{"id":738,"date":"2023-03-03T21:48:56","date_gmt":"2023-03-03T20:48:56","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=738"},"modified":"2023-03-04T17:49:06","modified_gmt":"2023-03-04T16:49:06","slug":"urnesstil","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/urnesstil\/","title":{"rendered":"Urnesstil."},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Del av en steinkiste fra Ardre p\u00e5 Gotland.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Om Urnesstilen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Urnesstilen regnes som den siste i den kronologiske rekken av de s\u00e5kalte vikingtidsstilartene. Den var utbredt og p\u00e5 moten, andre halvdel av tusentallet. Det er tiden da den aktiviteten vi definerer som vikingadferd begynte \u00e5 avta, og etter hvert forsvinner i Skandinavia. De siste vikingkongene d\u00f8r. I Norge sier man at vikingtiden avsluttes n\u00e5r Olav den hellige faller p\u00e5 Stiklestad i 1030, mens i England regner man avslutningen til, da Harald Hardr\u00e5de d\u00f8de ved Stamford Bridge i 1066, og den nordmanniske invasjonen av England skjer senere samme \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Ikke visste \u00abvikingene\u00bb at de levde i vikingtiden, og heller ikke visste kunstnerne p\u00e5 den tiden at de arbeidet i \u00abUrnesstil\u00bb. Dette er merkelapper og definisjoner vi i v\u00e5r tid bruker for lettere \u00e5 forklare og beskrive fortiden.<\/p>\n\n\n\n

Utskj\u00e6ringene som finnes p\u00e5 eksteri\u00f8ret p\u00e5 Urnes stavkirke, og som er gjenbruk fra en eldre kirke enn den som st\u00e5r der n\u00e5, har alts\u00e5 gitt navn til hele denne stilarten. S\u00e5 enten det er snakk om runesteiner i Sverige eller ornamentikk p\u00e5 v\u00e5pen og smykker, eller hva n\u00e5 som finnes i denne stilen, s\u00e5 kalles det \u00abUrnesstil\u00bb. Det var arkeologen H\u00e5kon Schetelig som lagde denne definisjonen tidlig p\u00e5 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ganske mye ble gjenbrukt fra den eldre kirken, da de reiste den nye p\u00e5 1130-tallet p\u00e5 Ornes. Veggtiler, hj\u00f8rnestolper, portalen, og de to gavlfeltene, som ogs\u00e5 er rikt dekorert i samme lave relieff som vi ser p\u00e5 d\u00f8rbladet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utskj\u00e6ringen p\u00e5 Urnes stavkirke er datert ved dendrokronologi til rundt \u00e5r 1070.<\/p>\n\n\n\n

En stilart oppst\u00e5r sjelden eller aldri i et vakuum. Det vil alltid v\u00e6re \u00e5rsaker og p\u00e5virkende grunner til dens tilblivelse. Den klare sammenhengen og tilh\u00f8righeten Urnesstilen har med sine forgjengere, er ganske \u00e5penbar. Samtidig ser man karakteristika og s\u00e6regenheter som er viktige elementer i akkurat denne stilen. De kan kanskje spores til andre p\u00e5virkningskilder, eller forklares gjennom teknikker, materialer, kulturell innflytelse el. Stilarter er ikke statiske, og vil alltid utvikle seg etter hvert som de brer seg ut, i tid, og ogs\u00e5 i anvendelsesomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
En skjematisk framstilling av vikingtidsstilartenes plassering i tid.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva er en stilart?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En stil handler enkelt sett om at en gruppe kunstnere, og eller, h\u00e5ndverkere har en felles oppfatning av at slik skal ting se ut. Det kan lignes med et spr\u00e5k. Et spr\u00e5k har sine tegn, som kan settes sammen til ord, som gir mening, og ordene formes og kontrolleres av en grammatikk. Men det vil finnes variasjoner som dialekter og personlige uttrykksm\u00e5ter. Mottakerne, betrakterne eller publikum om man vil, er ogs\u00e5 med i denne konsensus. De som skal se stilen, og bruke den til \u00e5 pryde seg selv eller sine eiendeler, forst\u00e5r den. Det er alltid en kommunikasjon mellom ut\u00f8ver og publikum til stede. P\u00e5 den m\u00e5ten eksisterer stilarten b\u00e5de p\u00e5 et ideplan, -denne konsensusen,- og i de materielle utf\u00f8relsene av den. Stilen er i h\u00f8y grad en kulturell mark\u00f8r. Men det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at kulturer alltid er i utvikling, og at enhver \u00abgenerasjon\u00bb gjerne vil sette sitt preg p\u00e5 den, slik at den skiller seg fra sine forgjengere.<\/p>\n\n\n\n

En stils utspring.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noen m\u00e5 jo ha begynt. Ett eller annet sted gjorde en kunstner et grep som forvandlet ornamentet under dets utforming, fra \u00e5 v\u00e6re et \u00abringerikestilsornament\u00bb til \u00e5 bli et \u00abUrnesstilsornament\u00bb. Var det fordi ornamentikken skulle brukes p\u00e5 et nytt materiale, med en ny teknikk som ikke f\u00f8r var anvendt, og som derved gav de subtile forandringene mer eller mindre av seg selv? Eller var det en ren kunstnerisk beslutning? Kan det ha handlet om politikk og behov for \u00e5 markere en posisjon eller et skillle? Svarene er kanskje umulige \u00e5 fastsl\u00e5, og det er ikke de som er viktigst for oss i arbeidet med \u00e5 rekonstruere Urnesportalen, men bevisstheten rundt slike problemstillinger, og mange andre,  m\u00e5 v\u00e6re tilstede under arbeidet. V\u00e5re tolkninger av utf\u00f8relse og teknikk m\u00e5 rotfestes i s\u00e5 mange holdepunkter som mulig.<\/p>\n\n\n\n

Forklaring p\u00e5 Urnesstilen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En forenkelt beskrivelse av Urnesstilen kan h\u00f8res slik ut: Ornamentikken forestiller hovedsakelig et stort firfotet dyr sett i profil, som interagerer med lange ormer, sett ovenifra. Kroppene filtrer seg over og under hverandre i et flettverk.<\/p>\n\n\n\n

Dette sier noe om elementene ornamentikken er bygd opp av, men ingenting om utf\u00f8relsen av dem, som nettopp er s\u00e6regenheten som preger stilen. Slike scener finner vi i opp gjennom historien, som i mammenstilen, og ringerikestilen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Folk og dyrs kamp mot ormer ser ut til \u00e5 v\u00e6re en tidl\u00f8s greie. Her p\u00e5 et munnblikk fra Folkevandringstid.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Brosjeutf\u00f8rt i Urnesstil.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Videre kan man si at utf\u00f8relsen av de store dyrene er gjort med stor vekt p\u00e5 elegant linjef\u00f8ring, i et spill av utstrakte spenstige svakt kurvede linjer, mens ormene \u00abbeveger\u00bb seg i runde sirkul\u00e6re former. 8-talls former og S-er, ikke spiraler.<\/p>\n\n\n\n

Og dertil kommer de sm\u00e5 detaljene og finessene, f\u00f8tter, hoder, ormehaler, neseslynger, leddmarkeringer osv. Men herfra vil jeg n\u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 beskrive dyrene vi ser p\u00e5 portalen, og ikke lenger omtale Urnesstilen generelt.  Variasjoner finnes, og om beskrivelsene er for spesifikke, kan man lett utelukke en del historiske objekter som \u00e5penbart er utf\u00f8rt i Urnesstil, men som avviker, og ser annerledes ut i detaljutf\u00f8ringene.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet omvendte \u00f8yet\u00bb.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det framovervendte spissede \u00f8yet. \u00d8yet formes naturlig p\u00e5 den allerede eksisterende hodefasongen. En artig \u00f8velse er \u00e5 forme hodet, og senere tegne p\u00e5 forskjellige \u00f8yeformer, og se de ulike uttrykkene som da oppst\u00e5r. Et s\u00e5 lite aksentuert \u00f8ye i en ellers s\u00e5 plastisk modellert skj\u00e6ring, kan kanskje tyde p\u00e5 at det har v\u00e6rt bemalt?(Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Urnesdyrene har lange smale \u00f8yne, som spisser framover mot snuten, enten det er firfotede store dyr, eller ormer. De f\u00f8lger og beskriver \u00abKranieformen\u00bb.  Det mandelformede \u00f8yet er ikke s\u00e6regent for Urnesdyrene men kjennetegner ogs\u00e5 ornamentikk fra Ringerikestil, mammenstil og Jellingestil. Det er noe \u00abunaturlig\u00bb i den m\u00e5ten \u00e5 tegne et \u00f8ye sett i profil. Den mest \u00e5penbare m\u00e5ten \u00e5 beskrive et \u00f8ye i profil, er snarere \u00e5 la \u00f8yet spisse bakover.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skytisk treskj\u00e6ring fra \u00e5rhundrene f\u00f8r kristi f\u00f8dsel. En gjengivelse av et ganske naturalistisk \u00f8ye, med spissing i begge ender. Den subtile tredimensjonale formingen av hodeformen, gj\u00f8r at \u00f8yefasongen n\u00e6rmest gir seg selv. (Foto: Heremitagen).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Ett av hodene fra den store senga som ble funnet i Osebergfunnet. Tidlig 800-tall. Her er \u00f8yet tenkt som en rund kule, innfattet i en \u00e5pning der spissingen\/\u00f8yekroken vender bakover, slik et \u00f8ye i profil vanligvis oppleves.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Teltvindskier fra Gokstadfunnet, sent 800-tall. Rundt \u00f8yeeple, med iris og pupill, omsluttet av \u00f8yekrok i begge retninger. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Vindfl\u00f8yen fra K\u00e4llunge p\u00e5 Gotland. Ringerikestil, tidlig 1000-tall. L\u00f8ven som st\u00e5r p\u00e5 toppen, og de kjempende beistene i relieff, p\u00e5 selve fl\u00f8yen, har alle framoverspissende \u00f8yne. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Mammenstil 900-tallet. Camminskrinet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Fenomenet kan skyldes at det profilmotivet som vises, mer er tenkt som en trekvart profil, -alts\u00e5 at hodene sees som litt forfra,-fra siden. Det er ikke helt uvanlig n\u00e5r man jobber i relieff. Og mye av denne ornamentikken har nettopp funnet sin form gjennom arbeider som ligger et sted mellom todimensjonale flatedekkende avbildninger, og det nesten tredimensjonale.  Man s\u00f8ker \u00e5 gjengi romlighet og tredimensjonalitet, som ikke er der, og som bare kan sees fra en side, ettersom motivet sitter fast i en bakgrunn.  Selv de gangene det er snakk om frittst\u00e5ende ornamentikk, som i praksis er tredimensjonal, blir det ofte gjengitt som om det er to flate sider, og ikke rundskulptur. Slike triks og knep er avgj\u00f8rende for formgjengivelsen i ornamentikk.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den slake S-linjede formingen av manen, er formbeskrivende og gir volum til en ellers flat avbildning.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sm\u00e5 grep har mye \u00e5 si for uttrykket. Ormene p\u00e5 Urnesportalen, som alts\u00e5 sees ovenifra, har de samme \u00f8yne, og f\u00f8lger naturlig hodeformen p\u00e5 disse.<\/p>\n\n\n\n

I tidlig vikingtid kan vi se at gjengivelsen av \u00f8yne i profil enten er trillandes runde, symmetrisk mandelformede, eller har spissingen bakover. N\u00e5r \u00f8yne gjengis tredimensjonalt er de mer \u00abnaturalistisk\u00bb naturtro enn i de senere stilartene som Jellinge\/mammen og Ringerike\/Urnes.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Neseslyngen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Neseslyngen er en elegant tentakkelaktig fold som slynger seg over neseborene og bakover over snuten p\u00e5 dyrene. Akkurat n\u00e5r den oppst\u00e5r i ornamentikkhistorien t\u00f8r jeg ikke si, men den dukker stadig opp allerede p\u00e5 800-tallet.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
En studie i elegant linjef\u00f8ring. Neseslyngen kaster seg bakover, over snuten og gj\u00f8r en slak S-bevegelse, som ender i en liten krull.. (foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den kan v\u00e6re vrien \u00e5 forklare biologisk, for det er jo ikke en kroppsdel vi finner igjen i naturen, men fugler, reptiler, s\u00e5 vel som pattedyr, blir utstyrt med slike, noks\u00e5 konsekvent fra 900-tallet og ut p\u00e5 1000-tallet.  Ofte i kombinasjon med lignende slynger over \u00f8ynene.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sengehest fra Gokstadfunnet, sent 800-tall. Her har dyret neseslynge ,og ogs\u00e5 denne folden over \u00f8yet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dyrehode i tre fra 900-tallet, i jellingestil. Framover spissende \u00f8ye, og neseslynge.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Ormehode fra Urnesportalen. Disse dyrene er ogs\u00e5 forsynt med framoverspissede \u00f8yne, og neseslynge. (Foto: Kai Johansen).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8tter.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Urnesstilens f\u00f8tter, poter, kl\u00f8r, eller hva det n\u00e5 enn er, er spesielt elegante og sl\u00e5ende vakre. De slanke lemmene ender spenstig ut i en helflik, en tredepute og en lang utstrakt t\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ikke alle f\u00f8ttene er like velformede som denne, kanskje ornamentikkhistoriens mest elegante ben.



<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fot p\u00e5 steinkisten fra Ardre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Haler.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Halene eller ormekroppene beveger seg slyngeaktig i det som kan se ut som det uendelige, f\u00f8r de ender ut i en liljeformet trefliket avslutning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Unntaksvis ender halene opp i det som kan anses \u00e5 v\u00e6re liljeformen sett i profil.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

De spiralformede ledd<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom store deler av ornamentikkhistorien ser vi at behovet for \u00e5 markere ledd har v\u00e6rt viktig. Hofte-og skulderledd har i mange sammenhenger blitt formet som en spiralform, slik vi ser i Urnesstilen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Keltiske ulver med spiralformede skulderledd. \u00d8refliker, og kjeveledd kan ogs\u00e5 ofte v\u00e6re spiralformet. Denne vasen er fra \u00e5rhundrene rundt Kristi f\u00f8dsel. (Foto: British Museum).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Tiln\u00e6rmet spiralformet bog og skinke p\u00e5 et selet\u00f8ysbeslag fra Valsg\u00e4rde i Sverige. Vendeltid.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Heggenfl\u00f8yen, ringerikestil. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva vet vi om Urnesstilen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 aldri glemme at det vi vet om Urnesstilen kun er det de gjenstandene som har blitt bevart fram til v\u00e5r tid, kan fortelle oss om. Det er for det meste minnesmerker hogd i stein, og smykker st\u00f8pt i metall, men ogs\u00e5 ett og annet fragment i sk\u00e5ret i tre. Det er nok bare en br\u00f8kdel av alt som fantes p\u00e5 1000-tallet. Stein og metall er holdbare materialer, de t\u00e5ler tidens tann. Tre og andre organiske materialer som tekstil, skinn osv brytes som regel ned, og det er s\u00e5 og si bare slumpetreff de gangene vi har noe av dette bevart. Stilens opphav, og kanskje de aller st\u00f8rste kunstverkene utf\u00f8rt i denne, kan v\u00e6re borte for alltid. Var skipene prydet med Urnesdyr i stevnene den gang? Broderte og vevde man i denne stilen? Malte man Urnesstil p\u00e5 overflater? Hva med bakverk?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Irsk gullsmedkunst og bokmaleri b\u00e6rer med seg mange av de samme stiltrekkene som Urnesstilen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Urnesportalens egenart.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hva er det som er enest\u00e5ende for Urnesportalen, og som gj\u00f8r at den skiller seg fra de andre Urnesstilgjenstandene vi kjenner? <\/p>\n\n\n\n

Formatet er kanskje det mest sl\u00e5ende. Portalen er diger sammenlignet med smykker og bokillustrasjoner. Den er stor selv sammenlignet med steinst\u00f8tter og andre portalfragmenter og bygningsdeler. Venstre portalplanke er den bredeste planken av alle som er bevart i Urnes stavkirke. Kanskje den bredeste i hele den norske arkitekturhistorie? Det har v\u00e6rt en bevisst tanke at dette skulle v\u00e6re stort. Man regner med at mange av delene p\u00e5 den vestfronten som portalen en gang sto p\u00e5, var utsmykket. De andre sk\u00e5rede tilene, og hj\u00f8rnestolpen som er bevart, vitner om det. Og ikke minst gavlfeltene som ogs\u00e5 fortsatt finnes.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Forslag til hvordan ornamentikken kan ha v\u00e6rt knyttet sammen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det ene gavlfeltet som fortsatt er bevart.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
«Br\u00e5garpplanken» en d\u00f8roverligger fra en tidlig trekirke i Sk\u00e5ne. Formatet er betraktelig mer puslete.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Den ene portalplanken p\u00e5 Bj\u00f8lstad kapell i Heidal. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det store formatet muliggj\u00f8r endel kvaliteter som derfor er enest\u00e5ende nettopp p\u00e5 Urnesportalen. Kvaliteter som i h\u00f8y grad er til det gode for stilens karakter. <\/p>\n\n\n\n

Den dybde som portalen er utf\u00f8rt med, mellom overflate og bakgrunn\/bunn er s\u00e5 stor at det gir inntrykk av at ornamentikken er l\u00f8srevet fra planken den er sk\u00e5ret i, og n\u00e6rmest er frittst\u00e5ende. I tillegg er avstanden mellom overflate og bunn benyttet til \u00e5 legge inn detaljer som ormenes gapende kjefter, som en tredimensjonal effekt i den todimensjonale framstillingen. <\/p>\n\n\n\n

Den buede overflaten som portalplankene har, forsterker inntrykket av fysiske kropper i bevegelse. Les mer om dette her: Readymades. Emnet som utgangspunkt \u00b7 Treskj\u00e6rerens blogg (handverksinstituttet.no)<\/a> her blir betydningen av buede overflater kontra slette flater, dr\u00f8ftet.<\/p>\n\n\n\n

Dimensjonene muliggj\u00f8r ogs\u00e5 en av grunnideene bak Urnesstilen, til de grader. Nemlig spillet mellom kraftige kropper\/linjer, og de helt tynne linjene og formene. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Selv om det ogs\u00e5 her p\u00e5 denne brosjen er snakk om ett spill mellom tykke og tynne linjer, er allikevel st\u00f8rrelsesforholdet omtrent 1:3, mens det p\u00e5 Urnesportalen kanskje er noe s\u00e5nt som 1:10.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I utf\u00f8relses av treskj\u00e6ringen er ogs\u00e5 de tynne linjene formet som en knivsegg mer enn en «p\u00f8lse», slik man for eksempel ser dem p\u00e5 «Br\u00e5garpplanken», eller som «b\u00e5nd» slik de er p\u00e5 fragmentet fra stavkirken i H\u00f8rning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utsk\u00e6ring i lavt relieff fra H\u00f8rning. Dette fragmentet har for\u00f8vrig spor etter bemaling, som jo er ganske interessant.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Knivseggsutformingen gj\u00f8r at linjene oppfattes som om de n\u00e6rmest ikke har utstrekning i det hele tatt, og kun dirigerer spillet mellom lys og skygge. <\/p>\n\n\n\n

Og dette lysspillet m\u00e5 ha v\u00e6rt formidabelt den gang portalen stod vestvendt. N\u00e5 er den plassert p\u00e5 kirkens nordvegg. Men i sene sommerkvelds\u00f8yeblikk kan dette oppleves. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 det store formatet og materialet furu, gir muligheter for Urnesstilen til \u00e5 briljere med sine karakteristika, p\u00e5 m\u00e5ter vi ikke finner andre steder.<\/p>\n\n\n\n

Hvor planmessig er ornamentikken komponert?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med tanke p\u00e5 at hele vestfronten mer eller mindre har v\u00e6rt dekket med ornamentikk, kanskje ogs\u00e5 de andre ytterveggene p\u00e5 kirken, s\u00e5 er det klart at utsmykkingene er styrt av en overordnet helthetstanke.<\/p>\n\n\n\n

Som vi har sett p\u00e5 her s\u00e5 er urnesstilen en forholdsvis ukomplisert ornamentikk, med ganske f\u00e5 stilelementer i bruk. Hovedsakelig to typer dyr med hvert sitt bevegelsesm\u00f8nster, og med ikke mer enn en h\u00e5ndfull ulike detaljer til \u00e5 krydre med. Linjef\u00f8ringen, som er selve styrken i stilen, f\u00f8rer tankene mot kalligrafi og penselstr\u00f8k. De vakre linjene forholder seg temmelig ubesv\u00e6ret til tomrommene, og beveger seg fritt i dem, etter sin egne estetiske logikk. <\/p>\n\n\n\n

De store dyrene bukter seg ogs\u00e5, og krysser sine nabodyr et par ganger eller s\u00e5, f\u00f8r de beveger seg videre for \u00e5 krysse det neste, slik at det blir en overlapp, og de alle fyller ut den plassen de er tildelt i emnet, og i komposisjonen.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen konkave omr\u00e5der p\u00e5 Urnesportalen, bare konvekse kroppsdeler som buler utover, og tomrom imellom. og flettingene er konsekvente. Under over under over hele tiden, men noen skarve unntak der for eksempel to t\u00e6r g\u00e5r hver sin vei. <\/p>\n\n\n\n

En grunntese i relieffskj\u00e6ring er at konturene p\u00e5 ornamentikken stikkes 90 grader rett ned mot bunnen bak. Det gir den beste effekten. Det er vel og bra, s\u00e5 lenge overflaten der ornamentet befinner seg, er nogenlunde flat. Men hva er 90 grader rett ned, n\u00e5r ornamentikken ligger p\u00e5 en sylinder, som p\u00e5 en rund s\u00f8yle? Eller hva n\u00e5r det skj\u00e6res p\u00e5 en kuleform? Ornamentikk med dybder slik vi finner dem p\u00e5 Urneskirka, ville jo da ha l\u00f8snet fra underlaget om man gjorde det p\u00e5 den m\u00e5ten. Utfordringen for kunstneren er da \u00e5 gj\u00f8re disse grepene tilsynelatende, p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

Vanligvis vil man i treskj\u00e6ring ikke fjerne mer masse enn n\u00f8dvendig n\u00e5r man komponerer ornamentikk, spesielt ikke p\u00e5 en bygningsdel. Det meste som er \u00e5 se av historisk treskj\u00e6ring lar betrakteren forst\u00e5 emnet utskj\u00e6ringen er laget av. Man fornemmer materien det er gravd ut av. Det er ganske naturlig, bevisst eller ubevisst, fra kunstnerens side. Det mesteren bak Urnesportalen har gjort, er \u00e5 krysse en grense der minst halvparten av massen er fjernet, kanskje mer. Det er ikke ofte \u00e5 se, allikevel er effekten av det at det oppleves som om det virkelig har blitt skapt materie, mye materie., ny materie.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Stavkirkeportal utf\u00f8rt i mer tradisjonell treskj\u00e6rertradisjon. Stedje stavkirke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Her skulle det handle om selve stilen generelt, og om Urnesportalen spesielt. Videre skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 teknikkene for \u00e5 framstille et slik verk. Det blir neste gang. F\u00f8lg med…….<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om Urnesstilen. Urnesstilen regnes som den siste i den kronologiske rekken av de s\u00e5kalte vikingtidsstilartene. Den var utbredt og p\u00e5 moten, andre halvdel av tusentallet. Det er tiden da den aktiviteten vi definerer som vikingadferd begynte \u00e5 avta, og etter hvert forsvinner i Skandinavia. De siste vikingkongene d\u00f8r. I Norge sier man at vikingtiden avsluttes…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-738","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/738","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=738"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/738\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=738"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=738"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=738"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}