Til Ola1<\/a><\/sup>, Takrytterprosjektet byr p\u00e5 en progressiv serie avveininger omkring autentisitet og redelighet i rekonstruksjoner \u2013 for meg etiske <\/em>sp\u00f8rsm\u00e5l. Asterisken i tittelen hentyder nettopp denne forbl\u00f8ffende makten vi her har over hvordan fremtiden vil se p\u00e5 fortiden2<\/a><\/sup>. Valgene vi tar i \u00abkopien\u00bb av takrytteren p\u00e5virker hvordan b\u00e5de originalen leses og hvordan h\u00e5ndverket bak oppfattes. Vi former ikke bare kopien, men ogs\u00e5 hvordan samtid og framtid ser <\/em>den originale takrytteren. <\/p>\n\n\n\n Det er heller ikke vanskelig \u00e5 finne konkrete eksempel p\u00e5 dette, jeg har allerede funnet ett eksempel p\u00e5 at min rekonstruksjon av \u2018andreh\u00f8gdas\u2019 utskj\u00e6ringer er kopiert blindt over i en anna kontekst \u2013 tilfeldige variasjoner, tvilsomme tolkninger, tabber og det hele.3<\/a><\/sup> Der mitt eget tolkningsfors\u00f8k i isolasjon er nettopp bare det \u2013 en tolkning \u2013 virker den skremmende n\u00e6re \u00e5 bli en \u00abfasit\u00bb i det den er kopiert blindt. <\/p>\n\n\n\n Konsekvensene av dette er kanhende ikke enorme i et tilfelle som dette utsk\u00e5rne feltet \u2013 originalen finnes s\u00e5 forholdsvis godt bevart at selv en litt upresis tolkning ikke avviker alt for langt. Men nettopp derfor er disse feltene ogs\u00e5 de \u00abenkelste\u00bb \u00e5 jobbe med i min del av Takrytterprosjektet. Tolkningsutfordringene begrenser seg stort sett til \u00e5 tyde hva som befinner seg bak og titter ut mellom tj\u00e6reklumpene og \u00e5 omsette dette til ny skj\u00e6ring p\u00e5 en h\u00e5ndverksmessig vettug m\u00e5te. F\u00e5 virkelig vriene avveininger med andre ord. Men herfra blir det mer vrient.<\/p>\n\n\n\n Noen eksempler fra denne progressive serie avveininger h\u00e5per jeg kan hjelpe p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re poenget klarere, og ikke minst f\u00e5 fram hva som er spesielt kinkig med nettopp gavldragene. Alle individuelle deler av konstruksjonen kunne v\u00e6rt plassert p\u00e5 denne lista, men jeg har fors\u00f8kt \u00e5 plukke ut noen som viser spennet. <\/p>\n\n\n\n De utsk\u00e5rne feltene<\/strong> er bevart n\u00e6rmest i sin helhet \u2013 kun tildekt av tjukke lag tj\u00e6re og vanskelig tilgjengelige p\u00e5 grunn av h\u00f8yden over bakken. Men stort sett hele ornamentet er der om det bare leses p\u00e5 rett m\u00e5te. Dette tar tid, og feil kan selvsagt oppst\u00e5, men det finnes en nogenlunde tilgjengelig fasit. I detaljene blir det likevel mye som i verste fall ender opp som kvalifisert gjetning, og jeg ser allerede detaljer som jeg gjerne skulle utf\u00f8rt annerledes. Valget i prosjektet om \u00e5 gjenskapning av prosess framfor n\u00f8yaktig gjenskapning av resultat betyr ogs\u00e5 at det her og der finnes mindre geometriske avvik. Men s\u00e5 lange originalen (og\/eller god dokumentasjon av den) eksisterer, og gjenskapningen formidles p\u00e5 en grei m\u00e5te, b\u00f8r ikke dette f\u00f8re til problemer. <\/p>\n\n\n\n Taktekkingen<\/strong> finnes mest sannsynlig i sin originale form under<\/em> dagens spontekking, og det er rimelig trygt \u00e5 anta at takrytteren opprinnelig kun var tekket med bord, alts\u00e5 uten spon. Dette er en tolkning, men med tilstrekkelig indisier og spor \u00e5 bygge tolkningen p\u00e5 til at den framst\u00e5r ganske trygg. Valget om \u00e5 ikke tekke gjenskapningen med spon er likevel kanskje et lite trinn videre fra de utsk\u00e5rne feltene hvor m\u00e5let kun er \u00e5 gjengi det som er tilstede p\u00e5 originalen mest mulig trofast. <\/p>\n\n\n\n \u00c5tte utsparinger<\/strong> st\u00e5r igjen etter [noe] som har hvert spikra fast i hvert hj\u00f8rne av takrytterens to \u00f8vre tak. Disse kan aldri rekonstrueres \u00abperfekt\u00bb, siden ingenting st\u00e5r igjen in situ utover spikeren som en gang holdt dette fast (og utsparingen de sto i). Ingen perfekt parallell finnes heller bevart. Tilstrekkelig mange indirekte paralleller, indisier og antydende kilder finnes likevel4<\/a><\/sup> til at jeg f\u00f8ler meg ganske trygg p\u00e5 \u00e5 lage et forslag basert p\u00e5 dette. Dette blir en gjenskapning som selvsagt aldri blir mulig \u00e5 fullt ut verifisere, men jeg f\u00f8ler selv en trygghet i nettopp det at ingenting st\u00e5r igjen p\u00e5 originalen.<\/em> Dermed er det vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 min tolkning er sikker, og lettere \u00e5 formidle usikkerheten i det forslaget jeg skj\u00e6rer til den nye takrytteren. <\/p>\n\n\n\n Gavldragene<\/strong>5<\/a><\/sup> som glefser ut i v\u00e6ret fra b\u00e5de skipets og takrytterens m\u00f8ner er der denne vurderinga begynner \u00e5 bli ordentlig vrien, og hvor jeg tror det er essensielt \u00e5 skille p\u00e5 hensikten med dette prosjektet. De dragehodene som st\u00e5r p\u00e5 kirka og takrytteren i dag er uttrykk for en forundelig tradisjon: b\u00e5de er de resultat av generasjon etter generasjon med trofast reparasjon og erstatning av \u00f8delagte deler og til dels av hele hoder \u2013 men de var allerede i 1181 underlige etterlevninger av en stilart som ellers var forlatt generasjoner tidligere. <\/p>\n\n\n\n Den gang de som st\u00e5r p\u00e5 kirka i dag m\u00e5 erstattes burde dermed vurderinga v\u00e6re enkel: tradisjonen med trofast erstatning basert p\u00e5 de delene som finnes p\u00e5 kirka <\/em>er en viktig del av kulturminnet Borgund stavkirke. Forsvarlig forvaltning av det materielle s\u00e5 vel som det immaterielle kulturminnet krever dermed en opprettholdelse av denne tradisjonen. Enkelte avveininger m\u00e5 rett nok likevel gj\u00f8res: skal en ta utgangspunkt i kun de hodene som i dag rager over takene (til dels nylaga omkring 2010), eller skal en g\u00e5 tilbake og basere arbeidet p\u00e5 de hodene bevart p\u00e5 museum (tatt ned i 1933 og i 2010) og dermed er en generasjon eller tre n\u00e6rmere den originale intensjonen? Men nettopp p\u00e5 grunn av denne tradisjonen for trofast utskifting er forskjellen p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 tilbake til de som finnes bevart p\u00e5 museum, og \u00e5 kopiere direkte fra de som i dag finnes p\u00e5 kirka, minimal. <\/p>\n\n\n\n Takrytteren vi lager i dette prosjektet fors\u00f8ker ikke \u00e5 stille seg i enden av denne tradisjonen, men er framsatt som et praktisk fors\u00f8k i stavkirkebygging6<\/a><\/sup>. Mitt prosjekt i dette handler om h\u00e5ndverket da de f\u00f8rste gavldragene til Borgund ble smidd, slik jeg beskrev det for halvanna \u00e5r siden: \u00abi kortform skal jeg dykke ned i middelalderens stavkirke-treskurd\u00bb7<\/a><\/sup>. Jeg vil forme hypoteser om hvordan arbeidet med \u00e5 formgi skurden p\u00e5 takrytteren da den var ny <\/em>gikk for seg, og det \u00e5 skj\u00e6re denne ornamentikken blir en form for test av disse hypotesene. Likner ornamentene jeg skj\u00e6rer til slutt passe mye<\/em> er det en indikasjon p\u00e5 at hypotesene kanskje har noe for seg. P\u00e5 mange vis er disse gavldragene dermed en n\u00e6r perfekt \u00f8velse for mitt prosjekt. Det eneste som finnes igjen er nettopp slike fragment som kunne tjent som inspirasjon for datidens \u00abtresmidhr\u00bb, h\u00e5ndverkets logikk og en viss opparbeidet stilf\u00f8lelse. Kopieringens stivhet er plutselig ikke en like reell fare, for ingen original finnes \u00e5 kopiere. Gjenskapninga av prosessen bak blir et redskap for \u00e5 gjenskape artefaktet slik det presumtivt har v\u00e6rt \u2013 med forbehold om at det materielle s\u00e5 vel som det immaterielle sluttproduktet dermed kun blir en hypotese. <\/p>\n\n\n\n Forutsatt at de som ruver over takene p\u00e5 Borgund i dag ikke er like de som ble reist over takene der p\u00e5 1180-tallet. <\/p>\n\n\n\n Gavldragene p\u00e5 Borgund er tydelige uttrykk for kontinuitet. Det veldet som finnes av biter fra utskiftinger gjennom mange generasjoner tyder p\u00e5 trofasthet mot forbildet, og hele tiden har det v\u00e6rt fire stort sett like hoder p\u00e5 kirka.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor mener jeg s\u00e5 at disse dragehodene p\u00e5 kirka i dag ikke gjenspeiler dem slik de engang var? Tanken er ikke ny, stort sett beskrives disse hodene som enten senmiddelalderske kopier av de originale, eller erstatninger fra 1700-tallet da ogs\u00e5 store deler av m\u00f8nekamen ble skifta ut.8<\/a><\/sup> Allerede Herman M. Schirmer mener kun selve \u2018skallen\u2019, hoved-emnet i hodene er originale fra da Borgun ble bygget:<\/p>\n\n\n\n Denne stamme, som oventil danner hovedet med \u00f8ie og overkj\u00e6ven, er ved Borgund kirke vistnok de eneste bevarede, oprindelige dele af hovederne9<\/a><\/sup> 10<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n F\u00e5 gir noe videre beskrivelse eller begrunnelse for disse p\u00e5standene om at Borgunds dragehoder neppe h\u00f8rer bygge\u00e5ret til. Uten \u00e5 skulle legge ord i pennen til noen andre som har skrevet om dette vil jeg selv presentere et par ulike tiln\u00e6rminger til hvorfor disse hodene ganske sikkert ikke er originale, hvorfor de nok opprinnelig ikke s\u00e5 helt ut som i dag, og hvordan disse endringene kan ha skjedd. <\/p>\n\n\n\n Borgund stavkirke har v\u00e6rt fotografert siden tidlig p\u00e5 1860-tallet, og tegnet og malt enda noen ti\u00e5r tidligere11<\/a><\/sup>. Samles tilstrekkelig mange av de fotografiene som er gjort av kirkas tak viser den en nesten forbl\u00f8ffende utskiftingstakt p\u00e5 den eksteri\u00f8re dekoren. F\u00f8r denne tid vet vi forel\u00f8pig lite om endringshistorien, med unntak av \u00e5ret 1738. Den gang ble m\u00f8nekammen vest p\u00e5 skipet skifta, og den nye utstyrt med initialer og \u00e5rstall \u2013 sannsynligvis ble ogs\u00e5 gavldragene og resten av skipets og takrytterens m\u00f8nekammer samtidig fornya. Bildene fra 1860-tallet viser s\u00e5 et ganske \u00abkomplett\u00bb eksteri\u00f8r, i klar overenstemmelse med Herman Major Schirmers tegninger fra 1861. Skipets vestre m\u00f8nekam forvitrer deretter synlig bare p\u00e5 etpar ti\u00e5r etter dette, og blir erstattet i sin helhet i 190412<\/a><\/sup>. Den \u00f8stre bl\u00e5ser s\u00e5 delvis ned p\u00e5 1920-tallet, blir bolta opp igjen, f\u00f8r den erstattes i sin helhet i 1949. I mellomtid er man og tunge p\u00e5 takrytterens vestre gavldrage erstatta en gang f\u00f8r 1907, hele skipets<\/em> vestre gavldrage minus<\/em> manen erstattes i 193313<\/a><\/sup>, p\u00e5 starten av f\u00f8rtitallet er to utsk\u00e5rne \u00abtakspon\u00bb som st\u00f8tter hver side av skipets vestre gavldrage spikra opp igjen etter \u00e5 ha bl\u00e5st ned en gang p\u00e5 1890-tallet, litt senere p\u00e5 40-tallet blir ogs\u00e5 \u00abneseslyngene\u00bb p\u00e5 takrytterens vestre gavldrage erstatta. I -49 blir ogs\u00e5 den sterkt forvitra m\u00f8nekamen over svalens vestport erstatta14<\/a><\/sup>. Siden blir man og tunge skifta ut p\u00e5 takrytterens \u00f8stre hode en gang f\u00f8r 1964, kanskje allerede p\u00e5 starten av 50-tallet. S\u00e5 blir hele det \u00f8stre hodet p\u00e5 skipet og det vestre p\u00e5 takrytteren bytta ut i stavkirkeprosjektet omkring 2010, og enkeltdeler blir nok ogs\u00e5 bytta p\u00e5 de to andre hodene. Dessuten flyttes de to forsirte \u00abtakspona\u00bb som har st\u00f8tta hver side av det \u00f8stre hodet opp til takrytterens vestgavl \u2013 som for sin del ikke har hatt noe slikt ihvertfall siden Schirmer tegna kirka og pynten p\u00e5 den i 1861 eller Franz Wilhelm Schiertz15<\/a><\/sup> tegna kirka p\u00e5 1830-tallet. Eller \u2013 de to spona erstattes av nye kopier, men full oversikt over denne nyeste delen av historia har jeg ikke rukket \u00e5 danne meg. <\/p>\n\n\n\n N\u00e6r eneste del av takpynten som ikke <\/em>er skifta i l\u00f8pet av de siste tolv ti\u00e5r er dermed m\u00f8nekammen p\u00e5 takrytteren \u2013 den har til gjengjeld rukket p\u00e5 samme tid \u00e5 forvitre fra n\u00e6r fullstendig inntakt og til n\u00e6r fullstendig tapt i dag. <\/p>\n\n\n\n Hva f\u00f8rer denne utskiftningstakten til? Hver (kjente) utskifting er i seg selv ikke dramatisk \u2013 1738 holdt utenfor. Derimot bidrar sm\u00e5 endringer ved hver utskifting til sm\u00e5 endringer, ogs\u00e5 der utskiftingen kun er p\u00e5 ett av fire hoder, og de resterende tre burde kunne tjene til fasit. For eksempel utf\u00f8res neseslyngene p\u00e5 det nye hodet i 1933 rotert bakover, etter at de p\u00e5 \u00aboriginalen\u00bb har l\u00f8sna og gradvis sklidd gjennom 1900-tallets f\u00f8rste ti\u00e5r. \u00abKopien\u00bb har heller de hakkene som disse neseslyngene opprinnelig har v\u00e6rt registrert i, og som kunne avsl\u00f8rt feilen. P\u00e5 litt samme vis er den nye manen gavldragen p\u00e5 takrytteren fikk f\u00f8rst p\u00e5 1900-tallet utf\u00f8rt med et ugjennombrutt felt nederst for \u00e5 fylle ut der deler av m\u00f8nekammen den gang mangla. Da makkeren \u00f8st p\u00e5 takrytteren fikk ny man p\u00e5 -50 eller -60-tallet ble denne detaljen kopiert, selv om m\u00f8nekammen under allerede var s\u00e5 forvitret at endringen ikke tjener noe form\u00e5l. Mest interessant, og vanskeligst \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 er likevel utskiftingen av m\u00f8nekammen over kirkas vestre inngang, p\u00e5 svalen. Da originalen ble tatt ned i 1948 var den sterkt forvitret, og kun den enden lengst inn mot veggen lot seg lese. Erstatningen er derfor en \u00abkopi\u00bb som glir over fra en relativt tro tolkning av middelalderens ranker lengst inn, og over i et n\u00e6r abstrakt formspr\u00e5k lengst ut \u2013 den illuderer bare originalens forvitring. En \u00e6rlig og grei l\u00f8sning p\u00e5 tapt informasjon, men det er pussig \u00e5 se hvor mye den \u00ababstrakte\u00bb enden likner p\u00e5 1700-tallets m\u00f8nekam over skipet. <\/p>\n\n\n\n Denne \u00ababstraheringen\u00bb i vestportens m\u00f8nekam er resultat av \u00e9n \u00abgenerasjon\u00bb utskifting. Hvor mange ganger resten av den eksteri\u00f8re dekoren p\u00e5 Borgund har v\u00e6rt skifta ut er vanskelig \u00e5 si, men en vei inn kan v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 levetiden til de delene vi vet noe om. M\u00f8nekammen over skipet er ganske sikkert ikke eldre enn 1738, og ble bytta ut i 1904 og 1949. Levetiden p\u00e5 den var med andre ord neppe mer enn 200 \u00e5r. Det er vanskelig \u00e5 si hvor gamle dragehodene i gavlene var da hver av dem ble skifta ut, men tre av fire er skifta i sin helhet il\u00f8pet av de siste nitti \u00e5r, og deler av enkelte har v\u00e6rt skifta mer enn \u00e9n gang bare siden de f\u00f8rste fotoene av kirka p\u00e5 1860-tallet. En levetid p\u00e5 et par \u00e5rhundrer virker dermed ikke helt urimelig \u2013 basert p\u00e5 det burde dagens dragehoder v\u00e6re fjerde, kanskje femte, generasjon. Og i hver slik \u00abgenerasjon\u00bb har det nok ogs\u00e5 v\u00e6rt n\u00f8dvendig med betydelige utskiftninger. <\/p>\n\n\n\n Noen endringer er det dermed n\u00e6rmest helt sikkert at har skjedd, men hva best\u00e5r de i?<\/p>\n\n\n\n Dette kan neppe besvares helt sikkert, men en sammenlikning med de beste parallellene som finnes kan nok antyde mye. I vurdering av disse parallellene er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 holde i mente at mens stavkirkematerialet overordnet er ganske heterogent, s\u00e5 er stavkirkeskurden i siste halvdel av 1100-tallet forbl\u00f8ffende homogen. Portalskurden fra denne tiden faller i all hovedsak inn i det som omtales som sogn-valdres-gruppen, og selv om st\u00f8rrelse, proporsjoner, kompleksitet og kvalitet varierer, s\u00e5 er utf\u00f8relsen av ornamentikken i hovedsak relativt lik. Selv om det er portalskurden som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet preger formspr\u00e5ket ogs\u00e5 det meste annet av bevart samtidig dekor i stavkirkene fra denne tiden. Korskiller, kapit\u00e9ler og m\u00f8bler er dekorert med de samme romanske rankene, og p\u00e5 Lom stavkirke myldrer disse ogs\u00e5 utover \u00e9n gavldrage og et parti m\u00f8nekam. En variant16<\/a><\/sup> av det samme g\u00e5r ogs\u00e5 igjen p\u00e5 Borgunds takrytter, hvor ornamentikken for det meste har overlevd tidens tann s\u00e6rdeles godt (om enn tilsl\u00f8rt av gener\u00f8se mengder tj\u00e6re). I tillegg finnes det ogs\u00e5 bevart \u00e9n liten bit m\u00f8nekam p\u00e5\/fra Borgund rikt forsiret med de sogn-valdreskeste17<\/a><\/sup> ranker. For \u00e5 l\u00e5ne ord fra Mager\u00f8y d.y. : \u00abBorgund-hodene er s\u00e5 crazy stiliserte\u00bb18<\/a><\/sup> (i sammenlikning). Selv om f\u00e5 (kun \u00e9n) gavldrage finnes bevart med liknende ranker intakt (Lom stavkirke\/originalen utstilt like ved), er det ganske sikkert at de veldig stiliserte m\u00f8nstrene p\u00e5 Borgunds dragehoder er en forenkling\/stilisering\/abstrahering av \u00abklassiske\u00bb romanske ranker som de resten av kirka prydes av. Bevarte paralleller p\u00e5 relikvieskrin19<\/a><\/sup> og liknende understreker dette ytterligere. Selve formen p\u00e5 hodet svarer godt til b\u00e5de disse andre eksemplene som nok er n\u00e6rmere Borgunds bygge\u00e5r i tid, og til sitt eget forbilde i Urnesstilen. Hver av de utsk\u00e5rne, p\u00e5spikra delene later ogs\u00e5 til \u00e5 ha sin \u00absiluett\u00bb i grove trekk bevart. Innsausa i tilstrekkelige mengder tj\u00e6re er det dermed ikke sikkert Borgunds gavldrager av 1180-tallsmodell og av 1730-tallsmodell ser nevneverdig ulike ut fra bakkeniv\u00e5. <\/p>\n\n\n\n Den mest forsvarlige tiln\u00e6rmingen til disse gavldragene i kontekst av dette spesifikke prosjektet<\/em> blir kanskje dermed \u00e5 forme silhuetten av hver del av dem s\u00e5 n\u00e6r som mulig lik de bevarte delene. Deretter kan hullm\u00f8nsteret i disse delene tjene til \u00e5 antyde hvordan overflatene b\u00f8r dekkes i ornamentikk i tr\u00e5d men den p\u00e5 takrytteren, portalene og den vesle biten med romansk m\u00f8nekam. <\/p>\n\n\n\n Er dette en forsvarlig \u00f8velse eller et uttrykk for hybris? Ingenting jeg har funnet tyder p\u00e5 at noe anna eksempel p\u00e5 \u00abgavldrage\u00bb kan kopieres direkte over \u2013 det mest \u00abtroverdige\u00bb blir et puslespill basert p\u00e5 bevarte former, brukbare paralleller og h\u00e5ndverksmessige s\u00e5 vel som kunsthistoriske spekulasjoner. \u00c5 utstyre den nye takrytteren vi bygger med dragehoder helt like de p\u00e5 kirka i dag vil om noe bare tjene til \u00e5 skape et bilde av Borgund om mer statisk enn den er, og indirekte dekke over den fascinerende historien av pietetsfull utskifting. <\/p>\n\n\n\n Hvor mye grunnlag finnes det for denne typen \u00abkunsthistoriske utledninger\u00bb? Materialet er ikke<\/em> 28 bevarte stavkirker men over 120 bevarte portaler og anna beslekta utstyr. I praksis har det ogs\u00e5 stort sett vist seg at kunsthistoriske <\/em>dateringer av sogn-valdresgruppen i det store og hele holder overraskende godt i m\u00f8te med naturvitenskaplige teknikker.<\/p>\n\n\n\n Denne utfordringen med gavldragene minner for meg igrunnen mye om en utfordring min gode kollega gipsmakerstipendiat Peder Alme<\/a> jobber med for tiden. Over inngangen til Parkgata 14 eller \u2018Ynglingen\u2019 i \u00c5lesund \u00aber det rester av opprinnelig bladdekor, og ellers synlige skjolder i pussen som avsl\u00f8rer hele den opprinnelige formgivningen: en lav halvm\u00e5neformet nisje- en lunette\u2013 med bladdekor i form av laurb\u00e6rblader til venstre, tekst\/ initialene AAYF i midten og (tilsvarende?) bladdekor til h\u00f8yre.\u00bb20<\/a><\/sup> Laurb\u00e6rbladene til venstre er godt bevart, av bladverket til h\u00f8yre st\u00e5r kun en svak skisse igjen. Sp\u00f8rsm\u00e5lstegnet i sitatet over er ganske ladd, og blir adressert bare litt senere i Peders bloggpost<\/a>:<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 foto ser det ellers ut som bladdekoren til h\u00f8yre har v\u00e6rt ulik den eksisterende dekoren til venstre. Kan det ha v\u00e6rt eikeblader?21<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Fotoet som finnes er dessverre ikke spesielt klart, og Peders grundige unders\u00f8kelser har vist at dette mulige eikel\u00f8vet p\u00e5 h\u00f8yre side nok forsvant ganske tidlig. Sannsynligheten for \u00e5 finne et perfekt fotografi til \u00e5 jobbe ut fra er derfor liten. Men nok finnes til \u00e5 gj\u00f8re det overveldende sannsynlig at h\u00f8yre og venstre side ikke <\/em>var like opprinnelig. Blir ikke dermed en n\u00f8yaktig speiling av venstre side over p\u00e5 h\u00f8yre en vel s\u00e5 stor \u00abl\u00f8gn\u00bb22<\/a><\/sup> som en langt friere skj\u00f8nnsmessig tolkning av eike(?)l\u00f8vet som etter alt \u00e5 d\u00f8mme har v\u00e6rt der? Der en detaljfeil i ornamentikken som gjenskapes blir nettopp en detalj<\/em>, vil det \u00e5 feilaktig introdusere en symmetri som aldri har v\u00e6rt der f\u00f8r \u00e5 undergrave helhetsvirkningen. Som jeg ogs\u00e5 var innom i \u00e5rsrapporten for i fjor, kan det v\u00e6re vel s\u00e5 viktig «\u00e5 gjenskape bredde, ikke minste felles multiplum, <\/em>eller i hvert fall v\u00e6re bevisst hva som g\u00e5r tapt (…) En av [middelalderens] styrker er heller variasjonsrikdommen, og frav\u00e6ret <\/em>av rigid symmetri og repetisjon. Mye g\u00e5r dermed tapt om alle bladformer, stengler, grenpunkt og hoder rekonstrueres like»23<\/a><\/sup>. Denne problemstillingen kan (og b\u00f8r) bearbeides videre, men en bevissthet p\u00e5 originalmaterialets rikdom virker uansett essensiell.<\/p>\n\n\n\n Hvilken side jeg enn lander p\u00e5 med galvdragen er det likevel tydelig at formidlinga av resultatet blir viktig. Hvordan den skal l\u00f8ses for ettertiden er heldigvis ikke bare opp til meg, og heller ikke noe som skal l\u00f8ses i dag. I disse dager baler jeg fortsatt med \u00e5 finne ut av hva som egentlig er riktig tre \u00e5 smi etpar drageskaller av. Inntil det er p\u00e5 plass er det ogs\u00e5 noen netter igjen til \u00e5 gruble p\u00e5 hvordan detaljene skal l\u00f8ses. <\/p>\n\n\n\n Hodenoter:<\/strong><\/p>\n\n\n Litteratur:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Alme, Peder (2025) I det siste<\/a><\/em>. Gipsmakerens blogg, Norsk H\u00e5ndverksinstitutt.<\/p>\n\n\n\n Anker, Leif (2005). Kirke i Norge, bind 4:<\/em> Middelalder i tre: Stavkirker<\/em>. Oslo, ARFO<\/p>\n\n\n\n den Bergenske avdeling (1951) «\u00c5rsberetning for den Bergenske avdeling, 1949» (126\u2013130) i \u00c5rsberetning for 1949<\/em>. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring<\/p>\n\n\n\n Blix, Peter (1895) Nogle Unders\u00f8gelser i Borgund og Urn\u00e6s Kirker : med Bem\u00e6rkninger vedkommende Hoprekstadkirken og om en del Udtalelser i L. Dietrichsons «De norske Stavkirker»<\/a><\/p>\n\n\n\n Fl\u00f8istad, Jon Anders (2025) \u00c5rsrapport 2025 : Alt kan kopieres?<\/em>. Nittedal, Norsk H\u00e5ndverksinstitutt. <\/p>\n\n\n\n Fortidsminneforeningen (1935) «Det antikvariske arbeide : Beretning for 1933» (169\u2013196) i \u00c5rsberetning for 1933<\/em>. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring<\/p>\n\n\n\n Heiberg, G.F (1905) «Aarsberetning fra Sogn for 1904» (276\u2013\u2013277) i Aarsberetning for 1904<\/em>. Kristiania, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring<\/p>\n\n\n\n Hohler, Erla Bergendal (1993) Norske stavkirkeportaler. 2 : Studier<\/a><\/em>. E.B.Hohler, Oslo<\/p>\n\n\n\n Norheim<\/em>, Kjetil Storeheier <\/em>(u.\u00e5.) \u00c5 bygge en stavkirke<\/em> (web) tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/handverksinstituttet.no\/prosjekter\/aa-bygge-en-stavkirke<\/a><\/p>\n\n\n\n Schirmer, Herman M. (1906)\u00ab<\/em>Dragehoveder\u00bb (57\u2014111) i Aarsberetning for 1905<\/em>. Kristiania, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.nb.no\/items\/3a4bee1780d56db855e7b1ff9ba6462a?page=71<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Alle valg er valg enten du velger \u00e5 ta dem eller ei. Til Ola, og den det m\u00e5tte ang\u00e5 Takrytterprosjektet byr p\u00e5 en progressiv serie avveininger omkring autentisitet og redelighet i rekonstruksjoner \u2013 for meg etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Asterisken i tittelen hentyder nettopp denne forbl\u00f8ffende makten vi her har over hvordan fremtiden vil se p\u00e5 fortiden. Valgene…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":1056,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"366d3493-5145-4293-b384-27f1f58ad19b\",\"content\":\"Jeg har diskutert problematikken i dette innlegget med mange, og b\\u00f8r vel passe p\\u00e5 \\u00e5 her takke s\\u00e5 mye for t\\u00e5lmodigheten til dere alle. Men f\\u00e5 har jeg diskutert dette like mye og intenst med som Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen \\u2013 og ikke minst har jeg hatt spesielt mye glede a v\\u00e5re diskusjoner om emnet. Mange takk!\"},{\"id\":\"dc22e7a4-c1de-4be2-a035-9fa5a0d53733\",\"content\":\"Se ogs\\u00e5 note 22<\\\/a><\\\/sup>\"},{\"id\":\"951711e3-fe80-43ba-b9a9-4bc23c944ea7\",\"content\":\"Jeg velger \\u00e5 la denne kopien av min tolkning forbli \\\"anonym\\\" for n\\u00e5.\"},{\"id\":\"a8045706-c9e4-4cd6-86ae-cc7727a1eec9\",\"content\":\"Se for eksempel luke 1\\u2013\\u20137, 15 & 16, 21, 22 og 24 av Treskj\\u00e6rerbloggens adventskalender 2025<\\\/a><\\\/em> for noe av dette grunnlaget og avveiningene rundt dise hodene. \"},{\"id\":\"0b7f4b00-556f-4eeb-9fb5-b11d35d0fcd7\",\"content\":\"Uttrykket \\\"Gavldrage\\\" mener jeg fortjener en \\u00f8rliten dr\\u00f8fting i seg selv. Utover den engere p\\u00e5 Treskj\\u00e6rerverkstedet AS later det ikke til at vi er mange som bruker denne betegnelsen p\\u00e5 stavkirkenes dragehoder. Men Peter Blix bruker det ogs\\u00e5 allerede i 1895 p\\u00e5 side 6 i Nogle Unders\\u00f8gelser i Borgund og Urn\\u00e6s Kirker : med Bem\\u00e6rkninger vedkommende Hoprekstadkirken og om en del Udtalelser i L. Dietrichsons \\\"De norske Stavkirker\\\"<\\\/a>. Nyord kan det alts\\u00e5 neppe kalles. Et kjapt s\\u00f8k avsl\\u00f8rer ogs\\u00e5 at Erla Hohler bruker begrepet i sin doktorgradsavhandling fra 1993, og med det er vel begrepet etablert. \"},{\"id\":\"6e7fcaa7-7122-4d78-aedb-fa272d60b429\",\"content\":\"Norheim (u.\\u00e5.) <\\\/em>\\u00c5<\\\/a> <\\\/a>bygge en stavkirke<\\\/a>\"},{\"id\":\"cab8f586-c818-40ad-bb6e-85d7146653dc\",\"content\":\"Fra blogginnlegget Hvem er jeg \\u2013 hva er jeg?<\\\/a> <\\\/em> (1. oktober 2024)\"},{\"id\":\"93fe6c8d-9708-4f2c-ac88-bfed92c421d9\",\"content\":\"Anker, 2005, s. 147 \"},{\"id\":\"0e28c5e2-34d1-4cfb-96da-5f7e017f440a\",\"content\":\"Schirmer, 1906, s.73 \"},{\"id\":\"cad192fe-c07a-48d8-97d5-5dad1e9a9eb8\",\"content\":\"Den n\\u00e6r s\\u00f8ml\\u00f8se sammenfellingen av de ulike delene av \\u00abHeiberg-hodet\\u00bb f\\u00e5r meg for\\u00f8vrig til \\u00e5 tvile p\\u00e5 at \\u00abstammen\\u00bb i dette er noe eldre enn resten, men det virker rimelig at formen p\\u00e5 denne overlever bedre enn de andre delene. Den har formodentlig ogs\\u00e5 g\\u00e5tt gjennom f\\u00e6rre runder med utskifting.\"},{\"id\":\"00ba0e87-778f-405d-9a63-5955d9603f15\",\"content\":\"Se for eksempel tegning av Thomas Fernley fra 1826<\\\/a> og maleri av Knud Baade fra 1833<\\\/a> \"},{\"id\":\"209b898f-eb2b-44d9-9cad-522369a20485\",\"content\":\"Heiberg, G.F., 1905, s. 277\"},{\"id\":\"ad98a2b3-fefc-470b-a00c-d6f216e66f83\",\"content\":\"Fortidsminneforeningen, 1935, s. 172\"},{\"id\":\"74463b1a-e0de-4e4f-9728-efed0cb69dd7\",\"content\":\"den Bergenske avdeling, 1951, s. 127\"},{\"id\":\"d36de20e-dbc3-4deb-ae48-29370761abeb\",\"content\":\"I.C.Dahls assistent som tegna grunnlaget for Dahls illustrasjoner i Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den fr\\u00fchesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens<\\\/a><\\\/em> (1937)\"},{\"id\":\"8d89b667-09a5-46bc-9c6b-38dbcdd1988a\",\"content\":\"Det er pussig hvor ulik ornamentikken p\\u00e5 takrytteren er fra det som ellers finnes av stavkirketreskj\\u00e6ring fra 1100-tallets andre halvdel (mer om dette blant anna i min \\u00e5rsrapport fra 2024<\\\/a>), men det er ogs\\u00e5 viktig \\u00e5 presisere at likhetene i hovedsak likevel er langt st\\u00f8rre enn ulikhetene. \"},{\"id\":\"f4a2ecbb-fb62-4606-b4cf-aece92d036f3\",\"content\":\"Jeg velger \\u00e5 insistere p\\u00e5 at sogn-valdresk er et adjektiv. Protester den som vil\"},{\"id\":\"8d786840-4a9f-4880-9491-9c43b8d30487\",\"content\":\"Mager\\u00f8y, Ingeborg (2026) Privat korrespondanse\"},{\"id\":\"826c197b-4fef-4d36-b63c-6ec5775391e4\",\"content\":\"Verdt \\u00e5 p\\u00e5peke at de fleste(?) bevarte relikvieskrin dateres til n\\u00e6r hundre \\u00e5r etter Borgunds byggetid. Dette er nok forklaringa p\\u00e5 detaljer som pupillen p\\u00e5 det vesle hodet som er avbildet over \\u2013\\u00a0stilen begynte allerede \\u00e5 bli et historisk \\\"fremmedelement\\\" da disse skrina ble laga. Men de skrina som er bevart har ihvertfall ikke v\\u00e6rt utsatt for s\\u00e6rlig mye hverken tj\\u00e6re eller v\\u00e6r. \"},{\"id\":\"8ecfb2da-7117-4ca2-9173-cb674c0d5c31\",\"content\":\"Alme, Peder (2025) I det siste<\\\/a><\\\/em> \"},{\"id\":\"645b4531-b312-4729-9ae8-80825387cbcc\",\"content\":\"ibid.\"},{\"id\":\"d3ed7041-00c9-4193-98ac-5884ae26f59b\",\"content\":\"Ref. hvordan Ruskin i Seven Lamps of Architecture<\\\/em> og Max Dvo\\u0159\\u00e1k i sin Katechismus der Denkmalpflege<\\\/em>\\u00a0(1916) sammenlikner liberal \\\"restaurering\\\"\\\/rekonstruksjon med dokumentfalsk. Takk Hans-Henrik Egede-Nilsen for \\u00e5 ha minnet p\\u00e5 dette i sist nummer av Fortidsvern<\\\/em> (nr. 1 \\u2013 2026, s. 37), selv om jeg ogs\\u00e5 har dette p\\u00e5 pensum. Kjekt med p\\u00e5minnelser p\\u00e5 uventa steder!. \"},{\"id\":\"98bd7a49-9768-4e89-8fbb-5f8e376a20fd\",\"content\":\"Fl\\u00f8istad, 2025, s. 20\"}]"},"categories":[116,45,98],"tags":[19,117,10,9],"class_list":["post-1047","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gavldrage","category-kildegranskning","category-tolkninger","tag-borgund-stavkirke","tag-gavldrage","tag-takrytter","tag-treskjaering","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1047","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1047"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1047\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1056"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1047"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1047"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1047"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
og den det m\u00e5tte ang\u00e5<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/01\/Nord_forstehogda_B-Lindstad_Panorama-1-1024x839.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/20241021-DSCF5066-1024x680.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/DSCN3720-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/01\/T286_01_0008-edited.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/JAFloi-20250825-DSCF6390-Pano-1024x790.jpg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/URN_NBN_no-nb_digifoto_20140304_00079_bldsa_FA0604-1024x767.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/Stegarud-RA_2008_T286_01_0174.jpg\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/Borgund_stavkirke_2016-detalj-1024x524.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/T286_01_0008-edited.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/20200902-DSCF4168-1024x680.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/20200902-DSC_1765-1024x680.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2025\/12\/MA_0081-1024x695.jpeg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-content\/uploads\/sites\/22\/2025\/11\/Skjermbilde-2025-11-13-153651.jpg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2026\/03\/NTM-F-005097-676x1024.jpg\")
O. V\u00e6ring, Norsk Teknisk Museum
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n