![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/Tingelstad-gamle-kirke-4-Dor-pa-sorveggen.jpg\")
<\/p>\n\n\n\n Mekanismene i hvordan ulike konstruksjonsdeler finner sin form, og hvordan de etterhvert blir tradisjon eller man\u00e8r, er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over. Men nettopp tradisjon kan v\u00e6re et stikkord her. Slik har ting v\u00e6rt gjort f\u00f8r, slik vil vi ha det. Slik vil vi at ting skal se ut, selv om det ikke lengre n\u00f8dvendigvis er praktiske funksjonalistiske \u00e5rsaker til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten. Det opprettholder en kulturell identitet man \u00f8nsker \u00e5 ivareta.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Camminskrinet forteller oss muligens om utsmykking av hallbygninger som stod rundt om i Europa, dengang skrinet ble laget, og som hadde en tradisjon som strakte seg tusener av \u00e5r bakover, i uminnelige tider. Jeg tenker ikke da p\u00e5 veggene i skrinet, med sine utsk\u00e5rne elghornsplater, men p\u00e5 de strategisk plasserte bronsehodene, som nok forestiller utstikkende bjelker fra takkonstruksjonen. Her sees dyrehoder formet i datidens herskende stil, «mammenstilen». Det vi ser er en bygning nesten blottet for rette vinkler. Det er ingenting i konstruksjonen som krever det. Veggene er buede, s\u00e5 ogs\u00e5 tak\u00e5sen og taket. Bjelkene i takkonstruksjonen kan ogs\u00e5 gjerne v\u00e6rt gjort av tr\u00e6r med en naturlig bue i stammen, og kanskje med deler av rotsystemet i den utstikkende enden? Det kan hende rotvelting av tr\u00e6r var en mye brukt metode for felling, i tidligere tider. Dette vet vi lite om, men det er ikke uttenkelig. I en tid f\u00f8r planker, rette bjelker, og lafting, for den saks skyld, var nok synet p\u00e5, treet som ressursskilde til bygningsmateriale, annerledes. \u00c5 felle et tre, over rota, og senere kappe av kronen, slik at man bare f\u00e5r ut en rett stokk av stammen, m\u00e5 kanskje ha virket som en absurd og dekadent tanke. Et idiotisk sl\u00f8seri. N\u00e5 er det nok ikke en enkel sak \u00e5 rotvelte et stort tre. R\u00f8ttene som brer seg utover m\u00e5 graves opp og kappes, til man til slutt kan dra treet ned, og f\u00e5 brutt de store r\u00f8ttene som g\u00e5r rett ned i bakken, men med tanke p\u00e5 hva man etter dette arbeidet sitter igjen med av ressurser, er det kanskje verd det?<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n N\u00e5 vil man som regel ikke ha allverdens tunge materialer h\u00f8yt oppe i en takkonstruksjon, s\u00e5 om takbjelker noen ganger ble gjort av slanke tr\u00e6r, med rota i behold er ikke helt usannsynlig. Den utstikkende delen er da ogs\u00e5 treets mest holdbare. <\/p>\n\n\n\n Gavldragene p\u00e5 stavkirkene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Disse dragene er for oss velkjente. Kaster man bare et kort blikk p\u00e5 dem, g\u00e5r tankene umiddelbart til stavkirkene. Silouettene deres er ikoniske. Til tross for at det kun finnes to bevarte originaler fra dengang kirkene ble bygget, s\u00e5 har tradisjonen v\u00e6rt holdt i hevd, og nye har blitt laget n\u00e5r de gamle ble for slitne, og s\u00e5 finnes slike p\u00e5 den tidens relikvieskrin, som var utformet som sm\u00e5 kirkemodeller. Likheten mellom de to vi har bevart, den ene fra Lom og den andre fra Borgund stavkirke, og de man kan se p\u00e5 relikvieskrinene, er s\u00e5 sl\u00e5ende, at vi kan anta at formene og designen var godt etablert dengang. Det var slik de skulle v\u00e6re. Lom og Borgund er fra 1100-tallet, men dragene er i Urnesstil. Denne stilen var avleggs i alle andre utsmykkingssammenhenger p\u00e5 den tiden disse kirkene ble bygget. All annen eksteri\u00f8rornamentikk p\u00e5 de byggene, er utf\u00f8rt i 1100-tallets mote. Men gavldragene beholdt alts\u00e5 formspr\u00e5ket fra generasjonene f\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Er gavldragene egentlig hentet fra eldre bygninger, eller er det bare formspr\u00e5ket som har blitt med videre? I s\u00e5 fall hvorfor? Dendrokronologiske unders\u00f8kelser kan kanskje gi svar p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let kan man bare spekulere rundt. Det som skiller disse takutsmykkingene fra dem som Camminskrinet forteller om, er at disse gavldragene ikke lengre er et stykke av en n\u00f8dvendig konstruksjonsdel. Gavldragene p\u00e5 stavkirkene er festet p\u00e5 en ferdig konstruksjon, og deres funksjon er da rent utsmykkingsmessig, eller eventuelt har en metafysisk begrunnelse, som vi ikke kjenner. <\/p>\n\n\n\n Hvilken konstruksjonsdel er det gavldragene p\u00e5 stavkirkene skal forestille at de er en forlengelse av, hvis man antar at det er hensikten?<\/p>\n\n\n\n Forestiller de toppen av en vertikalt stilt midtstolpe som b\u00e6rer tak\u00e5sen og st\u00f8tter taksperrene, slik man kan se det p\u00e5 en mesulakonstruksjon? Eller kan det v\u00e6re tak\u00e5sens rotende som stikker ut, alts\u00e5 enden p\u00e5 en horisontal bjelke?<\/p>\n\n\n\n Hvor langt tilbake kan man spore gavldragenes forfedre?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er ikke forhastet \u00e5 anta at gavldrager har forekommet p\u00e5 bygninger som er langt eldre enn de stavkirkene vi fortsatt har bevart fra 1100-tallet. Den stilen de er utf\u00f8rt i er Urnesstilen, som var r\u00e5dende fra midten av 1000-tallet og utover i en tid. Alts\u00e5 en generasjon eller to f\u00f8r Borgund og Lom stavkirke ble bygget. P\u00e5 Urnes stavkirke som regnes for \u00e5 ha blitt reist p\u00e5 1130-tallet, er det en hel masse bygningsdeler, mange med utskj\u00e6ringer, som kommer fra en tidligere kirke. Noen av disse bygningselementene er datert til ca 1070. Det er 60 \u00e5r tidligere, et par mannsaldre. Dette er ikke unikt for Urneskirka, slik gjenbruk kan sees p\u00e5 mange andre bygg ogs\u00e5. Gode materialer, og vakkert arbeide, var verd \u00e5 ta vare p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Vindskier<\/strong><\/p>\n\n\n\n Telt er rendyrkede b\u00e6rekonstruksjoner, bygningsskjelett i sin enkleste form. Fra Osebergfunnet, og ikke minst Gokstadfunnet, finnes gode eksempler p\u00e5 utsk\u00e5rne hoder p\u00e5 teltvindskiene. P\u00e5 et telt, er vindskiene b\u00e6rende konstruksjonsdeler. Vindski er en noks\u00e5 selvsagt bygningsdel \u00e5 dekorere, og det har v\u00e6rt gjort til alle tider. Gavldragene og de utsk\u00e5rne vindskiene er dekorelementer, begge med den samme strategiske plassering p\u00e5 bygningene, men om det er noen opphavsmessig sammenheng mellom dem, utenom det rent dekorative t\u00f8r jeg ikke si. Men bygninger forsynes med hoder, evt haler, der det mest naturlig ville passe med slike ekstremiteter, om bygningene liksom skulle v\u00e6re dyr eller andre vesener.<\/p>\n\n\n\n Gokstadvindskiene viser tydelig hvordan skienes naturlige form har blitt benyttet i den elegante utformingen. En skie er en planke kl\u00f8yvd ut av en stokk, og er stokken lang, vil skien naturlig smale innover fra rotenden og oppover. <\/p>\n\n\n\n Dette trekket ved vindskier, at de nettopp skal v\u00e6re skier, kl\u00f8yvd ut av stokker, med sin derav naturlige vannavst\u00f8tende overflate, lever videre selv om etterhvert slike «skier» egentlige var sagde plank. Ofte kan man se p\u00e5 ihvertfall eldre bygninger, der elegansen spiller inn, at den utsvingen, som rotenden p\u00e5 en kl\u00f8yvet ski har, blir kopiert. Et bygningselement har funnet sin form, selv om byggeskikken endres. <\/p>\n\n\n\n Emnets form og beskaffenhet legger ofte f\u00f8ringer for designen og utformingen av en gjenstand eller del. Om man tar utgangspunkt i at gavldrager p\u00e5 et tidspunkt var nettopp rotkroker som stakk ut av trestammer, s\u00e5 vil det gi forskjellige svinger p\u00e5 «dragen» om stokken er en horisontalt liggende tak\u00e5s, eller en st\u00e5ende stolpe. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5 er selvsagt ikke alle r\u00f8tter like i form, og variasjonen er stor. Dessuten kan forskjellen som de to retningene utgj\u00f8r, synes bagatellmessig. Illustrasjonene over viser n\u00f8yaktig samme rot st\u00e5ende og liggende. P\u00e5 den st\u00e5ende stolpen, vil den delen der rota vender seg ut fra stammen, utgj\u00f8re selve ansiktet\/hode p\u00e5 dragen, mens p\u00e5 den liggende bjelken, utgj\u00f8r samme del halsen p\u00e5 dyret. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5 er det ikke byggteknisk s\u00e5 greit \u00e5 ha ting stikkende ut gjennom taket nedenifra. Alle med pipe p\u00e5 huset sitt vet det, men alle tekniske problemer har sine l\u00f8sninger. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Sammensetting og skj\u00f8ter.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Illustrasjonen over viser at man har alts\u00e5 festet ekstremitetene p\u00e5 et grodd emne, og p\u00e5 den m\u00e5ten komponert et st\u00f8rre dyr enn emnet i utgangspunktet gav rom for. Hvor selvsagt dette enn m\u00e5te fortone seg, s\u00e5 er det heller sjelden man ser det i treskj\u00e6ringens verden. Emnets ytterform er som hovedregel den ramme treskj\u00e6reren forholder seg til. Man finner det emnet man trenger til den formen man \u00f8nsker \u00e5 lage, og s\u00e5 graver man figuren ut av emnet. Den subtraktive metode. Masse fjernes. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Stevnpryd p\u00e5 b\u00e5t.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vikingtidens dragehoder p\u00e5 skip er velkjent. Andre tidsepoker og kulturer har ogs\u00e5 brukt slike utsmykkinger, og om man ser et fart\u00f8y som en form for et vesen, s\u00e5 er det n\u00e6rliggende \u00e5 gj\u00f8re slik. Hele b\u00e5tens anatomi kan forst\u00e5s som et dyrs anatomi, med hode og hale, spant og band som ribbein og skjellett. Og huden (bordgangene), ja den kan forst\u00e5s som nettopp «hud». Seilet er vingene, og \u00e5rer er loffer eller bein. En b\u00e5t er kanskje mest lik en sv\u00f8mmende sj\u00f8fugl, mens selv flymaskinene vi har n\u00e5 ligner hai eller annen fisk. Dyrenes dynamiske egenskaper er kopiert n\u00e5r menneskene har utformet sine fart\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Det arkeologiske materialet er p\u00e5 dette omr\u00e5det magert, men skriftlige beretninger og nedtegninger forteller om en utbredt bruk av hoder p\u00e5 b\u00e5t i vikingtid og middelalder. Man kan endog si at tradisjonen ogs\u00e5 levde videre, i det som senere blir gallionsfigurer av ulike slag. L\u00f8ver, ulver, drager, mennesker osv. <\/p>\n\n\n\n » Gold shone on the prows, silver also flashed on the variously shaped ships. \u2026 For who could look upon the lions of the foe, terrible with the brightness of gold, who upon the men of metal, menacing with golden face, \u2026 who upon the bulls on the ships threatening death, their horns shining with gold, without feeling any fear for the king of such a force?<\/em>» St\u00e5r det i dronning Emmas bok fra Knut den mektiges invasjon av England. L\u00f8ver, okser og andre figurer prydet de skumle krigsskipene. <\/p>\n\n\n\n Stevnprydene som historiene og bildene beretter om tyder p\u00e5 ganske avanserte utsmykkinger, som nok har v\u00e6rt sammensatt, kanskje litt slik stavkirkenes gavldrager ble laget, -av mange deler. Det er mye snakk og gull og s\u00f8lv og andre effekter. <\/p>\n\n\n\n Overleveringer i form av gjenstander som har st\u00e5tt og fungert der de ble satt opp, og som har st\u00e5tt der helt fram til v\u00e5r tid, er selvsagt de «sanneste» en kan tenke seg. Som gavldragene fra Lom og Borgund. Ingen fabulerende beretning eller billedlig nedtegning kan m\u00e5le seg med det, det kan heller ikke arkeologiske funn, som ofte m\u00e5 tolkes. Men tilsammen gir alle disse ulike kildene oss et grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 et bredere bilde av hvordan fortidens utsmykkinger s\u00e5 ut og ble brukt. Det er ikke s\u00e5 stor aksept for \u00e5 fabulere slik, uten fast forankring i eksakt viten, men allikevel burde det gj\u00f8res, og det er det jeg har satt meg fore. Det er jo ikke f\u00f8r man tenker en tanke som ikke har blitt tenkt f\u00f8r, at verden g\u00e5r videre. <\/p>\n\n\n\n Hvilke hemmeligheter b\u00e6rer de to gavldragene p\u00e5?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Til tross for at Lomdragen mangler mange av sine originale ekstradeler, og er sv\u00e6rt v\u00e6rbitt, s\u00e5 b\u00e6rer det som er bevart, vitnesbyrd om veldig elegant linjef\u00f8ring og forming, samt vakre presise detaljer. Det er hals\/hode og underkjeve, samt de p\u00e5satte gjennomsk\u00e5rede halsstykkene som fortsatt finnes. <\/p>\n\n\n\n Da Hans Marumsrud, under det som omtales som «Stavkirkeprogrammet», -en gjennomgang av alle de norske stavkirkene,- i regi av Riksantikvaren, unders\u00f8kte og arbeidet med taket p\u00e5 Borgund stavkirke, oppdaget han en del innfellinger og merker etter manglende deler, rundt gavldragene. Vindskier, isbord og andre bygningsdeler oppe i m\u00f8nene viste seg \u00e5 v\u00e6re originale, fra 1100-tallet, og p\u00e5 undersiden av vindskiene, der disse m\u00f8tes, var det hogd ut en innfelling for noe som kan omtales som et «skjegg» eller en «halsklut». Et stykke tre med utskj\u00e6ringer hadde alts\u00e5 v\u00e6rt festet under dragehodet, og komplettert den utsmykkingen vi kjenner, med gavldragen og m\u00f8nekammen. Og ikke nok med det, var det ogs\u00e5 plugghull lengre nede p\u00e5 vindskiene, fra noe som p\u00e5 begge sider har pekt utover horisontalt. Kl\u00f8r eller f\u00f8tter? <\/p>\n\n\n\n Jeg h\u00e5per p\u00e5 mulighet til \u00e5 arbeide videre med dette.<\/p>\n\n\n\n Vi ser at tradisjonen med hoder p\u00e5 bygninger strekker seg langt bakover i historien, lenger enn de romanske stavkirkene. De har jo med seg stiltrekk fra generasjonene f\u00f8r, fra Urnesstilen, og eksempler som Camminskrinet, fra enda eldre vikingtid, sier noe om lange linjer. Hodene kan godt ha v\u00e6rt der helt fra de f\u00f8rst hus menneskene bygde, det vet vi jo ikke. Men kan disse «Urneshodene», slik vi kjenner dem utseendemessig, v\u00e6re eldre enn Urnesstilen selv? <\/p>\n\n\n\n Noen menneskapte fenomener «setter seg», de finner sin form og forblir mer eller mindre som de er, utseendemessig, selv om tid og moteskiftninger raser videre. Man kan si det om gavldragene p\u00e5 stavkirkene, og om kortstokken for eksempel.<\/p>\n\n\n\n Om man tar utgangspunkt i at gavldrager opp gjennom historien har mye av sitt formmessige utspring i emnets form,- det er ikke utenkelig-, s\u00e5 kan formen p\u00e5 Urneshodene synes som en veldig selvsagt dekorasjon p\u00e5 en allerede slank og S-formet fasong. Deres monumentale framtoning, og i\u00f8yenfallende plassering, og sikkert utbredelse i landskapene, kan til og med ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke utviklingen av stiluttrykkene i vikingtidsstilartene. For noen ganger finner saker og ting sin form. Og om man t\u00f8r tenke tanken, s\u00e5 er det kanskje ikke Urnesdyr vi ser p\u00e5 de romanske stavkirkene, men rett og slett bare «klassiske» gavldragedyr?<\/p>\n\n\n\n Stavkirkenes gavldrager beretter om varighet, s\u00e5 fremt arbeidet er utf\u00f8rt fornuftig, og et minimum av vedlikehold er tilstede. Derfor kan man lett anta at forfedrene v\u00e5re, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi gj\u00f8r n\u00e5, vandret rundt i en verden der gamle bygninger sto, og viste hvordan de f\u00f8r gjorde ting og tenkte. En takutsmykking er derfor et visuelt verk, som lever videre p\u00e5 en annen m\u00e5te enn l\u00f8srevede gjenstander. Den st\u00e5r der den ble plassert, til den ikke gj\u00f8r det lenger. Fortidens mennesker s\u00e5 kanskje ikke hundre \u00e5r gamle b\u00e5ter liggende i havnen. Men gavldrager har de sett. <\/p>\n\n\n\n Upp\u00e5kra utenfor Lund skal ha v\u00e6rt et hedensk kultsted i kanskje 6-700 \u00e5r. Der finnes rester etter flere generasjoner templer som hver for seg nok har st\u00e5tt temmelig lenge.<\/p>\n\n\n\n Om det bevarte materiale av treskj\u00e6ring fra vikingtid er lite, s\u00e5 er det ingenting mot det fra tiden f\u00f8r vikingtid, som ihvertfall er s\u00f8rgelig magert. Fra folkevandringstid, og merovingertid m\u00e5 vi i stor grad st\u00f8tte oss p\u00e5 funnene av metallgjenstander for \u00e5 f\u00e5 et innblikk i den r\u00e5dende estetikken. <\/p>\n\n\n\n Variasjonen er stor i hva slags dyr vi m\u00f8ter i disse epokene, og jeg skal ikke g\u00e5 s\u00e5 inng\u00e5ende inn i den materien, men bare nevne at faunaen best\u00e5r av fugler, hester, «drager» villsvin, ulver, mennesker osv, samt endel ubestemmelige fabelaktige skapninger. Teknikkene de er utf\u00f8rt i gir selvsagt variasjoner i utseende, men noen trekk g\u00e5r stadig igjen, enten de er flyvende vesener eller pattedyr. Blant annet en form for «hjelm» eller h\u00e5rsleik, som ofte ligger rundt hodet\/\u00f8yet, fra opp\u00e5 snuten og ned til haken. Et kantete ansikt, og en trut, nebb, mule eller snute som behandles som en egen definert del av dyrets hode. <\/p>\n\n\n\n I stipendieperioden har jeg tillatt meg \u00e5 fabulere litt rundt hvordan treskj\u00e6ringa kan ha sett ut i disse periodene, uten \u00e5 forholde meg veldig til de gitte stilelementene, men bare ha dem i bakhodet. Emnene, og det utvalg verkt\u00f8y jeg har plukket fram, samt stegene i prosessen, har i stedet f\u00e5tt bestemme utfallet for hvordan sakene skulle f\u00e5 bli seende ut.<\/p>\n\n\n\n Jeg er glad i \u00e5 spikke med kniv, og i \u00e5 telje med \u00f8ks. Disse framgangsm\u00e5tene gir noen markante fasonger og former underveis, i de mange stegene av formingen, som jeg synes er interessante.<\/p>\n\n\n\n Jo fler og forskjelligartet utformet verkt\u00f8y man har \u00e5 rutte med, desto mer kompleks kan skj\u00e6ringa bli. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 forholde meg til s\u00e5 f\u00e5 og enkle verkt\u00f8y som mulig. Det m\u00e5 ikke forst\u00e5s dithen at jeg tror de hadde d\u00e5rlig med utstyr p\u00e5 den tiden, det er slettes ikke tanken bak det. Ideen er heller at da f\u00e5r de enkelte verkt\u00f8y og de prosessuelle «avtrykk» de gir, st\u00e5 tydeligere fram. Rett og slett for \u00e5 gi prosjektet en avgrensning, og bli lettere forst\u00e5elig for meg selv og andre.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 leke seg fram til en tenkt ornamentikk i tre, og et kunstuttrykk basert utelukkende p\u00e5 andre objekter i metall, kan b\u00e6re helt galt avsted, og mest av alt v\u00e6re veldig hemmende i fabuleringene. Allikevel viser de historiske eksemplene ofte at det er stor sammenheng mellom kunstverkene gjort i metall og tre. Men det historien ogs\u00e5 viser er enorme kvalitetsforskjeller p\u00e5 ulike arbeider. Det har til alle tider v\u00e6rt folk med ekstremt spesialisert kompetanse, som har utf\u00f8rt fantastiske saker, og ogs\u00e5 de glade og kreative amat\u00f8rer som har kost seg med \u00e5 lage ting. Det meste som finnes av treskj\u00e6ring er ikke gjort av treskj\u00e6rere, ihvertfall ikke veldig spesialiserte treskj\u00e6rere, det er gjort av andre. Av sm\u00e5gutter som sitter og spikker, til t\u00f8mrere som egentlig bygger hus. Fenomenet treskj\u00e6ring er ikke knyttet til faget treskj\u00e6ring, slik vi dessverre ofte tenker p\u00e5 det. Det er den mest folkelige kunstform en kan tenke seg, s\u00e5 umiddelbar som \u00e5 lage sn\u00f8mann. Man trenger bare plukke opp en pinne og sette igang, s\u00e5 lenge man har en kniv, eller annen skarp gjenstand for h\u00e5nden. <\/p>\n\n\n\n Allikevel kan man se at de ulike tider og kulturer har et formspr\u00e5k med en «grammatikk» som alle spr\u00e5k. <\/p>\n\n\n\n Man har en enighet om hvordan \u00e5 framstille forskjellige ting. Slik er \u00f8yne, slik er en fot, en hest ser s\u00e5nn ut osv. <\/p>\n\n\n\n Min tanke med disse fabuleringene er \u00e5 se om det er mulig, utifra l\u00f8se fragmenter her og der, og fra \u00e5 se p\u00e5 de mekanismer som fungerer i historien, og i oss mennesker, \u00e5 komme fram til st\u00f8rre kunnskap om det vi vet har v\u00e6rt, men som vi ikke lenger kan se. Det blir kun spekulasjoner helt til den dagen noen graver fram en gavldrage eller skipsstevn fra en periode vi ikke kjenner annen treskj\u00e6ring fra, -akkurat i disse tilfellene-, men for meg som treskj\u00e6rer, og forh\u00e5pentligvis for andre som arbeider med historien, kan slike tanker v\u00e6re nyttige. For min del er jeg n\u00f8dt til \u00e5 tenke dem, for \u00e5 gi mitt arbeid et snev av kredibilitet. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fabuleringer rundt hvordan ting ser ut, i en verden der den firkantede bjelke ikke finnes, og hvor den rettvinklede jevntykke planke ikke engang er en tanke noen har tenkt. Estetiske valg og vurderinger innen byggeskikk og annen framstilling av gjenstander i tre, i et univers der \u00f8ksa er middelet for framstilling av former, og treet…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-468","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/468","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=468"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/468\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=468"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=468"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=468"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/20220503_104351-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/Sauland_portal-475x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/al.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/maere-1.gif\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/Relikvieskrin-cammin-1024x591.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/maere.gif\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/bentehaarstad.photoshelter.com\/img\/pixel.gif\"){kind=tracking}
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/camminskrinet-skatten-som-forsvant-fig-3-660.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/Rotvalta-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/lom1-522x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/gggg-730x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/20210527_145754-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/20210315_143149-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/1138px-Reliquary_chasse_VandA_M.572-1910-1024x921.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/04\/mesula.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/hemse-1024x768.jpeg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/hemseurnes-1024x328.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/urnesjernbeslag.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/hopperstad-1.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/urnesgavl2-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/skogb-1024x538.jpeg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/skogbonad-stopul.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/gokstadtelt-vindskier-507.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/gokstadtelt2-820x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/vindskieks.5-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/20220503_104533-931x1024.jpg\"){kind=spacer}
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/rotkne-1024x989.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/rotkne2-1024x777.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/05\/borgundhode.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/279120852_393996712733008_1668210111243400223_n.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/tegning-dhh.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/06\/Cf22281_B_C55000_VSH-791x1024.jpg\"){kind=spacer}
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/06\/IMG_6205.jpeg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/06\/stavanger-1024x680.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/06\/brabayeux.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/06\/The-Ghent-Dragon.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/07\/Det-gyldne-alter-fra-Lisbjerg-Kirke_DMR-167937_original-767x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/06\/Screenshot-2022-06-13-at-20-36-36-Dragehode-pa-Lom-stavkirke.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/halsklut.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/klistermarken-spelkort-ruter-knekt.jpg.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/20210315_1436411-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/800px-The_tempel_of_Uppakra_Sweden.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/kopp-709x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/aker.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/20200219_125230-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/20200228_115429-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/aaaaaaaa-1024x593.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/nalebindingsnal-2-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/hhh-1024x272.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek7-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek2-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek3-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek4-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek5-1024x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/rek6-1024x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/img-1024x588.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/verkt-bra-594x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/verkt2-bra-554x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/vim.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/6126_s-809x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/08\/tuddal-rotated.jpg\")