{"id":872,"date":"2026-09-22T16:22:35","date_gmt":"2026-09-22T14:22:35","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=872"},"modified":"2026-09-22T16:22:36","modified_gmt":"2026-09-22T14:22:36","slug":"katedralmadonnaen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/katedralmadonnaen\/","title":{"rendered":"Katedralmadonnaen."},"content":{"rendered":"\n

En liten, og ganske sliten madonnafigur i eik, fra domkirken i Lund, skal n\u00e5 rekonstrueres tilbake til sin fordums prakt. Rekonstruksjonen skal v\u00e6re med i den nye domkirkeutstillingen p\u00e5 Historiska museet, og stilles ut sammen med originalen. N\u00e5r man gjennomf\u00f8rer et slikt arbeid m\u00e5 man unders\u00f8ke alt n\u00f8ye, hva er hun laget av, og hvordan har arbeidet foreg\u00e5tt? Hele tilblivelseshistorien preger hvordan figuren til slutt ble seende ut. Og hva har hendt med henne gjennom de mange \u00e5rhundrene som har g\u00e5tt? Hvordan har det forandret henne? Kan svar som er vanskelig \u00e5 lese ut fra skulpturen slik den n\u00e5 er, finnes andre steder?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Medtatt og misforst\u00e5tt. 600 \u00e5r setter sine spor. Gjennom en rekonstruksjon skal vi finne ut mer om hvordan denne madonnaen en gang s\u00e5 ut. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Lite vites om denne madonnaen, annet enn at hun finnes i domkirken. Hvordan kom hun dit, og hvilken funksjon hadde hun i kirken? \u00a0Sto hun p\u00e5 et eget sidealter, bekostet av en forening eller et laug, eller noe slikt? Det hevdes at hun kanskje er den forsvunnede madonnaen som en gang tronet p\u00e5 det fantastiske urverket fra 1400-tallet som fortsatt st\u00e5r i kirken.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Foto: Wikipedia)<\/em><\/p>\n\n\n\n

En rekonstruksjon kan v\u00e6re s\u00e5 mangt.<\/p>\n\n\n\n

I en utstilling der det som vises st\u00e5r p\u00e5 podier, adskilt fra publikum, kanskje bak glass i montre, er det visuelle, -det som \u00f8yet kan se,- i prinsippet det eneste som er n\u00f8dvendig. Overflaten skal se riktig ut, og dermed kan en 3dprintet versjon i plast gj\u00f8re nytten, eller kanskje et AI-generert bilde er nok? Men noe g\u00e5r tapt ved slike presentasjoner, og publikum sanser med mer enn bare blikket. Og ikke minst forsvinner muligheten til \u00e5 fortelle mer om objektet enn bare akkurat hvordan det ser ut p\u00e5 et tilfeldig tidspunkt i historien. Gjennom dette rekonstruksjonsprosjektet \u00f8nskes det \u00e5 bringe fram kunnskap, og \u00e5 formidle det videre.<\/p>\n\n\n\n

Fors\u00f8ksvis skal materialbruken og framstillingsmetodene rekonstrueres s\u00e5 n\u00e6rt opptil originalen som mulig innenfor rammene av prosjektet. Et hvert h\u00e5ndverksmessig grep som gj\u00f8res har en \u00e5rsak og en forklaring. Og alle de tusen steg i framstillingen av en slik skulptur, er med p\u00e5 \u00e5 skape akkurat det resultatet vi n\u00e5 ser.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidet vil utf\u00f8res med basis i dype studier i middelalderh\u00e5ndverk, og med erfaringer fra andre lignende rekonstruksjonsprosjekter.<\/p>\n\n\n\n

Dag 1.    25.05 2026<\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste observasjoner<\/p>\n\n\n\n

\u00abDomkirkemadonnaen er sk\u00e5ret i eik, og b\u00e6rer alle stilmessige tegn p\u00e5 at hun er gjort p\u00e5 1400-tallet. Den nordiske sengotiske stilen er \u00e5penbar, selv om jeg ikke umiddelbart kan binde henne til noen parallelle eksempler. Utf\u00f8relsen sier ikke mer om opprinnelsesomr\u00e5det. Er hun et importarbeide, fra Nord Tyskland, eller er hun Sk\u00e5nsk, alts\u00e5 fra det som var Danmark p\u00e5 den tiden?<\/p>\n\n\n\n

Figuren er ganske nedslitt og mangelfull. Krontakker er borte og store reparasjoner har endret skulpturens karakter. Marias h\u00f8yrearm er skiftet ut og en stor del av Kristusbarnet, har knekket av. Hun er en \u00abtintenfassmadonna\u00bb. Reparasjonene har videref\u00f8rt det, men alt tyder p\u00e5 en omtolkning av hvordan det har sett ut. N\u00e5 st\u00f8tter Maria boken til Jesusbarnet med sin h\u00f8yre h\u00e5nd, men sannsynligvis har hun holdt blekkhuset fritt i luften. Deler av begge hendene til barnet er bevart, den ene h\u00e5nden holder boka, den andre skriver, sannsynligvis med en fj\u00e6rpenn.<\/p>\n\n\n\n

Emnet hun er laget av er av usedvanlig tettvokst eik. Ca 107 \u00e5rringer kan skimtes p\u00e5 en radius av 15 cm. Hvorfor dette kan sees s\u00e5 tydelig, er fordi margen er i emnet, liggende i bakkant, og skulpturen er noe s\u00e5 uvanlig som massiv. Massive skulpturer fra denne tiden forekommer, selv om det vanligste i middelalderen var \u00e5 hule ut skulpturene p\u00e5 baksiden.  De fleste skulpturene skulle ikke sees fra baksiden, og med \u00e5 hule ut tok man ut spenningene i treverket, slik at det sprakk mindre under t\u00f8rking. De gangene en skulptur ogs\u00e5 skulle kunne betraktes fra baksiden, var gjerne en fj\u00f8l spikret p\u00e5 der, som man skar baksiden ut i. Er formatet lite nok, kan figurer gjerne v\u00e6re massive, og man finner det for eksempel i senmiddelalderens alterskap, der sm\u00e5 helgenfigurer st\u00e5r bortover p\u00e5 rekke og rad. Emnene til slike figurer er gjerne ikke mer enn en kvartkl\u00f8yving  av en stokk, s\u00e5 da er spenninger i treverket ikke noe problem.<\/p>\n\n\n\n

Tettvokst eik.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ofte s\u00e5 blir treverk hardere og hardere desto mer tettvokst det er. Slike er det ikke med eik, snarere tvert imot. Jo saktere eika har vokst, desto mykere og lettere formbart er treverket. Det kommer av at eika er en ringporet tresort, slik som ogs\u00e5 f.eks alm og ask er. N\u00e5r de ringporede tresortene vokser, s\u00e5 avsetter de alle porene som frakter vann i stokken p\u00e5 et spesielt tidspunkt i voksesyklusen hvert \u00e5r, og mengden porer som vokser fram er noks\u00e5 konstant, enten det er et d\u00e5rlig eller et godt vekst\u00e5r for treet. S\u00e5 om det er d\u00e5rlige k\u00e5r, vokser treet lite, og det blir lite tett masse pluss den faste mengden porer. Er det et godt \u00e5r, blir det mye hard masse og samme mengde porer. Eika er derfor lettere \u00e5 bearbeide om den har vokst sakte. Materialet blir svakere, men for treskj\u00e6reren er det en fryd \u00e5 jobbe med.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Skulpturen sett fra undersiden. Et emne der b\u00e5de margen og den ytterste yta er med. Radiusen p\u00e5 stokken er ca 15 cm, og p\u00e5 de f\u00e5 centimeterne kan 107 \u00e5rringer telles. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det er ett par kvist i emnet, men de er ikke spesielt store, og har ikke voldet treskj\u00e6reren mye problemer. Allikevel er det artig \u00e5 se hvordan kunstneren har valgt \u00e5 legge foldene i Marias kappe, i en bevegelse rundt den ene kvisten, for \u00e5 unng\u00e5 den, og dermed har den v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bestemme designen p\u00e5 foldekastene.<\/p>\n\n\n\n

Margen ligger som sagt i bakkant av skulpturen, omtrent midt i emnet nederst, mens den g\u00e5r p\u00e5 skr\u00e5 oppover og kommer ut av Marias skulder, bak Jesusbarnet. Margen er en tr\u00f8blete del av en trestamme, det er spenninger i den, og den kan sprekke opp i vriene sprekker.  En studie av mange av de andre skulpturene i kirkesamlingen ved Historiska museet viser at dette grepet har v\u00e6rt brukt mye. Man minimerer konsekvensene av den problematiske margen, ved at den blir gjemt bak kristusbarnet, og befinner seg p\u00e5 den minst synlige delen av skulpturen.  Veldig ofte ser man at kunstnerne har utnyttet emnene sine maksimalt. Figurene fyller ut hele den trebiten de er sk\u00e5ret ut av.  S\u00e5 ogs\u00e5 med domkirkemadonnaen.  Mye av de ytterste ekstremitetene i figuren er sk\u00e5ret i yteveden. Til tross for at eika er en meget robust tresort, er yteveden p\u00e5 eika, det motsatte. Den er svak, r\u00e5tner lett, og som regel n\u00e5r eik brukes som materiale, s\u00e5 hogges yta vekk.<\/p>\n\n\n\n

At skulpturen er massiv kan tyde p\u00e5 at den er sk\u00e5ret i et t\u00f8rt emne. Noe som nok ikke har v\u00e6rt s\u00e5 vanlig. Og den er sk\u00e5ret hele veien rundt, alts\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 baksiden. Dog ikke baksiden av tronen som hun sitter p\u00e5, den er kun r\u00f8ft tilhogget. Om emnet og framgangsm\u00e5ten er valgt fordi det var et poeng \u00e5 skj\u00e6re baksiden ogs\u00e5, eller om skj\u00e6ringen bak bare kom til, fordi det n\u00e5 faktisk var mulig, ettersom trestykket var ferdig t\u00f8rket, er ikke godt \u00e5 si. Hun har en ganske voldsom t\u00f8rkeprekk p\u00e5 sin h\u00f8yre side, som n\u00e6rmest g\u00e5r som er grotte langt inn i skulpturen, men som p\u00e5 en finurlig m\u00e5te ikke synes s\u00e5 godt, da det ytterste omr\u00e5de p\u00e5 h\u00f8yreside av figuren ser ut til \u00e5 ha sprekt av tangentialt, men har blitt limt og spikret p\u00e5 igjen, og skjuler det meste av \u00abgrottesprekken\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Ansiktet til Maria har ogs\u00e5 sprukket av p\u00e5 et tidspunkt, og har blitt festet tilbake med noe som ser ut som en form for lim, og en ganske kraftig treplugg i hennes panne.  Slike voldsomme sprekkerdannelser er ikke uvanlig n\u00e5r et s\u00e5pass stort eikeemne med margen i, t\u00f8rker.<\/p>\n\n\n\n

Uten \u00e5 kunne belegge det med noen konkrete bevis, sier magef\u00f8lelsen min at hun er gjort av en stor grein fra en diger eik.<\/p>\n\n\n\n

Verkt\u00f8yspor.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man finner spor etter verkt\u00f8y p\u00e5 en tilvirket gjenstand, kan de ofte fortelle noe om verkt\u00f8yene som lagde sporene og om teknikkene som ble brukt. Noen ganger er sporene satt igjen med vilje, kanskje for \u00e5 skape en effekt eller en spesiell struktur i overflaten, mens andre ganger kan de v\u00e6re resultat av uhell eller slumsete arbeid. Treskj\u00e6reren streber ofte etter \u00e5 sette s\u00e5 f\u00e5 verkt\u00f8ymerker igjen som mulig. Jo renere eller glattere overflaten er, desto bedre arbeid. Men p\u00e5 en gjenstand som en gotisk kirkeskulptur spiller det liten rolle om overflatene har spor etter verkt\u00f8y eller ikke, for hele overflaten skal uansett dekkes med en tykk grundering, som underlag for maling og forgyllinger, det kan til og med v\u00e6re en fordel om overflaten er litt rufsete, som feste for grunderingen. Men formene m\u00e5 sitte som de skal, de kan ikke justeres i grunderingen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 fotografiet kan sees huggespor langsetter veden, og ogs\u00e5 signaturspor av hogging p\u00e5 tvers. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Stoppspor og nedstikk<\/p>\n\n\n\n

Av og til blir et treskj\u00e6rerjern stukket litt lenger inn i treverket enn det beh\u00f8ver, og det settes igjen et merke som blir der etter at arbeidet er ferdig. De kalles gjerne stoppspor eller nedstikk.  De viser fasongen p\u00e5 eggen til verkt\u00f8yet. Bredden, og den kurven jernet har hatt, er viktig informasjon for den som skal rekonstruere arbeidsprosessen.<\/p>\n\n\n\n

Signaturspor<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Om det har v\u00e6rt ett lite hakk, eller en ujevnhet i eggen p\u00e5 verkt\u00f8yet, blir det avsatt en liten stripe i treoverflaten, og dette kalles signaturspor.Da kan man se hvor verkt\u00f8yet har v\u00e6rt brukt p\u00e5 gjenstanden, om dette sporet dukker opp flere steder.<\/p>\n\n\n\n

Om sporene er tydelige kan man med sikkerhet si hvilke verkt\u00f8y som har v\u00e6rt brukt. Men det utvalg av jern som har satt fra seg spor kan v\u00e6re noks\u00e5 tilfeldig, og andre jern kan ha v\u00e6rt i bruk, uten at de satte fra seg noen spor.<\/p>\n\n\n\n

Verkt\u00f8y i middelalderen.<\/p>\n\n\n\n

Om man ser p\u00e5 verkt\u00f8y opp gjennom historien, fra mange tusen \u00e5r tilbake og fram til i dag, s\u00e5 er de alle stort sett ganske like. Det finnes lokale varianter her og der, ellers ligner de hverandre veldig. Allikevel er det nyanser i former, st\u00f8rrelser, slipinger og andre tekniske finesser som gj\u00f8r at alle disse verkt\u00f8yene har litt forskjellige egenskaper tilpasset spesifikke materialer og teknikker. En \u00f8ks er ikke en \u00f8ks. Den defineres og er utformet etter hva slags arbeid den skal brukes til. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 felle et tre,-eller en mann for den saks skyld-, og \u00e5 splitte et tre.  Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 forme konkave kurver, og p\u00e5 \u00e5 hogge en slett planke.<\/p>\n\n\n\n

I forordninger fra laugene i middelalderens Tyskland kan man lese at ulike verkt\u00f8y tilh\u00f8rte forskjellige laug, og at de hadde enerett p\u00e5 \u00e5 bruke dem. En h\u00f8vel for eksempel var noe en treskj\u00e6rer ikke kunne bruke, den tilh\u00f8rte de ulike formene for snekkere. Om dette var virkeligheten den gang, skulle det bety at enhver slett flate funnet p\u00e5 en skulptur, for eksempel v\u00e5r madonnas tronstol, ville v\u00e6rt slettet med \u00f8ks. Det finner vi ogs\u00e5 spor etter nettopp der. Det kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt en undergruppe av h\u00e5ndverkere som leverte ferdig tilhogde emner til billedskj\u00e6rerne\/treskj\u00e6rerne. Men illustrasjoner av h\u00e5ndverkere i arbeid fra middelalderen, viser treskj\u00e6reren i gang med \u00e5 grovhogge skulpturer med et utvalg \u00f8kser.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

En \u00f8ks som antas \u00e5 v\u00e6re fra 13-1400-tallet, funnet i Norge, ble brukt som forelegg for \u00e5 smi en \u00f8ks til dette prosjektet. \u00d8ksa ble smidd av P\u00e5l Lien. (Foto: P\u00e5l Lien og Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dag 2. En eikestokk, en haug med trekiler og en \u00f8ks.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tanken er \u00e5 utf\u00f8re arbeidet med rekonstruksjonen s\u00e5 n\u00e6rt opptil slik jeg antar at det ble gjort i middelalderen som mulig, men det vil alltid v\u00e6re omstendigheter som legger f\u00f8ringer for arbeidet. I dette prosjektet er det den korte tidsfristen som er mest avgj\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n

Emnet er en eikestokk fra nord i Sk\u00e5ne som har ligget en del \u00e5r utomhus. Den er derfor ikke kliss r\u00e5, men allikevel p\u00e5 ingen m\u00e5te t\u00f8rr.  Hele eikestokker av litt dimensjoner blir aldri helt t\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

Katedralmadonnaen har sin st\u00f8rste sprekk p\u00e5 siden av figuren, der hvor emnet er breiest,(og minst sjenerende) Treverk sprekker mest der avstanden fra margen og ut, er kortest, som svakeste leddet i en kjede, hvilket betyr at enten har den v\u00e6rt sk\u00e5ret i et s\u00e5 \u00e5 si t\u00f8rt emne, og den allerede eksisterende sprekken ble plassert der den var minst synlig, eller sprekken har blitt manipulert fram p\u00e5 et vis. Dette skal jeg komme n\u00e6rmere tilbake til senere.  N\u00e5r jeg lager til emnet i rekonstruksjonen vil den st\u00f8rste sprekkdannelsen komme der trestykket er smalest, alts\u00e5 midt foran, eller midt bak. Dette m\u00e5 jeg og prosjektet leve med.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Noen ganger er stokken vrang \u00e5 kl\u00f8yve. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Emnet rettes av.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Formingen begynner.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg pleier \u00e5 skj\u00e6re av en skive p\u00e5 undersiden p\u00e5 emnet, og p\u00e5 den skriver jeg m\u00e5l i forskjellige retninger. En slik skive t\u00f8rker fort, og gir meg en pekepinn p\u00e5 hva jeg har i vente av krymping, formforandringer og sprekking. (Foto: Boni Wiik) <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En liten, og ganske sliten madonnafigur i eik, fra domkirken i Lund, skal n\u00e5 rekonstrueres tilbake til sin fordums prakt. Rekonstruksjonen skal v\u00e6re med i den nye domkirkeutstillingen p\u00e5 Historiska museet, og stilles ut sammen med originalen. N\u00e5r man gjennomf\u00f8rer et slikt arbeid m\u00e5 man unders\u00f8ke alt n\u00f8ye, hva er hun laget av, og hvordan…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":881,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[29,44,24,43,41,17,30,42],"class_list":["post-872","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-halvkloyving","tag-historiska-museet-lund","tag-kirkekunst","tag-madonna-from-lund","tag-madonnaskulptur","tag-medieval-woodcarving","tag-spretteteljing","tag-treskjaererverkstedet","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/872","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=872"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/872\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/881"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=872"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=872"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=872"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}