{"id":407,"date":"2022-02-21T14:52:23","date_gmt":"2022-02-21T13:52:23","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=407"},"modified":"2022-02-21T14:52:23","modified_gmt":"2022-02-21T13:52:23","slug":"doroverliggeren-fra-kvale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/doroverliggeren-fra-kvale\/","title":{"rendered":"D\u00f8roverliggeren fra Kv\u00e5le"},"content":{"rendered":"\n

Artikkel i Sogn Avis.<\/p>\n\n\n\n

D\u00f8roverliggeren fra Kv\u00e5le<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
D\u00f8roverliggeren fra Kv\u00e5le, et av de fineste treskj\u00e6rerarbeidene vi har bevart fra middelalderen. (Foto: Boni Wiik) <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I magasinet p\u00e5 Historisk museum i Bergen ligger det et gammelt bemerkelsesverdig stykke tre, som har blitt litt glemt. Kanskje fordi det ikke i samme grad som stavkirkeportaler, og vikingskip, forteller oss historien om den stolte og typisk norske treskj\u00e6rertradisjonen, men som allikevel p\u00e5 ingen m\u00e5te st\u00e5r tilbake for de andre monumentene, i prakt og kvalitet.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er et stykke av den laftestokken som har ligget over d\u00f8r\u00e5pningen p\u00e5 et lite hus, som engang sto p\u00e5 Kv\u00e5le g\u00e5rd i Sogndal. En g\u00e5rd, med en historie som strekker seg bakover i uminnelige tider.<\/p>\n\n\n\n

Sk\u00e5ret ut av stokken er en vakker gotisk trepassbue, med blomsterranker, flankert av to riddere, med skjold og hevet sverd. Utf\u00f8relsen er presis og skarp med fabelaktige detaljer, og alt er gjort n\u00e6rmest i miniatyrskj\u00e6ring, allikevel framst\u00e5r det hele som veldig monumentalt. Her har det v\u00e6rt en virkelig mester p\u00e5 ferde.<\/p>\n\n\n\n

Emnet som ble brukt er av en kvalitet vi moderne treskj\u00e6rere bare kan dr\u00f8mme om, for slike tr\u00e6r skal du lete lenge etter i v\u00e5re dager. Og det er i stor grad emnet som har muliggjort den fantastiske skj\u00e6ringen. D\u00e8t og denne mesteren fra middelalderen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1830-tallet reiste biskop Neumann fra Bergen rundt i Sogn, og kartla ulike historiske minnesmerker, og utga \u00abAntiqvariske excursioner i Sogn\u00bb i tidsskriftet \u00abUrda\u00bb i 1837. Der skrev han en lang og utf\u00f8rlig beskrivelse av huset hvor denne d\u00f8roverliggeren befant seg. Den gang var Kv\u00e5le g\u00e5rd enn\u00e5 et klyngetun, n\u00e6rmest en liten landsby, slik for eksempel Agatunet i Hardanger fortsatt er.<\/p>\n\n\n\n

\u00abMellem bygningerne paa Qvale, der tilsammentagne udg\u00f8re en liden landsbye, findes en m\u00e6rkelig gammel stue af furumalm 7 alen lang og 7 alen bred, og 3 alen h\u00f8i invendig. Den er sammenlafted med en pr\u00e6cision og en omhyggelighed, som i vaare tider ikke findes mage til, saavel utvendig som indvendig, hvor lafterne ere endog lagte i hverandre med smagfulle forsirninger. D\u00f8rstolperne indvendig ere skj\u00f8nt udhugne, men endu skj\u00f8nnere er det ydre portal, af hvilket Maleren <\/a>V. Buchan fra B\u00f8hmen, der var med p\u00e5 denne excursion i 1830, gav mig paa stedet en tegning. Billedhuggerarbeidet her er endogsaa meget correct, og fremstiller foruden de dekorerte buer, paa hver side af disse, riddere til hest i ringbrynje med skjold og draget sv\u00e6rd, som til en Dyst. Hver Bjelke til Portalet er siirlig udhuggen med forskjellige rosetter i Endespidserne.\u00bb <\/p>\n\n\n\n

Og slik fortsetter han, og beskriver maleriene p\u00e5 veggene inni, og andre merkverdigheter ved huset. Han sammenligner det med diverse hus fra Island, som han har lest om, og som enn\u00e5 sto der p\u00e5 den tiden.  Avslutningsvis kommer han med disse beroligende ord, som han mener forsikrer oss om at huset nok vil bli godt tatt vare p\u00e5 framover.<\/p>\n\n\n\n

\u00abJeg maa tilf\u00f8ie, at hva som synes heldigvis at borge for, at denne Stue, vil fremdeles blive holdt i H\u00e6vd, er den Troe hos Folket, at et V\u00e6sen som kalles Gardvaarden, \u00abGaardV\u00e6gteren\u00bb, og som viser seg under forskjellige Skikkelser, har her sit tilhold.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\"Dette
Buchans tegning fra 1830-\u00e5rene. Her kan man se d\u00f8romrammingen, et hj\u00f8rne der de profilerte laftestokkene m\u00f8tes, og skisser av noen av maleriene p\u00e5 innsiden av huset. (Fra \u00abUrda\u00bb 1837) <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men slik skulle det dessverre ikke bli. Man vet i dag dessverre ikke hva som hendte med huset, men magasinforvalter Melanie Wrigglesworth ved museet i Bergen, kan fortelle at d\u00f8roveliggeren kom til Historisk museum en gang f\u00f8r 1868.<\/p>\n\n\n\n

Motivet med den gotiske trepassbuen og de to ridderne, er ikke s\u00e6rnorsk, men f\u00f8yer seg inn i den felleseuropeiske kunstarven, fra 1200-tallet og utover, og vitner om kontakt med verden der utenfor. Riddere med hevet sverd er et ganske vanlig maktsymbol p\u00e5 denne tiden, og mange stormenn hadde dette motivet blant annet p\u00e5 sitt segl. Disse seglene som gjerne var festet p\u00e5 viktige dokumenter og brev, var ofte tosidige, og viste nettopp ridderen sett fra begge sider, og det kan se ut som noe slikt har v\u00e6rt forelegg for treskj\u00e6reren. Ingen vet hvem stormannen som eide Kv\u00e5le g\u00e5rd, og som bygde dette huset, var, men flere kandidater er mulige. Kv\u00e5le var i lange tider en av Norges aller st\u00f8rste g\u00e5rder.<\/p>\n\n\n\n

\"Dette
Illustrasjon nr 5: Hertug H\u00e5kon Magnussons segl. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Slike hus som Biskop Neumann beskriver kan det ha v\u00e6rt mange av i Norge i middelalderen, men dessverre finnes det f\u00e5 slike praktbygg lengre. Et annet hus som led omtrent samme skjebne, og forsvant p\u00e5 1800-tallet er \u00abjutulstua\u00bb fra Uv i Rennebu, men det finnes heldigvis en god tegning av det. Her kan man ogs\u00e5 se hvordan laftestokkene er dekorerte med denne uthevede linjeornamentikken, som Neumann og maleren Buchan beskrev p\u00e5 Kv\u00e5lehuset.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet ikke hva som skjedde med huset p\u00e5 Kv\u00e5le. Mest sannsynlig ble det nok revet av en eller annen grunn. De som rev det, gjorde nok det med en viss uvilje, og siden d\u00f8roverliggeren ble saget av og sendt til Bergen, er det ingen tvil om at de s\u00e5 verdiene i det.  Ofte har det v\u00e6rt slik at materialer fra eldre bygninger ble gjenbrukt i nye konstruksjoner, det finnes det utallige eksempler p\u00e5. I Hemse p\u00e5 Gotland fant man p\u00e5 1880-tallet ut, da de skulle skifte golvet, at nesten en hel stavkirke var blitt gjenbrukt, og l\u00e5 der som golvplanker med finsiden ned. Det samme skjedde i \u00d8ye kirke i Valdres i 1935. Man har alltid anerkjent og forst\u00e5tt verdien av gode materialer.<\/p>\n\n\n\n

Det jeg undrer p\u00e5, er om det noe sted, enten p\u00e5 Kv\u00e5le g\u00e5rd eller andre steder i Sogndal, kan finnes flere deler av dette huset, som har blitt gjenbrukt til noe annet siden, og som ingen lengre vet opprinnelsen til? Det ville v\u00e6re av uvurderlig verdi i arbeidet med \u00e5 forst\u00e5 mer om den eiendommelige stua fra Kv\u00e5le g\u00e5rd.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Illustasjon nr 3. Den ene av ridderne. Detaljrikdommen er forbl\u00f8ffende (Foto: Boni Wiik) <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Illustrasjon nr 4 Detaljer fra den gotiske blomsterranken. (Foto: Boni Wiik) <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Illustrasjon nr 6. Jutulstua fra Rennebu. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Artikkel i Sogn Avis. D\u00f8roverliggeren fra Kv\u00e5le I magasinet p\u00e5 Historisk museum i Bergen ligger det et gammelt bemerkelsesverdig stykke tre, som har blitt litt glemt. Kanskje fordi det ikke i samme grad som stavkirkeportaler, og vikingskip, forteller oss historien om den stolte og typisk norske treskj\u00e6rertradisjonen, men som allikevel p\u00e5 ingen m\u00e5te st\u00e5r tilbake…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-407","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/407","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=407"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/407\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=407"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=407"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=407"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}