{"id":824,"date":"2025-11-20T08:40:36","date_gmt":"2025-11-20T07:40:36","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=824"},"modified":"2025-11-20T08:40:36","modified_gmt":"2025-11-20T07:40:36","slug":"befaring-pa-lisleburet-pa-aamdal-heimistog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/befaring-pa-lisleburet-pa-aamdal-heimistog\/","title":{"rendered":"Befaring p\u00e5 «Lisleburet» p\u00e5 Aamdal Heimistog."},"content":{"rendered":"\n
\"\"
\u00abLisleburet\u00bb p\u00e5 Aamdal Heimistog. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

21. til 23. mai 2025<\/p>\n\n\n\n

Deltagere: August Horn treskj\u00e6rer<\/p>\n\n\n\n

                        Jon Anders Fl\u00f8istad treskj\u00e6rer<\/p>\n\n\n\n

                       Tim Schmoll treskj\u00e6rer<\/p>\n\n\n\n

                        Boni Wiik treskj\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n

\u00abLisleburet\u00bb p\u00e5 Aamdal Heimistog er datert til 1604, men fikk bygd inn en sval senere som er sv\u00e6rt detaljert utsmykket. En datering av denne ombygningen kan muligens gj\u00f8res mer n\u00f8yaktig, med informasjon annensteds fra, eller ved eventuell aldersdatering av de av materialene, som var nylagde ved ombyggingen. Dekorasjonene kan settes i sammenheng med utsmykkinger p\u00e5 loftene p\u00e5 Berge gard og p\u00e5 G\u00e5stj\u00f8nn gard, og blant annet med de store svalgangsstolpene, som finnes p\u00e5 Norsk Folkemuseum, hvor proveniensen er litt mer uklar.    <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Buret p\u00e5 G\u00e5stj\u00f8nn. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Detalj fra loftet p\u00e5 Berge. (foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Svalgangsstolpene p\u00e5 Norsk Folkemuseum. (Foto: August Horn)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det finnes sikkert flere parallelle verk rundtomkring, som enten er gjort av samme kunstner eller i hvert fall i samme tradisjon, men dette er de Treskj\u00e6rerverkstedet A\/S har unders\u00f8kt s\u00e5 langt i arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Litt om metode<\/h2>\n\n\n\n

Dekorasjonene p\u00e5 \u00abLisleburet\u00bb er temmelig v\u00e6rbitt, og st\u00e5r nok i fare for \u00e5 forsvinne helt eller delvis etter hvert, allikevel er fortsatt nok bevart til \u00e5 f\u00e5 en ganske god oversikt over hvordan det har sett ut. Ornamentikken er gjentagende og de ulike elementene g\u00e5r igjen p\u00e5 de samme stedene, dog med litt variasjon, og denne lille variasjonen er den som st\u00e5r i st\u00f8rst fare for \u00e5 bli borte for oss,- og ettertiden, om vi ikke kartlegger den s\u00e5 n\u00f8ye vi kan. Noen steder, der for eksempel en stolpe har grepet rundt en svill, har ikke v\u00e6ret i samme grad brutt ned overflaten, og der kan man finne en overflate som nesten er intakt, og som kan gi oss temmelig sikre indikasjoner p\u00e5 hvordan dekorasjonene s\u00e5 ut, hvordan de var teknisk utf\u00f8rt, og hvordan den kunstneriske intensjonen var.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fotografiet viser et omr\u00e5de av utskj\u00e6ringene som har st\u00e5tt dekket til bak en av stolpene, og som nesten ikke har blitt nedbrutt. Over og rundt ser vi hvordan v\u00e6ret og tiden har t\u00e6ret ned overflaten. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad).<\/em><\/p>\n\n\n\n

Som det ofte er, s\u00e5 er slitasjen st\u00f8rre jo lenger ned p\u00e5 bygningen en kommer, der tak og utspring har beskyttet minst, og hvor ogs\u00e5 mest vann har rent over. Vertikale bygningsdeler ser ut til \u00e5 slites mer enn de horisontale, men dette handler vel s\u00e5 mye om utforming og konstruksjon. De horisontale elementene \u00abslipper\u00bb dryppvannet lettere, mens de vertikale holder vannet med sine kapil\u00e6rkrefter nedenifra.<\/p>\n\n\n\n

Utfordringer ved \u00e5 dokumentere v\u00e6rbitt ornamentikk<\/h2>\n\n\n\n

Det mest problematiske med \u00e5 dokumentere linjebasert ornamentikk over st\u00f8rre flater, er de formforandringer som har oppst\u00e5tt i materialene. Treverk krymper over tid, det vrir seg rundt ujevnheter i veden, og det sprekker opp og lager forskyvninger i det som opprinnelig var en slett flate. Linjef\u00f8ring som en gang var vakker og spenstig utf\u00f8rt, kan bli oppstykket, ujevn og miste mye av sin kvalitet og sine finesser. Nb: Jeg nevner dette her, fordi vi har tegnet av ornamentikken slik den er i dag, p\u00e5 folie, og disse tegningene gir ikke et riktig bilde av hvordan ornamentikken egentlig s\u00e5 ut, men er kun en innhenting av den informasjonen som vi n\u00e5 kan f\u00e5 ut av originalen. Disse kan siden tolkes og \u00abrettes opp\u00bb igjen, og det kan gj\u00f8res med meget skj\u00f8nn og faglig tyngde, men de vil v\u00e6re tolkninger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bolle fra H\u00f8stadfunnet. Ekstrem formforandring. Bollen var sannsynligvis dreid rund. (Foto: NTNU\/Vitenskapsmuseet)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En annen utfordring med v\u00e6rbitt ornamentikk, er at overflaten vi n\u00e5 ser, befinner seg x antall millimeter lavere enn den opprinnelige.   Dette er spesielt problematisk ved denne typen ornamentikkskj\u00e6ring, for Telemarkingene har hatt et noks\u00e5 avslappet forhold til omriss og konturlinjer. Dette krever en n\u00e6rmere forklaring:<\/p>\n\n\n\n

Omrisset p\u00e5 ornamentikk stikkes gjerne ned fra overflaten i 90 graders vinkel. Det vil si at uansett hvor dypt ornamentet er sk\u00e5ret, s\u00e5 er konturene p\u00e5 samme sted. Om et b\u00e5nd er sk\u00e5ret 1 cm bredt, s\u00e5 vil det forbli 1 cm bredt selv om overflaten flyttes gradvis innover\/nedover i trestykket. Slik som ornamentikken er sk\u00e5ret p\u00e5 Lisleburet, og p\u00e5 veldig mye annet fra Telemark, s\u00e5 ligger konturene p\u00e5 skr\u00e5 utover mot bunnen bak ornamentet. Det f\u00f8rer til at jo dypere overflateslitasjen g\u00e5r, desto bredere og tykkere blir ornamentikken. Det b\u00e5ndet som var 1 cm bredt p\u00e5 1700-tallet, er betraktelig bredere n\u00e5, og fortsetter bare \u00e5 vide seg ut etter hvert som slitasjen foreg\u00e5r. Det kan synes som bagatellmessig, men proporsjoner er veldig viktige i komponeringen av god ornamentikk. Det ornamentet vi n\u00e5 betrakter har en ganske annen karakter enn det som var kunstnerens intensjon.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ornamentikken er tidvis slitt helt ned til bunnene, og dermed er proporsjonene blitt mer klumpete enn de var ment \u00e5 v\u00e6re. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Metoden med utadskr\u00e5nende konturer er p\u00e5 ingen m\u00e5te naiv eller uprofesjonell, men et estetisk grep man gj\u00f8r. Effekten av det er at det gir volum til de ulike elementene man skj\u00e6rer, og rankeornamentikk som vi ser p\u00e5 her, oppleves helt annerledes om konturene blir stukket rett ned. Det er ogs\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te \u00e5 skj\u00e6re p\u00e5, og den kan gj\u00f8res med f\u00e6rre verkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

Metodene for dokumentering.<\/h2>\n\n\n\n

Teknologiutviklingen i v\u00e5re dager byr p\u00e5 gode muligheter for \u00e5 dokumentere gammelt h\u00e5ndverk. Scanning er jo det mest n\u00e6rliggende \u00e5 tenke p\u00e5. Informasjon og data kan enkelt hentes inn, s\u00e5 er den i hvert fall berga. Allikevel m\u00e5 dataen og informasjonen behandles, tolkes og eventuelt formidles videre.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 dette prosjektet gikk vi mer \u00abgammeldags\u00bb til verks. Til stede var en gruppe erfarne treskj\u00e6rere, som har arbeidet mye med forskning og rekonstruksjonsarbeid rundt eldre treskj\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Vi tegnet av all ornamentikken p\u00e5 folie, m\u00e5lte den opp, og fotodokumenterte s\u00e5 godt vi kunne. Vi kartla verkt\u00f8yspor, emner og alt annet som kunne gi oss informasjon om dekorasjonene.<\/p>\n\n\n\n

Lyssetting fra ulike vinkler og med forskjellige lamper, ble ogs\u00e5 brukt.<\/p>\n\n\n\n

Dette er gode og gjennompr\u00f8vde metoder som gir resultater. Det viktigste er fagpersoner som in situ kan ta objektene n\u00e6rmere i \u00f8yesyn, og notere ned det de oppdager. Bilder, film, scan etc. er uvurderlig til dokumentasjon, men direkte tilgang til orginalmaterialet er alltid det beste.<\/p>\n\n\n\n

En tegning eller en rekonstruksjon der man gjenskaper objektet slik man antar at det har v\u00e6rt, er verdifull, men m\u00e5 helst underst\u00f8ttes av en skriftlig eller muntlig rapport, der det redegj\u00f8res for valgene som er tatt. Vi treskj\u00e6rere har stor glede av det imponerende dokumentasjonsarbeidet som Johan Meyer og andre har gjort, men ofte er det nyanser i rekonstruksjonstegningene og oppm\u00e5lingene som har forsvunnet og som er essensielle for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor ting ser ut akkurat som de gj\u00f8r. Mye av design og kunstuttrykk kan forklares gjennom framstillingmetode.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Avtegning p\u00e5 folie er en god dokumentasjonsmetode. Treskj\u00e6ringens n\u00e5v\u00e6rende tilstand blir kartlagt. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Verkt\u00f8yspor.<\/h2>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Ofte er unders\u00f8kelser av verkt\u00f8yspor p\u00e5 treskj\u00e6ring utfordrende. Treskj\u00e6reren har lagt mye m\u00f8ye i \u00e5 skjule sine spor, og overflatene er gjennomarbeidede. Allikevel finnes det alltid noe man kan lese informasjon ut av.<\/p>\n\n\n\n

Stoppspor<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Stoppspor er de merkene et jern etterlater seg n\u00e5r det enten har blitt stukket for dypt i treverket, eller det har glippet og g\u00e5tt inn i veden ett eller annet sted. Et godt stoppspor kan vise bredden p\u00e5 verkt\u00f8yeggen, og dets kurve. Det finnes adskillig annet som er interessant, eller viktig for \u00e5 forst\u00e5 et verkt\u00f8y, men allikevel er et godt stoppspor ett funn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Her kan format og eggfasong leses ut av stoppsporene, og fortelle oss noe om verkt\u00f8yet som har v\u00e6rt i bruk. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Signaturspor<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ett hakk i eggen p\u00e5 et verkt\u00f8y, kan fortelle oss om hvordan verkt\u00f8yet har blitt f\u00f8rt, og noen ganger kan denne \u00absignaturen\u00bb fortelle oss at verkt\u00f8yet har v\u00e6rt i bruk p\u00e5 forskjellige plasser.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Merker etter hakk i eggen p\u00e5 \u00f8ksa som ble brukt til \u00e5 hogge til bygningsdelene som dekorasjonene er sk\u00e5ret i.<\/em>
(Foto: Boni Wiik)<\/em>
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et omr\u00e5de av ornamentikken som har ligget beskyttet bak en klauv. Den velbevarte overflaten viser tydelige verkt\u00f8yspor, som sier noe om framstillingsprosessen. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em>
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De ulike elementene i ornamentikken.<\/h2>\n\n\n\n

Ranker kassetter kantborder og skjellpryd.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Grovt sett kan ornamentikken deles opp i disse gruppene. Navnene er noks\u00e5 tilfeldig valgt og mer slike betegnelser, eller kallenavn, som dukker opp i diskusjoner mens man arbeider med dokumentasjonen. De er ikke spesielt vitenskapelige, og burde nok revurderes om dokumentasjonsarbeidet med denne typen ornamentikk skal videref\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n

Ranker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rankene eller rettere sagt, \u00abdobbeltrankene\u00bb slynger seg langsetter toppsvillen, og nedover stolpene p\u00e5 de inntrukne flatene mellom klauvene og det utst\u00e5ende kassettmidtpartiet.  To og to slynger de seg ut og inn av hverandre p\u00e5 akantusmaner, og de trekantede bladflikene skyter ut fra stilkens retning, med en dr\u00e5peform, dog med noen unntak her og der, hvor kunstneren har snudd retningen p\u00e5 dr\u00e5pefasongen av estetiske eller praktiske \u00e5rsaker.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Variasjonene som har oppst\u00e5tt i bladflikene, b\u00e5de i format og fasonger, gir et vibrerende liv til skj\u00e6ringa. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 toppsvillen er rankene sammenfiltret i et kringlemotiv p\u00e5 midten, og slynger seg til hver side.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 stolpene kommer rankene ut ifra klauvene og beveger seg oppover fra den nederste, og nedover fra den \u00f8verste. Hj\u00f8rnestolpene har ogs\u00e5 et symmetrisk rankeparti p\u00e5 det utskutte midtfeltet, der stolpene rundt inngangen har kassetter.<\/p>\n\n\n\n

Rankene st\u00e5r opp\/ut fra en nedfelt bunn, som har en dybde p\u00e5 mellom 2 og 7 mm, men det er ikke egentlig hensiktsmessig \u00e5 snakke om en viss dybde, for bunnen er ikke s\u00e6rlig flat eller jevn, og teknikken med utadskr\u00e5nende konturlinjer, -spesielt p\u00e5 bladflikene-, gj\u00f8r at deler av bunnen tidvis er mer trekantsnitt nedover, enn en slett flate.<\/p>\n\n\n\n

De lange linjene i rankene ser ut til \u00e5 v\u00e6re dratt med kniv, og bladflikene er forsynt med karveskurdlignende fordypninger, som f\u00f8lger formens ytterkanter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bildet viser forskjellen p\u00e5 hj\u00f8rnestolpe og stolpe ved inngangsparti. B\u00e5de klauven og midtpartiet er behandlet forskjellig p\u00e5 de to variantene av stolper. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kassetter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kassettene er de fire sm\u00e5 feltene p\u00e5 inngangspartistolpene som alle er forsynt med en bladrose i karveskurd. De er p\u00e5 mange m\u00e5ter det som skiller seg mest ut fra resten av ornamentikken.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kassettene p\u00e5 Lisleburet. Stikkende ut i v\u00e6r og vind, er de ganske utsatte. Det blir mye eksponering av endeved, ettersom kassettene er skr\u00e5dd p\u00e5 alle kanter, og kapillarkreftene suger inn vannet og holder p\u00e5 det over lengre tid. \u00a0Alle disse utskutte partiene p\u00e5 stolpene er sv\u00e6rt dekorative og virkningsfulle, men akk, s\u00e5 upraktiske med hensyn til holdbarhet (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em>


<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kassettene p\u00e5 G\u00e5stj\u00f8nn. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kassett fra Berge rekonstruert. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kantborder.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kantbordene er ogs\u00e5 veldig karakteristiske for denne typen dekorasjoner. Kniplingsaktige b\u00e5nd l\u00f8per langs s\u00e5 \u00e5 si alle trestykkenes ytterkanter, og rammer. (P\u00e5 G\u00e5stj\u00f8nn, Berge og Folkemuseets stolper, l\u00f8per de ogs\u00e5 rundt kassettene).<\/p>\n\n\n\n

Den enkle blondekanten.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den enkleste blondekanten er halvsirkler stukket ned side om side bortover slik at de danner en jevn monoton b\u00f8lgekant.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den enkle blondekanten har bare b\u00f8lgenedstikk, ingenting annet, overflaten er flat, og bunn er tatt ut p\u00e5 den siden som b\u00f8lgene vender mot. Denne borden finnes p\u00e5 de andre dekorasjonene jeg stadig sammenligner med, men der er det som regel sk\u00e5ret en halvm\u00e5nefordypning i hver b\u00f8lge. Det kan synes som om dette ornamentet hovedsakelig l\u00f8per langs med veden, og at 8-tallsornamentet som vi skal se p\u00e5 senere, ble valgt n\u00e5r kantborden g\u00e5r p\u00e5 tvers av vedretningen. Unntakene er rundt klauver og kassetter p\u00e5 stolpene, der det enkle ornamentet muligens er valgt av praktiske \u00e5rsaker, siden det i de omr\u00e5dene er vanskelig \u00e5 komme til, \u00e5 f\u00e5 sk\u00e5ret 8-tallsborden, som er mye mer komplisert. \u00a0(Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em>
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fra rekonstruksjonene p\u00e5 Berge. Alle \u00abblondene\u00bb har en halvm\u00e5nefordypning, som forsterker kniplingseffekten. (Foto: Boni Wiik).<\/em>
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

8-Tallsborden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

8-tallsborden har en helt annen karakter enn den enkle borden. Den har mye mer 3-dimensjonalitet og st\u00e5r mer ut i rommet i relieff. Det bunnes p\u00e5 begge sider av borden, slik at den ligger utenp\u00e5 resten av skj\u00e6ringa.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ornamentet heves ut av overflaten ved at bunner tas ut rundt, og b\u00e5ndene flettes over og under hverandre, og framtrer som tredimensjonalt. P\u00e5 Lisleburet er det ikke s\u00e5 nennsomt gjort. Kunstneren har ikke lagt stor vekt p\u00e5, for eksempel \u00e5 f\u00e5 bunnene inni jevne og flate, eller at flettingene skal stemme godt overens. Allikevel er det en effektiv og virkningsfull metode, som fungerer bra. P\u00e5 de andre dekorasjonene fra de andre g\u00e5rdene, er dette arbeidet gjort med mye st\u00f8rre flid, og da blir det arbeidskrevende, noe som av og til g\u00e5r p\u00e5 bekostning av presisjonen, man har oppn\u00e5dd ved \u00e5 stikke omrissene helt jevnt med samme verkt\u00f8y hele tiden. \u00a0Renhet har v\u00e6rt idealet. Flettingen blir mer perfekt, bunnene blir rene og dypere, men 8-tallene ender av og til opp som mer ovale. Forskjellene beh\u00f8ver ikke tolkes som om det er andre hender som har v\u00e6rt i arbeid, heller kanskje, en utvidet verkt\u00f8ykass,e og et annet blikk. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skjellpryden<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den befinner seg p\u00e5 klauvene opp og nede p\u00e5 de to stolpene rundt inngangspartiet, og er dessverre temmelig nedbrutt. Ornamentikken best\u00e5r av noe som kan ligne fiskeskjell i et jevnt monotont m\u00f8nster. Kanten p\u00e5 skjellene er b\u00f8lgete, med vekselsvis utover -og innoverb\u00f8lge. Skjellene peker nedover b\u00e5de oppe og nede p\u00e5 stolpene. P\u00e5 sidestolpene er det 8-tallsborder  rundt der klauvene griper om stavleggja og utstikkende langsidesvill.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
(Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Med ulik lyssetting kan man f\u00e5 fram forskjellige aspekter ved treskj\u00e6ringa. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En litt mer avansert utgave av skjellpryden kan sees p\u00e5 stolpene fra andreh\u00f8gda p\u00e5 loftet p\u00e5 Berge. Her er det sk\u00e5ret en ring rundt skjellet der b\u00f8lgekanten ligger. B\u00f8lgekanten har ogs\u00e5 de karakteristiske fordypningene, som vi ikke finner p\u00e5 Lisleburet. Mulig ligger det et skulpetak (uthuling) i b\u00f8lgekanten, p\u00e5 Lisleburets skjell, men det er ikke mulig \u00e5 si med sikkerhet.\u00a0 (Foto: Boni Wiik)<\/em>
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utskj\u00e6ringer p\u00e5 svillen<\/strong>.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det finnes utskj\u00e6ringer p\u00e5 svillen ogs\u00e5. Dessverre m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at svillen ble litt stemoderlig behandlet under denne befaringen. Dels fordi den var litt vanskelig \u00e5 komme til p\u00e5 det tidspunktet, men mest fordi vi ikke rakk \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt den n\u00f8yere.<\/p>\n\n\n\n

Stabbene p\u00e5 grima.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Stabbene under buret er ogs\u00e5 rikt utsk\u00e5ret, og her forekommer ogs\u00e5 de mer tradisjonelle skulpetaksbordene som er s\u00e5 vanlige i Telemark. Vi fikk ikke m\u00e5lt disse ornamentene for \u00e5 f\u00e5 sjekket om det var samme verkt\u00f8y som gikk igjen her som p\u00e5 resten av fronten. Det er en annen type ornamentikk, som kan bety at de er gjort ved en annen anledning, eller av noen andre, men det er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 bare utifra disse unders\u00f8kelsene. Formingen rundt ornamentikken, med profilkanter er den samme som p\u00e5 de andre bygningselementene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skjulpetakssnitt, som gj\u00f8res med ett, kanskje to jern. En relativt kostnadseffektiv m\u00e5te \u00e5 dekorere p\u00e5. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hvordan har treskj\u00e6ringen foreg\u00e5tt, og hva bestod verkt\u00f8ykista av?<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Denne gjennomgangen s\u00e5 langt, har noks\u00e5 overfladisk behandlet de overordnede temaene som g\u00e5r igjen i utsmykkingene. Men det er en variasjon og et mylder av sm\u00e5 detaljer, spesielt i og rundt rankeornamentene, som det blir meningsl\u00f8st \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 beskrive i tekst. Rankene kommer ut av dekorerte trekantfelt med mye skj\u00e6ring, eller fra kringleformer med skraverte bunner, blader og bladfliker varierer, og i \u00e5pninger mellom rankene har det blitt puttet inn ulike rosetter og blader som vokser ut fra blondekantene. Det hele gir et inntrykk av en sprudlende skaperglede og en \u00abveien blir til mens man g\u00e5r\u00bb-holdning hos kunstneren. Variasjonene handler nok om \u00e5 tilpasse ornamentikk underveis til, hvordan ting ble som de ble, mens skj\u00e6ringa skred fram.<\/p>\n\n\n\n

 N\u00e5r rammebordene har blitt merket opp, og evt stukket ned, har stilkene i rankene blitt tegnet opp f\u00f8rst, og deretter sk\u00e5ret.  De best\u00e5r av to omrisslinjer og en midtlinje. Mye tyder p\u00e5 at de er dratt opp med kniv i V-snitt. Kniv i denne sammenheng beh\u00f8ver ikke bety tollekniv, men et verkt\u00f8y med en rett egg, kalles kniv i treskj\u00e6rerterminologi. \u00c5 dra slike lange linjer i tre er ingen lett \u00f8velse, ei heller \u00e5 tegne dem opp, for den saks skyld. Det later til \u00e5 ha godt s\u00e5nn passe bra, og det var sikkert heller ingen intensjon om noe mer, enn det. (Den alternative framgangsm\u00e5te for \u00e5 skape slike kontorlinjer, er \u00e5 stikke dem ned ovenifra, med en rekke treskj\u00e6rerjern med ulike kurver, som svarer til konturlinjenes variasjoner. Dette er en metode som anvendes i st\u00f8rre grad om man har mange forskjellige verkt\u00f8y, og om ornamentikken skal stikkes mye dypere.)  Alle bladfliker, blader og rosetter har deretter m\u00e5ttet tilpasses til den linjef\u00f8ringa og de formene som ble satt. Det kan synes som om kunstneren tillot mere \u00abluft\u00bb og rom rundt rankene p\u00e5 den lange toppsvillen, enn p\u00e5 de mindre feltene p\u00e5 stolpene. Der kan sees blader, rosetter og lignende, som vokser ut fra blondekantene rundt, og som fyller opp hvert ett \u00e5pent tomt felt. Det gir denne spesielle utsmykkingen sitt s\u00e6rpreg. Dette kan tyde p\u00e5 en litt utrenet skj\u00e6rer, en nybegynner, eller en som la lista der, og var forn\u00f8yd med det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kanskje litt ufortjent, men en sammenligning av den n\u00e6rmeste parallellen til Lisleburskj\u00e6ringa,- den fra loftet p\u00e5 Berge,- der ornamentikken praktisk talt er den samme, s\u00e5 ser vi her en nitidig presisjon i linjef\u00f8ring, oppm\u00e5ling av proporsjoner, og plassering av de ulike elementene. \u00a0Det kan godt ha v\u00e6rt samme mann, men med mer erfaring, eller s\u00e5 er det en som etterligner den andre. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
(Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad) Linjef\u00f8ringen her er litt mer tilfeldig og «levende».<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
(Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De fleste blader og rosetter har blitt fylt ut med det vi kaller karveskurdsnitt. Det vil si at en fordypning som f\u00f8lger konturytterlinjene p\u00e5 bladet, skj\u00e6res inn med skr\u00e5 fasetter som alle m\u00f8tes p\u00e5 midten i en bunn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
De trekantformede bladflikene er forsynt med trekantformede karveskurdsnitt. (Foto: Boni Wiik).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utsk\u00e5ret ornamentikk blir til, og finner sin form, i skj\u00e6ringspunktet mellom idealet, <\/strong>(den design, eller ide kunstneren har) materialet<\/strong>, (kvaliteten og egenskapene i materialene som blir anvendt) evnene<\/strong>(Kunstnerens h\u00e5ndlag og ferdigheter) og til slutt verkt\u00f8yene<\/strong>,( redskapene som er i bruk).  <\/p>\n\n\n\n

Av disse fire faktorene er det nok \u00abidealet\u00bb som er mest komplisert og den minst selvforklarende. For design og ide er ofte noe kunstneren selv har et forhold til, men utf\u00f8rer p\u00e5 vegne av oppdragsgiver, samtidig som det ofte ogs\u00e5 er oppdragsgiver eller andre utenforliggende faktorer som legger f\u00f8ringer for ressursbruk og rammebetingelser.<\/p>\n\n\n\n

Dokumentasjonen av treskurden p\u00e5 Lisleburet er (forel\u00f8pig) kun et strakstiltak for \u00e5 redde informasjon som st\u00e5r i fare for \u00e5 g\u00e5 tapt. Allikevel er det med et h\u00e5p om at denne informasjonen kan v\u00e6re nyttig i videre forskning, og i forst\u00e5else av den tradisjonen som var levende i dette geografiske omr\u00e5det, den gang den ble sk\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n

Vi har kunnet st\u00f8tte oss godt p\u00e5 det tidligere dokumentasjonsarbeidet som vi utf\u00f8rte da vi rekonstruerte store deler av dekorasjonene p\u00e5 loftet p\u00e5 Berge gard. En tilsvarende rekonstruksjon, eller etterpr\u00f8ving av skj\u00e6ringa p\u00e5 Lisleburet, vil kunne frambringe enda mere informasjon. Ved \u00e5, p\u00e5 bakgrunn av studier, fors\u00f8ke \u00e5 gjenskape skj\u00e6ringsprosessen, kan man for eksempel forst\u00e5 mer av hvilke verkt\u00f8y som var i bruk og hvordan de var utformet.<\/p>\n\n\n\n

Rekonstruksjonen av dekorasjonene p\u00e5 Berge, viste at hele det store utsmykkingsarbeidet kunne utf\u00f8res med 3 forskjellige treskj\u00e6rerjern, en \u00f8ks, en sag og en profilh\u00f8vel. Det er meget sannsynlig at kunstneren ogs\u00e5 hadde en puss-,eller skrubbh\u00f8vel, men den n\u00f8yaktige \u00f8ksehuggingen vi kunne se p\u00e5 bygningsdelene, tilsier at disse h\u00f8vlene ikke var n\u00f8dvendige.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hele rankefeltet, foruten blondkanten, kan utf\u00f8res med et slikt jern. Vi kan ikke med sikkerhet si at jernet s\u00e5 n\u00f8yaktig slik ut, men det er et verkt\u00f8y som b\u00e5de er smalt og lite nok til \u00e5 komme inn i de trange omr\u00e5dene mellom bladfliker og blondekanter, og som kan brukes til \u00e5 dra lange kurvede linjer med. Jernet har en svak kurve, og eggen er ogs\u00e5 buet i front. Om kunstneren den gang hadde flere jern ville arbeidet kanskje blitt mer effektivt. \u00a0(Foto: Boni Wiik).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Igjen, p\u00e5 Berge ble det \u00e5penbart at en karnissh\u00f8vel hadde v\u00e6rt i bruk. Tydelige nok spor etter dette verkt\u00f8yet var ikke mulig \u00e5 finne p\u00e5 Lisleburet p\u00e5 Aamdal Heimistog. Profilene er der, men de kan vel s\u00e5 gjerne ha v\u00e6rt sk\u00e5ret med de samme treskj\u00e6rerjernene som resten av utsmykkingen. Utformingen av h\u00f8velen,- om det var en \u00abvanlig\u00bb h\u00f8vel, eller en profilpj\u00e5l av noe slag,- er ogs\u00e5 usikkert. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Profilene p\u00e5 tvers av veden p\u00e5 kassettene p\u00e5 Lisleburet. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Profil p\u00e5 tvers p\u00e5 G\u00e5stj\u00f8nn. ( Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Treskj\u00e6ringsutmykkingene p\u00e5 loftet fra Berge og Lisleburet p\u00e5 Aamdal Heimistog kan greit utf\u00f8res med disse verkt\u00f8yene. Dog kan det late til at det er en forskjell i formatene p\u00e5 de to utsmykkingene,slik at verkt\u00f8yene muligens ikke er de samme men med litt st\u00f8rrelsesforskjell. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En eventuell datering av skurden burde gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av skriftlige kilder som beretter om bygging, flytting og annen aktivitet p\u00e5 disse g\u00e5rdene som har bygninger med slik skurd, samt aldersdateringer av materialer man med sikkerhet kan si var nye da skurden ble oppf\u00f8rt. Stilmessig oppleves skj\u00e6ringene som tilh\u00f8rende andre halvdel av 1700-tallet, og kan slik sett plasseres i den epoken, men en mer presis datering hadde v\u00e6rt \u00e5 foretrekke. Den \u00f8verste svillen p\u00e5 Lisleburet var gjort av en gjenbrukt laftestokk, kanskje en som ble til overs da buret ble ombygd, eller fra en annen bygning.<\/p>\n\n\n\n

Emner og materialer<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det ble ikke ved denne anledningen gjort s\u00e6rskilte unders\u00f8kelser av materialene som er brukt i svalen, med hensyn til st\u00f8rrelse p\u00e5 de originale tr\u00e6rne, om det var yteved i emnene, eller om den var hugget vekk etc. Stolpene kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt gjenbruksmaterialer, uten at vi vet noe med sikkerhet. Kvaliteten p\u00e5 alle elementene var uansett god, av tettvokst jevn furu.<\/p>\n\n\n\n

Overflatebehandling<\/p>\n\n\n\n

Vi fant ingen rester etter maling eller annen overflatebehandling. Det var skutt med hagle p\u00e5 fronten, som gir en artig kunstnerisk effekt, med glitrende sm\u00e5 prikker, men det var nok ikke en del av den kunstneriske ide\u2026.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
(Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dokumentasjonsprosjektet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Initiativet til dokumentasjonen av de utsk\u00e5rne delene p\u00e5 \u00abLisleburet\u00bb ble tatt av  tradisjonst\u00f8mrer J\u00f8rn Berget og eierene p\u00e5 Aamdal Heimistog, i forbindelse med oppretting og restaureringsarbeid som ble gjort v\u00e5ren 2025, og dokumentasjonen ble utf\u00f8rt av Treskj\u00e6rerverkstedet A\/S. Prosjektet ble gjort som et pr\u00f8veprosjekt for \u00e5 finne gode metoder for slikt arbeid i framtiden. Resultatene som kan komme fram er selvsagt avhengig av de tilgjengelige ressurser til slikt arbeid, og selv om dette prosjektet p\u00e5 mange m\u00e5ter var litt overfladisk, s\u00e5 var informasjonen som ble dokumentert uvurderlig, og som fagmann sover jeg langt bedre om natta, n\u00e5 som dette arbeidet er gjort.<\/p>\n\n\n\n

Boni Wiik              Sk\u00e5ne 19.11.2025<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/span>
\n

<\/p>\n\n\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/span>
\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

21. til 23. mai 2025 Deltagere: August Horn treskj\u00e6rer                         Jon Anders Fl\u00f8istad treskj\u00e6rer                        Tim Schmoll treskj\u00e6rer                         Boni Wiik treskj\u00e6rer. \u00abLisleburet\u00bb p\u00e5 Aamdal Heimistog er datert til 1604, men fikk bygd inn en sval senere som er sv\u00e6rt detaljert utsmykket. En datering av denne ombygningen kan muligens gj\u00f8res mer n\u00f8yaktig, med informasjon annensteds…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-824","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/824","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=824"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/824\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=824"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=824"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=824"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}