{"id":806,"date":"2025-11-04T09:36:56","date_gmt":"2025-11-04T08:36:56","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=806"},"modified":"2025-11-04T09:36:56","modified_gmt":"2025-11-04T08:36:56","slug":"dora-pa-klesloftet-pa-megard-killi-dovre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/dora-pa-klesloftet-pa-megard-killi-dovre\/","title":{"rendered":"D\u00f8ra p\u00e5 klesloftet p\u00e5 Megard Killi, Dovre."},"content":{"rendered":"\n
\"\"
D\u00f8ra fra klesloftet. Erosjonen har skapt et kunstverk i seg selv. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Klesloftet er et lite laftehus p\u00e5 Dovre som har en eiendommelig inngangsd\u00f8r. Den har engang v\u00e6rt malt med en scene full av figurer og mye handling. Men d\u00f8ra har st\u00e5tt ute, og v\u00e6r og vind har sakte, men sikkert slitt ned maleriet og treverket, slik at n\u00e5 kan figurene s\u00e5 vidt skimtes om sola st\u00e5r riktig p\u00e5 himmelen og det blir et skarpt sidelys. Der malingen har ligget tykkest, alts\u00e5 i flere lag opp\u00e5 hverandre, har erosjonen g\u00e5tt saktere. Der den kun har ligget i ett lag, eller kanskje to, er den for lengst slitt bort og langt ned i treverket. Slik har et dyptrykk oppst\u00e5tt ut fra maleriet, som ikke lenger er der, men som har etterlatt seg et tredimensjonalt relieff. Helt siden f\u00f8rste gang jeg s\u00e5 d\u00f8ra for omtrent 20 \u00e5r siden har den fascinert meg, og jeg har saumfart all verdens gamle bibelutgivelser og gamle trykk p\u00e5 leting etter et forlegg for motivet, for det var ganske vanlig at de gamle dekorasjonsmalerne p\u00e5 bygdene fant sine motiver p\u00e5 slike steder. Med mye godvilje kan man se en stor person med turban i sentrum av motivet, og en del soldater i bakgrunnen med hellebarder. Lenge funderte jeg p\u00e5 om det kunne v\u00e6re to malerier opp\u00e5 hverandre, for det s\u00e5 sannelig ut som det ogs\u00e5 l\u00e5 en mindre person, litt p\u00e5 skr\u00e5 i forkant av motivet. Til min store forargelse klarte min kj\u00e6reste \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ten p\u00e5 en kveld, etter at jeg satte henne inn i problemstillingen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skapet p\u00e5 Maihaugen, som har samme motiv.(Foto: Maihaugen.)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det viste seg at Maihaugen hadde et skap med n\u00f8yaktig samme motiv malt p\u00e5 d\u00f8ra. Riktignok hadde Maihaugen feiltolket motivet til \u00e5 v\u00e6re Judith som skar hodet av Holofernes, men s\u00e5 man ordentlig etter, var det klart at det ikke var en ferm dame som skar halsen over p\u00e5 en mann, men en ferm dame med turban som klippet h\u00e5ret p\u00e5 en mann. Det dreide seg alts\u00e5 om Delilah, som klipper kjempen Samsons h\u00e5r. Soldatene i bakgrunnen er filisterne som smyger seg innp\u00e5 ham med rep og en sekk, som de skal fange ham i n\u00e5r han har mistet sin veldige kraft, som alts\u00e5 satt i h\u00e5ret hans. Om denne svakheten hadde Samson fortalt i fortrolighet til den svikefulle Delilah. Svikefull kvinne, ja, i begge motivene, men her alts\u00e5 antiheltinnen Delilah, og ikke heltinnen Judith.<\/p>\n\n\n\n\n\n

Akkurat hvor Maihaugens skap kommer ifra vet jeg ikke, men de kunne opplyse at det var malt av \u00abKvitm\u00e5laren\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skapet fra Hjelle p\u00e5 Dovre. Noen sier det ble laget til et bryllup p\u00e5 en av killigardene. Framskap av tre. Hele skapet har malt dekor. P\u00e5 de \u00f8verste d\u00f8rene er det malte motiv av dyder, Det er Fides, Troen til venstre, deretter Spes, H\u00e5pet, Caritas, Barmhjertigheten, og Prudentia, Visdommen til h\u00f8yre. P\u00e5 de nederste d\u00f8rene er det malte motiv av dame i midten, og to menn i milit\u00e6drakter fra 1700-tallet. D\u00f8rene har fylling. P\u00e5 det innfelte partiet er det en betydelig knekk i treverket nederst p\u00e5 h\u00f8yre side. Sveifede spiraler g\u00e5r ut fra skapet ved midtpartiet. Malingen er generelt avflasset, spesielt ved innfelt del og underskap. (Foto: Maihaugen)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Et annet digert skap malt av ham fantes p\u00e5 g\u00e5rden Hjelle bare noen f\u00e5 kilometer unna Megarden Killi. N\u00e5r man sammenligner skapd\u00f8ra p\u00e5 Maihaugen, med den eroderte ytterd\u00f8ra p\u00e5 Killi, kan man se at maleriene er sv\u00e6rt like, praktisk talt identiske, s\u00e5 det er grunn til \u00e5 tro at det er Kvitm\u00e5laren som er mester for dem begge. Men utifra de \u00f8rsm\u00e5 restene av maling som er igjen p\u00e5 d\u00f8ra, kan man se at fargene er annerledes. Rundt kanten har han ogs\u00e5 malt feiende rokokkoornamenter, og en del av dem er godt bevart der d\u00f8ra har ligget inni d\u00f8rkarmen. Maleriet er alts\u00e5 et maleri fra midten av 1700-tallet eller s\u00e5, men selve d\u00f8ra later til \u00e5 v\u00e6re eldre enn skapet. Det er en enfyllingsd\u00f8r av mer alderdommelig karakter, og later til \u00e5 v\u00e6re fra 1600 tallet, eller tidlig p\u00e5 1700-tallet, men dette er selvsagt bare spekulasjoner. L\u00e5sen p\u00e5 d\u00f8ra er nok enda eldre, og er av gotisk form, og kan stamme fra senmiddelalderen. En tilsvarende l\u00e5s har jeg kommet over p\u00e5 en uthusd\u00f8r p\u00e5 g\u00e5rden \u00d8ygarden p\u00e5 Sel.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
L\u00e5sen er av gotisk senmiddelaldertype, og den st\u00e5r feil vei, og kommer sikkert fra en annen d\u00f8r. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En artig liten detalj er at n\u00f8kkelanviseren som man gjerne finner p\u00e5 middelalderl\u00e5ser, har p\u00e5 et tidspunkt falt av l\u00e5sen, og siden blitt gjenbrukt som hj\u00f8rnebeslag nederst i d\u00f8ras venstre hj\u00f8rne, der sammenf\u00f8yningen hadde begynt \u00e5 slarke. Det er nok overveiende sannsynlig at d\u00f8ra opprinnelig har v\u00e6rt en innerd\u00f8r et annet sted, i et annet hus, men p\u00e5 et tidspunkt blitt degradert til utgangsd\u00f8r p\u00e5 uthuset.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
N\u00f8kkelanviseren fra l\u00e5skassen har remlet av p\u00e5 et tidspunkt, og blitt gjenbrukt som hj\u00f8rnebeslag p\u00e5 selve d\u00f8ra. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Robert Campins maleri fra 1400-tallet viser en intakt slik l\u00e5skasse. (Foto: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er en d\u00f8r med en lang historie, og med en masse fortellinger \u00e5 berette. Jeg tok initiativet til \u00e5 f\u00e5 d\u00f8ra plukket ned, og i samarbeid med andre h\u00e5ndverkere laget en rekonstruksjon som kan erstatte dette klenodiet. Den nye d\u00f8ra har blitt laget s\u00e5 n\u00e6rt opp til originalen som mulig, med hensyn til materialvalg og metoder.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
(Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tappene i ramtreet g\u00e5r bare inn i tapphullene med halv lengde, og ikke tvers igjennom slik det vanligvis gj\u00f8res p\u00e5 fyllingsd\u00f8rer. De to sviklene \u00f8verst i fyllingen er l\u00f8se trekantede biter som er plugget fast i fyllingen med treplugger. Profillisten som l\u00f8per rundt fyllingen, er en tynn list som ogs\u00e5 er plugget fast p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
D\u00f8ra snekres p\u00e5 gamlem\u00e5ten. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

 Eric Hoenjet  fra firmaet \u00abDen gamle l\u00e5sen\u00bb  har laget kopier av hengslene og l\u00e5sen.<\/p>\n\n\n\n

Malerikonservator Nadine Huth ved Historiska museet i Lund, har gjenskapt maleriet p\u00e5 d\u00f8ra med utgangspunkt i det som fortsatt kan anes p\u00e5 originalen, og med skapd\u00f8ra fra Maihaugen som referanse.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Til tross for den store slitasjen, s\u00e5 har m\u00e5ten malingen har blitt slitt av gradvis, etterlatt spor etter alle disse detaljene. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette har v\u00e6rt et veldig interessant prosjekt, som nok en gang har vist hvor fruktbart det er med tverrfaglige prosjekter, der eksperter p\u00e5 ulike felt g\u00e5r sammen om \u00e5 l\u00f8se oppgaver.<\/p>\n\n\n\n

Det har gitt oss et innblikk i b\u00e5de maler- og snekkertradisjoner i Norddalen p\u00e5 den tiden, og d\u00f8ra med sin sammensatte og lange historie forteller om gjenbruk og vekslende verdivurderinger som er gjort opp gjennom tiden.  Egentlig er dette bare starten p\u00e5 mange tr\u00e5der som det kan n\u00f8stes videre i.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den nye d\u00f8ra monteres p\u00e5 klesloftet. Den gamle d\u00f8ra, henger n\u00e5 p\u00e5 veggen p\u00e5 innsiden. (Foto: Nj\u00e5l Andreassen)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den alderdommelige l\u00e5sen; er den fra middelalderen, eller arbeidet en l\u00e5sesmed i NordGudbrandsdalen fortsatt p\u00e5 16-1700-tallet i en helt umoderne og utdatert teknikk? L\u00e5sen fra \u00d8ygarden p\u00e5 Sel, og sikkert andre bevarte l\u00e5ser i omr\u00e5det, kan kanskje fortelle oss noe om det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Innsiden av en gotisk l\u00e5s fra 1500-tallet. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I arbeidet med \u00e5 finne ut mer om \u00abKvitm\u00e5laren\u00bb, kom jeg over to skapd\u00f8rer fra den nedrevne stavkirken Hen ved Isfjorden, som viste seg \u00e5 v\u00e6re hittil ukjente verker fra hans h\u00e5nd, og sikkert mye annet kan finnes ut, om denne litt obskure kunstnerskikkelsen fra Lesjaomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skapd\u00f8r fra Hen revne stavkirke, med motiv malt av «Kvitm\u00e5laren»(Digitaltmuseum)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
D\u00f8r fra Hen revne stavkirke, med motiv av «Kvitm\u00e5laren» (digitaltnuseum)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg h\u00e5per dette arbeidet kan v\u00e6re til nytte for andre, kunsthistorikere, bygningshistorikere, dekorasjonsmalere, smeder, snekkere, lokalhistorikere og andre. Og for den som vil lese mer om Kvitm\u00e5laren, kan jeg anbefale denne boka: » Rosem\u00e5ling fr\u00e5 Lesja»<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klesloftet er et lite laftehus p\u00e5 Dovre som har en eiendommelig inngangsd\u00f8r. Den har engang v\u00e6rt malt med en scene full av figurer og mye handling. Men d\u00f8ra har st\u00e5tt ute, og v\u00e6r og vind har sakte, men sikkert slitt ned maleriet og treverket, slik at n\u00e5 kan figurene s\u00e5 vidt skimtes om sola st\u00e5r…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-806","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/806","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=806"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/806\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=806"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=806"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=806"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}