{"id":885,"date":"2026-09-23T17:58:39","date_gmt":"2026-09-23T15:58:39","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=885"},"modified":"2026-09-23T17:58:40","modified_gmt":"2026-09-23T15:58:40","slug":"bragarp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/bragarp\/","title":{"rendered":"Br\u00e5garp"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Scroll down for English. <\/p>\n\n\n\n

Det finnes bevart en d\u00f8roverligger med utskj\u00e6ringer, som ble funnet i Br\u00e5garp kirke i Sk\u00e5ne under reparasjonsarbeid. Motivet p\u00e5 d\u00f8roverliggeren, som er av eik, er to urnesdyr som kommer opp fra hver sin side av d\u00f8r\u00e5pningen, og som flettes sammen av \u00abormer\u00bb som holder dem i hop med ornamentale knutebevegelser. Ormene ser ut til \u00e5 v\u00e6re \u00abnakkeslynger\u00bb eller \u00abhesthaler\u00bb som vokser ut av dyrenes bakhoder.<\/p>\n\n\n\n

Skrevet av: Boni Wiik<\/p>\n\n\n\n

Publisert: 11. januar 2024<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Br\u00e5garpoverliggeren sk\u00e5ret i eik. The Br\u00e5garp lintel, carved from oak».<\/p>\n\n\n\n

Sammen med d\u00f8roverliggeren ble det funnet en annen planke i eik uten ornamentikk, og det er rimelig \u00e5 anta at delene stammer fra en tidligere trekirke, selv om man ikke kan si dette med sikkerhet. Stavkirker var vanlig i Sk\u00e5ne p\u00e5 1000- tallet, og da gjerne utf\u00f8rt i eik. Det finnes rester etter flere slike kirker i bla. Lund, bare kilometer unna Br\u00e5garp.<\/p>\n\n\n\n

To m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5.<\/h2>\n\n\n\n

Urnesstilen var r\u00e5dende i hele det skandinaviske omr\u00e5det p\u00e5 slutten av 1000-tallet, skal vi tro de funnene vi har bevart.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5ten ornamentikken er utf\u00f8rt p\u00e5 Br\u00e5garpplanken skiller seg allikevel ut fra den ornamentikken vi m\u00f8ter p\u00e5 Urnes stavkirke. Hele den kunstneriske ide er annerledes.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Br\u00e5garpplanken gj\u00f8r ornamentikken lite fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 intendere tredimensjonale faktiske dyr, og man ser overgangene der kroppene fletter seg, markert med dype konturnedstikk slik vi ogs\u00e5 kan se dem p\u00e5 Bj\u00f8lstadportalen i Heidal.  Ornamentikken er mer \u00abtegnet\u00bb enn \u00abformet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Portalplanke fra Bj\u00f8lstad kapell. Ornamentikken handler om linjer, flater og konturer,  lite om forming.»<\/p>\n\n\n\n

Om disse to m\u00e5tene \u00e5 tenke urnesstil sk\u00e5ret i tre, er trinn i en utvikling, eller om de er to ulike samtidige \u00abtradisjoner\u00bb vites ikke, men den ene er adskillig mer tidkrevende enn den andre. Spennende dendropr\u00f8ver gj\u00f8res i disse dager av plankene fra Bj\u00f8lstad kapell, og resultatene kan muligens gi oss en pekepinn p\u00e5 det.  Det vi har bevart av ringerikestilsornamentikk tyder p\u00e5 at det \u00e5 la overflatene i ornamentikken ligge i samme plan, og markere flettingene med nedstikk, var den r\u00e5dende metode den gang. Ringerikestilen er Urnesstilens forgjenger, og overgangen mellom de to kan av og til v\u00e6re ganske diffus.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«»Tredimensjonal» Ringerikestilsskj\u00e6ring.  Stav sk\u00e5ret i tre funnet i Lund. <\/p>\n\n\n\n

«Three dimentional carving in Ringerike-style. Wooden staff found in Lund.» (Photo: Boni Wiik)»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Minnestein i Ringerikestil, Ardre, Gotland.    Memorial stone carved in Ringerike-style from Ardre. Gotland.»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Runestein i Urnesstil. Ardre, Gotland.   Runestone executed in Urnes-style from Ardre, Gotland.»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«P\u00e5fuglfibula i Ringerikestil.   Peacock brooch in «Ringerike-style» «.  <\/p>\n\n\n\n

Br\u00e5garpplanken ble gjenbrukt som del av en vinduskarm eller lignende, og derfor har plankens ytterkanter v\u00e6rt murt inn i veggen, slik at disse partiene er bevart p\u00e5 en annen m\u00e5te enn resten av planken, som tydeligvis har v\u00e6rt utsatt for v\u00e6r og vind i lang tid senere. P\u00e5 disse delene kan man fortsatt se en del verkt\u00f8yspor, som ser ut som knivriss langs konturene. Videre kan en risset midtlinje p\u00e5 dyrenes halser ogs\u00e5 skimtes.  Om denne linjen antyder at det var meningen at det skulle v\u00e6re en midtlinje som skilte underside og overside, eller om de er tilfeldige riss, er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5, da de er temmelig grunne.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Verkt\u00f8yspor. Traces of toolmarks.»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Baksiden av Br\u00e5garpplanken er sv\u00e6rt forvitret, allikevel er det spor som kan tolkes som nedstikk og omriss av ornamentikk, skisser, eller gjenbruk fra en enda eldre bygning?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Rester etter ornamentikk? Remains of a lost ornament?»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Et vakkert formet \u00f8ye. A beautifully shaped eye.»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Den originale Br\u00e5garpplanken befinner seg p\u00e5 Historiska museet i Lund, og museet \u00f8nsket en komplettert kopi utf\u00f8rt med de antatte teknikker og verkt\u00f8y som var i bruk da originalen ble laget. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Et stort stykke sk\u00e5nsk eik ble hugd til planke. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Urnesstilens umiddelbare likhet med penselstr\u00f8k og kalligrafi kan skyldes at designen av ornamentikken faktisk utf\u00f8res med pensel, s\u00e5 det gjorde jeg ogs\u00e5 her p\u00e5 dette prosjektet. Det er en veldig oversiktlig og trygg framgangsm\u00e5te n\u00e5r ornamentikken begynner \u00e5 bli intrikat. (Foto: Boni Wiik)<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Selve kroppene i ornamentikken utgj\u00f8r konturene p\u00e5 plankens underside. (Foto: Boni Wiik)<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ornamentikken \u00e5pnes opp og bunnene skj\u00e6res. (Foto: Boni Wiik)<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Underkjevene p\u00e5 de to store dyra, samt hodet p\u00e5 sentralormen mangler p\u00e5 originalen, og det ga litt hodebry \u00e5 finne fornuftige rekonstruksjoner p\u00e5 dette. Br\u00e5garpplanken, til tross for sin tredimensjonale utf\u00f8relse er mest beslektet med lignende arbeider i stein, s\u00e5 forelegg fra de mange svenske runesteinene ble brukt. (Foto: Boni Wiik)<\/p>\n\n\n\n

For at planken ikke skulle sl\u00e5 seg, grovhogde jeg den overdimensjonert, og lot den t\u00f8rke et dr\u00f8yt \u00e5r, f\u00f8r jeg igjen slettet den og ga den samme dimensjoner som originalen. <\/p>\n\n\n\n

English version.<\/h2>\n\n\n\n

From Br\u00e5garp church in Scania it is preserved a wooden door lintel, made from oak, that was found during restoration work. The motif on the lintel is the heads of two Urnes beasts rising from each side of the door, intertwining their ponytails into a knotwork.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Another oak plank was found together with the lintel, without any decorations though, but the two probably come from an older wooden chuch. Stave churches were common in Scania in the 11th century, and the archeological finds indicates they were made from oak.  In the city of Lund, only a few kilometres from Br\u00e5garp, remains of several stave churces have been excavated.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Looking at the preserved material from that era, the urnes style was ominpresent in all of the Scandinavian territory in the late 11th century.<\/em><\/p>\n\n\n\n

The execution of the ornament on the Br\u00e5garp plank however, is distinctly different from what we see at the Urnes portal. The artistic idea is different.<\/em><\/p>\n\n\n\n

The ornament on the Br\u00e5garp plank have no intention of creating the illusion of three dimentional, actual beasts. When body parts meet, the interlacing is executed with contour lines cutting deep through, the other limb,  rather than going over it. This can also be seen on the Bj\u00f8lstad portal in Heidal, Norway. The ornaments are \u00abdrawn\u00bb rather than \u00abmoulded\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Werther these opposite ways of executing urnes style carvings in wood are different steps in an evelution, or manners of two different traditions is hard to say, but one of them is for sure much more time consuming than the other. Dendrochronological testing of the Bj\u00f8lstad portal planks are being done in these days, and the result will maybe give an indication. The preserved material of \u00abRingerike-style\u00bb ornaments indicates that leaving all the surfaces of the motif in the same level, and carving grooves creating the interlacing, was the prevalent manner in that period. \u00abThe Ringerike-style\u00bb is the closest predecessor of the Urnes style, and the two can sometimes be hard to distinguish.<\/em><\/p>\n\n\n\n

The Br\u00e5garp lintel was used as part of a Window sill or something like that, when reused in the now standing stone church of Br\u00e5garp. Therefore the ends of the wood piece have been covered by masonry, preserving these parts in another way, than the central part that has been exposed to weathering for a long period of time. Here toolmarks can clearly be seen. The outlines of the bodies seem to have been carved pulling a chisel or a knife. Furthermore a central line can be seen on the necks of the beasts, scarcely cut into the wood.<\/em><\/p>\n\n\n\n

The reverse side of the lintel is very worn down, yet there are some traces that can be interpreted as carvings. Schetches for the artist, or reuse from an even older building?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Scroll down for English. Det finnes bevart en d\u00f8roverligger med utskj\u00e6ringer, som ble funnet i Br\u00e5garp kirke i Sk\u00e5ne under reparasjonsarbeid. Motivet p\u00e5 d\u00f8roverliggeren, som er av eik, er to urnesdyr som kommer opp fra hver sin side av d\u00f8r\u00e5pningen, og som flettes sammen av \u00abormer\u00bb som holder dem i hop med ornamentale knutebevegelser. Ormene…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-885","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/885","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=885"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/885\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=885"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=885"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=885"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}