{"id":357,"date":"2022-02-01T12:30:57","date_gmt":"2022-02-01T11:30:57","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=357"},"modified":"2023-03-04T17:57:19","modified_gmt":"2023-03-04T16:57:19","slug":"readymades","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/readymades\/","title":{"rendered":"Readymades"},"content":{"rendered":"\n

Fabuleringer rundt ting som ligner p\u00e5 andre ting, halvkl\u00f8yvinger, og om h\u00e5ndverk som spiller p\u00e5 lag med naturen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Readymades ble et begrep i kunstverdenen da den franske kunstneren Marcel Duchamp, p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet begynte \u00e5 stille ut masseproduserte dagligdagse gjenstander, og p\u00e5stod at det var kunst. Tanken var at i det \u00f8yeblikket gjenstandene, som var alt fra pissoirer til sykkelhjul og flaskestativer, ble kunst da de ble tatt ut av sin vanlige sammenheng, og stilt ut av en kunstner i et galleri. «Objet trouv\u00e9». Funnet objekt. Men fenomenet er eldre enn som s\u00e5, kanskje den eldste kunstformen som finnes?<\/p>\n\n\n\n

Men jeg skal ikke frar\u00f8ve Duchamp \u00e6ren for \u00e5 ha skapt en ny tanke og id\u00e9. Da han introduserte begrepet, kunne dette brukes i en videre forstand, p\u00e5 andre og lignende fenomener, som for eksempel naturgitte former, og ellers ting som ser ut som noe annet enn de er, uten at det er noen bakliggende tanke om at de skal ligne p\u00e5 noe. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man ferdes i skog og mark, hender det ofte at man kommer over en rot som plutselig ser veldig ut som en elg med store tenner, hvis man bare ser den fra den rette vinkel, eller en stein kan ligne et troll. N\u00e5r du tar ostesm\u00f8rbr\u00f8det ut av ovnen, kan stekeskorpen ligne et bilde av Jomfru Maria, og du legger det i begeistring ut for salg p\u00e5 Ebay. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Slik er vi mennesker skrudd sammen. Vi leter underbevisst, og ser sammenhenger og likheter, overalt. N\u00e5r vi titter opp p\u00e5 skyene, tar de fort form av noe vi kjenner fra f\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n

Og n\u00e5r vi finner en naturform som vi synes minner om noe annet, men kanskje ikke ligner nok, s\u00e5 kl\u00f8r det i fingrene etter \u00e5 gj\u00f8re de sm\u00e5 justeringer som skal til, for at likheten blir enda mer sl\u00e5ende. Slik er vi ogs\u00e5 skrudd sammen. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Under arkeologiske unders\u00f8kelser i forbindelse med veiarbeid i \u00d8stfold, noen \u00e5r tilbake, dukket denne opp ved en steinalderboplass. Hun ble raskt d\u00f8pt «Venus fra Svinesund» Rundt om i verden er det funnet mange «venusfigurer» fra steinalderen. Frodige kvinneskikkelser med fokus p\u00e5 kvinneligheten. Gudinnen fra Svinesund er i utgangspunktet fossilet av innsiden p\u00e5 et skjell. Formen som hadde ligget sedimentert i stein i millioner av \u00e5r, beh\u00f8vde bare en touch av menneskelig inngripen og fantasi, f\u00f8r den ble et kraftullt kunstverk.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Men jeg tenker \u00e5 filosofere litt videre rundt dette med ferdige naturgitte former, dog med fare for \u00e5 utvanne Duchamps begrep ytterligere. Den presentasjonen av Readymade-begrepet her, var ment hovesaklig for \u00e5 anspore deg som leser i tankegangen.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Garns\u00f8kke funnet p\u00e5 J\u00e6ren. En stein som sikkert i utgangspunktet hadde en veldig apellerende form, ble av noen omformet til et garns\u00f8kke. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et kunstverk s\u00e5 fullendt, og komplekst i sin enkelhet, at det er h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 presentere det p\u00e5 bilder. Det m\u00e5 holdes i h\u00e5nden, snus og vendes p\u00e5, for virkelig \u00e5 oppleves. Det er en tohodet hval, n\u00e5r man holder det den ene veien, og en annderledes tohodet hval n\u00e5r man snur den opp ned.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Treet som utgangspunkt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Innenfor trearbeidets verden, er emnene starten og utgangspunktet, vi som mennesker har. Det finnes former som g\u00e5r igjen, ofte eller sjelden, som vi kan finne p\u00e5 nytt, neste gang vi skal lage en gjenstand. For eksempel en tynn pinne, eller en tykkere trestamme. Rette sylinderformer. N\u00e5 er det kanskje ikke slik at disse ligner p\u00e5 noe, og egger fantasien til \u00e5 lage dem om til noe vi kjenner til, ihvertfall ikke noe annet enn menneskapte ting, som jo nettopp har utgangspunkt i disse emnene. Men disse formene er ready mades, som kan bli andre ting. <\/p>\n\n\n\n

Det sies om kunstens og designens historie, at den f\u00f8rste store revolusjonen inntraff da menneskene ikke lengre var avhengige av disse ferdiglagde naturformene, for \u00e5 skape ting vi \u00f8nsket og trengte. Da vi begynte \u00e5 lage keramikk ut av leire, kunne vi tenke ut en fasong vi \u00f8nsket oss, helt uavhengig av leirklumpen vi skulle bruke. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 kl\u00f8yve den runde trestammen i to, er muligens den mest \u00e5penbare bearbeidelsen av emnet, hvis man ikke bare skal ha det rundt da. Det er en forholdsvis enkel operasjon. Litt arbeidskrevende ja, men det er en prossess som emnet selv er med p\u00e5. Det lar seg gj\u00f8re, uten at det i s\u00e6rlig grad g\u00e5r p\u00e5 bekostning av materialets egenskaper. Trestammen lar seg splitte etter fibrene, den blir halvparten s\u00e5 stor, men er fortsatt sterk. Dens evne til \u00e5 rulle, har riktignok forsvunnet, men bortsett fra det, er det bare st\u00f8rrelse og fasong, man har endret, og man har f\u00e5tt to biter ut av \u00e8n bit. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Halvkl\u00f8yvingen av en t\u00f8mmerstokk er fortsatt like bred som t\u00f8mmerstokken var, og sammen med den andre, er de dobbelt s\u00e5 brede. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I halvkl\u00f8yvingen har man ogs\u00e5 tatt ut endel av spenningene som er i t\u00f8mmerstokker. Man kan kontrollere sprekkingen, og man har dobbelt s\u00e5 mye bredde. <\/p>\n\n\n\n

Halvkl\u00f8yvingen slik vi opplever den idag representerer det rustikke. Den er for oss, sammen med rundstokken, s\u00e5 klart, det n\u00e6rmeste vi kommer naturen, i menneskapte ting av tre. Sittebenken i solveggen p\u00e5 hytta, eller m\u00f8blementet p\u00e5 rasteplassen ved veien. Bearbeidet av menneskehender, men bare s\u00e5 vidt. Den er fortsatt natur, og den er urtid. <\/p>\n\n\n\n

Praktiske og estetiske egenskaper<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Museflak kalles de halvkl\u00f8yvingene som ligger som en ramme under stabbur og loft, og som skal hidre skadedyr i \u00e5 komme opp og inn i disse husene. Flakene igjen hviler p\u00e5 stolper, og hele huset er hevet opp fra bakken.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Loftet fra S\u00f8re Kravik, Numedal<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Gammel bygning fra Telemark<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De er ikke alltid halvkl\u00f8yvinger, de kan ogs\u00e5 sees som tilhogde planker, gjerne med en elegant buet profil som heller utover. Allikevel er halvkl\u00f8yvinger dog det vanligste. For at museflaket skal fungere best mulig, er det bredden og styrken som er det mest essensielle. Bredden, for at det skal v\u00e6re vanskligst mulig for sm\u00e5gnagerne \u00e5 forsere denne hindringen, og styrken og bestandigheten, fordi de b\u00e6rer huset p\u00e5 f\u00e5 punkter, og fordi det er et v\u00e6rutsatt element i konstruksjonen. Om man bevarer halvkl\u00f8yvingens buede form, framfor \u00e5 hogge den ned til en firkantet planke, beholder emnet i st\u00f8rre grad sin aldersved, som gjerne er sterk og solid, og den naturlige buede oversiden leder regnvannet bort , ut og vekk fra husveggen.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Halvkl\u00f8yvingene kan ogs\u00e5 finnes i takkonstuksjonene p\u00e5 gamle hus. Som undertak, eller som tekking. Undertak gjerne med halvrundingen ned og margsiden opp, og omvendt n\u00e5r de ligger opp\u00e5. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at det handler om arbeidsbesparing, men geitveden som bevares i en ubehandlet halvkl\u00f8yving, er mer strekkfast enn den underliggende kjerneveden, s\u00e5 den mekaniske styrken vil v\u00e6re adskillig st\u00f8rre, enn i planker h\u00f8gd p\u00e5 begge sider. Gulvbord kan ogs\u00e5 gjerne v\u00e6re halvkl\u00f8yvinger, med margsiden opp. N\u00e5r de brukes slik, eller p\u00e5 lignende m\u00e5ter, er det f\u00f8rste gang det estetiske ved halvkl\u00f8yvingene er absolutt irrelevant. Man vil oppleve gulvet som slett, og ikke f\u00f8r man brekker det opp, vil man i det hele tatt vite at det er snakk om halvkl\u00f8yvinger.<\/p>\n\n\n\n

Det estetiske<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er vanskelig \u00e5 snakke om estetikk n\u00e5r det gjelder hvordan trematerialer har v\u00e6rt, og blir brukt. Det er vanskelig \u00e5 snakke om estetikk i det hele tatt. Allikevel skal jeg v\u00e5ge meg p\u00e5 en egendefinert variant av begrepet, som forh\u00e5pentlig passer i denne sammenhengen. Estetikk handler vel egentlig bare om hvordan \u00e5 sanse verden rundt seg, men det jeg vil snakke om er, «en estetisk vilje», gjennom bearbeiding og forming av materialer. At noen h\u00e5ndverksuttrykk og former, behager oss, og vi opplever dem som vakre eller riktige, kan bero p\u00e5 s\u00e5 mangt. Det kan i stor grad handle om hva vi gjennom kulturen v\u00e5r er «oppl\u00e6rt» til, og ikke minst, hva vi respekterer og verdsetter. Dermed er ikke bare de estetiske fenomenene vi sanser, veldig avhengig av tid og rom, men ogs\u00e5 av kulturell bakgrunn. I tillegg har vi materialers iboende estetikk, som appellerer til sanseapparatet v\u00e5rt n\u00e6rmest p\u00e5 instinktniv\u00e5. Klare edelstener, perler, overflater av ulike slag, gull, osv , de gj\u00f8r noe med oss, vi kan merke det kroppslig n\u00e5r vi sanser dem. Den estetiske vilje jeg skal snakke om her, handler om den tiltenkte, \u00f8nskede, villede, og bevisst gjennomf\u00f8rte forskj\u00f8nningen, som h\u00e5ndverkeren beg\u00e5r, gjennom arbeidsprosessen med \u00e5 framstille noe. <\/p>\n\n\n\n

Stort sett handler det \u00e5 framstille noe h\u00e5ndverksmessig, om \u00e5 lage noe s\u00e5 bra, funksjonelt, og holdbart som mulig, utifra de forutsetningene som foreligger. Alt spiller inn. Tiden man har til r\u00e5dighet, materialene, redskapene, ens egne evner osv. En framstillingsprossess best\u00e5r av en lang rekke avgj\u00f8relser som m\u00e5 tas fortl\u00f8pende, og i dette arbeidet gj\u00f8res ogs\u00e5 rent estetiske valg. Man kan velge \u00e5 bruke to halvkl\u00f8yvinger som beitskier rundt en d\u00f8romramming, framfor to sletthogde planker. Ikke fordi det er tidsbesparende, eller fordi disse vil v\u00e6re s\u00e5 fryktelig mye sterkere enn de andre, men fordi det vil si eller vise noe estetisk, til slutt. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 kan en sp\u00f8rre seg om den halvrunde sylinderformen i en halvkl\u00f8yving, eller den runde, i en hel stokk, sier noe til oss? Appelerer den til noe i sanseappartet eller intellektet v\u00e5rt?<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I v\u00e5r tidlige historie ble ofte bygninger satt opp ved at man gravde stokker ned i jorda p\u00e5 h\u00f8ykant, ved siden av hverandre, slik at de dannet vegger. Enkelt og greit, lite bearbeiding av materialene. Stokkene kunne kl\u00f8yves, litt mer bearbeiding, og dermed hadde man dobbelt s\u00e5 lang vegg. Etterhvert som denne formen for bygging utviklet seg, ble det mer og mer bearbeiding av stokkene. Ihvertfall ser det slik ut p\u00e5 det som ble stavkirkene. Disse var nok praktbygg, og ikke n\u00f8dvendigvis representative for alle de andre bruksbygningene v\u00e5re forfedre beh\u00f8vde. De tidligste stavkirkene vi finner rester etter, har ofte sv\u00e6rt raffinert utsmykking, som tar utgangspunkt i halvkl\u00f8yvingenes form. Med enkle grep avsmales veggtilene i endene, for \u00e5 entre notsporet de er festet i, som samtidig danner en ornamental overflate. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fra Hemse stavkirke p\u00e5 Gotland. Som snittegningen nederst viser, er det ikke egentlig snakk om halvkl\u00f8yvniger lengre, men temmelig bearbeidede planker, som har blitt gitt den utbulende formen, framfor \u00e5 bli sletthogde. At plankene er flate p\u00e5 baksiden skyldes nok i hovedsak at det er et resultat av kl\u00f8yvingsprossessen, og praktisk ved sammenf\u00f8yning av de ulikebygningsdelene, men at vegger er flate inne i et hus, og b\u00f8lgete p\u00e5 utsiden, kan og handle om at utenfor er naturen, og inne er kulturen, det menneskapte.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er verd \u00e5 nevne at stavlegjer, sviller, og andre konstruksjonsdeler p\u00e5 bygningene ble hogd firkantede, enten med rette vinkler, eller trapesform, mens alts\u00e5 veggtiler og stolper ble gitt den rundede overflaten. Som regel er det n\u00f8dvendig \u00e5 fjerne yteveden, ihvertfall p\u00e5 eik, da den er sv\u00e6rt lite holdbar, s\u00e5 selvom en kan tenke seg at runde stolper bare har beholdt den rundingen som trestammen har hatt, s\u00e5 har de alts\u00e5 gjennom tilvirkingsprossessen, v\u00e6rt fasetterte med flate sider p\u00e5 et tidspunkt, som deretter har blitt rundet av igjen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eksempel p\u00e5 veggtilenes fasong i Borgund og Urnes stavkirke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Greensted church i Essex er sannsynligvis den eldste trekirken som fortsatt st\u00e5r.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Eksempel p\u00e5 veggtilene i Hedared kyrka. Den eneste fortsatt st\u00e5ende stavkirken i Sverige. Den er fra sen middelalder, og tilene er en herlig blanding av eik og furuplank.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Veggtiler fra H\u00e5ngers kyrka i Sverige. Med sv\u00e6rt forseggjorte planker.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Mageteljede stokker og fasetterte buler<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

I laft og skiftesverkskonstruksjoner kan man ogs\u00e5 se at den kraftfulle bulende formen p\u00e5 stokker er brukt bevisst. Laftestokker er som regel fortsatt forholdsvis hele t\u00f8mmerstokker, og det kan synes naturlig at denne formen bevares, det samme kan sies om bulene i skiftesverket, men disse formmessige egenskapene ved emnene, er allikevel noen ganger akksentuert, som for \u00e5 understreke noe. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vindlausloftet i Telemark fra 1100-tallet, med sine mageteljede laftestokker.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bulhus p\u00e5 Bunge friluftsmuseum p\u00e5 Gotland.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er ingenting mystisk ved at slike estetiske grep har blitt gjort. Om man ser for seg en utviklingslinje fra den gang stavbygg faktisk ble laget av hele t\u00f8mmerstokker stukket ned i jorden ved siden av hverandre, -eller muligens av halvkl\u00f8yvinger-, og framover, s\u00e5 vil tradisjonen og den kulturkrets der s\u00e5nne bygg utviklet seg, tilsi at slik skal ting se ut. Og utgangspunktene er den runde og den halvrunde stokk. Det er naturens ready made- byggeklosser. Den flate planken eller firkantede bjelken, er det unaturlige, og kun praktiske n\u00f8dvendigheter som av og til m\u00e5 innf\u00f8res for \u00e5 lette sammenf\u00f8yningsproblematikken i mer komplekse konstruksjoner. <\/p>\n\n\n\n

Man kan kanskje si at en vegg blir vakrere n\u00e5r den utgj\u00f8res av stokker med svakt buede overflater, framfor av helt slette planker. Det kan muligens ikke forklares p\u00e5 noe vis, man kan ikke si hvorfor det er s\u00e5nn, man kan bare konstatere at det virker \u00e5 v\u00e6re slik. Lyset spiller over den, og det behager oss. <\/p>\n\n\n\n

Murarkitektur opp gjennom historien, som i prinsippet er bygd opp av helt like firkantetde byggeklosser, og gjerne pusset etterp\u00e5, og som p\u00e5 ingen m\u00e5te beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re annet enn helt flate fasader, blir vakrest av at fasadene brytes opp. Man lager utspring, setter opp pilastre, som egentlig er ren skinnarkitektur, de b\u00e6rer ingen ting, men later som de gj\u00f8r det. Konstruksjonene, om de er der eller ikke, blir akksentuert og tydeliggjort. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Om man allikevel skal filosofere litt rundt den buede overflate, syllinder- eller linseformen, og om hvordan de virker p\u00e5 oss sanselig, s\u00e5 er det to aspekter ved dem som springer fram. Det ene er at slike former gir inntrykk av kraft. Det er noe potent som gir oss f\u00f8lelsen av styrke, kanskje til og med av liv. Det andre er at formene minner om oss selv, om slik vi ser ut og er bygd. De er som maskuline spente muskler, og som myke feminine former.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
At utgangspunktet for slike tempelbyggverk er bygninger i tre, er lett \u00e5 tenke seg. Det er noe veldig opplagt ved \u00e5 sette trestammer p\u00e5 rad bortover, og s\u00e5 legge en sv\u00e6r bjelke p\u00e5 toppen av dem. Men her er trestammene satt sammen av steinblokker opp\u00e5 hverandre, og den sv\u00e6re bjelken som ligger p\u00e5 tvers, er ogs\u00e5 satt sammen av korte sammenskj\u00f8tede steinblokker.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi vet de gamle grekere var sv\u00e6rt bevisste p\u00e5 slike ting. Doriske s\u00f8yler er n\u00f8ye beregnet for \u00e5 gi inntrykk av stor kraft og styrke, og med en kurvatur som beskriver den tunge lasten de b\u00e6rer, ved at s\u00f8ylene oppleves som om man kan se hvordan de komprimeres under trykket fra arkitraven. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Beitski fra loft i Numedal<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
\u00d8rsm\u00e5 inngrep i trestokkens anatomi, forvandler natur til arkitektur.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
H\u00e5ndverksestetikk som spiller p\u00e5 lag med naturformene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skulpturer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skulpturer forholder seg til de grader til rommet rundt dem. De skal kanskje tas p\u00e5 og f\u00f8les, eller de skal oppleves kun med \u00f8yet, de skal noen ganger h\u00f8res, kanskje til og med smakes. De er ikke illusjoner p\u00e5 samme m\u00e5ten som tegninger og malerier er, de er virkelige ting. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Constantin Brancusi tvinger betrakteren til \u00e5 bli en del av kunstverket<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men de forholder seg ogs\u00e5 til sitt utgangspunkt, til det medium de er skapt fra, til det emnet de er laget ut av. Noen gang kan det gj\u00f8res et poeng ut av nettopp dette, andre ganger pr\u00f8ver kunstneren \u00e5 skjule det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kristian Blystads gris. Her er prosessen og materialet en viktig del av uttrykket.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r man hogger en skulptur ut av en firkantet marmorblokk, eller en trestokk, s\u00e5 tar man et valg om hvorvidt man skal la det v\u00e6re \u00e5penbart at utgangspunktet var en firkantet blokk, en rund stokk, eller en halvkl\u00f8yving. N\u00e5r skulpturen er ferdig kan ikke alltid betrakteren si noe om utgangemnet med sikkerhet. Men det kan noen ganger fornemmes, hvis kunstneren \u00f8nsker det. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gianlorenzo Bernini syntes \u00e5penbart ikke det var et poeng at det skulle merkes at utgangspunktet var en firkantet steinblokk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
I denne egyptiske skulpturen kan steinblokke den kom ut fra fornemmes.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Treskulptur i middelalderen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I den romanske stilperiode, og unggotikkens tredimensjonale helgenframstillinger gjort av treverk, er det hovedsaklig halvkl\u00f8yvinger som er utgangspunktet. Disse skulpturene skulle monteres mot en bakvegg inne i et skap, eller krusifikser og kalvariegrupper, var plassert p\u00e5 en slik m\u00e5te, at de kun skulle betraktes fra en side, og kunne derfor alle v\u00e6re flate p\u00e5 baksiden. En fordel ved dette er at skulpturene kunne hules ut der. En uthult halvkl\u00f8yving er et ganske stabilt stykke tre, n\u00e5r det omsider har t\u00f8rket og roet seg ned. En hel trestokk som skal g\u00e5 fra r\u00e5 og fuktig, til t\u00f8rt treverk, skal krympe s\u00e5pass mye, n\u00e5r vannet forlater trecellene, at den vil deformere seg og sprekke. Det vil til en viss grad skje med halvkl\u00f8yvingen ogs\u00e5, men om en tenker seg at den flate baksiden er en stor sprekk som har l\u00f8srevet den ene halvdelen fra den andre, s\u00e5 kan sammentrekkingen i materialet foreg\u00e5 der. N\u00e5r skulpturen i tillegg uthules, slik at massen blir minimal, og figuren kun et tynt skall, da er det meste av spenninger tatt ut. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Det later til at skulpt\u00f8rene dengang lagde skulpturene etter den st\u00f8rrelsen emnene hadde. Et stor stykke tre ble en stor skulptur, og et lite stykke en liten figur. Det var da bredden p\u00e5 stokken som avgjorde st\u00f8rrelsen p\u00e5 det ferdige kunstverket. Hvis vi tar for oss de tronende helgenfigurene, s\u00e5 sitter de p\u00e5 tronstoler, med alle sine attributter og symbolske effekter, som skulle si noe om hvem og hva de var. Figurene fyller ut emnet p\u00e5 alle m\u00e5ter. Ekstremiteter som albuer, kn\u00e6r, t\u00e5spisser, flagrende gevanter og tronstolputer, ligger i emnets ytterkanter, og s\u00e5ledes kan emnet fornemmes. Spesielt blir det tydelig n\u00e5r basen under figuren f\u00f8lger trestokkens ytterkant. Et \u00f8rlite grep som bryter hele dette inntrykket, er n\u00e5r basen har blitt formet om til en firkantet eller \u00e5ttekantet sokkel.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Til tross for polykromering kan man ane halvkl\u00f8yvingens stammefasong.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Raffinement p\u00e5 Enebakkmadonnaen. Sokkelen er trukket tilbake, og skotuppen tr\u00e5kker ut av emnet, og inn i virkeligheten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den utadvendte treskj\u00e6ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den buede overflate er ett av treskj\u00e6rerens viktigste hjelpemidler. Fordi treskj\u00e6ring som regel handler om \u00e5 skape noe faktisk, som skal ta del i den fysiske verden. Det er ikke som tegningen eller maleriet, alts\u00e5 en avbildning av noe, men den skal selvstendig v\u00e6re noe i seg selv. N\u00e5r overflaten p\u00e5 det man skj\u00e6rer i tre er buet, s\u00e5 henvender utskj\u00e6ringen seg til omverdenen p\u00e5 enn annen m\u00e5te enn n\u00e5r utgangspunktet er flatt. Om det er flatt kan det lett gi inntrykk av \u00e5 v\u00e6re sk\u00e5ret inn i noe. Det er det selvsagt, det er sk\u00e5ret inn i noe, inn i ett stykke tre, men det er sjelden det er det man \u00f8nsker \u00e5 vise. Med den buede overflate og andre tekniske grep, kan man fjerne opplevelsen av at utskj\u00e6ringene beveger seg innover i emnet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Veslem\u00f8ys bord».<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Den buede overflaten p\u00e5 Urnesportalen f\u00e5r formene til \u00e5 sprenge utover, og bli et selvstendig fysisk objekt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Overflateformen utvider ogs\u00e5 betraktningsvinkelen. Om utgangspunktet er flatt, hender det at skj\u00e6ringen oppleves som om den tvert i mot, er innsunket i stedet.<\/p>\n\n\n\n

Her har jeg bare tatt for meg formene til rette t\u00f8mmerstokker, og betydningene som deres form kan ha praktisk og estetisk. Men treverk er mye mer enn det, og det har jeg tenkt \u00e5 skrive mer om en annen gang…<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fabuleringer rundt ting som ligner p\u00e5 andre ting, halvkl\u00f8yvinger, og om h\u00e5ndverk som spiller p\u00e5 lag med naturen. Readymades ble et begrep i kunstverdenen da den franske kunstneren Marcel Duchamp, p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet begynte \u00e5 stille ut masseproduserte dagligdagse gjenstander, og p\u00e5stod at det var kunst. Tanken var at i det \u00f8yeblikket gjenstandene, som…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[29],"class_list":["post-357","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-halvkloyving","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=357"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=357"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=357"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=357"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}