{"id":603,"date":"2022-08-15T11:39:16","date_gmt":"2022-08-15T09:39:16","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=603"},"modified":"2022-08-15T11:39:16","modified_gmt":"2022-08-15T09:39:16","slug":"hode-pa-gokstadskipet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/hode-pa-gokstadskipet\/","title":{"rendered":"Hode p\u00e5 Gokstadskipet?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det er slettes ikke umulig at det var et hode og en hale i hver ende av Gokstadskipet. Kanskje til og med ganske sannsynlig. I sagaene fortelles det stadig om hoder p\u00e5 skip. Det fortelles om at de kunne forestille mange slags ulike vesener, fra mennesker til bison, drager, ormer, l\u00f8ver osv. P\u00e5 illustrasjoner i b\u00f8ker, p\u00e5 steinst\u00f8tter, og broderte tepper finner vi avbildninger av slike utsmykninger. Utsmykninger ja, eller kanskje var de noe mer enn det? Alts\u00e5 noe mer enn pynt, slik vi lett kan tenke p\u00e5 dem som. Det fortelles i en saga at hodene m\u00e5tte tas av skipene n\u00e5r de n\u00e6rmet seg hjemmet og stevnet mot land, for hodene kunne skremme landvettene, som det gjaldt \u00e5 holde seg inne med. Andre beretninger forteller hvordan folk ble lammet av frykt n\u00e5r de s\u00e5 fiendens skip komme med sine morske hoder i stevnene. De skremte alts\u00e5 b\u00e5de mennesker og underjordiske, sikkert havets demoner ogs\u00e5. Om alle skip i vikingtiden hadde hoder er ikke sikkert, men \u00e5penbart i alle fall skip som var beregnet p\u00e5 strid. Og Gokstadskipet ble funnet med mange skjold.<\/p>\n\n\n\n

Om Gokstadskipet hadde hode, hvordan kan det ha sett ut, og hvordan og av hva, var det laget? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det finnes ikke s\u00e5 mye treskj\u00e6ring bevart fra vikingtiden. Joda, det finnes, men det er egentlig ganske lite, med tanke p\u00e5 hvor mye det m\u00e5 ha v\u00e6rt av denne kunsten dengang. Treverk, organisk som det er, bevares d\u00e5rlig i jorden, og de gangene man graver opp godt nok bevarte gjenstander, til \u00e5 kunne kunne danne seg et bilde av hvordan de har sett ut, s\u00e5 har det som regel v\u00e6rt spesielle forhold og omstendigheter til stede p\u00e5 funnplassen. Som i Gokstadskipets tilfelle, der skipet med sitt gravgods, var plassert godt nede i bl\u00e5leira. Leira pakket sakene nesten hermetisk, og med liten oksygentilgang, stagges nedbrytningen.<\/p>\n\n\n\n

Det virkelig store unntaket fra regelen, om at det finnes lite treskj\u00e6ring bevart, er Osebergfunnet. Denne skipsgraven, -som Gokstadfunnet-, er ogs\u00e5 fra Vestfold, og begravet under lignende jordsmonnsforhold, og har masse utskj\u00e6ringer i tre bevart, p\u00e5 alskens gjenstander som ble med i graven, og ogs\u00e5 p\u00e5 selve skipet. Og med disse to funnene, -for Gokstadgraven rommet ogs\u00e5 endel utsk\u00e5rede gjenstander-, kan vi danne oss et bilde av hvordan treskj\u00e6ring som kunstart ble anvendt dengang. Hva slags gjenstander som hadde utskj\u00e6ringer, og hva slags ornamentikk og «billeder» som var i bruk. Det m\u00e5 selvsagt ogs\u00e5 nevnes at enkeltst\u00e5ende funn av treskj\u00e6ring finnes her og der, spredt utover hele det omr\u00e5det, som omfattes av det vi betegner som vikingtidskulturen. <\/p>\n\n\n\n

I Gokstadfunnet kan man se utskj\u00e6ringer p\u00e5 blant annet teltvindskier, p\u00e5 en slede, en seng, p\u00e5 keipene p\u00e5 en av lettb\u00e5tene, og p\u00e5 rorkulten til selve skipet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Sengestolpe fra Gokstadfunnet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Foruten rorkulten som var gjort i ask, er alle de andre delene med utskj\u00e6ringer gjort i eik. Eik, m\u00e5 vi ikke glemme, er en s\u00e6rdeles robust tresort, som st\u00e5r seg godt mot nedbrytning, bedre enn de fleste andre tresorter. <\/p>\n\n\n\n

Det vi kan se p\u00e5 de bevarte utsk\u00e5rede gjenstandene her, er at de er forholdsvis likeartede i b\u00e5de utf\u00f8relse og utseende. De er utf\u00f8rt i det som kan betegnes som «tidlig Jellingestil» som noen ganger ogs\u00e5 omtales som «Gokstadstilen» Gokstadskipet er datert til sent 800-tall. Utf\u00f8relsen p\u00e5 disse gjenstandene kan lett lede tanken til at det er samme «mann» som har laget dem, eller i det minste til at dette var denne h\u00f8vdingens «lay-out» og design, slik det ogs\u00e5 er i dag, og sikkert alltid har v\u00e6rt, at en gruppe eller person, skal kunne gjenkjennes p\u00e5 logoer og, ja, «design». Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at disse gjenstandene, kanskje foruten rorkulten, var saker som var gjort spesielt til gravferden, og ikke egentlig hadde noe med denne h\u00f8vdingens stilpreferanser \u00e5 gj\u00f8re, hva gjaldt alle de andre gjenstandene han omga seg med til daglig. <\/p>\n\n\n\n

Det kan ha v\u00e6rt en over middels nevenyttig kar p\u00e5 b\u00e5tbyggeriet som fikk oppgaven med \u00e5 smykke ut diverse saker som h\u00f8rte skipet til, og var endel av dets utrustning. Om s\u00e5 var, er det interessant \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 danne seg en oppfatning av hva slags forutsetninger denne karen har hatt da han gjorde disse sakene. Hva slags verden levde han i, hva hadde han sett, hvordan hadde han l\u00e6rt, og hva hadde han av utstyr og verkt\u00f8y \u00e5 boltre seg med. Hvordan foregikk prosessene fram til de ferdige resultatene?<\/p>\n\n\n\n

Det er overveiende sannsynlig at han levde i en verden, som var full av treskj\u00e6ring, og Osebergfunnet forteller oss at det ogs\u00e5 var snakk om treskj\u00e6ring av veldig h\u00f8y kvalitet. Imponerende h\u00f8y kvalitet, som st\u00e5r fram som noe av det ypperste i verdenshistorien faktisk. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detaljutsnitt av «den femte dyrehodestolpe» fra Osebergfunnet. Hele overflaten er utsk\u00e5ret i en tredimensjonal ornamentikk som b\u00f8lger seg ut og inn i formen, med underkutt og en detlajrikdom som er s\u00e5 minitu\u00f8s et det er tidvis mer enn 120 sm\u00e5 ornamentale snitt pr. kvadratcentimeter. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gjenstandene fra Osebergfunnet er riktignok en dr\u00f8y generasjon eldre enn de fra Gokstad, men de sier noe om hvordan treskj\u00e6ring ble brukt for \u00e5 «foredle» praktiske gjenstander, til luksusobjekter, eller muligens til kultobjekter, med en metafysisk betydning vi ikke klarer \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Denne teksten handler om \u00e5 komme fram til hvordan et hode i stevnen p\u00e5 Gokstadskipet kan ha sett ut, og ha blitt utf\u00f8rt. Og dette er sp\u00f8rsm\u00e5l det selvsagt ikke finnes noen fasitsvar p\u00e5, men som vi skylder historien \u00e5, i hvertfall ta p\u00e5 alvor, n\u00e5r vi pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re mer om den. Det bygges i disse dager en rekonstruksjon av Gokstadskipet. Dette har v\u00e6rt gjort f\u00f8r, faktisk mange ganger. Hver gang har man ut ifra forutsetningene laget det man mente var en bra kopi eller rekonstruksjon, allikevel er alle disse utgavene noks\u00e5 forskjellige. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det nye Gokstadskipet er under bygging.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gokstadfunnet ble gravet ut av «Gokstadhaugen» i Vestfold i 1880.<\/p>\n\n\n\n

Skipets \u00f8vre bordganger og stevner stakk opp av den beskyttende leira, og var ikke bevart, opp mot stevnene. De andre delene var selvsagt preget av et \u00e5rtusen under bakken, og b\u00e5ten var ikke intakt, slik at man med sikkerhet kunne fastsl\u00e5 n\u00f8yaktig hvordan den var. Og i skipsbygging er marginene sm\u00e5, for hva som fungerer og ikke fungerer, n\u00e5r fart\u00f8y skal brukes, og utsettes for de p\u00e5kjenninger de m\u00f8ter p\u00e5 sj\u00f8en. Da b\u00e5ten ble satt sammen igjen, og senere stilt ut p\u00e5 Vikingskipshuset p\u00e5 Bygd\u00f8y, ble stevnene rekonstruert med utgangspunkt i blant annet andre skipsfunn. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Da det i 1893 ble laget en kopi av Gokstadskipet, som seilte til verdensutstillingen i Chicago, var skipet prydet med disse utsmykkingene i stevnene. Hule konstruksjoner, laminert opp av smale planker, og tredd nedover stevnene. Mest av alt er de et dokument om hvordan synet p\u00e5 «Vikingtiden» har endret seg de siste hundre \u00e5rene. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bayeuxteppets skipsframstillinger var nok ett av foreleggene de brukte da de lagde stevntoppene i 1893. Bayeuxteppet viser den normanniske invasjonen av England i 1066, og ble brodert noks\u00e5 snart etter dette.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Treskj\u00e6reren Sverre Sundbye som arbeidet p\u00e5 Vikingskipshusets treskj\u00e6rerverksted til fram p\u00e5 70-tallet, fikk i oppgave \u00e5 lage et forslag til stevnpryd p\u00e5 Gokstadskipet. Denne versjonen har tatt utgangspunkt i teltvindskiene som ble funnet i skipet, og forholdt seg noks\u00e5 tro til dem, dog med en litt mer «polert» linjef\u00f8ring og formgiving. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Teltvidskiene rekonstruert, med den fargesetting det fantes rester etter bevart.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Stevnen p\u00e5 «Lofotr» et skip ogs\u00e5 basert p\u00e5 Gokstadskipet, sk\u00e5ret av Doreen Wehrhold.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
«Gaia» Sandefjords Gokstadversjon.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Andre stevnpryder vi vet om.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som nevnt tidligere s\u00e5 finnes utallige beretninger om stevnpryd, og ogs\u00e5 nedtegninger. Faktiske bevarte stevnpryder er det lengre mellom. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Brosje formet som et skip, funnet p\u00e5 Bornholm.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
P\u00e5 Gotland finnes mange billedsteiner som viser skip med hoder i stevnene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Denne steinen fra Stenkyrka viser et skip med stevner sammenk\u00f8llet i volutter. Slike finnes det mange av p\u00e5 Gotland. Man kunne ikke vite om dette var en ren kunstnerisk vri som steinhuggerne hadde gjort, f\u00f8r man i 1904 gravde fram Osebergskipet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En av ganske f\u00e5 bevarte stevner fra vikingtiden.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et emne til en stevntopp funnet i Rogaland. Innriss viser hvordan den har v\u00e6rt tenkt med en «oppkr\u00f8lling» litt i samme stil som Osebergstevnen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Emne til stevnhode p\u00e5 sm\u00e5b\u00e5t, antakelig fra 1100-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Drage eller hestehode med rovdyrkjeft?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utsk\u00e5ret hode fra en slede funnet i b\u00e5tgraven fra \u00c5rby, Sverige. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er ikke alltid s\u00e5 greit \u00e5 artsbestemme de ulike dyrene man st\u00f8ter p\u00e5 i vikingtidens utsmykkinger, og det er kanskje heller ikke s\u00e5 viktig. Noen ganger kan det se ut som om gjengivelsene er sv\u00e6rt naturtro, til tross for sitt stiliserte uttrykk, mens andre ganger synes det \u00e5 v\u00e6re rene fantasivesener. Noen ganger fortelles \u00e5penbare, og av og til, gjenkjennbare historier, slik at man vet det er hesten Grane som Sigurd rider p\u00e5, eller at beistet som Tor pr\u00f8ver \u00e5 fiske opp er Midgardsormen osv. Andre ganger, spesielt i ornamentikken, kan det virke som om vesenene som framstilles er mer underlagt komposisjonen og det kunstneriske uttrykkets stil, enn at de n\u00f8dvendigvis skal si noe om biologi eller mytologi.<\/p>\n\n\n\n

Det at dyrene p\u00e5 b\u00e5de sengestolpene og teltvindskiene fra Gokstadfunnet har s\u00e5 mye slektskap fysiognomisk og stilmessig, tyder p\u00e5 at det nok er samme slags vesen vi ser, uansett hvilken sf\u00e6re det kommer fra. <\/p>\n\n\n\n

Litt om jellingedyret<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Riktigere er det nok \u00e5 snakke om «jellingedyrene», men de er alle omfattet av et visst overliggende system jeg her noks\u00e5 generelt skal redegj\u00f8re for. <\/p>\n\n\n\n

Stilartens navn kommer fra et lite s\u00f8lvbeger funnet i et gravkammer i Jellinge. Sannynligvis Gorm den gamles grav.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det betyr ikke at stilen har sin opprinnelse herfra eller noen spesiell geografisk tilknytning til stedet, men det er slik arkeologer setter navn p\u00e5 s\u00e5nne fenomener. De blir knyttet til en typisk gjenstand. S\u00e5nn for eksempel Urnesstilen har f\u00e5tt sitt navn etter Urnes stavkirke, der det best bevarte monumentalverk i denne stilarten befinner seg. H\u00e5ndverkerne i vikingetiden hadde ingen anelse om at de jobbet i Jellingestil, eller noe annet, dette er moderne begreper, vi bruker. De var \u00e5penbart veldig stilbevisste, men om de opererte med navn p\u00e5 stilretningene slik vi gj\u00f8r, vet vi ikke. N\u00e5 skal det sies at de ulike vikingtidstilartene i stor grad etterfulgte hverandre, med litt overlapp her og der, men det er alts\u00e5 stilarter som f\u00f8lger hverandre mer eller mindre kronologisk, og som ikke var p\u00e5 moten samtidig. <\/p>\n\n\n\n

Treskj\u00e6ringen i Osebergfunnet skiller seg sterkt stilmessig fra den i Gokstadfunnet, selv om den geografiske avstanden ikke var stor, og heller ikke den tidsmessige. Osberg er fra tidlig p\u00e5 800-tallet, mens Gokstad er fra senere p\u00e5 800-tallet. Jellingedyret opptrer fra sent 800-tall og langt utover p\u00e5 900-tallet, f\u00f8r det erstattes av sin n\u00e6re slekning, vi kan vel her snakke om avkom, «Mammendyret».<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 gj\u00f8re forvirringen komplett var det faktisk en stilart, som noks\u00e5 markant skiller seg fra jellingestilen, i samme tidsperiode, og som av og til fusjonerer endel med Jellingestilen: nemlig «Borrestilen»<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Borrestilen preges av «Mikke Mus»-lignende sm\u00e5 dyr i pyjamas, som griper rundt seg selv og andre i akrobatiske positurer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jellingedyret har noen rynker eller slynger som opptrer i b\u00e5nd over snuten, det har skarpe, ofte ganske store hoggtenner og et mandelformet \u00f8ye der spissen peker framover. \u00d8ynene kan ogs\u00e5 ha slynger over seg, lik de over snuten. Det har ogs\u00e5 som regel en «hestehale» voksende ut av hodet, ofte ganske lang. Kroppen kan variere endel, men er tidvis noks\u00e5 avlang, og inng\u00e5r i flettinger med andre Jellingedyr. De er firfotet, og har hale, men n\u00e5 t\u00f8r jeg ikke si mer, av fare for \u00e5 spesifisere dem s\u00e5 mye at, en hel del andre dyr faller utenfor, selvom de \u00e5penbart ogs\u00e5 er jellingedyr. Viser derfor heller en rekke billedeksempler.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Gokstaddyrets» n\u00e6rmeste slektning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dette hodet er funnet i Dublin, og kan ha v\u00e6rt en stevnpryd eller noe lignende. (Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad) B\u00e5ndene som f\u00f8lger skalleformen, mellom \u00f8rene og nedover nakken er som p\u00e5 Gokstadyrene, det samme med neseslyngene, og ornamentikken som vokser ut rundt \u00f8yne og \u00f8re. Gapende kjeft, og et litt nedadvendt hode. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Det som avgjort skiller Gokstaddyrene fra sine slektninger i Jellingestilen, er den b\u00f8yde hodestillingen de har, og som er n\u00e6rmere beslektet med tidligere stilarter som «Osebergstil» og Broastil»<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Broaornament i metall.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Den store sengen fra Osebergfunnet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nettopp hodestilling er temmelig avgj\u00f8rende n\u00e5r man skal tenke p\u00e5 stevnhoder.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Verkt\u00f8y<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Vi har en ganske god oversikt over hva slags trearbeidsverkt\u00f8y som fantes, og var i bruk i vikingtid. B\u00e5de fra arkeologiske funn, avbildninger, og fra verkt\u00f8yspor p\u00e5 bearbeidede gjenstander. Vanligvis er det ikke like greit \u00e5 finne verkt\u00f8yspor p\u00e5 treskj\u00e6ring, som p\u00e5 andre treobjekter. For der b\u00e5tbyggeren og t\u00f8mreren framstiller en b\u00e5tdel eller en bjelke, og med stolthet etterlater seg de spor som verkt\u00f8yene hans gir, slik at verden kan se hvordan han har g\u00e5tt fram, s\u00e5 fors\u00f8ker treskj\u00e6reren \u00e5 lage noe som forestiller at det er noe annet, av den samme b\u00e5tdel eller bjelke. Han former dem om til for eksempel \u00e5 bli et dyr med skinn, tenner, brusk osv. Det skal liksom ikke lenger v\u00e6re treverk. <\/p>\n\n\n\n

Med fors\u00f8k p\u00e5 rekonstruksjon av historisk treskj\u00e6ring har man ogs\u00e5 supplert kunnskapen om disse verkt\u00f8yene, for der, som i de fleste andre sammenhenger, s\u00e5 er «the devil in the details». St\u00e5lkvaliteten, framstillingen, slipingen, vedlikeholdet, osv, gir ulike resultater, og hele stilretninger kan v\u00e6re sterkt preget av nettopp, hvordan verkt\u00f8yene har v\u00e6rt satt opp. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
I s\u00e5 tilsynelatende «enkel» treskj\u00e6ring som dette, er utformingen og slipingen av verkt\u00f8yene helt avgj\u00f8rende for resultatet. Den flatedekkende ornamentikken ligger utenp\u00e5 formen, med dype presise bunner under, som krever «vikingverkt\u00f8y» for \u00e5 framstilles.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Verkt\u00f8yspor tyder p\u00e5 at omrisset p\u00e5 sengehodene, har v\u00e6rt saget ut. Det er ikke helt uvesentlig for uttrykket, eller prosessen. De ytre omrissene riktignok, ikke de sm\u00e5 indre. Det forteller oss om en sag, men ikke en veldig liten sag. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Emner<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Treb\u00e5ter i v\u00e5r del av verden lages fortinnsvis av eik eller furu. Det er fordi dette er tresorter med god motstandskraft mot nedbryting. Det er biokjemi det handler om. Disse tresortene har kjemi i seg som t\u00e5ler angrep fra r\u00e5te og andre nedbrytende organismer, bedre enn annet treverk gj\u00f8r. Andre tresorter kan, og har blitt brukt, men sjelden som f\u00f8rstevalg. Ormehodet p\u00e5 Osebergskipet er allikevel gjort i b\u00f8k. Lenger unna vannflaten p\u00e5 skroget kommer man riktignok ikke, s\u00e5 r\u00e5teproblematikk spilte nok ingen stor rolle, men det er verd \u00e5 merke seg. Det kan handle om en reparasjon. B\u00e5ten sies \u00e5 v\u00e6re lagd i Rogaland, (Dendrop\u00f8ver av treverket tilsier det), mens de mange praktutsmykkede gjenstandene i funnet, viser at Osbergboerne hadde en spesiell forkj\u00e6rlighet for \u00e5 arbeide i b\u00f8k. <\/p>\n\n\n\n

Grodde emner<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hele prinsippet med klinkbygde treb\u00e5ter er bygd opp rundt grodde emner. Det vil si at man bruker den fasongen et emne har fra naturens side , og f\u00f8yer det inn i b\u00e5tens konstruksjon, slik at trebiten har maksimal styrke, og minimal vekt og volum. Det er band\/spant, beter, kn\u00e6r, stevner osv det er snakk om. Et hode som vender seg utover og vekk fra b\u00e5ten, burde p\u00e5 samme m\u00e5te lages av et grodd emne, slik at det vil t\u00e5le belastningene ved \u00e5 peke ut i den l\u00f8se luft, uten svakheten som tverrved gir. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den eldste gavldragen p\u00e5 Lom stavkirke, mens den enn\u00e5 sto oppe p\u00e5 kirketaket, der den hadde st\u00e5tt i ubegripelig mange hundre \u00e5r. Trefibrene f\u00f8lger formen p\u00e5 hodet fra nederst til ytterste nesetipp.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men et grodd emne til en opprullet spiralform er ikke s\u00e5 greit \u00e5 finne, og opprullingen er en s\u00e5 lukket form at den armerer seg selv noe , s\u00e5 fremt den ikke er gjennombrutt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rekonstruksjon av Osebergstevnen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det fantes en stump igjen bevart av Gokstadskipets akterstevn. Tilstrekkelig til at man kunne se hvordan avslutningen nok har v\u00e6rt, med den karakteristiske innsvingen opp mot toppen. Innfesting av stevnpryd er en ikke helt uvesentlig detalj. Skal pryden v\u00e6re avtagbar, eller sitte p\u00e5 permanent? Er den en skipsdel like integrert i b\u00e5ten som et kne eller en bordgang, dog med en «kultfunksjon» mer enn en rent praktisk?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Akterstevnem\u00f8te.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

linjef\u00f8ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det kan se ut som om de i tidlig vikingtid var mer opptatt av helhetlig linjef\u00f8ring i b\u00e5ten og utsmykkingene, enn de for eksempel var senere i middelalderen. Ihvertfall om vi skal tro de gotlandske billedsteinene, og stevnen fra Osebergskipet, der linjene i hele b\u00e5ten f\u00f8res elegant opp gjennom stevnen og ut i «hodet». Illustrasjoner fra tidlig middelalder henleder tanken mer til hoder tredd p\u00e5 stake, enn p\u00e5 at hodet er en integrert del av b\u00e5tens «kropp»<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Runepinne fra Bryggen i Bergen som muligens viser H\u00e5kon H\u00e5konssons leidang samlet der.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Kanskje uviktig og litt tendensi\u00f8st poengtert her, men allikevel er det en tanke man burde ha i bakhodet, for muligens sier den noe om hvem som lagde disse hodene, og n\u00e5r i byggeprosessen de ble til. Ogs\u00e5 om en mulig utvikling avbruk og framstillingsmetoder, gjennom historien.<\/p>\n\n\n\n

Var det slik at hodet og halens utforming allerede var uttenkt, i hvertfall i skipsbyggerens hode, da han strakte kj\u00f8len? Var det en m\u00e5te \u00e5 gi liv til det «vesenet» som en b\u00e5t s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re, og som var viktig allerede i byggeprosessen, og ikke bare senere n\u00e5r b\u00e5ten skulle brukes? Eller var b\u00e5ten noe for seg, og utsmykkingen noe annet? At oppdragsgiver eller kj\u00f8per avgjorde hva slags beist b\u00e5ten skulle framstille \u00e5 v\u00e6re? Var det en ekstern treskj\u00e6rerspesialist som kom inn sent i prosessen og gjorde utskj\u00e6ringene, eller var det b\u00e5tbyggerne selv som sto for det? De ulike forslagene her vil n\u00f8dvendigvis gi seg utslag i det ferdige produkt p\u00e5 subtile m\u00e5ter. Emnevalg ,teknikker for sammenf\u00f8yninger, utf\u00f8relse vil \u00e5penbart bli p\u00e5virket. Det nevnes en gang i sagaen at Olav den Helligs sj\u00f8l skar hodet til ett av skipene sine. Kan vi tro p\u00e5 det? Var det Pr.ansvarlig hos h\u00f8vdingen som styrte med dette?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skip og kj\u00f8ret\u00f8y var vesener som tok deg med hit og dit. Seil var vinger, spant var ribbein, og bordganger var «hud». Det kalles forstatt hud.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Subtraktiv metode eller additiv?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man skal lage noe, uansett hva det er, s\u00e5 trenger man et medium, et emne eller fler.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 bruker man enten dette mediet til \u00e5 bygge opp noe ved \u00e5 sette det sammen til st\u00f8rre deler, «den additive metode» eller ved \u00e5 begynne med en altfor stor klump, og grave det man skal ha ut av denne. «Den subtaktive metode» Ofte er framstillingen av noe en herlig blanding av begge disse metodene. Som for eksempel ved b\u00e5tbygging. F\u00f8rst blir emnene hogd ned til den fasong de skal ha, for senere \u00e5 bli satt sammen igjen til en st\u00f8rre helhet. <\/p>\n\n\n\n

Treskj\u00e6ring handler som regel om subtraktiv framgangsm\u00e5te. Utskj\u00e6ringene graves fram av en st\u00f8rre bit. Det gj\u00f8r noe med hele m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man arbeider, det p\u00e5virker det ferdige uttrykket ganske tydelig. Det finnes ikke rom for «feilskj\u00e6r», og trematerialets mulige svakheter m\u00e5 alltid v\u00e6re med i betraktningen. Kanskje er det feil \u00e5 tenke p\u00e5 utsmykninger p\u00e5 stevntopper som en ren treskj\u00e6ringsjobb?<\/p>\n\n\n\n

Polykromering og overflate<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi vet godt at den pyntesyke arten «mennesket» noks\u00e5 automatisk tyr til fargesetting og annet effektmakeri n\u00e5r flotte ting skal lages. Sv\u00e6rt sjelden er materialet gildt nok i seg selv til \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 ubehandlet. Periodevis syns vi treverk er vakkert og edelt, og det burde vi selvsagt n\u00e5, som vi snart har brukt opp alt. Men slik var det nok ikke i vikingtiden, og spor etter bemalig finnes. Ogs\u00e5 i Gokstadfunnet. Ofte i treskj\u00e6ringen kan det se ut som om m\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 utskj\u00e6ringene til \u00e5 se ut som om de var i metall. Gull og s\u00f8lv. De skar alts\u00e5 ikke ut ornamenter som skulle se ut som vakre dyr som slynget seg, men som vakre dyr i metall,<\/em> som slynget seg.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det virker \u00e5penbart at treskj\u00e6reren imiterer metallteknikker, b\u00e5de i overflateskj\u00e6ringen, men ogs\u00e5 i hvordan ornamentikken er «bygd opp» av deler som er satt sammen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 ett av slededragene fra Oseberg er et litt st\u00f8rre ansikt fremtredene helt fremst p\u00e5 utskj\u00e6ringene. Her er \u00f8ynene belagt med utpunslede metallplater med ilegg av rav i iris. Treskj\u00e6ring, gullsmedarbeid, og smykkestensarbeid p\u00e5 ett og samme kunstverk. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at denne gjenstanden har v\u00e6rt bemalt, eller fargesatt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

I sagaene st\u00e5r det om hoder som skinner av gull. Er det snakk om forgylling, eller maling? <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Forgylling av bronse var hyppig brukt i mange sammenhenger. Ogs\u00e5 p\u00e5 tynne plater, kan vi ihvertfall se fra sen vikingtid. Kan det v\u00e6rt en mulig metode for \u00e5 f\u00e5 tre til \u00e5 bli «gull»? Fortinning av for eksempel naglehoder finnes det masse av fra vikingtid. Konserveringsmetode eller s\u00f8lvimitasjon?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I Gokstadfunnet kan man alts\u00e5 se en gjennomf\u00f8rt stil p\u00e5 utsmykkingene, og man har en palett bevart. Det var rester etter gul og svart maling, (noe r\u00f8dt ogs\u00e5 tror jeg?) Derfor «vet» vi at slik s\u00e5 saker og ting ut fra denne kulturen. Det er et utgangspunkt for \u00e5 gj\u00f8re en rekonstruksjon. Men…. Vet<\/em> vi egentlig det? Og vet vi nok? Kan denne kunnskapen lede oss p\u00e5 ville veier? Det disse funnene forteller oss er at dette ihvertfall er deler av hvordan tingene s\u00e5 ut. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

At det er funnet gul og svart maling betyr ikke at det ikke fantes andre farger, som n\u00e5 har blitt borte. Og at gjenstander lagd i eik fortsatt finnes, betyr heller ikke at det ikke var gjort ting i andre tresorter som r\u00e5tnet opp under tidens gang. N\u00e5r disse gamle gravhaugene ble plyndret; var det bare gull og s\u00f8lv r\u00f8verne var ute etter, eller handlet det ogs\u00e5 om \u00e5 fjerne symbolgjenstander? Og var det n\u00f8dvendigvis en sammenheng mellom «personifisering\/animering» av skip og b\u00e5ter, og utsmykkinger p\u00e5 telt, senger, og annen «m\u00f8belsnekring»?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hoder fra teltvindskier funnet i Osebergfunnet. Deres slektskap med sengehoder fra samme funnet er sl\u00e5ende, akkurat slik det ogs\u00e5 er i Gokstadfunnet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Utsveifet flateornamentikk med todimensjonale linjer, og minimal eller ingen modellering, gjort p\u00e5 planker har egentlig lite til felles med den tredimensjonale skulptureringen som ogs\u00e5 finnes. Er det snakk om ulike «fagdisipliner»?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En dyrehodestolpe fra Oseberg. Meningen bak dyrehodestolpene er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, men da de ble funnet i skipet var de plassert som stolper i en innhegning, rundt gravkammeret, med et tau hengende fra kjeft til kjeft, og tredd p\u00e5 samme tauet var metallrangler, lik de gjeterne bruker. Kunstneren bak disse hadde en helt annen verkt\u00f8ykasse, og en annen m\u00e5te \u00e5 tenke materialer, og form p\u00e5, enn han\/hun som lagde sengestoper og vindskier. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et lite dyrehode sk\u00e5ret i bein, funnet i Uppsala. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Innenfor arkeologifaget, og den offentlige historieformidlingen er det i v\u00e5re dager vanlig at man ved «rekonstruering» av historien tr\u00f8r varsomt fram. Man tar utgangspunkt i hva man vet med en viss sikkerhet. Gul og svart maling vet vi fantes, vel, da var vikingtiden ihvertfall gul og svart. Dermed blir den fort gul og svart i publikums bevissthet ogs\u00e5, uten at det egentlig er intensjonen. <\/p>\n\n\n\n

Hvorfor jeg nevner dette er fordi den gode intensjon, om ikke \u00e5 fabulere og dikte om fortiden, kan sl\u00e5 feil ut, b\u00e5de i formidlingen, men ogs\u00e5 i hvordan man trekker slutninger. Det er det beste utgangspunkt, \u00e5 alltid begynne med det man vet. Men det er ikke noe i veien for \u00e5 s\u00f8ke denne viten fra flere hold. Den spesifikke arkeologi p\u00e5 et bestemt sted, eksempelvis Gokstadhaugen, er den prim\u00e6re kilden til kunnkap, der man skal starte, men deretter kan man supplere kunnskapen med paralelle studier, og viten fra andre fagomr\u00e5der. Skriftlige kilder, avbildninger, materialbruk, verkt\u00f8y osv. En rekonstruksjon av noe historisk er alltid en tolkning, og et diktverk, uansett, og m\u00e5 aldri late som noe annet enn det. S\u00e5 lenge man er enige om det, kan man tillate seg \u00e5 bygge st\u00f8rre helheter utifra fragmenter, og h\u00e5pe p\u00e5 at en gjennom dette arbeidet, kanskje kommer fram til ny og interessant viten og kunnskap. Det er vel det den «Moderne vikingskipsbyggingen» i T\u00f8nsberg, Roskilde, og andre steder har vist?<\/p>\n\n\n\n

Halen da? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg har hittil ikke nevnt haler og akterstevner i denne sammenheng, selv om de jo er en selvf\u00f8lgelig del av helheten. Noen ganger kan man se at det er hoder i begge ender av de historiske skipene, andre ganger haler. Akterstevnens utforming m\u00e5 uansett sees i sammenheng med framstevnens, og n\u00e5r man utarbeider formgivingen s\u00e5 gj\u00f8res dette samtidig.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Kanskje man denne gangen en ny rekonstruksjon av Gokstadskipet skal gj\u00f8res, skulle v\u00e5ge seg til \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 en tverrfaglig basert «rekonstruksjon» av stevnpydene, og heller dykke inn i formspr\u00e5ket fra denne spesifikke epoken litt mer generelt. Se p\u00e5 hvordan man kan gj\u00f8re en unik utsmykking denne gangen, teknisk s\u00e5vel som estetisk, med utgangspunkt i formspr\u00e5ket funnet i graven selvsagt, men tillate oss et litt mer romslig kunstunivers, siden de mange forgjengere,- \u00e6re v\u00e6re dem-, har forholdt seg s\u00e5pass stramt til den spesifikke arkeologiske viten. Det vil gi denne Gokstadversjonen en s\u00e6regen visuell identitet, og kanskje dette arbeidet, selve prosessen, kan v\u00e6re med \u00e5 anspore til ny og muligens viktig forst\u00e5else av vikingtiden.<\/p>\n\n\n\n

Om du syns dette er interessant, s\u00e5 f\u00f8lg med videre i arbeidet…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er slettes ikke umulig at det var et hode og en hale i hver ende av Gokstadskipet. Kanskje til og med ganske sannsynlig. I sagaene fortelles det stadig om hoder p\u00e5 skip. Det fortelles om at de kunne forestille mange slags ulike vesener, fra mennesker til bison, drager, ormer, l\u00f8ver osv. P\u00e5 illustrasjoner i…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-603","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/603","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=603"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/603\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=603"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=603"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=603"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}