{"id":427,"date":"2022-04-04T10:55:50","date_gmt":"2022-04-04T08:55:50","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=427"},"modified":"2022-04-04T11:11:49","modified_gmt":"2022-04-04T09:11:49","slug":"materialer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/materialer\/","title":{"rendered":"Materialer"},"content":{"rendered":"\n

Mulig det er noe som kommer med alderen, eller kanskje det er fordi vi har blitt s\u00e5 mange i verden, og forbruker de skarve ressursene vi har, som om det var en konkurranse, og knappheten begynner \u00e5 bli ubehagelig merkbar, men, jeg f\u00e5r bare mer og mer respekt for bruken av materialer. Den fornuftige bruken, og den gode forvaltningen. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Tidligere kunne nok ganske mye treverk og restbiter bli kappet opp til ved, eller g\u00e5 i s\u00f8pla, under fredagsopprydningen her p\u00e5 verkstedet. Men slik er det ikke lenger. Jeg klarer ikke hive en eneste bit. <\/p>\n\n\n\n

Folk ler, det er jo enklere og mer l\u00f8nnsomt \u00e5 hente ut en ny planke fra hylla, enn \u00e5 krabbe rundt p\u00e5 gulvet, og lete etter en bit som passer til det man skal lage. Det er d\u00e5rlig business. Arbeidskraft og arbeidstid koster mer enn materialer i v\u00e5re dager. Men er det egentlig d\u00e5rlig business hvis det f\u00f8les bra og riktig? Det er jo det det handler om. Jeg ble ikke treskj\u00e6rer fordi jeg skulle bli rik p\u00e5 det. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 der krabber jeg alts\u00e5 rundt p\u00e5 gulvet, og stabler opp trebiter i alle tenkelige st\u00f8rrelse og fasonger, i rekker langs veggen, mens jeg g\u00e5r bort til ambolten og retter ut en og annen b\u00f8yd spiker som ligger og slenger. Se her ja: Denne biten er stor nok til \u00e5 bli et salatbestikk, eller noen enkle sleiver, og denne kan brukes til \u00e5 bygge kaninbur av. Og avkappet blir mindre og mindre. Men s\u00e5 trenger man jo alltids plugger, eller kiler, de er jo ikke s\u00e5 store, de minste bitene er mer enn store nok til det.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidstid er det mest kostbare n\u00e5 til dags. Slik var det ikke f\u00f8r. Da var det materialene som var dyre, og arbeidskraften n\u00e6rmest gratis, eller ihvertfall fryktelig billig. Kanskje er det ikke lenge til vi i er tilbake der? Altfor mange mennesker, og altfor lite materialer.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Men man m\u00e5 ikke bli helt hakkande g\u00e6rn heller. Eller fanatisk. Fanatisme er det v\u00e6rste som finnes, n\u00e5r man har mistet evnen til \u00e5 ha et balansert syn p\u00e5 ting. Men f\u00f8r det, f\u00f8r vennene til slutt m\u00e5 vende ryggen til deg, og f\u00f8r sterke pleiere i hvite frakker m\u00e5 hente deg med makt, s\u00e5 kan man jo la det g\u00e5 litt sport i det, som det heter. Sport skal jo v\u00e6re sundt.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 jeg fortsetter \u00e5 brenne tj\u00e6re ut av restene av gamle syllstokker som m\u00e5 skiftes, og jeg plukker mose ut av plenen, som jeg senere bruker som isolasjon i veggene. Jeg bygger gjerder av vindfelte tr\u00e6r, og det som ligger igjen n\u00e5r veivesenet har ryddet langs veiene. Og jeg drar fram byggematerialer fra diverse s\u00f8ppeldynger. <\/p>\n\n\n\n

Som trearbeider er det treverk som er min greie, og min dr\u00f8m er at vi etterhvert kan komme tilbake til en allmenkunnskap om materialeegenskaper, som gj\u00f8r at denne ressursen kan benyttes bedre. Forst\u00e5elsen av at en planke ikke bare er en planke, men kan ha mange ulike egenskaper, at om vi vet hvordan \u00e5 ta ut materialer og foredle dem p\u00e5 riktig sett, og ikke minst vedlikeholde dem, s\u00e5 kan det hende det faktisk er l\u00f8nnsomt? L\u00f8nnsomt p\u00e5 mange m\u00e5ter, ogs\u00e5 \u00f8konomisk, men mest i et framtidig perspektiv. For framtiden er vel egentlig det viktigste?<\/p>\n\n\n\n

Slike tanker tenker jeg, hver gang skaftet p\u00e5 den nyinnkj\u00f8pte riva knekker, f\u00f8rste gang man bruker den, fordi fibrene ikke f\u00f8lger formen p\u00e5 skaftet, eller n\u00e5r byggherrer tror alt er gloria, s\u00e5 lenge leverand\u00f8ren kan levere minst 60 prosent «kjerneved» i materialene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
EXTREME gjenvinning!!!!!
Jeg skiftet bunnsviller i et bindingsverkshus, og de var temmelig r\u00e5tne. Men de bitene som var bra, var fortsatt ganske bra, det var mye kjerneved bevart, og derfor ville jeg finne ut hvor mye futt det egentlig var igjen i dem. Og en liten retortetj\u00e6remile ble bygd, nesten etter alle kunstens regler…<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
All yteved ble hogd vekk, s\u00e5 det bare var kjerneved igjen, og denne ble stappet tett i en gryte…<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Yteveden ble brukt til \u00e5 fyre opp mila med…<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det tok ikke lang tid f\u00f8r det begynte \u00e5 renne tj\u00e6re…<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Resultatet av tj\u00e6rebrenninga var ingen knallsuksess, men noen spiseskjeer med tj\u00e6re ble det, og disse ble sm\u00f8rt utover husets andre bjelker…<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Treverkets holdbarhet over tid<\/strong>. <\/p>\n\n\n\n

Jeg skal ikke strekke det s\u00e5 langt som \u00e5 si at forsteinet tre fortsatt er tre, men arkeologien kan fortelle oss at treverk er et veldig holdbart materiale, om de rette forutsetninger er til stede. Gokstad- og Osbergfunnet viser at treverk holder seg bemerkelsesverdig bra, om det er pakket i leire. Der kunne man plukke ut nesten hele skip, og et stort antall andre gjenstander, som hadde ligget under jorda i 1100 \u00e5r. Og det var heller ikke bare disse tresortene som er navngjetne for sin motstandsdyktighet,- som eik og furu-, men ogs\u00e5 mange andre, som vanligvis ikke er forbundet med holdbarhet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den fantastiske «Buddahb\u00f8tta» fra Osebergfunnet. B\u00f8tta er av irsk opprinnelse, laget av barlind, og har ligget mer enn 1100 \u00e5r i jorda.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Og de gamle trebygningene som fortsatt st\u00e5r da, stavkirker og loft, det er nesten ubegripelig at de er gjort av plantestilker, -av organisk materiale? Det handler om fornuftig og bevisst bruk av materialer, men ogs\u00e5 om kunnskapen om \u00e5 ta vare p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 var det jo ikke vikingenes tanke at disse skipene de gravde ned skulle bevares, slik at ettertiden kunne grave dem opp, hele og fine, s\u00e5 i de tilfellene var det en ren tilfeldighet, men at leire og treverk er gode venner, er noe mennesker har visst \u00e5 dra nytte av i uminnelige tider. Bygninger og konstruksjoner har blitt pakket inn i leire, leirklint og rappet, og om tak hadde blitt v\u00f8let, og leirkliningen ettersett, kunne vi fortsatt hatt langhus st\u00e5ende fra oldtiden. Leiren og treverket spiller p\u00e5 lag mot tidens og naturkreftenes gnaging. <\/p>\n\n\n\n

I Tr\u00f8ndelag og nordover har de laget b\u00e5ter av gran og bj\u00f8rk i lange tider. Materialvalgene er nok tvunget fram av mangel p\u00e5 noe bedre, men b\u00e5tene er uovertrufne, og det finnes mange, som fortsatt seiler, som er hundre \u00e5r og eldre. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bj\u00f8rk i lot og stevner, og gran i bordene. Ikke akkurat f\u00f8rstevalget av materialer med tanke p\u00e5 holdbarhet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 om man legger forholdene til rette, og vedlikeholder disse forholdene, kan vi f\u00e5 trematerialene til \u00e5 vare nesten evig. Stavkirker har st\u00e5tt i snart tusen \u00e5r, og ingen aner hvor lenge de vil fortsette \u00e5 st\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Solid og vakker stol fra Urnes stavkirke. «V\u00e6r s\u00e5 god sitt», stolen er fra 1100-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bordplate fra 13-1400-tallet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Om \u00e5 ikke se skogen for bare tr\u00e6r.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er ikke; «at vi snart slipper opp for trematerialer», man tenker p\u00e5 n\u00e5r man reiser rundt i Norge, og ser alle de skogkledte \u00e5sene som strekker seg milevis. Skogen virker uendelig. Men det vi ser utover, er en av de sm\u00e5 gr\u00f8nne flekkene som er igjen i det engang skogkledte Europa. Men slike tanker tenker man n\u00e5r man for eksempel ser utover landskapet i Sk\u00e5ne. Det er der jeg er n\u00e5, og tenker slike tanker. I Sk\u00e5ne ble «virkesbristen», som de kaller det, allerede ganske merkbar i middelalderen, og det har f\u00e5tt store konsekvenser for hvordan menneskene har m\u00e5ttet tenke, leve, og bruke materialer. For ikke \u00e5 snakke om konseskvensene for skogene i seg selv. Her var det ogs\u00e5 en gang store tette skoger som strakte seg fra h\u00f8ydedragene inne i landet, og helt ut til kysten. N\u00e5 er slettebygdene i Sk\u00e5ne forbl\u00e5ste flater, med bare ett og annet tre stikkende opp her og der. Tr\u00e6r som har f\u00e5tt bli st\u00e5ende, for \u00e5 gi litt ly for vinden, eller skygge for solen, i menneskenes tjeneste.<\/p>\n\n\n\n

Det later til at om mennesker f\u00e5r velge fritt, s\u00e5 vil de bygge husene sine av tre. Hva det skyldes kan nok v\u00e6re mye forskjellig. Trebygninger gir utvilsomt et annet inneklima enn hus gjort av stein eller leire, men noen ganger vil man at hjemmet skal v\u00e6re svalt, og andre ganger handler det om \u00e5 magasinere varme. Svaret, eller ihvertfall ett av dem, kan handle om at selve byggeprosessen oppleves som mer umiddelbar og tilgjengelig for de fleste, s\u00e5 lenge det er tilgang p\u00e5 trevirke. Og s\u00e5 handler det nok om treverkets fortreffelighet som byggemateriale. Det er lett av vekt, lett \u00e5 bearbeide, og veldig sterkt og solid. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sk\u00e5nsk leirklint v\u00e5ningshus. Til h\u00f8yre er veggen av kraftige eikematerialer fra 1700-tallet, til venstre av slanke furubjelker fra begynnelsen av 1900-tallet. Utviklingen kan leses ut av veggen. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det finnes mange grunner til \u00e5 hogge ned tr\u00e6r, men kanskje ikke alle disse grunnene alltid er like gode, og kanskje finnes det grunner til ikke<\/em> \u00e5 hogge ned tr\u00e6r av og til, hvis man pr\u00f8ver \u00e5 se ting i et st\u00f8rre perspektiv. <\/p>\n\n\n\n

Mange hus st\u00e5r tomme rundt omkring. Hus som har st\u00e5tt lenge, men som til slutt har blitt forlatt. Det kan v\u00e6re av mange grunner, men sannsynligvis mest fordi ingen lengre ville, eller kunne, bo der. Det er de samme grunnene til at heller ingen kan, eller vil, flytte dit. Det finnes ikke n\u00e6ringsgrunnlag p\u00e5 plassen, man kan ikke lengre bygge et liv, eller en tilv\u00e6relse der. Derfor st\u00e5r de tomme. Ikke fordi det n\u00f8dvendigvis er noe galt med husene. De vil forsvinne om de ikke blir tatt vare p\u00e5. N\u00e5r hus har st\u00e5tt i hundre eller to hundre, kanskje tre hundre \u00e5r, s\u00e5 er det liten tvil om at de har bevist sin eksistensberettigelse, og sin kvalitet. Her har noen lagt ned et godt arbeid, og her har noen h\u00f8stet og foredlet det ypperste av ressurser. Vi burde f\u00f8le en forpliktelse for \u00e5 ta vare p\u00e5 dem videre. Om vi s\u00e5 ikke skal anvende dem selv her og n\u00e5, s\u00e5 ihvertfall for ettertiden. Allikevel bygger vi nye hus, av nye tr\u00e6r som blir hogd, lenge f\u00f8r de er hogstmodne, og har utviklet de kvalitetene som beh\u00f8ves for \u00e5 bli gode materialer, og med tidsbesparende teknikker (les \u00f8konomiske). Hva i all verden er vitsen og tanken med det? Om de gamle husene st\u00e5r p\u00e5 avbaklige plasser der ingen kan bo, s\u00e5 kan man flytte dem, eller plukke dem ifra hverandre, og gjenbruke det som er av gode materialer. Det er ikke engang sikkert det er mer arbeid, eller mer ressurskrevende, enn \u00e5 m\u00e5tte ut i skogen \u00e5 felle nye tr\u00e6r. Noen timer med spikeruttrekking kontra alle de ressursene som skal til for \u00e5 gj\u00f8re skog om til bolig?<\/p>\n\n\n\n

I middelalderske dokumenter fra Danmark, vedr\u00f8rende arveoppgj\u00f8r, kan man se at, ramverkshus satt p\u00e5 syllstener, ble ansett som l\u00f8s\u00f8re p\u00e5 g\u00e5rdene. Det vil si at det var en selvf\u00f8lge at husene skulle flyttes ved et generasjonsskifte, eller at materialene skulle brukes videre i andre sammenhenger. Slik tenkte de. Vi tenker at hus er stedbundne, og plassens skjebne dermed ogs\u00e5 er husets skjebne. Ressursene som ligger i gode materialer er formidable, selv om det er snakk om brukte materialer, og de ligger rett foran nesa p\u00e5 oss, og svinner hen, mens vi heller h\u00f8ster av skogen som derfor ogs\u00e5 svinner….<\/p>\n\n\n\n

\"\"
En stokk som ble funnet under restaureringen av Hopperstad stavkirke p\u00e5 1800-tallet. Av ornamentikken kan man tydelig se at den er fra et tidligere bygg, fra 1000-tallet. Stokken er s\u00e5 forhuggen, at det er ikke sikkert den ble gjenbrukt p\u00e5 grunn av den vakre ornamentikken. Men n\u00e5r man l\u00f8fter p\u00e5 stokken og kjenner den tyngden, og materialkvaliteten den innehar, da forst\u00e5r du fort at man skal v\u00e6re en bra dum t\u00f8mmermann, om en lar den g\u00e5 p\u00e5 dynga eller p\u00e5 ilden.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gjenbruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

200 \u00e5r uten nevneverdig forfall, burde kunne v\u00e6re lakkmustesten p\u00e5 om materialer er gode eller ikke, til konstruksjonsvirke. Hvor lenge kan de ikke da leve videre, s\u00e5 fremt de overnevnte forholdene legges til rette. Om huset st\u00e5r 700 \u00e5r til, vil disse f\u00f8rste 200 v\u00e6re for materialenes ungdomstid \u00e5 regne. De endel\u00f8se gr\u00f8nne skogene man skuer utover i Norge n\u00e5, har ikke de samme tr\u00e6rne med de samme gode materialkvalitetene, som for 200 \u00e5r siden, eller enda tidligere. Menneskene har forsynt seg med det beste s\u00e5 klart. Og ettersp\u00f8rselen har bare \u00f8kt med tiden. Det var ikke slik at v\u00e5re forfedre n\u00f8dvendigvis forvaltet ressursene s\u00e5 fryktelig mye bedre enn vi gj\u00f8r i dag. Men det var mer av dem, og behovet for \u00e5 ta ut virke var ikke like stort som n\u00e5. N\u00e5r vi h\u00f8ster av skogene i v\u00e5re dager, s\u00e5 tar vi det som er der. Og det er unge tr\u00e6r med andre vekstvilk\u00e5r enn i de gamle skogene, og vi tar alt, med liten tanke p\u00e5 at det er et samspill i skogene mellom tr\u00e6r av varierende alder og st\u00f8rrelse, som er viktig for skogen, og for de gode materialene. Og dette gj\u00f8r vi mens de ypperste materialene som vokste i landet det siste tusen\u00e5ret, ligger og r\u00e5tner vekk i t\u00f8mmerveggene p\u00e5 \u00f8de hus, som ingen lenger vil bo i. Forst\u00e5 det den som kan.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Leirklint b\u00e5levegg i gran med noen \u00e5r p\u00e5 baken, rett fra dynga, men som skal f\u00e5 en sjanse til… (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Materialkvalitet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gode eller d\u00e5rlige materialer, handler om hva de skal brukes til, ikke egenskapene i trebitene i seg selv. Materialene er et resultat av det spesifikke treets iboende egenskaper, samt de kvaliteter som eventuelt tilf\u00f8res av bearbeidingen og behandlingen vi mennesker gj\u00f8r med dem, og atter en gang om hvordan vi bruker dem, og vedlikeholder dem.<\/p>\n\n\n\n

Kjerneved fra furu er r\u00e5te-og v\u00e6rbestandig, det har ord p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re noe av det beste vi har, men er det alltid s\u00e5nn? Svaret er nei, det skal mere til. Det kan handle om treets vekst og levevilk\u00e5r, og om hvordan, og n\u00e5r treet blir felt, og om foredlingen videre fram mot materialer som skal brukes.<\/p>\n\n\n\n

Det er i det hele tatt ganske sammensatte problemstillinger rundt materialkvalitet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Da de la gulvet i den sv\u00e6re maskinhallen p\u00e5 Unions bruk i Drammen, en gang p\u00e5 slutten av 1800-tallet, var det \u00e5penbart slitestyrke de hadde i tankene. Dette gulvbordet er fem cm tykt. Gjennom de fem centimetrene kan man telle mer enn 150 \u00e5rringer med bare kjerneved. (Foto Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gode materialer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det sies at et bra \u00f8sekar skal lages av or, for or er en tresort som godt kan t\u00e5le \u00e5 bli v\u00e5t, -t\u00f8rke-, og bli v\u00e5t, om og om igjen, uten \u00e5 sprekke. I tillegg er det en ganske lett tresort, og det skader heller ikke, om man m\u00e5 \u00f8se fort og lenge.<\/p>\n\n\n\n

Et sleggeskaft skal lages av en ask som har vokst i den solvendte skogkanten, akkurat der enga starter. For der f\u00e5r den lys og vokser fort. Og ask er en tresort som blir sterkere jo fortere den vokser, i motsetning til, for eksempel, gran og furu. <\/p>\n\n\n\n

Bj\u00f8rka er suveren til alt som har med matlaging \u00e5 gj\u00f8re. Fj\u00f8ler, trau, sleiver og s\u00e5 videre. For den avgir ingen lukt eller smak, samtidig som den har boende i seg antiseptiske egenskaper. <\/p>\n\n\n\n

Osp kan st\u00e5 under vann og brukes til bryggestolper, og den svetter ikke ut sevje, s\u00e5 badstuer kles med den, og man gj\u00f8r fyrstikker av osp, s\u00e5 man ikke beh\u00f8ver v\u00e6re redd for at kokende varm saft kommer ut og brenner fingre eller kropper. <\/p>\n\n\n\n

Tommestokker lages av rogn. En tresort som beholder sin stivhet og er formfast, selv i tynne dimensjoner. <\/p>\n\n\n\n

Av poppel lager man kofferter og kasser. Den er lett av vekt, og sv\u00e6rt st\u00f8tabsorberende.<\/p>\n\n\n\n

Barlinden er uovertruffen til gjerdestolper og pil-og-buer. Den har en gift i seg som gj\u00f8r at den ikke r\u00e5tner, den kan st\u00e5 i blaut jord i evigheter, og den har en spenstig seighet uten sidestykke.<\/p>\n\n\n\n

Og slik kan man fortsette. Alle tresortene har iboende visse kvaliteter, og dermed bruksomr\u00e5der der de er helt ideelle.<\/p>\n\n\n\n

Kl\u00f8yving<\/strong>, et eksempel p<\/em>\u00e5 bearbeiding av materialer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Fra gammelt av var det \u00e5 kl\u00f8yve ut materialer mest en dyd av n\u00f8dvendighet. Om man skulle tilvirke mindre biter av en trestamme, s\u00e5 splittet man stokken p\u00e5 langs, til den st\u00f8rrelsen man ville ha. Halvkl\u00f8yving, eller videre til kvartkl\u00f8yving, eller en gang til, til \u00e5ttendedel, og s\u00e5 videre. Treet er med p\u00e5 det, det sprekker opp mellom fibrene, og lar seg noks\u00e5 velvillig dele opp p\u00e5 denne m\u00e5ten. Man hadde ikke sager til \u00e5 dele opp stokkene, og trengte det saktens ikke heller. Resultatet var «skier» eller «ski». Vi finner igjen ordet i «vindskier», «beitski», «vedski», «skigard» og rett og slett i «Ski» som vi har p\u00e5 beina. I v\u00e5re dager foreg\u00e5r ikke oppdeling av t\u00f8mmerstokker p\u00e5 den m\u00e5ten lengre, n\u00e5r t\u00f8mmer skal bearbeides «industrielt». N\u00e5 sages stokkene, med det for \u00f8yet, \u00e5 f\u00e5 mest mulig planker ut, i \u00f8nskede dimensjoner. Sagen tar ikke hensyn til fibrenes l\u00f8p, den skj\u00e6rer rett fram, og lager firkantede planker. Kl\u00f8yving har noen naturlig medf\u00f8lgende egenskaper, hva materialkvalitet ang\u00e5r, som g\u00e5r tapt p\u00e5 dagens sagbruk. N\u00e5r man kl\u00f8yver treet gir det en overflate p\u00e5 trestykket, der alle fibrene er intakte i hele trestykkets lengde. Fibrene er lange r\u00f8r som alts\u00e5 ikke har noen hull, og dette betyr en overflate som er mer eller mindre helt vanntett. Det ultimate taktekkingsmateriale for eksempel. En kl\u00f8yvet planke er ogs\u00e5 symmetrisk, strukturen er lik p\u00e5 begge sider av planken, (og gjennom den), slik at fordampningen blir lik p\u00e5 begge sider under t\u00f8rking, og planken vil ikke sl\u00e5 seg, men beholde sin form. (radi\u00e6rt snitt). Den blir s\u00e5 stabil det er mulig \u00e5 f\u00e5 den. Til sist blir planker som er kl\u00f8yvet ut, (eller radi\u00e6rt sk\u00e5ret), s\u00e5 sterke som de kan bli, i det gitte format de n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re i. Disse kvalitetene ved materialene er vi villige til \u00e5 forsake, i bytte mot at de kan framstilles hurtigere. Kanskje det er verd \u00e5 spandere to dager p\u00e5 \u00e5 framstille en planke, framfor at den sages p\u00e5 to minutter, om den dermed kan vare i tusen \u00e5r?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Brikkevevbrikker fra Osebergfunnet. Brikkene m\u00e5ler 4,5 cm x 4,5 cm og er 1-1,5mm tykke. De er kl\u00f8yvet ut av l\u00f8nn, etter margstr\u00e5lene, som str\u00e5ler ut radi\u00e6rt fra midten av stokken. Brikkevevbrikker m\u00e5 v\u00e6re tynne for at det skal la seg gj\u00f8re \u00e5 veve med dem, men til tross for at de er s\u00e5 tynne er de meget sterke, og t\u00e5ler mye belastning. All iboende styrke i trestykket er bevart ved framstillingen. (Bilder: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Speilkl\u00f8yvd eik finner vi i vikingskip og alterskap og ramtresfyllinger, fra middelalderen, og fram til v\u00e5re dager. En ting er at dette er de mest stabile planker som kan lages, men det har ogs\u00e5 blitt brukt estetisk, for den sl\u00e5ende viselle effektens skyld. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

T\u00f8rking av materialer.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man skal lage gjenstander og m\u00f8bler av tre, vil vi gjerne at materialene skal v\u00e6re helt t\u00f8rre. Det vil si at s\u00e5 godt som all fuktighet i treverket har dampet bort, og treet er ferdig med \u00e5 krympe og bevege seg. Det vannet som har ligget inni i hulrommene i cellene er forlengst borte, og ogs\u00e5 det vannet som ligger i vedstukturen, alts\u00e5 i celleceggene er s\u00e5 og si helt borte. T\u00f8rking skjer i den overnevnte rekkef\u00f8lgen. F\u00f8rst forsvinner det «frie» vannet, som man kaller det, og deretter det «bundne» vannet. I den siste delen av t\u00f8rkeprosessen, skjer de store formforandringene. Treverket skal g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re fylt ut, og bl\u00e5st opp, av vann, til \u00e5 klappe sammen, og bli mindre i volum. Da frigis spenninger, treet sprekker opp, eller vrir p\u00e5 seg. Slik er det. En hel trestokk som skal g\u00e5 fra v\u00e5t til t\u00f8rr, vil sprekke enten i en masse sm\u00e5 sprekker rundt hele, eller i en eller flere store sprekker, som vil komme der motstanden er minst, det vil si der avstanden fra margen og ut til utsiden er kortest. Deler man stokken etter midten, til en halvkl\u00f8yving, vil mye av spenningen fjernes, Da vil trestykket heller trekke seg sammen og b\u00f8ye seg, om man er heldig. En kvartkl\u00f8yving er enda mer stabil. Jo mindre bitene blir, desto mindre spenninger er igjen i emnet. Men det finnes en hel del triks og knep, som til og med kan gj\u00f8re en hel rundstokk n\u00e6rmest sprekkfri. Det viktigste av alt, om man vil f\u00e5 et sprekkfritt emne, er at t\u00f8rkingen skjer langsomt. Jo saktere dess bedre. Men helt stabilt og rolig vil aldri et stykke tre bli, for treverk er sv\u00e6rt hygroskopisk. Det vil si at det vil ta til seg, og avgi fuktighet, etter omgivelsene. M\u00f8belsnekringens edle kunst handler mye om det. Hvordan \u00e5 f\u00f8ye sammen trestykker, slik at de kan f\u00e5 lov \u00e5 bevege seg, uten at konstruksjonen ramler fra hverandre. Mye av bearbeidingen fram til det ferdige produkt, eller gjenstand, kan allikevel foreg\u00e5 underveis i denne t\u00f8rkeprosessen, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re store fordeler med det. T\u00f8rkingen g\u00e5r fortere dess mindre dimensjonene blir, samt at bearbeidingen av materialet er enklere. R\u00e5tt virke, er som regel adskillig behageligere \u00e5 jobbe i, enn knusk t\u00f8rre materialer. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skulpturen grovhogges ut av stokken, rett etter at den er felt.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Videre bearbeiding foreg\u00e5r i r\u00e5tt virke, men etterhvert som man n\u00e6rmer seg sluttf\u00f8ring, er emnet ferdig t\u00f8rt.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Mer enn 300 \u00e5r gammel fiolin stadig i bruk. Gode materialer er det selvsagt, men stikkordet her er ettersyn og vedlikehold. Treverk slutter visst aldri \u00e5 krympe i t\u00f8rr tilstand. Det sies at et fiolinlokk krymper 1 mm i bredden pr hundre \u00e5r. Derfor m\u00e5 slike instrumenter tas fra hverandre, og settes sammen igjen med jevne mellomrom. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Trestokkens anatomi<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fibrene i treet er lange r\u00f8r som frakter vann og n\u00e6ringsstoffer opp og ned gjennom stammen mens treet lever. Margstr\u00e5lene er kanaler som frakter stoffer mellom barken og margen, alts\u00e5 p\u00e5 tvers av fibrene. Det er disse margst\u00e5lene treverket kan splittes langs. Hver for seg er fibrene som tynne str\u00e5, s\u00e5 en trestamme er som en veldig tett sammenpakket bunt med str\u00e5. Litt som et tau er veldig sterkt, er ogs\u00e5 en trestamme sterk, og t\u00e5ler store p\u00e5kjenninger. Men treet er ogs\u00e5 stivt. Endeveden er veldig tung \u00e5 bearbeide, mens fibrene i lengderetningen er adskillig mer medgj\u00f8rlige. Trearbeid handler om \u00e5 jobbe med de forskjellige retningene i treverkets konstruksjon, og anvende deres ulike kvaliteter p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Xylografi er en metode for \u00e5 trykke og masseprodusere bilder. Motivet graveres inn i endeved p\u00e5 tre, som jo er knallhard og slitesterk.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kubbegulv lages av treklosser satt p\u00e5 h\u00f8ykant. Nettopp for \u00e5 nyttegj\u00f8re endevedens formidable slitestyrke. Slike gulv ble gjerne brukt i staller, og portrom, men ogs\u00e5 som gatebelegning. Dels for ikke \u00e5 slite p\u00e5 hestenes hover, men ogs\u00e5 fordi det da ikke br\u00e5kte og skramlet, s\u00e5 mye som det ville gjort med besl\u00e5tte vognhjul, og hestehover p\u00e5 gatestein. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Om trestrukturen er tett nok, kan man forme sm\u00e5 detaljer i veden. Adam Dircksz skar slike ting i buksbom p\u00e5 1500-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva er det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg \u00f8nsker \u00e5 fortelle om, og forh\u00e5pentlig forklare, den andektigheten jeg kjenner i m\u00f8te med materialer, og de \u00e5rsakene som ligger til grunn for den f\u00f8lelsen. Fortsatt har vi, merkelig nok, et overforbruk, og en grunntanke som har sprunget ut av v\u00e5re religioner, og v\u00e5re filosofier; at naturen er til, for v\u00e5r del, og for oss \u00e5 utnytte, til tross for at vi ser det er galt. Vi kan gjerne forsyne oss av ressursene i naturen, og berike v\u00e5r tilv\u00e6relse med dem, det er bare m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 som ikke er holdbar. Tr\u00e6rne mens de lever, kan gi oss mat, medisiner, vi kan h\u00f8ste materialer, bark, som gir den beste taktekking, r\u00f8tter som kan flettes til utrolig konstuksjoner, vi f\u00e5r ly og skygge, de holder jorda p\u00e5 plass, s\u00e5 den ikke bl\u00e5ser bort og forsvinner, det er ikke ende p\u00e5 hva vi kan f\u00e5 fra tr\u00e6rne, eller ta<\/em>, er kanskje rettere \u00e5 si. Og n\u00e5r vi feller tr\u00e6rne, og fjerner dem fra det kretsl\u00f8p de egentlig skal v\u00e6re en del av i naturen, burde vi i det minste avlegge et stilletiende l\u00f8fte, p\u00e5 vegne av menneskeheten, at vi skal forvalte disse ressursene s\u00e5 godt vi bare kan. Dette m\u00e5 vi gj\u00f8re, og dette m\u00e5 vi l\u00e6re v\u00e5re barn. Jo bedre vi kjenner materialenes egenskaper, desto enklere, er det \u00e5 forvalte dem, og ikke minst, desto mer selvf\u00f8lgelig blir det, \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mulig det er noe som kommer med alderen, eller kanskje det er fordi vi har blitt s\u00e5 mange i verden, og forbruker de skarve ressursene vi har, som om det var en konkurranse, og knappheten begynner \u00e5 bli ubehagelig merkbar, men, jeg f\u00e5r bare mer og mer respekt for bruken av materialer. Den fornuftige bruken,…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[38,37,39,36],"class_list":["post-427","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-gjenbruk-av-materialer","tag-materialegenskaper","tag-materialers-holdbarhet","tag-trematerialer","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=427"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=427"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=427"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=427"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}