsentrisk med 8., og tangerende 6. <\/li>\n\n\n\n
  11. En diagonal konstrueres gjennom sentrum av (en av) sirkelparene 8.\/10.<\/li>\n\n\n\n
  12. Sirkler skrives inn mellom (tangerende) diagonalene 1. og 11., og periferien av 10. Sirkelen 10 fylles dermed med fire sirkler s\u00e5 store som de kan bli og fortsatt ikke overlappe. <\/li>\n\n\n\n
  13. Fire slike sirkler med radien definert i 12. str\u00f8s ut i hver av de tre resterende sirklene 10.<\/li>\n\n\n\n
  14. Fire sirkler med radie lik 12. risses opp med sentrum der diagonalene 1. krysser sirkelen 9. Disse fire sirklene former framparten p\u00e5 hvert dyr. <\/li>\n\n\n\n
  15. Sirkler med radien etablert i 3. sl\u00e5s tangerende utsiden av sirkelen 9. og p\u00e5 venstre side, innsiden av 14. Disse fire mindre sirklene former nakkegropa p\u00e5 hvert dyr. <\/li>\n\n\n\n
  16. Diameteren p\u00e5 sirkelen 14. halveres, og \u00abskulderen\u00bb p\u00e5 hvert dyr merkes av denne sirkelen med senter i periferien av 9. og tangerende 14. fra innsiden. <\/li>\n\n\n\n
  17. Samme radie sl\u00e5s opp for \u00e5 markere bakre poten p\u00e5 hvert dyr med sentrum der \u00e9n av sirklene fra 12.\/13. m\u00f8ter 10., direkte ut fra der \u00abskulderen\u00bb er plassert. <\/li>\n\n\n\n
  18. Radiem\u00e5let fra 16. brukes \u00f2g til \u00e5 markere hoder til hvert dyr med senter der sirklene 14. krysser sirkelen 4.<\/li>\n\n\n\n
  19. Diameteren fra 3. skrives inn i sirklene 18. (tangerende innsiden) og tangerende sirkelen 4. <\/li>\n\n\n\n
  20. Radien fra 16. sl\u00e5s \u00f2g om lag konsentrisk med de to ytre sirklene fra 12.\/13. i hver av de fire rammene 8.\/10.<\/li>\n\n\n\n
  21. Samme radie fra 16. sl\u00e5s som framre pote tangerende innsiden av 10. og enten halsen p\u00e5 hvert dyr eller sirkelen 9. <\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    S\u00e6rlig i punkt 21. begynner oppskriften \u00e5 knirke litt i sammenf\u00f8yningene, men tvetydigheten i plasseringen av denne sirkelen kan<\/em> simpelthen komme av at konstruksjonen ikke har v\u00e6rt en ren geometrisk \u00f8velse etterfulgt av tegning\/merking\/maling, men en kontinuerlig tegneprosess hvor passeren (passerne?) fortl\u00f8pende har st\u00f8tta tegninga av dyrene. Konturene p\u00e5 kropper, hoder, nakker og andre lemmer plasseres ikke strengt geometrisk, men hjelpes p\u00e5 plass av den bakenforliggende geometrien. Der for eksempel en nakke ikke f\u00f8lger de konstruerte sirklene n\u00f8yaktig f\u00e5r derfor ogs\u00e5 den videre etterf\u00f8lgende konstruksjonen lov til \u00e5 f\u00f8lge den faktiske tegninga av nakken og ikke den geometrisk konstruerte. Dette var ogs\u00e5 m\u00e5ten jeg endte opp med \u00e5 jobbe med «oppskriften» fra nordsiden, og det hjalp betydelig i \u00e5 holde oversikten over alle disse passersirklene11<\/a><\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

    Dette fors\u00f8ket p\u00e5 en «oppskrift» for s\u00f8rsiden bar p\u00e5 et par spennende overraskelser. F\u00f8rst var behovet for en helt ny oppskrift en overraskelse i seg selv, jeg hadde h\u00e5pet at den fra nordsiden passet og at det ville tjene som en slags «bekreftelse» p\u00e5 at jeg var inne p\u00e5 noe12<\/a><\/sup>. S\u00e5 enkelt kunne det selvsagt ikke v\u00e6re, men til min store overraskelse ser det heller n\u00e5 ut som denne nye «oppskriften» for sydsiden kan passe til (og dermed delvis forklare?) den avvikende fjerde sirkelen p\u00e5 nordsiden. Dette kan nesten se ut som det har v\u00e6rt to litt ulike «oppskrifter», og at den eller de som har konstruert ornamentikken har blanda inn sydsidens «oppskrift» i nordsidens konstruksjon. En n\u00e6rere granskning av dette kan kanskje komme litt n\u00e6rere et svar p\u00e5 hvordan konstruksjonen av denne ornamentikken kan ha foreg\u00e5tt. Det samme ville nok \u00e5 pr\u00f8ve disse to «oppskriftene» p\u00e5 H\u00f8re stavkirkes takrytterdeler, men begge disse pr\u00f8vene f\u00e5r vente til en annen anledning. <\/p>\n\n\n\n

    Som en liten bonus til slutt legger jeg ved en av sv\u00e6rt f\u00e5 middelalderske jernpassere fra Skandinavia jeg kjenner til, kanskje har en liknende denne v\u00e6rt i bruk p\u00e5 Borgund for om lag 850 \u00e5r siden?<\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    Passare fr\u00e5n Varbergs f\u00e4stning, mulig middelalder, kanskje senere. Foto med tillatelse: Hallands kulturhistoriska museum, bilde fra https:\/\/digitaltmuseum.se\/021028457304\/passare<\/a>. Mange takk til museet, h\u00e5per jeg en dag f\u00e5r til \u00e5 bes\u00f8ke dere fysisk og ikke bare digitalt<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
    \n\n\n\n

    Passer fotnoter?<\/strong><\/p>\n\n\n

    1. Godal, 2016, \u00c5 rekne br\u00f8k med han Tykje<\/em> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    2. Jensenius, 1988, Lomen stavkirke : en matematisk analyse<\/a><\/em> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    3. Hohler, 1999-II, s.97 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    4. ibid \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    5. Treskj\u00e6rerbloggen, 2025, Akk s\u00e5 godt alt (nesten) passer<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    6. Hohler, 1999-I, s. 120\u2014121, 178 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    7. Hohler, 1999-II, s.95 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    8. Treskj\u00e6rerbloggen, 2025, Akk s\u00e5 godt alt (nesten) passer<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    9. Sitat fra samme<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    10. Jeg kvir meg for \u00e5 referere Klug<\/a>, 2024, s.50; men selv om hun selv ikke n\u00f8dvendigvis tar dette poenget helt til seg<\/a>, er det vanskelig \u00e5 komme utenom at hun gj\u00f8r en brukbar jobb med \u00e5 bygge oppunder at «Members of oral or preliterate cultures can remember complex facts and relationships to an extent that we can hardly imagine. Therefore, it seems self-evident that master builders could think up complex buildings and keep all the necessary details in mind.» \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    11. I overkant av 70 sirkler om jeg har talt rett i «oppskriften» slik jeg beskriver den her, litt avhengig av hvordan en teller. Antallet isolert sett er ogs\u00e5 helt p\u00e5 siden av poenget. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
    12. «sydsiden p\u00e5 takrytteren kan ogs\u00e5 bli en nyttig test» fra siste avsnitt av Akk s\u00e5 godt alt (nesten) passer<\/a>, 2025 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

      Litteratur passer alltid<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Ganske relevant for dette innlegget er min tidligere post p\u00e5 Treskj\u00e6rerbloggen:
      Akk s\u00e5 godt alt (nesten) passer<\/a> fra 25. august 2025<\/p>\n\n\n\n

      Godal, Jon Bojer (2016) \u00c5 rekne br\u00f8k med han Tykje.<\/em> J.B. Godal oog Steinar Moldal, Vals\u00f8ybotn. ISBN: 978-82-690486-0-5<\/p>\n\n\n\n

      Hohler, Erla (1999) Norwegian stave church sculpture volume I & II<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo<\/p>\n\n\n\n

      Jensenius, J\u00f8rgen H. (1988) Lomen stavkirke : en matematisk analyse = The Stave church of Lomen : a mathematical analysis<\/a><\/em>. Alvheim & Eide, \u00d8vre Ervik. ISBN: 82-90359-40-3<\/p>\n\n\n\n

      Klug, Sonja Ulrike (2024) Passion for Compasses: Medieval Master Builders and their Cathedral Building Plans<\/em>. Kluges Verlag, Bad Honnef. ISBN: 978-3-910321-20-5<\/p>\n\n\n\n

      \n\n\n\n

      Alle bilder der ingenting anna er oppgitt av Jon Anders Fl\u00f8istad\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      De siste to ukene har jeg hatt sv\u00e6rt trivelig og matnyttig assistanse og selskap av kollega Lara Domeneghetti, og blant mange ting vi har bala med har mye kretsa om passere.  S\u00f8rsiden av f\u00f8rsteh\u00f8gda p\u00e5 Takrytteren har til n\u00e5 unndratt seg tolkning, og et sentralt m\u00e5l for disse to ukene har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 sl\u00e5tt…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":1066,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"31937901-ba77-477a-9632-14a5a3f9e71f\",\"content\":\"Godal, 2016, \\u00c5 rekne br\\u00f8k med han Tykje<\\\/em>\"},{\"id\":\"384bd167-a0d9-4e39-b3e0-8a0ee88fdb2c\",\"content\":\"Jensenius, 1988, Lomen stavkirke : en matematisk analyse<\\\/a><\\\/em>\"},{\"id\":\"21537796-e0af-478c-82b1-c7e0f98871f4\",\"content\":\"Hohler, 1999-II, s.97\"},{\"id\":\"a73ecaf8-7520-4e08-b31f-03bb3d500c6f\",\"content\":\"ibid\"},{\"id\":\"9277191c-609c-4681-8562-c7be9ed09199\",\"content\":\"Treskj\\u00e6rerbloggen, 2025, Akk s\\u00e5 godt alt (nesten) passer<\\\/a> \"},{\"id\":\"68b5c861-7672-4954-b37b-f4383a67394f\",\"content\":\"Hohler, 1999-I, s. 120\\u2014121, 178\"},{\"id\":\"d475fc24-d8c2-441d-9f5a-9da7b789d46e\",\"content\":\"Hohler, 1999-II, s.95\"},{\"id\":\"9b29826f-2bed-4299-85d0-1a7dca91f199\",\"content\":\"Treskj\\u00e6rerbloggen, 2025, Akk s\\u00e5 godt alt (nesten) passer<\\\/a>\"},{\"id\":\"0b9453e2-877e-4d1c-84e0-e0ef03049250\",\"content\":\"Sitat fra samme<\\\/a>\"},{\"id\":\"9ac4e51e-0336-41d0-9252-f61ed2344ad7\",\"content\":\"Jeg kvir meg for \\u00e5 referere Klug<\\\/a>, 2024, s.50; men selv om hun selv ikke n\\u00f8dvendigvis tar dette poenget helt til seg<\\\/a>, er det vanskelig \\u00e5 komme utenom at hun gj\\u00f8r en brukbar jobb med \\u00e5 bygge oppunder at \\\"Members of oral or preliterate cultures can remember complex facts and relationships to an extent that we can hardly imagine. Therefore, it seems self-evident that master builders could think up complex buildings and keep all the necessary details in mind.\\\" \"},{\"id\":\"7eab9ed9-5c05-4964-b3f2-128290006b20\",\"content\":\"I overkant av 70 sirkler om jeg har talt rett i \\\"oppskriften\\\" slik jeg beskriver den her, litt avhengig av hvordan en teller. Antallet isolert sett er ogs\\u00e5 helt p\\u00e5 siden av poenget. \"},{\"id\":\"42741ad0-a2f1-4b02-be95-3e91a9236e1a\",\"content\":\"\\\"sydsiden p\\u00e5 takrytteren kan ogs\\u00e5 bli en nyttig test\\\" fra siste avsnitt av Akk s\\u00e5 godt alt (nesten) passer<\\\/a>, 2025 \"}]"},"categories":[24],"tags":[19,27,43,10,28],"class_list":["post-1065","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-komposisjon-og-oppmerking","tag-borgund-stavkirke","tag-oppmerking","tag-stikkpasser","tag-takrytter","tag-tegning","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1065","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1065"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1065\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1066"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1065"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1065"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1065"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}