{"id":418,"date":"2022-08-22T10:24:08","date_gmt":"2022-08-22T08:24:08","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=418"},"modified":"2022-08-22T10:24:08","modified_gmt":"2022-08-22T08:24:08","slug":"eljarodmadonnaen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/eljarodmadonnaen\/","title":{"rendered":"Eljar\u00f6dmadonnaen."},"content":{"rendered":"\n

Christinehof er et slott som ble grunnlagt av den driftige Christine Piper, som drev alunbruket ved Andrarum, i Tomelilla, p\u00e5 1700-tallet. Bygningene ligger i en park som nok var et strengt og veltuktet barokkanlegg dengang, men som naturen sakte men sikkert tar tilbake, og denne gangen med menneskenes velsignelse. «Christinehof ekopark» som det heter, er n\u00e5 et vakkert natur\/kulturlandskap, med store v\u00e5tmarksomr\u00e5der, med et unikt dyre- og planteliv. I skogene som omslutter slottet, sj\u00f8ene, og myrene, kan sees digre eiketr\u00e6r her og der, som enn\u00e5 rager noen hoder h\u00f8yere enn den \u00e6rgjerrige og ambisi\u00f8se b\u00f8keskogen, som brer seg utover og dekker skogbunnen med sitt tette l\u00f8v. B\u00f8kene er ogs\u00e5 sv\u00e6re, men de gigantiske eikene har noen hundre \u00e5rs forsprang. Ved tr\u00e4g\u00e5rdsm\u00e4starens hytte sto en h\u00f8y og slank lind, som m\u00e5tte ned n\u00e5, for den var blitt farlig stor, og av denne kunne man kanskje gj\u00f8re en rekonstruksjon av den f\u00f8rste «Eljar\u00f6dmadonnaen»?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
N\u00e5 deiser linden i bakken.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den romanske steinkirken i Eljar\u00f6d st\u00e5r fortsatt, bare noen kilometer unna Andrarum, og fra den kommer Sk\u00e5nes eldste bevarte madonnaskulptur i tre. «Eljar\u00f6dmadonnaen», det vil si, «den f\u00f8rste<\/em> Eljar\u00f6dmadonnaen», den befinner seg n\u00e5 p\u00e5 Historiska museet i Lund. I kirken st\u00e5r «den andre<\/em> madonnaen». Hun erstattet sin forgjenger allerede p\u00e5 1200-tallet. Men istedet for en utskifting, var det heller snakk om en omrokering, som skjedde dengang. Eller var det det?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eljar\u00f6d kyrka.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er ikke alltid greit \u00e5 f\u00e5 oversikt over inventaret i kirker for mange hundre \u00e5r siden. Man vet selvsagt litt om liturgien til ulike tider og p\u00e5 forskjellige steder, og de overlevende kunstverkene kan ogs\u00e5 fortelle oss noe. Men hvor mye utstyr kirkene hadde, p\u00e5 hvilken m\u00e5te det ble brukt, og hvordan, og n\u00e5r, disse sakene kom til de mange kirkene, vet vi lite om. De skulpturene som er bevart fram til v\u00e5re dager, fra middelalderen, er nok forsvinnende lite, i forhold til hvor mange som fantes dengang. Den f\u00f8rste Eljar\u00f6dmadonnaen er s\u00e5pass alderdommelig at den godt kan v\u00e6re eldre enn selve kirken, som man antar er fra 1200-tallet. Kanskje var hun aldri en kultfigur i bruk i kirken i Eljar\u00f6d, ihvertfall ikke som madonna?<\/p>\n\n\n\n

Metamorfose<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ganske tidlig, ble hun omarbeidet fra \u00e5 v\u00e6re en madonna som sitter p\u00e5 sin trone med kristusbarnet p\u00e5 fanget, til \u00e5 bli en mannlig helgen. Hennes lange fletter ble sk\u00e5ret vekk, og overkroppen, og delvis ansiktet, fikk endret fasong, og \u00f8vre del av kjolen hennes fikk nye foldekast. Denne omformingen kan man se spor etter med det blotte \u00f8yet, n\u00e5 som det meste av polykromien har forsvunnet. Men det kan ogs\u00e5 ha foreg\u00e5tt andre endringer som ikke er like enkle \u00e5 oppdage. Hva med kronen hennes\/hans? N\u00e5 sees spor etter innfelte krontakker, men var det slik originalt, dengang hun var en madonna? Hva med hendene hennes? Kun en er bevart, og den er tappet inn, slik man pleide \u00e5 gj\u00f8re det. Men denne h\u00e5nden som kun har stumper igjen av fingrene, er det en h\u00e5nd som har holdt varsomt rundt et guttebarn, eller er det en h\u00e5nd som skulle holde en \u00f8ks?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r man skal fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re en sannsynlig rekonstruksjon av et kunstverk som tiden har fart hardt med, m\u00e5 man lete fram de ledetr\u00e5der, som kan gi en pekepinn p\u00e5 hvordan de manglende delene kan ha sett ut, og hvordan slitte overflater en gang har fremst\u00e5tt. Kunstverket selv, med sine brudd og s\u00e5rkanter, forteller noe,- man kommer et stykke p\u00e5 vei-, men ogs\u00e5 emnet, som kunstverket er laget av, materialene i seg selv, kan berette. Og ikke minst framgangsm\u00e5ten, teknikken, som ble brukt da originalen ble laget, rommer svar, om man kan begripe seg p\u00e5 den, og kartlegge den. <\/p>\n\n\n\n

Og s\u00e5 kommer andre historiske kilder, paraleller til kunstverket, som man kjenner til. Kunstverk som er lagd i samme tradisjon, med de samme teknikkene, og i den samme, eller ihvertfall lignende, kulturelle sf\u00e6re, og med de samme intensjoner, og form\u00e5l. Her m\u00e5 man lete bredt. Avbildninger i andre medier, kan v\u00e6re til hjelp. Illuminerte h\u00e5ndskrifter, bilder hogd i stein, eller vevet og brodert i t\u00f8y. Arkeologisk materiale, som kan fortelle om tekstiler og drakter, og s\u00e5 videre, og verkt\u00f8y og verkt\u00f8ybruk, som vi med en viss sikkerhet kan si noe om, er nyttig hjelp. <\/p>\n\n\n\n

Ingenting skjer uten en grunn. Alt har en \u00e5rsak, men noen ganger kan det v\u00e6re rene tilfeldigheter som styrer, andre ganger kan det v\u00e6re tungt gjennomarbeide teologiske systemer.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Slik framst\u00e5r «Eljarr\u00f6dmadonnaen i dag. En fragmentarisk og ganske sliten figur, men med detaljer og bevarte deler som kan fortelle historier. Mest om det lange livet skulpturen har levd, men kanskje ogs\u00e5 om hennes opprinnelse.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Romanske skulpturer er noe for liebhabere og kjennere n\u00e5. i deres egne tid, dengang de ble til, var de selvsagt de optimale kunstverk, men i ettertiden,-som i v\u00e5re dager-, blir de ofte misforst\u00e5tt som klossete eller naive. De st\u00e5r i skyggen av sine etterkommere, de virtuose gotiske skulpturene, som appelerer mer til v\u00e5r smak. Men det er sjelden noe klossete over de romanske verkene, de er gjennomarbeidet, og gjennomtenkt til fingerspissene, selv om de ikke fors\u00f8ker \u00e5 gjengi naturalisme, eller bryr seg om riktig anatomi og sentimentale f\u00f8lelser. De er kunst i den rette forstand, kunst i seg selv, uten \u00e5 skulle gjenspeile oss, eller v\u00e5r verden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg kan studere et kunstverk i timesvis, i dager eller uker, over flere \u00e5r, til jeg virkelig f\u00f8ler at jeg har den fulle oversikt over dem, at jeg vet alt som er \u00e5 vite om dem, det gj\u00f8r jeg dessverre ofte. Men n\u00e5r jeg setter igang med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 rekonstruere dem, forst\u00e5r jeg at den kunnskapen jeg har samlet opp er overfladisk, i ordets rette forstand. Det er mekanismer som settes igang n\u00e5r man arbeider praktisk. En hel rekke sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp, som beh\u00f8ver svar, og svarene kan gi seg selv, gjennom arbeidsprosessen, fordi man trenger svaret for \u00e5 komme videre i arbeidet. Men det viktigste er uansett at n\u00e5r man arbeider praktisk, s\u00e5 tenker man. Man tenker p\u00e5 en annen m\u00e5te enn n\u00e5r man betrakter, eller sitter og skriver. Det er vanskelig \u00e5 forklare, men det er s\u00e5nn. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Den romanske og den gotiske madonna. Det er to forskjellige verdener vi her ser.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det er n\u00e5r den overvelder oss med overd\u00e5dighet, at vi lar oss begeistre av den romanske kunsten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Eljar\u00f6dmadonnaen er sannsynligvis sk\u00e5ret i lind. Jeg t\u00f8r ikke si det med sikkerhet, men det er slik det ser ut for det blotte \u00f8yet. Tronstolen hun sitter p\u00e5 er satt sammen av tre planker som er plugget fast i selve figuren med firkanttapper i eik. Hennes bevarte h\u00e5nd er ogs\u00e5 festet inn med en firkantet tapp, sk\u00e5ret ut i samme stykke som h\u00e5nden. Kronens takker er borte, foruten den midt bak som er i samme stykke som resten av figuren. Det har v\u00e6rt felt inn l\u00f8se krontakker rundt hele kronen, men de samstemmer ikke helt med kronens b\u00f8lgete \u00f8vre kant, noe som kan tyde p\u00e5 at de originale takkene har blitt sk\u00e5ret bort til fordel for nye innfelte takker. Kristusbarnet mangler, og det er heller ingen synlige tegn etter noen mekanisk festing av barnet p\u00e5 hennes fang. <\/p>\n\n\n\n

Hun er typisk romansk, som sine mange meds\u00f8stre, allikevel har det ikke lykkes meg \u00e5 finne en direkte paralell til henne. Det er ingen som har helt de samme foldekastarrangementer, ikke helt den samme modellering av anatomien, selv stolen hun sitter p\u00e5 er noe for seg selv. Ihvertfall i nordisk sammenheng. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
I Spania finnes en tronstol som er bemerkelsesverdig lik, til tross for at den er «\u00e5pen» og uten fyllinger. Men det er ikke f\u00f8rste gang at iberisk og nordisk middelalderkunst har fellestrekk. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Eljar\u00f6dmadonnaens stol.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
I et britisk manuskript sitter Eva og spinner i en lignende stol, uten at den er helt lik.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Den mer vanlige stolen \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 i nordisk middelalderkunst, er denne typen med dreide stolper. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Da kan det se slik ut. Viklaumadonnaen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Omvandlingen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I madonnaens transformasjon fra kvinne til mann, er det nok bortskj\u00e6ringen av hennes h\u00e5r som er det mest i\u00f8yenfallende. De romanske madonnaer har langt h\u00e5r som faller nedover skuldre og armer. Enten l\u00f8st hengende eller i fletter. Hennes h\u00e5r er n\u00e5 kuttet rett under \u00f8rene (om hun hadde hatt noen), men enn\u00e5 kan omrisset av de lange lokkene skimtes nedover kappen hennes, der treskj\u00e6reren har stukket litt for dypt. Videre har hun f\u00e5tt sk\u00e5ret inn noe som ser ut som en kraftig kl\u00f8ft i haka, men som nok heller er ment som en skill i skjegget, som hun ogs\u00e5 fikk p\u00e5malt. Foruten dette og de innfelte krontakkene, vises ingen \u00e5penbare tegn p\u00e5 omarbeiding av hodet og ansiktet. <\/p>\n\n\n\n

Overkroppen derimot har blitt radikalt endret. Her ser man n\u00e5 vertikale foldekast som «renner» nedover kjolen hennes. Fra hals\u00e5pningen og ned til beltet, under dette, og til fanget. Men her, som ogs\u00e5 p\u00e5 kappen, kan skimtes de litt for dype nedstikkene i overflaten, de forteller om folder som har g\u00e5tt horisontalt b\u00f8lgende over kroppen hennes. Omtrent som p\u00e5 Viklaumadonnaen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8rsm\u00e5 endringer men allikevel nok til et identitetsbytte. Fra dame til mann, men ogs\u00e5 fra «umoderne dame», til «moderne mann». <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er ingen synlige tegn etter omarbeiding p\u00e5 den nedre delen, den later til \u00e5 v\u00e6re slik den var tenkt opprinnelig. N\u00e5 er det selvsagt det at Kristusbarnet mangler, som er den virkelig store forandringen. De fleste bevarte romanske madonnaer mangler Kristusbarn, og dermed er vi s\u00e5 vant til \u00e5 se dem slik, at vi oppfatter dem som «hele» figurer i seg selv. Det er de ikke. Maria er muligens bare «tronen» som Jesus sitter p\u00e5. Det er han som har v\u00e6rt det sentrale. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et knippe madonnaer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

En madonna som ligner endel, er en uten proviniens som har dukket opp i Amerika. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r man studerer romanske madonnaer kan det virke som \u00e5 g\u00e5 fra at f\u00f8rst ser alle like ut, til etterhvert, at ingen ligner p\u00e5 hverandre. Det er stor individualitet. Alle har sin egen vri. Eljar\u00f6dmadonnaen later til \u00e5 v\u00e6re den eneste som ikke har sk\u00e5ret en uthuling av innsiden av ermene p\u00e5 kjolen. De har kanskje v\u00e6rt malt p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Slik ser som regel de lange \u00e5pne ermene ut.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Min tanke er \u00e5 rekonstruere Eljar\u00f6dmadonnaen slik hun kan ha sett ut originalt, basert p\u00e5 de spor som finnes etter verkt\u00f8y og framgangsm\u00e5te. Det vil kanskje ikke avdekke noen spektakul\u00e6re aha-opplevelser, men det vil gi meg en dypere innsikt i hvordan treskj\u00e6reren i den romanske perioden arbeidet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det er greit \u00e5 skisse litt i slikt arbeid, for det er ikke alltid man klarer \u00e5 visualisere helt hvordan ting kan komme til \u00e5 se ut. Og i treskj\u00e6ring er det «no turning back» om det skulle vise seg \u00e5 ikke bli helt slik man \u00f8nsket.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den romanske figurskj\u00e6ring sett fra en treskj\u00e6rers st\u00e5sted.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det snakkes om romanske skulpturer s\u00e5 blir de ofte satt opp mot de gotiske skulpturene, for da trer egenarten bedre fram. Man sammenligner og ser p\u00e5 forskjeller, og p\u00e5 den m\u00e5ten forklarer man deres essens. Det gir mening i ettertidens lys. Her skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 forklare den romanske skj\u00e6ringen utifra det rent praktiske arbeidet med \u00e5 skape slike verk. <\/p>\n\n\n\n

I denne perioden, som rundt regnet omfatter 1100-tallet, pluss minus, var det en stor produksjon av kirkekunst, men ogs\u00e5 mye annen kunst. Man snakker om den f\u00f8rste store felles stilart for hele Europa. I de \u00e5rene var s\u00e5 og si hele verdensdelen kristnet. Kirkebygging foregikk i stor skala. I Skandinavia kan man se at kirkeskulpturene ble laget av alle mulige slags tresorter. Man tok hva man hadde for h\u00e5nden, og det kan se ut som, men det skal jeg ikke insistere p\u00e5, at myke tresorter var foretrukket. Slike tresorter er ofte festm\u00e5ltider for tregnagende insekter, og mange av de overlevende figurene b\u00e6rer preg av det. Variasjonen i utrykket er stor innen denne stilen, men om man skal pr\u00f8ve \u00e5 trekke ut noen fellestrekk som g\u00e5r mye igjen, s\u00e5 er det ofte ganske statiske figurgjengivelser med lite bevegelser, hverken fysisk eller f\u00f8lelsesmessig. Overflater forsynes, med en kj\u00e6rlighet for, monotone minuti\u00f8se repetisjoner. Foldekast henger mange og tett som riller over kroppene, h\u00e5r er langt, og gjerne gjengitt som om man ser hvert eneste h\u00e5rstr\u00e5. Kroppene er ofte langstrakte og slanke. Disse trekkene gir en monumentalitet selv i de sm\u00e5 formatene. En markant tilstedev\u00e6relse i rommet. Figurene er hovedaklig formet med konvekse former, om det g\u00e5r an \u00e5 si det slik. Foldekast formes som utadvendende p\u00f8lser ved siden av hverandre uten den innovervendene konkave hulkil imellom. Om to lemmer er side om side, s\u00e5 markeres skille mellom dem med et v-snitt, alts\u00e5 to konvekse former inntil hverandre. De romanske figurene bryr seg ikke om hulrom. Denne m\u00e5ten \u00e5 gjengi former p\u00e5 gj\u00f8r at figurene oppleves uten s\u00e6rlig skygger. I sparsom belysning har dette noe \u00e5 si. Skyggene som m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 figurene, opptrer bare som tynne pennestr\u00f8k, som definerer volumene. Var det en slik filosofi bak formgivingen, eller en mer ubevisst utvikling som endte med dette resultatet? Eller ligger sannheten i framstillingsmetodene som var i bruk?<\/p>\n\n\n\n

Dette er ingen doktorgrad, og her blir ikke alt som burde nevnes nevnt. De romanske stiltrekkene har jo selvsagt en forhistorie og et utspring fra tidligere tiders kunst, som de forholder seg til. Det de ikke forholder seg til, er den etterf\u00f8lgende gotiske kunst, som kunstnerne p\u00e5 1100-tallet ikke kunne ane noe om. Allikevel kommer her den uung\u00e5elige sammenligningen. <\/p>\n\n\n\n

Den gotiske kunsten, satt litt p\u00e5 spissen og karikert framstilt, elsket hulrommene, \u00e5pningene, det gjennombrutte, og de dype skygger. Det kan nesten se ut som en motreaksjon p\u00e5 den romanske kunstens tyngde og fysiske tilstedev\u00e6relse. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det er ikke mye materie og fysisk tyngde igjen n\u00e5r gotikkens mestere f\u00e5r boltre seg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det romanske gravalvor er som bl\u00e5st bort.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I formingen av gotiske figurer er det samspillet mellom konkave og konvekse former som gjelder. Overflatene b\u00f8lger seg og gevanter stuper ned i bunnl\u00f8se dype skygger.<\/p>\n\n\n\n

Det praktiske arbeidet. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Om en tenker seg at man skal lage en romansk og en gotisk madonna, og to trestykker ligger klare p\u00e5 benken, s\u00e5 vil man kanskje plukke fram litt ulike verkt\u00f8y til de to jobbene. Eller vil man det?<\/p>\n\n\n\n

Emner<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ofte er kunstuttrykk innenfor en stilart veldig like enten de er utf\u00f8rt i stein, metall, tre osv. Allikevel er det nyanser ute og g\u00e5r. Noe skyldes materialene som brukes, og annet den framstillingsmetoden som m\u00e5 til i de ulike materialene. Men ettersom likheten er s\u00e5 stor, betyr det at ideen om hvordan utfallet skal bli er ferdig uttenkt p\u00e5 forh\u00e5nd. <\/p>\n\n\n\n

En myk og en hard tresort kan gi noks\u00e5 ulike resultater selv om skj\u00e6reprosessene og utstyret i bruk er de samme. Det var tilsynelatende ikke noe system i hvilke tresorter som ble brukt til kirkeskulpturer p\u00e5 1100-tallet. Senere ser det ut til at slike valg ble styrt utifra regler, kanskje forordninger satt opp av laug eller andre instanser som skulle etterse kvalitet. Vi kan ihvertfall se at det i det etterf\u00f8lgende \u00e5rhundre, 1200-tallet, da gotikken hadde overtatt, var det eik som gjaldt som materiale til kirkekunst. Andre tresorter som for eksempel furu, forekommer bare unntaksvis. <\/p>\n\n\n\n

Den harde tresort er selvsagt tyngre \u00e5 arbeide i, men tillater ogs\u00e5 mer presisjon og detaljer, enn de myke.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Arbeidet med den lille «skissen» l\u00e6rer meg at alle former og detaljer kan gj\u00f8res, og ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt gjort, med kniv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kniv i denne sammenhengen er ikke ensbetydende med tollekniv\/spikkekniv, men med verkt\u00f8y som har «rette» blad, uten den buen som kjennetegner huljern. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det beh\u00f8ver ikke bety at de romanske treskj\u00e6rerne ikke hadde andre enn slike verkt\u00f8y, men til et verk som Eljar\u00f6dmadonnaen, har de ikke trengt noe annet. <\/p>\n\n\n\n

Det skal sies at det er noen hav imellom eksempelvis Viklaumadonnaen og Eljar\u00f6dmadonnaen, hva kvalitet ang\u00e5r. Og slik er det alltid i kunstverden. Kunst ut\u00f8ves av mange, fra de store mestere til de mer gjennomsnittelige ut\u00f8verne. Og metodene de bruker vil b\u00e6re preg av det. <\/p>\n\n\n\n

Litt generelt snakker man om at den romanske treskj\u00e6reren i st\u00f8rre grad enn den gotiske, gjorde overflaten ferdig i treet. Skulpturene viser oss at grunderingene er tynnere p\u00e5 de romanske figurene. Kun et tynt lag ble overstr\u00f8ket, p\u00e5 den allerede ferdige formen, som feste for gull, andre farger osv. I gotikken er grunderingene tykkere, og i den blir overflaten formet, sk\u00e5ret eller slipt til, slik den skal framst\u00e5. Det er sant, p\u00e5 sett og vis, og det sier noe om metoder og framgangsm\u00e5ter. Man kan p\u00e5 gotiske treskulpturer st\u00f8te p\u00e5 temmelig r\u00f8ffe tilhogde overflater, men ogs\u00e5 det motsatte, der presisjonen i skj\u00e6ringa er suveren. <\/p>\n\n\n\n

Vi har et dogme innen treskj\u00e6rerfaget, som egentlig handler om \u00e5 beskrive yrkesstolthet og kvalitet, men som alle andre dogmer, kan lede med seg problemer, ihvertfall n\u00e5r man skal forst\u00e5 treskj\u00e6ring fra andre kulturer og tidsepoker. Det heter seg at: «Man pusser ikke treskj\u00e6ringa, den er ferdig n\u00e5r den er sk\u00e5ret, glatt og fin.» Dette er sant og riktig i de fleste sammenhenger der man snakker om ornamentikkskj\u00e6ring. Ornamentikken er som regel utviklet slik at den utf\u00f8res med de verkt\u00f8y som er framstilt til form\u00e5let, og samspillet mellom de ulike spor disse redskapene setter, utgj\u00f8r til slutt en overflate som er helhetlig, ren og pen. Og da skal ikke den overflaten g\u00e5s over med noe annet, for \u00e5 bli enda finere. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Om slik ornamentikk skal skj\u00e6res riktig og bra, beh\u00f8ves et sett med verkt\u00f8y, som gj\u00f8r de ulike formene, og tilsammen blir en helhet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Overflatene p\u00e5 8-900 \u00e5r gamle figurer sk\u00e5ret i myke tresorter er som regel s\u00e5 slitne at det ikke alltid er s\u00e5 greit \u00e5 se i hvor stor grad ut\u00f8verne har ferdiggjort overflaten med treskj\u00e6rerjernene, eller ved \u00e5 pusse dem med noe. Men jeg g\u00e5r utifra at det for dem var uvesentlig, ettersom alt uansett skulle dekkes av grundering og polykromi. <\/p>\n\n\n\n

Jeg har ikke svaret p\u00e5 om den romanske periodens forkj\u00e6rlighet for konvekse former springer ut av en bevisst forst\u00e5else av formgjengivelse i dunkel belysning, eller om det handler om en innarbeidet m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, gjennom de metoder og teknikker som var r\u00e5dende p\u00e5 den tiden. Men det er uansett noe treskj\u00e6rere og andre, m\u00e5 ha i bakhodet, n\u00e5r de skal forst\u00e5 mer av disse verkene. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Kristi grav»-framstilling fra B\u00e4l kirke. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg har her noks\u00e5 hastig, pr\u00f8vd \u00e5 forklare litt om hvordan jeg arbeider og g\u00e5r fram n\u00e5r jeg skal l\u00e6re mer om, og kanskje til og med rekonstruere et verk gjort av en kunstner jeg har lite til felles med, som arbeidet innenfor et kulturelt system, jeg bare kan ane omrisset av. Dette «grunnarbeidet» for \u00e5 komme n\u00e6rmere verket er viktig, og mye mer omfattende enn det jeg har vist noen skarve eksempler p\u00e5 her, men h\u00e5per det allikevel kan v\u00e6re nyttig for andre \u00e5 f\u00e5 et lite innblikk i. <\/p>\n\n\n\n

Tanken er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re en s\u00e5 prosessuelt autentisk rekonstruksjon av «Eljar\u00f6dmadonnaen» som mulig, utifra det man kan l\u00e6re av emner, spor og ellers annet som gir en pekepinn om hvordan hun har sett ut. <\/p>\n\n\n\n

Det store emnet som ble hogd ut av en lind fra Christinehofparken, ligger fortsatt og t\u00f8rker, og arbeidet med selve rekonstruksjonen er ikke kommet riktig igang. Ikke fordi jeg tror at originalen ble gjort i et t\u00f8rt emne, men fordi marginene er sm\u00e5, hva form og format ang\u00e5r, og om rekonstruksjonen skal ha de samme m\u00e5l som originalen, er det enklest \u00e5 gj\u00f8re det slik. <\/p>\n\n\n\n

Personlig synes jeg det er faglig mer interessant \u00e5 gj\u00f8re alle trinn i prosessen s\u00e5 autentisk som mulig, s\u00e5 f\u00e5r man heller b\u00e6re over med at figuren blir en centimeter smalere eller to, men akkurat i dette tilfellet handler det om \u00e5 finne tilbake til den figuren hun en gang var, f\u00f8r hun ble omskapt til noe annet, og da blir jo formlikheten ekstra viktig. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Christinehof er et slott som ble grunnlagt av den driftige Christine Piper, som drev alunbruket ved Andrarum, i Tomelilla, p\u00e5 1700-tallet. Bygningene ligger i en park som nok var et strengt og veltuktet barokkanlegg dengang, men som naturen sakte men sikkert tar tilbake, og denne gangen med menneskenes velsignelse. «Christinehof ekopark» som det heter, er…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-418","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/418","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=418"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/418\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=418"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=418"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=418"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}