{"id":1033,"date":"2026-01-11T13:02:01","date_gmt":"2026-01-11T12:02:01","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/?p=1033"},"modified":"2026-02-04T16:28:04","modified_gmt":"2026-02-04T15:28:04","slug":"bindhaker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/bindhaker\/","title":{"rendered":"Bindhaker?"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har et m\u00e5l gjennom stipendiatperioden om \u00e5 sette sammen et verkt\u00f8ysett for en stavkirke-treskj\u00e6rer. Ikke verkt\u00f8ysettet <\/em>for en stavkirketreskj\u00e6rer, men et verkt\u00f8ysett. <\/em>Dette er ikke ment \u00e5 kunne v\u00e6re en fasit, men en hypotese om hvordan et slikt sett kan ha sett ut. Men jeg vil ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sette sammen et verkt\u00f8ysett i utvidet forstand \u2013 ikke bare \u00f8kser<\/a>, ikke bare et sett treskj\u00e6rerjern \u2013 men med passer<\/a>, klubbe, tegninger, bryner<\/a> og bor<\/a>. Og bindhaker? <\/p>\n\n\n\n

I forbindelse med de to panelene jeg skar sist v\u00e5r til andreh\u00f8gda skrev jeg litt om sammenskj\u00e6ring<\/a><\/em>, og brukte det ogs\u00e5 som en anledning til \u00e5 diskutere noen mer overordna tema. Men jeg streifa ogs\u00e5 innom bindhaker, og endte refleksjonen med \u00e5 sl\u00e5 fast de var \u00abKanskje enda en ting jeg burde f\u00e5 smidd meg f\u00f8r jeg gyver i gang med neste seksjon av Takrytterens ornamentikk?\u00bb<\/a>. Jeg kom ikke s\u00e5 langt f\u00f8r jeg begynte, og har bala litt med konsekvensene av det siden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gammel liten bindhake observert p\u00e5 Brattekleiv skipsverft, og dr\u00f8fta i innlegget om «sammenskj\u00e6ring» 20. ap<\/strong>ril 2025<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Som jeg beskrev i april er det ofte mest rasjonelt \u00e5 skj\u00e6re p\u00e5 st\u00f8rre gjenstander oppdelt i seksjoner der det lar seg gj\u00f8re. For en stavkirkeportal er det naturlig at mesteparten av arbeidet gj\u00f8res med hver vange for seg og midtstykket skilt fra dem begge \u2013 samtidig er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 montere dem sammen f\u00f8r de siste detaljene kan formes i overgangene. Tilsvarende er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 dele opp n\u00e5r jeg n\u00e5 jobber med de utsk\u00e5rne feltene  eller veggflatene til takrytteren. Hvert av feltene er om lag 1,6 meter hver vei, og heldigvis for meg f\u00f8yd sammen av fem planker hver. Det er dermed enkelt \u00e5 dele disse feltene opp, men gj\u00f8r ogs\u00e5 at fugene mellom hver planke ofte havner midt i sentrale deler av hvert motiv. Det er igrunnen pussig de i 1180 ikke fant en m\u00e5te \u00e5 tyne fire bord til \u00e5 dekke hele flaten, det ville spart betydelig arbeid med sammenskj\u00e6ring. Uansett er disse fugene s\u00e5 mange og s\u00e5 \u00abstrategisk\u00bb plassert at skj\u00e6ring av hvert enkelt bord for seg, etterfulgt av sammenskj\u00e6ring helt til slutt, har vist seg helt uaktuelt i praksis. Langt mer produktivt er det \u00e5 skj\u00e6re over to og to fj\u00f8ler ad gangen. Om to og to bord kan holdes presist og st\u00f8dig sammen mens de blir bearbeidet blir effekten nesten som \u00e5 skj\u00e6re det hele uten skj\u00f8ter, men ogs\u00e5 uten at resten av flata er i veien. S\u00e5 er bare utfordringen \u00e5 holde disse plankene presist og st\u00f8dig inntil hverandre p\u00e5 en lettvint og reversibel m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8rste \u00abkvadrant\u00bb av nordsidens felt har jeg sk\u00e5ret med plankene liggende l\u00f8st p\u00e5 to bukker<\/a>, og kun presis oppmerking og tyngden i emnet til \u00e5 holde hver del presist registrert til hverandre. Det har fungert p\u00e5 et vis, men har ogs\u00e5 leda meg ut p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re mange sm\u00e5 justeringer underveis etter hvert som jeg har sk\u00e5ret feil hver gang en planke ubemerket har forskj\u00f8vet seg. Med andre ord har dette fungert, men langt i fra godt. Jeg tviler i grunnen p\u00e5 at de kan ha jobba s\u00e5 irrasjonelt da originalen ble sk\u00e5ret. Hva er s\u00e5 alternativet? <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nordsiden av Borgunds takrytter. Firkanta treplugger som binder borda til en vertikal labank p\u00e5 innsiden kan skimtes langs midten. Komposittbilde satt sammen av foto fra Birger Lindstad\/Riksantikvaren.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Treplugger eller \u00abd\u00f8mlinger\u00bb i fugene mellom hvert bord kunne v\u00e6rt et alternativ, men ingen spor finnes etter slike. Bordene er ogs\u00e5 plugga til en vertikal labank slik de er montert i takrytteren. Denne kunne v\u00e6rt en m\u00e5te \u00e5 holde sammen bordene underveis i skj\u00e6ringa \u00f2g, men jeg tror i praksis den ville v\u00e6rt s\u00e5 mye i veien at vinninga ville g\u00e5 opp i spinninga. Arbeidsomt ville det nok ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 ut og inn trepluggene som binder labank til bord hver gang ett av dem skal flyttes p\u00e5. Bindhaker har jeg langt mer tro p\u00e5, men jeg sliter med \u00e5 finne gode kilder. <\/p>\n\n\n\n

Som jeg har v\u00e6rt innom i en fotnote tidligere<\/a> er det mulig Theophilus beskriver bruken av noe som kan likne. I C.R. Dodwells oversettelse av bok I kapittel XVII til engelsk: \u00abThe panels of altars or doors are first carefully joined together one by one with the cramp which coopers and barrel-makers use. Then they are stuck together with casein glue,\u00bb1<\/a><\/sup> Et n\u00e6rmere blikk p\u00e5 den latinske teksten fikk meg den gang til \u00e5 mene det er mer plausibelt at \u00abcramp\u00bb her er en feiloversettelse av h\u00f8vel: \u00abTabulae altarium siue ostiorum primum particulatim diligenter\u00a0coniungantur iunctorio\u00a0instrumento, quo utuntur doliarii\u00a0siue tonnarii.\u00bb \u00abInstrumento\u00bb <\/em>her kan vise til et hvilke som helst \u00abinstrument\u00bb, men referansen til b\u00f8kkere\/t\u00f8nnemakere gj\u00f8r nok \u00abh\u00f8vel\u00bb mer plausibelt \u2013 selv om \u00abkrampe\u00bb (les: bindhake?) hadde v\u00e6rt hendig. Hawthorne & Smith2<\/a><\/sup> oversetter\u00a0 ogs\u00e5 slik, dog med \u00abshaping tool\u00bb som et passe agnostisk alternativ til h\u00f8vel, kanskje for \u00e5 slippe hele diskusjonen omkring n\u00e5r h\u00f8velen ble et utbredt verkt\u00f8y i nord-Europa.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
C20890\/o \u2013 «krampe». Fotograf: Eva Br\u00e6nd\/ Kulturhistorisk museum. Fra unimus.no<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva s\u00e5 med arkeologien? P\u00e5 unimus.no gir \u00abbindhake\u00bbett enslig treff<\/a>.3<\/a><\/sup> \u00abKrampe\u00bb gir til sammenlikning 1399 treff, hvorav to tredjeparter er uten foto. De fleste av disse er ogs\u00e5 \u00e5penbart noe anna, men det tar ikke lang tid \u00e5 finne noe som kunne passa mitt bruk. Men er dette en \u00f8velse som gir noe som helst form for mening? Knapt nok.<\/p>\n\n\n\n

Hva med verkt\u00f8y i en slags kontekst? Her er materialet tynnere, men ogs\u00e5 i M\u00e4stemyrfunnet finnes noe som kan tolkes som \u00abkramper\u00bb. Mye beskrevet eller studert er disse knapt. Men funn som dette hvor noe «krampeaktig» er funnet sammen med verkt\u00f8y for trearbeid kan s\u00e5vidt <\/em>strekkes til en tolkning som passer. Ideelt skulle jeg gjerne funnet et funn av treskj\u00e6rerredskap sammen med sm\u00e5 bindhaker, <\/em>men det er nok litt mye \u00e5 dr\u00f8mme om. Alternativt hadde konkrete spor etter bindhakebruk i originalmaterialet v\u00e6rt nyttig, men det har jeg ikke sett tegn til. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Indirekte spor derimot g\u00e5r det kanskje an \u00e5 snakke om. Jeg stussa i v\u00e5r over blad som strakk seg s\u00e5vidt over fugen mellom de to bordene andreh\u00f8gdas felt er satt sammen av \u2013 bildet over viser ett slikt eksempel. Det ville knapt hatt konsekvenser for ornamentikken der om alle blad hadde v\u00e6rt sk\u00e5ret s\u00e5 de ikke kryssa denne sprekken. Det ville gjort det mye enklere \u00e5 skj\u00e6re hvert bord for seg, med kun lett sammenskj\u00e6ring til slutt \u2013 kanskje etter montering<\/a>. Om bordene derimot uansett er bundet sammen med noe<\/em> underveis i skj\u00e6ringa er det derimot helt ukomplisert \u00e5 skj\u00e6re detaljer som dette, og la kun sm\u00e5 fliker krysse.<\/p>\n\n\n\n

At disse flikene som krysser fugen mellom borda finnes p\u00e5 originalen antyder med andre ord at disse fj\u00f8lene nok har v\u00e6rt bundet sammen p\u00e5 ett eller anna vis da de ble sk\u00e5ret p\u00e5 1180-tallet. Med det som utgangspunkt postulerte<\/a> jeg rett f\u00f8r jul at dette ble gjort med sm\u00e5 bindhaker eller kramper, og kaldsmidde noen slike av grove spiker. Resultatet er s\u00e5 lite forseggjort at disse vel knapt ville vekke oppsikt om de ble funnet under arkeologisk utgravning, men heller forsvunnet blant anna «jernskrammel». <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 jobbe med disse krampene har vist seg forbausende hendig og smidig. De gj\u00f8r en god jobb selv om jeg kun sl\u00e5r dem inn i endene av hvert bord, og der vil alle merker v\u00e6re skjult i notsporet bordene til slutt monteres inn i. Er de for sm\u00e5 til \u00e5 kunne kalles bindhake?<\/em> Sannelig om jeg vet, og jeg er usikker p\u00e5 om det finnes noe konsensus: Store norske beskriver bindhake som «en stor<\/span>, smidd\u00a0st\u00e5lkrampe<\/a>«4<\/a><\/sup>, mens NAOB nettopp sier «liten<\/span>\u00a0hake<\/a>\u00a0av jern e.l.5<\/a><\/sup>» (egen understreking i begge tilfeller). Spr\u00e5k er en fleksibel st\u00f8rrelse \u2013\u00a0jeg tenker meg forn\u00f8yd med \u00e5 sl\u00e5 fast at de minste «bindhakene» til salgs p\u00e5 nett6<\/a><\/sup> er mindre enn de jeg selv bruker, og at bindhake <\/em>er et fint og beskrivende begrep p\u00e5 et nyttig lite stykke b\u00f8yd jern.<\/p>\n\n\n\n

Her om dagen la jeg ogs\u00e5 merke til at nettopp en slik flik jeg beskrev tre avsnitt lengre opp var blitt st\u00e5ende igjen. L\u00f8sningen fungerer med andre ord, og b\u00e5de frav\u00e6ret av spor etter dem og rester i det arkeologiske materialet lar seg rimelig greit forklare. Er dette noe som helst form for bevis? Knapt nok. Artig anekdote? Tja, for meg ihvertfall? Og kanskje \u00e9n redskap til som har funnet plass i verkt\u00f8ysettet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Krampene kan ogs\u00e5 sl\u00e5s inn der pluggene som senere skal feste en labank p\u00e5 baksiden kommer. Ullhanskene f\u00e5r bli et tema for et senere innlegg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Postscript 4.2.2025<\/p>\n\n\n\n

Bind 7, kapittel 5.4. side 220 i De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. 7-8 1. 7-8 1 : Dagliglivets gjenstander<\/a>7<\/a><\/sup> beskriver funn av kramper og bindhaker, hvor av flere som kunne passe godt til dette form\u00e5let. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

En hake ved det hele: Fotnoter<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Dodwell, C. R., 1961, s. 16 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Hawthorne, Smith, 1979, s. 26 \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. S\u00f8kene ble utf\u00f8rt 18. desember, og tallene reflekterer tallene jeg fikk da. Nye kan ha kommet til siden. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Hansen, u.\u00e5., https:\/\/snl.no\/bindhake<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Det Norske Akademi for Spr\u00e5k og Litteratur, u.\u00e5., https:\/\/naob.no\/ordbok\/bindhake<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Se for eksempel: https:\/\/www.gamletrehus.no\/produkt\/smi-og-stopejernsprodukter\/knagger-og-kroker-stopejern\/bindhake-smidd-54-mm<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. s. 220 i De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. 7-8 1. 7-8 1 : Dagliglivets gjenstander<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Litteratur:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Det Norske Akademi for Spr\u00e5k og Litteratur (u.\u00e5.) bindhake <\/em>i: Det Norske Akademis ordbok. (hentet januar 2026 fra https:\/\/naob.no\/ordbok\/bindhake<\/a>)<\/span><\/p>\n\n\n\n

    Dodwell, C. R. (1961) The Various Arts. De Diversis Artibus<\/em>. Clarendon Press, Oxford. Nytt opplag i 1986. Via https:\/\/schedula.uni-koeln.de<\/a><\/p>\n\n\n\n

    F\u00e6rden, Gerd; Schia, Erik og Molaug, Petter B. (1990) De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. 7-8 1. 7-8 1 : Dagliglivets gjenstander<\/a>. \u00d8vre Ervik:Alvheim & Eide<\/p>\n\n\n\n

    Hansen, Tore Christoffer (u.\u00e5.) bindhake<\/em> i: Store norske leksikon<\/em> p\u00e5 snl.no. (Hentet 11. januar 2026 fra https:\/\/snl.no\/bindhake<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

    Hawthorne, John G., Smith, Cyril Stanley (1979) Theophilus : On Divers Arts : The Foremost Medieval Treatise On Painting Glassmaking And Metalwork<\/em>. University of Chicago Press, 1963; reprinted Dover Publications Inc, New York. ISBN: 0\u2013486\u201323784\u20132<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg har et m\u00e5l gjennom stipendiatperioden om \u00e5 sette sammen et verkt\u00f8ysett for en stavkirke-treskj\u00e6rer. Ikke verkt\u00f8ysettet for en stavkirketreskj\u00e6rer, men et verkt\u00f8ysett. Dette er ikke ment \u00e5 kunne v\u00e6re en fasit, men en hypotese om hvordan et slikt sett kan ha sett ut. Men jeg vil ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sette sammen et verkt\u00f8ysett i…<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":1039,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"3d9d9009-3554-4bec-a5fe-2302116a874f\",\"content\":\"Dodwell, C. R., 1961, s. 16\"},{\"id\":\"d7cf6a4c-c2e4-45cb-872d-7e857ef6e956\",\"content\":\"Hawthorne, Smith, 1979, s. 26 \"},{\"id\":\"3183acf4-b617-4f75-aa0d-8d07953e754b\",\"content\":\"S\\u00f8kene ble utf\\u00f8rt 18. desember, og tallene reflekterer tallene jeg fikk da. Nye kan ha kommet til siden.\"},{\"id\":\"d0cbd5c1-04c8-429b-9f95-15e8d3bba4a5\",\"content\":\"Hansen, u.\\u00e5., https:\\\/\\\/snl.no\\\/bindhake<\\\/a>\"},{\"id\":\"96c8ec7e-c0ff-4fbf-a8f1-694d103435a7\",\"content\":\"Det Norske Akademi for Spr\\u00e5k og Litteratur, u.\\u00e5., https:\\\/\\\/naob.no\\\/ordbok\\\/bindhake<\\\/a>\"},{\"id\":\"b804e490-5174-4fcd-a4e6-b2ea4ab8a7f3\",\"content\":\"Se for eksempel: https:\\\/\\\/www.gamletrehus.no\\\/produkt\\\/smi-og-stopejernsprodukter\\\/knagger-og-kroker-stopejern\\\/bindhake-smidd-54-mm<\\\/a>\"},{\"id\":\"8dab2c37-57e2-44be-b760-fdfb3e166188\",\"content\":\"s. 220 i De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. 7-8 1. 7-8 1 : Dagliglivets gjenstander<\\\/a>\"}]"},"categories":[13],"tags":[129,91,10,46,9,12],"class_list":["post-1033","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-verktoyfunderinger","tag-bindhaker","tag-sammenskjaering","tag-takrytter","tag-theophilus","tag-treskjaering","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1033","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1033"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1033\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1039"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1033"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1033"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjarerbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1033"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}