{"id":503,"date":"2022-08-23T10:07:54","date_gmt":"2022-08-23T08:07:54","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=503"},"modified":"2022-08-24T17:55:02","modified_gmt":"2022-08-24T15:55:02","slug":"avslutningsrapport","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/avslutningsrapport\/","title":{"rendered":"Avslutningsrapport"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
(Foto: Anwar Saab)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 tide \u00e5 runde av en reise inn i faget, som p\u00e5 ingen m\u00e5te er avsluttet, snarere akkurat p\u00e5begynt, men som n\u00e5 videre m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 andre m\u00e5ter, med andre ressurser. Tre \u00e5rs stipend har jeg hatt, til \u00e5 dykke ned i problemstillinger jeg lenge har undret meg over, og til \u00e5 oppdage nye, som har dukket opp underveis, fordi jeg har hatt tid og pusterom til \u00e5 tenke, eksperimentere, og leke med ting jeg kan, og ogs\u00e5 med ting jeg overhodet ikke kunne fra f\u00f8r av, men som jeg har l\u00e6rt om, gjennom \u00e5 pr\u00f8ve og feile, snakke med folk og grave p\u00e5 steder jeg ikke f\u00f8r har gravd. Alt dette fordi jeg fikk tildelt et faglig pusterom. <\/p>\n\n\n\n

Jeg har vel alltid til en viss grad forst\u00e5tt at man er fanget i sin tilv\u00e6relse og sin situasjon, hvordan den n\u00e5 enn arter seg. Man har et verksted og en virksomhet som m\u00e5 rulle \u00e5 g\u00e5, regninger og avgifter som m\u00e5 betales, kontinuerlig, rain or shine, oppdragsgivere som m\u00e5 tilfredsstilles, ikke bare s\u00e5 de er s\u00e5nn passe forn\u00f8yd, de skal helst bli ekstatiske, for slik er det i mitt fag, treskj\u00e6rerfaget. Det holder ikke med middelm\u00e5dig eller gjennomsnittlig. Publikum skal imponeres og begeistres, teknisk, og estetisk. <\/p>\n\n\n\n

Men f\u00f8rst n\u00e5, etter noen \u00e5r med et pusterom og avbrekk fra dette, innser jeg hvor ufri og fanget man er, om man gj\u00f8r et slikt fagfelt til sin levevei. N\u00e5, i stipendiatperioden, har jeg kunnet lage stygge ting, jeg har kunnet pr\u00f8ve meg fram, og forkaste verk, der jeg har lagt ned utallige timer, jeg har kunnet dra ut i skogen p\u00e5 leting etter det perfekte emne, klatre rundt der og studere tr\u00e6rnes anatomi, og i stedet for \u00e5 slepe ut det emnet jeg trodde jeg lette etter, har jeg skj\u00f8nt at dette emnet fantes bare i mitt hode, det er ikke slik tr\u00e6r vokser i virkeligheten. Jeg har kunnet reise avg\u00e5rde, gjerne langt, bare for \u00e5 se en enkel gjenstand som jeg hele livet har hatt lyst til \u00e5 oppleve og studere. Ofte et verk jeg bare kjente av omtale, eller muligens fra et foto i en gammel bok, en ting som ligger gjemt og glemt p\u00e5 et st\u00f8vete loft, p\u00e5 et lite rart museum et sted. Jeg har kunnet vie meg til \u00e5 l\u00e6re mer om de pussigheter jeg har st\u00f8tt p\u00e5 gjennom mitt virke, men som jeg i hverdagen ikke har hatt anledning til \u00e5 stoppe opp ved, men har m\u00e5ttet rase videre forbi. <\/p>\n\n\n\n

Alt dette fordi jeg en stund har f\u00e5tt v\u00e6re l\u00f8srevet fra mitt eget fag \u00f8konomisk, og fra oppdragsgiveres ut\u00e5lmodige hunger etter det spektakul\u00e6re. Og ledsaget av den deilige f\u00f8lelsen det gir at man har samfunnets velsignelse til \u00e5 gj\u00f8re det. Den norske staten ville at jeg skulle gj\u00f8re dette, at nettopp jeg, skulle gj\u00f8re akkurat dette. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Et oppgj\u00f8r med Norges holdning til treskj\u00e6rerfaget, og et botemiddel for et tradisjonsh\u00e5ndverks identitetskrise.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Treskj\u00e6rerfaget lever fortsatt idag i Norge, mye p\u00e5 grunn av at det har plass p\u00e5 en eksklusiv liste over sm\u00e5 og verneverdige fag. Det vil si fag som det er verd \u00e5 ta vare p\u00e5, selvom det ikke lenger i s\u00e6rlig grad er liv laga \u00e5 drive med dem. <\/p>\n\n\n\n

Det er et fag vi s\u00e5 gjerne vil at fortsatt skal finnes, fordi det har v\u00e6rt s\u00e5 viktig opp gjennom historien. Treskj\u00e6ring er en av de viktigste og mest identitetsskapende kunstformene i v\u00e5r kulturhistorie. F\u00e5 andre kunst- eller kulturuttrykk har med samme kraft preget oss, og kunnet fortelle noe om v\u00e5rt opphav og v\u00e5r eksistens her i dette landet. Men det er ikke derfor, bare derfor, at treskj\u00e6ringen st\u00e5r p\u00e5 den eksklusive lista over verneverdige fag. I hovedsak st\u00e5r det der p\u00e5 lista fordi det er mindre enn 5 mennesker i \u00e5ret som fullf\u00f8rer den utdanningen. Det er kriteriet for \u00e5 havne p\u00e5 denne lista. Men jo, alts\u00e5 ogs\u00e5 fordi vi vil at kunnskapen om treskj\u00e6ring skal leve videre.<\/p>\n\n\n\n

At et fag er lite, er ikke i seg selv en grunn til \u00e5 havne p\u00e5 lista over sm\u00e5 og verneverdige fag. Da ville man fortsatt utdannet telegrafister og avistrykkere her i landet. Det m\u00e5 ogs\u00e5 finnes et behov for dem, eller en ettersp\u00f8rsel. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva vil det si \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den eksklusive lista, \u00e5 v\u00e6re verneverdig tradisjonsb\u00e6rer i praksis? Hva gj\u00f8r Norge for \u00e5 verne det verneverdige? Denne statusen innb\u00e6rer at om noen, mot bedrevitende, skulle \u00f8nske \u00e5 ta seg utdanning i et slikt fag, til tross for at det beviselig ikke er en b\u00e6rekraftig bransje, s\u00e5 vil staten spytte inn noen ekstra tusenlapper i m\u00e5neden, slik at l\u00e6remesteren og l\u00e6rlingen ikke skal forg\u00e5 av mangelsykdommer, ettersom de under utdanningsforl\u00f8pet m\u00e5 dele p\u00e5 den allerede magre avkastningen. Om man bare f\u00e5r utdannet fler, s\u00e5 forsvinner ikke faget og kunnskapen. Det er tanken, og det er det. L\u00e6rlingtilskudd er vern av det verneverdige.<\/p>\n\n\n\n

Men n\u00e5 er jo nettopp problemet med at for eksempel treskj\u00e6rerfaget er s\u00e5 lite, at det finnes ikke nok ettersp\u00f8rsel til at en bransje kan drive med dette p\u00e5 et profesjonelt niv\u00e5. Treskj\u00e6ring, slik vi vil at den skal v\u00e6re, den identitesunderbyggende kunstarten, vi alle ikke kan annet enn \u00e5 elske, tilh\u00f8rer en forgangen tid, da man kunne arbeide i uendelig mange timer med en gjenstand, og f\u00e5 betalt for det. Slik er det ikke lenger i v\u00e5rt \u00f8konomiske system. Strikkemaskinen er den eneste som kan strikke en \u00f8konomisk forsvarlig genser. Allikevel er Norges tiltak for \u00e5 redde den handlingsb\u00e5rne kunnskapen, \u00e5 utdanne flere, og bare det. <\/p>\n\n\n\n

Gjennom \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 utdanne seg i et verneverdig fag, har man vel ogs\u00e5 f\u00e5tt samfunnsansvaret med \u00e5 v\u00e6re den som forvalter kunnskapen om dette fagomr\u00e5det. Den som kan og vet noe om treskj\u00e6ring i Norge? Kulturfenomenet norsk treskj\u00e6ring er jo verneverdig, vi vil ha det, vi er enige om det. Det skal bevares.<\/p>\n\n\n\n

Av og til skjer det, at vi trenger kunnskap om treskj\u00e6ringsarven v\u00e5r, plutselig er det viktig, det er ikke ofte det skjer, men det hender. Et kulturminne m\u00e5 reddes, eller noe m\u00e5 unders\u00f8kes, s\u00e5 vi kan l\u00e6re mer. Behovet for samfunnsansvaret er der. Da roter man fram en eller annen raring som noen har h\u00f8rt om, som visstnok driver med slikt. Men hvorfor er det s\u00e5nn? Det er heldigvis ikke ofte det brenner, men allikevel har vi brannmenn som st\u00e5r klar om det skulle skje. Brannmannen m\u00e5 ikke finansiere seg selv og sitt yrke, mellom hver gang det brenner. Han har samfunnsansvaret med \u00e5 slukke branner. Det samme kan sies om utallige andre yrker i samfunnet som vi er enige om at er viktig. Men hvorfor ansettes det ikke treskj\u00e6rere offentlig? I kanskje v\u00e5r mest framtredende folkekunstform, som alle er enige om at ikke bare er verneverdig, men ogs\u00e5 kjempeviktig for v\u00e5r egen kulturforst\u00e5else, skal det \u00e5 opprettholde denne kunnskapen finansieres av ut\u00f8verne selv, og til og med n\u00e5r man offentlig har beskrevet og definert, at slik ut\u00f8ving er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 drive \u00f8konomisk? Det er ikke lett \u00e5 begripe. <\/p>\n\n\n\n

Jeg h\u00e5per jeg gjennom mitt stipendarbeid har pekt p\u00e5 viktigheten av at denne kunnskapen, ikke bare videref\u00f8res, men ogs\u00e5 videreutvikles. <\/p>\n\n\n\n

Vet Norge hva det vil si \u00e5 ta vare p\u00e5 treskj\u00e6rerarven v\u00e5r? I s\u00e5 fall hvordan vet «vi» hva det vil si? Hvem har fortalt oss det? Jo dypere jeg har dykket ned i materien, desto klarere st\u00e5r det for meg at jeg, selv etter lang yrkeskarri\u00e6re, og n\u00e5 ogs\u00e5 med tre\u00e5rig stipendiatstilling, kun har rispet litt i overflaten. «Vi» forst\u00e5r egentlig ganske lite om, og kjenner ikke godt, denne v\u00e5r h\u00f8yt aktede treskj\u00e6rerhistorie. Men jeg kjenner at jeg n\u00e5 p\u00e5 tampen av de tre forsknings\u00e5rene, st\u00e5r st\u00f8digere som fagperson enn jeg gjorde f\u00f8r, og det f\u00f8les godt.<\/p>\n\n\n\n

Den ut\u00f8vende treskj\u00e6rer idag st\u00e5r temmelig langt fra sine historiske forgjengere, hva ang\u00e5r arbeidsoppgaver, og ogs\u00e5 sv\u00e6rt langt unna slik den norske forvaltningen vil at treskj\u00e6rerfaget skal v\u00e6re, i sin dr\u00f8mmende romantiske forestilling om fagomr\u00e5det. I et hvert fag med en samfunnsfunksjon m\u00e5 l\u00e6replaner og fagets innhold justeres etter hva behovet er. Slik jeg opplever treskj\u00e6rerens oppgaver i samfunnet i dag, handler det om \u00e5 ha kunnskap om, og om \u00e5 forst\u00e5 de andre treskj\u00e6rerne, -de som var, historiens treskj\u00e6rere-, og om hvordan de tenkte og arbeidet. For det er i forvaltningen av deres arv behovet, og ikke minst ettersp\u00f8rselen, ligger. <\/p>\n\n\n\n

Det hender ikke sjelden at det kommer reaksjoner p\u00e5 at jeg har s\u00e5 mange verkt\u00f8y, hundrevis av treskj\u00e6rerjern og \u00f8kser. Hvorfor har jeg dem? Gamlekara hadde vel bare et par tre jern og en \u00f8ks kanskje? Folk synes det virker t\u00f8ysete og useri\u00f8st, kanskje j\u00e5lete. Men den ene dagen m\u00e5 jeg skj\u00e6re som en av disse gamlekara, i vikingtiden, bruke de samme verkt\u00f8y og framgangsm\u00e5ter som han gjorde, og den neste dagen skal jeg jobbe som en renessansesnekker, eller en bilthugger fra barokken, for s\u00e5 senere kanskje samme uka, imitere t\u00f8mring i Gudbrandsdalen p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Alle disse gamlekara hadde ulikt verkt\u00f8y, og forskjellige framgangsm\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Arven, og arbeidsomr\u00e5det for treskj\u00e6reren i v\u00e5re dager, er enormt. De som skar i vikingetiden, eller snekret i renessansen, var seg selv, treskj\u00e6reren i v\u00e5r tid m\u00e5 v\u00e6re dem alle.<\/p>\n\n\n\n

Til tross for den forunderlige koronatiden som i stor grad satte sitt preg p\u00e5 denne stipendiatperioden, s\u00e5 har jeg kommet meg litt rundt, og sett mye. <\/p>\n\n\n\n

Jeg dro ens \u00e6rend i forferdelig sn\u00f8f\u00f8yke, og kom fram s\u00e5 vidt, til Lima i Dalarna for \u00e5 bes\u00f8ke smeden Mathias Helje, bare for \u00e5 diskutere noen sm\u00e5detaljer p\u00e5 et par verkt\u00f8y han skulle lage for meg. Jeg har fartet rundt p\u00e5 Gotland og i Sk\u00e5ne, for \u00e5 opps\u00f8ke alle de fantastiske gamle trebygningene rundt omkring der, og l\u00e6re mer om dem. Til Telemark dro jeg flere ganger for \u00e5 se og l\u00e6re, og prate med kunnskapsrike folk som J\u00f8rn Berget, og Hans Marumsrud. Jeg var i Bergen, Oslo, K\u00f8benhavn, Stavanger, og rundt om p\u00e5 hele Vestlandet, og fikk sett ting jeg har dr\u00f8mt om i \u00e5revis. Jeg har, dog med ett visst vemod, sett giganter av noen tr\u00e6r deise i bakken, kjempeeiker i Sk\u00e5ne, og kanskje Norges gildeste furu i Sogn. Og alle opplevelsene har satt sitt preg p\u00e5 studiene mine, og de arbeidene jeg har utf\u00f8rt i denne tiden. Det var mange flere reiser enn de nevnte, men de er ikke glemt.<\/p>\n\n\n\n

I ett fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den lille d\u00e5rlige samvittigheten jeg hele tiden har kjent p\u00e5, siden jeg, med skattebetalernes penger skulle f\u00e5 lov \u00e5 ha det s\u00e5 greit, og f\u00e5 gj\u00f8re n\u00f8yaktig det jeg faglig hadde aller mest lyst til, s\u00e5 har jeg pr\u00f8vd \u00e5 dokumentere arbeidet gjennom \u00e5 skrive blogg p\u00e5 instituttets hjemmeside, slik at andre forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 kan ha faglig utbytte av det. Det er mange prosjekter jeg har hatt p\u00e5 gang, som jeg rett og slett ikke har rukket \u00e5 skrive om, men h\u00e5pet er at jeg kanskje senere igjen f\u00e5r et pusterom s\u00e5 jeg kan f\u00e5 gjort det. For det er spennende og av og til viktige saker, sp\u00f8r du meg:) Jeg er mitt selvp\u00e5lagte samfunnsansvar bevisst, og er glad i \u00e5 formidle. <\/p>\n\n\n\n

Den r\u00f8de tr\u00e5d i stipendiatprosjektet har v\u00e6rt \u00e5 forst\u00e5 mer av treskj\u00e6ring, ved \u00e5 pusle sammen et st\u00f8rre bilde av helheter rundt de ulike treskj\u00e6ringsfenomenene, ved \u00e5 studere l\u00f8srevede fragmenter, og n\u00e6rt beslektede h\u00e5ndverk, som tydelig har p\u00e5virket treskj\u00e6rerhistorien. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 skal det sies at jeg har en ganske vid definisjon av hva treskj\u00e6ring handler om, som har sprunget ut av det \u00e5 ha faget som levevei, gjennom mange \u00e5r. Om jeg hadde holdt meg til den definisjonen av faget som l\u00e6replanen mener er riktig, s\u00e5 hadde jeg sultet ihjel for lenge siden, eller kastet inn h\u00e5ndkle og f\u00e5tt meg en ordentlig jobb, slik stort sett alle andre treskj\u00e6rere gj\u00f8r f\u00f8r eller siden. Ja ja, det er jo ikke for seint enn\u00e5, akkurat det. <\/p>\n\n\n\n

Denne bloggen er det som binder hele stipendiatprosjektet sammen, og som gj\u00f8r at det forsknings- og utviklingsarbeid jeg har gjort, ikke bare forblir i mitt hode og i mine hender. Det er gjennom bloggen delt med resten av verden. Jeg vil anbefale \u00e5 lese bloggen i sin helhet, for da vil man se hvordan ting henger sammen. De viktige poengene er fors\u00f8kt fordelt utover de ulike innleggene, slik at de kan st\u00e5 fram tydligere, og ikke bare som p\u00e5 rekke i en oppramsing. <\/p>\n\n\n\n

Man kan lese om forholdet mellom tre- og metallarbeid, i vikingtid, samt om det forunderlige materialet «voks», som binder dem sammen, i dette innlegget: <\/p>\n\n\n\n

\n
The bird from Dalby…<\/a><\/blockquote>