{"id":392,"date":"2022-02-02T11:43:05","date_gmt":"2022-02-02T10:43:05","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=392"},"modified":"2022-06-26T17:52:19","modified_gmt":"2022-06-26T15:52:19","slug":"formidling-av-handlingsbaren-kunnskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/formidling-av-handlingsbaren-kunnskap\/","title":{"rendered":"Formidling av handlingsb\u00e5ren kunnskap."},"content":{"rendered":"\n

Noen ganger er kanskje ikke det viktigste med formidling at 600 bobilturister f\u00e5r innblikk i hvordan man imiterte gulloverflater p\u00e5 kirkekunst i middelalderen, eller at 40 sjetteklassinger f\u00e5r pr\u00f8ve seg med poleringsagaten, og det blafrende tynne bladgullet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Artikkel fra 27. januar 2020<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Kvantitet eller kvalitet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alle som jobber med kulturminnevern eller tradisjonsh\u00e5ndverk, er hjertens enige om at formidling er sv\u00e6rt viktig, det er s\u00e5 viktig at det blir nesten som et organ i en kropp, som umulig kan fjernes uten at organismen klapper sammen og takker for seg. Finnes det ingen som lengre forst\u00e5r verdien av et fenomen, eller som kan \u00e5 utf\u00f8re, eller lage dette fenomenet, ja s\u00e5 d\u00f8r fenomenet ut, som en mammut eller koalabj\u00f8rn. Og vi, -kulturen, og verden blir fattigere. Derfor m\u00e5 det formidles kunnskap. Noen ganger m\u00e5 budskapet ropes ut og klistres p\u00e5 alle telegrafstolper, og alle m\u00e5 f\u00e5 vite det, mens det i andre tilfeller kanskje ikke er s\u00e5 fryktelig viktig at s\u00e5 mange som mulig kjenner til det, men kanskje det holder at det er noen f\u00e5 som kan det, men som kan det godt og ordentlig. Kanskje til og med bare ett menneske, av og til?<\/p>\n\n\n\n

Innenfor treskj\u00e6rerens fagomr\u00e5de, og selvsagt utallige andre omr\u00e5der, finnes det teknikker og metoder som er s\u00e5pass kompliserte, og som krever en fingerspissgefyl, som ikke passer inn i den kulturelle skolesekken, eller som kan formidles videre p\u00e5 familiedagene p\u00e5 et museum. Jovisst kan man snakke om det, og demonstrere hvordan det gj\u00f8res, men \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt kunnskapen om hvordan man utf\u00f8rer det, til en annen person, krever helt andre rammer. Det at noen som har gjort noe f\u00f8r, st\u00e5r skulder ved skulder med noen som enn\u00e5 ikke har gjort det, og oppdager ting sammen, pr\u00f8ver og feiler, og utf\u00f8rer reelle oppdrag og samfunnsnyttige arbeidsoppgaver, er en veldig fruktbar metode for kunnskapsoverf\u00f8ring. Men denne formen for formidling er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 ressurser til, den blir s\u00e5gar av mange ikke engang regnet som formidling, den faller utenom de vanlige s\u00f8knadskategoriene, om man skal s\u00f8ke om st\u00f8tte. Men om de f\u00e5, eller kanskje bare denne ene personen, ikke f\u00e5r denne kunnskapen overf\u00f8rt til seg, ja da forsvinner jo fenomenet eller teknikken som en mammut, eller koalabj\u00f8rn. Mange anser det som skolevesenets og utdanningsinstitusjonenes ansvar og oppgave, men utdanningssystemene henger langt bak, og kan ikke med deres digre ansvarsomr\u00e5de, og tungrodde struktur, fange opp, og tilpasse seg alle de fenomener som finnes innen kulturminnevern. <\/p>\n\n\n\n

Hvorfor jeg i utgangspunktet skriver dette, er fordi det finnes institusjoner og personer som forst\u00e5r verdien av denne \u00abmann til mann-metoden\u00bb og som arbeider for \u00e5 muliggj\u00f8re slik kunnskapsoverf\u00f8ring p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, utenfor de vanlige utdanningsinstitusjonene, og som hver is\u00e6r er viktige. Jeg \u00f8nsker \u00e5 takke dem, og ogs\u00e5 forklare kort hvordan de p\u00e5 hver sin m\u00e5te har bidratt til dette viktige formidlingsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Da Treskj\u00e6rerverkstedet A\/S i sin tid startet, sto det i forretningsplanen at : \u00abHovedform\u00e5let med bedriften er \u00e5 formidle og videref\u00f8re kunnskap innen treskj\u00e6rerfaget i st\u00f8rst mulig grad, og m\u00e5let skal oppn\u00e5s gjennom \u00e5 utf\u00f8re reelle treskj\u00e6ringsoppdrag og prosjekter\u00bb. Det var ikke bare n\u00e6ringssjefen i kommunen som ristet smilende og godmodig p\u00e5 hodet, ved gjennomlesning, og kanskje var det ikke verdens beste forretningside, men etter hvert har vi opplevd at fler og fler tenker som oss, og vil v\u00e6re med p\u00e5 en slik m\u00e5te \u00e5 arbeide for tradisjonsh\u00e5ndverk.<\/p>\n\n\n\n

Fortidsminneforeningen bidro til at en ung treskj\u00e6rer og maler, fra Italia fikk delta i polykromeringsarbeidet p\u00e5 kopien av Hovemadonnaen, slik at denne kunnskapen ble fordelt p\u00e5 flere. Dette er arbeid som er unikt og banebrytende innen forskning og h\u00e5ndverk, og som krever et h\u00f8yt niv\u00e5 av innsikt og h\u00e5ndlag. <\/p>\n\n\n\n

Stortinget \u00f8nsket, da riksl\u00f8ven fra 1866 skulle rekonstrueres, at flest mulig l\u00e6rlinger og unge h\u00e5ndverkere fikk delta, nettopp fordi et s\u00e5pass unikt prosjekt, var en sjanse til \u00e5 innhente s\u00e5 mye spennende kunnskap, og innsikt i faget. Stortinget la til rette for at dette skulle bli mulig.<\/p>\n\n\n\n

Menigheten i Heddal, og milj\u00f8et rundt Heddal stavkirke, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 det som et stort pluss, at da en del av originalinventaret fra middelalderen skulle rekonstrueres, ble denne muligheten brukt til \u00e5 utdanne unge h\u00e5ndverkere og la dem f\u00e5 erfaringer fra \u00e5 arbeide tett med dette unike historiske materialet. <\/p>\n\n\n\n

Formidling m\u00e5 skje p\u00e5 alle niv\u00e5er. Kunnskapen \u00ab\u00e5 gj\u00f8re det\u00bb. Kunnskapen \u00abom \u00e5 gj\u00f8re det\u00bb og kunnskapen \u00abom hva det betyr at man gj\u00f8r det\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Jeg h\u00e5per flere vil bidra i framtiden, til \u00e5 se mulighetene som alltid ligger foran oss, til \u00e5 s\u00f8rge for at man kan bruke enhver situasjon, og enhver oppgave til \u00e5 f\u00e5 videref\u00f8rt kunnskap, og at man ikke glemmer at formidling ikke bare handler om \u00e5 n\u00e5 ut til flest mulige, men at noen jo m\u00e5 kunne det ordentlig ogs\u00e5\u2026 Vi er vel alle litt blendet av de muligheter vi i v\u00e5re dager har gjennom internett til \u00e5 n\u00e5 ut vidt og brett med v\u00e5re budskap, og da er det fort gjort \u00e5 glemme at den formidlingen ikke alltid er den viktigste\u2026 Mulighetene ligger ofte rett foran nesa p\u00e5 oss, og kartet m\u00e5 tegnes etter landskapet, og ikke omvendt. <\/p>\n\n\n\n

Illustrasjonene under viser prosjekter der store deler av arbeidet, kanskje ogs\u00e5 det meste, er utf\u00f8rt av, og sammen med, folk under utdanning. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Riksv\u00e5penet p\u00e5 veggen i Prinsensgate 26 p\u00e5 Stortinget. Foto: Stortinget<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n
\"Ingen<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen ganger er kanskje ikke det viktigste med formidling at 600 bobilturister f\u00e5r innblikk i hvordan man imiterte gulloverflater p\u00e5 kirkekunst i middelalderen, eller at 40 sjetteklassinger f\u00e5r pr\u00f8ve seg med poleringsagaten, og det blafrende tynne bladgullet. Artikkel fra 27. januar 2020 Kvantitet eller kvalitet? Alle som jobber med kulturminnevern eller tradisjonsh\u00e5ndverk, er hjertens enige…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[34,32,33],"class_list":["post-392","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-formidling-av-handverk","tag-handlingsbaren-kunnskap","tag-tradisjonshandverk","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=392"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=392"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=392"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=392"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}