{"id":356,"date":"2022-08-08T11:51:24","date_gmt":"2022-08-08T09:51:24","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=356"},"modified":"2022-08-08T11:51:26","modified_gmt":"2022-08-08T09:51:26","slug":"hva-jeg-laerte-av-et-hus-bulhus-for-dummies-ihvertfall-for-en-dummy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/hva-jeg-laerte-av-et-hus-bulhus-for-dummies-ihvertfall-for-en-dummy\/","title":{"rendered":"Hva jeg l\u00e6rte av et hus. Bulhus for dummies. (Ihvertfall for \u00e8n dummy)"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Dansk bulhus.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette her handler ikke om banebrytende forskning, som \u00e5pner v\u00e5r alles felles horisont, der skjulte g\u00e5ter endelig finner sin l\u00f8sning, og viktige svar vi har ventet p\u00e5, endrer v\u00e5r forst\u00e5else av husbygging i Norden i tidligere tider. Ei heller er det en instruksjon om hvordan man bygger med denne teknikken, og som kan brukes som en manual for andre, som har lyst \u00e5 sette opp et litt annerledes hus.<\/p>\n\n\n\n

Bulhus og \u00abskiftesverk\u00bb, som byggeteknikken kalles, er et godt gjennomarbeidet fagfelt. Mennesker har brukt denne teknikken i uminnelige tider, p\u00e5 utallige steder p\u00e5 kloden, og gj\u00f8r det fortsatt. Det finnes professorer og doktorer, som er eksperter p\u00e5 det, og tykke b\u00f8ker har blitt skrevet.<\/p>\n\n\n\n

I beste fall er dette en metode for \u00e5 l\u00e6re seg bedre hvordan \u00e5 forst\u00e5 gjenstander og fragmenter, skapt h\u00e5ndverksmessig, og overlevert til oss, fra andre tider, og preget av et langt \u00abliv\u00bb til n\u00e5. Gjennom \u00e5 studere de historiske bitene, l\u00e6re seg hvordan \u00e5 framstille dem, og s\u00e5 pusle dem sammen, vil ikke bare den, eller de, historiske gjenstandene tre fram i et klarere bilde, men kanskje ogs\u00e5 et st\u00f8rre bilde, og en st\u00f8rre forst\u00e5else, av sammenhengene rundt gjenstanden, vil \u00e5penbare seg.<\/p>\n\n\n\n

Det er i hvert fall tanken bak prosjektet. Om det munner ut i en st\u00f8rre forst\u00e5else av b\u00e5de bulhus, og denne m\u00e5ten \u00e5 arbeide med slike oppgaver, i framtiden, s\u00e5 skal jeg v\u00e6re s\u00e5re forn\u00f8yd. Men om det ogs\u00e5 skulle kunne f\u00f8re til at denne forst\u00e5elsen, igjen var med p\u00e5 \u00e5 endre holdninger til hvordan \u00e5 se p\u00e5 denne delen av kulturarven, hos meg, og kanskje til og med hos noen andre,- n\u00e5 som jeg formidler det videre,- ja, da ville jeg bli virkelig glad.<\/p>\n\n\n\n

Veldig mye av det generelle teoretiske rundt bulhus, som jeg forteller om her er hentet fra arbeidene til Mogens Clemmensen og Gunnar Henriksson, i deres glimrende b\u00f8ker om bulhus og skiftesverk. En videre litteraturliste f\u00f8lger nedenfor. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Begynnelsen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utgangspunktet for dette prosjektet var en gammel fyllingsd\u00f8r som skulle gis bort p\u00e5 nettet, som familien min og jeg dro for \u00e5 hente, et sted, der det som kalles \u00abSkogbygdene\u00bb m\u00f8ter \u00abrisbygdene\u00bb, i Sk\u00e5ne.  Disse betegnelsene brukes i flere sammenhenger for \u00e5 beskrive forhold i Sk\u00e5ne, geografisk, kulturelt, og p\u00e5 andre m\u00e5ter, i tillegg til begrepet \u00abslettebygdene\u00bb. De tre typene av bygder, beskriver f\u00f8rst og fremst landskapene i de respektive omr\u00e5dene, eller skulle man kanskje heller si kulturlandskapene. Litt forenklet kan man si at, opp gjennom historien har landskapet i Sk\u00e5ne utviklet seg til at i syd, hvor det er ganske flatt, er det s\u00e5 \u00e5 si ikke skog igjen, og landskapet best\u00e5r av flate \u00e5pne sletter. Lengre nord er det litt mer tr\u00e6r og buskas, dette er risbygdene, og \u00f8verst i nord opp mot Halland og Blekinge ligger skogsbygdene, der det enn\u00e5 er store skoger. Menneskene i de tre ulike landskapene, har selvsagt m\u00e5ttet tilpasse livene sine etter forholdene der de bodde, og dermed ogs\u00e5 byggeskikkene.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Da vi kom fram, der denne fyllingsd\u00f8ra befant seg, ble vi geleidet inn i uthuset, en r\u00f8dmalt l\u00f8e, lang og smal, slik stort sett alle hus er i Sk\u00e5ne, -lange og smale alts\u00e5. De er Sk\u00e5nel\u00e4nger, men dette kommer jeg tilbake til senere. Utenp\u00e5 var liggende panel, og man kunne se, at noen av veggene var i ferd med \u00e5 gi etter, og bulte kraftig ut. I det f\u00f8rste rommet man kom inn i, var veggene bygd opp av et lappverk av gamle materialer. Det var alt fra reisverk lagd av stokker, ikke stort st\u00f8rre enn hesjestaur, til breie planker p\u00e5 dr\u00f8ye halvmeteren, hogd ut av grove eiketr\u00e6r. Jeg ble mektig imponert over \u00e5 se disse flotte materialene, og m\u00e5tte komplimentere eieren, med et fantastisk uthus! Nja, han var n\u00e5 ikke helt enig i det, det skulle ned n\u00e5, og det var derfor han skulle bli kvitt fyllingsd\u00f8rer og annet rot, for rivningsfirmaet var bestilt, de skulle komme uka etter.  Vi spurte om det var i orden at vi kj\u00f8pte de gamle materialene, og det passet fint. Riving er ikke billig.  Selv driver vi med alskens restaureringsprosjekter p\u00e5 v\u00e5r lille g\u00e5rd midt i risbygdene, og den salgs materialer passer ypperlig n\u00e5r man liker \u00e5 f\u00f8lge gamle bygningstradisjoner. Uka etter ringte telefonen, og jeg kunne komme opp og hente det som sto til \u00e5 redde av treverk, som n\u00e5 l\u00e5 stablet p\u00e5 plenen ved siden av det som engang var et hus.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er treskj\u00e6rer av yrke og har hele livet livn\u00e6rt meg av det \u00e5 ha kjennskap til materialer, og det \u00e5  f\u00f8re verkt\u00f8y. Det betyr p\u00e5 ingen m\u00e5te at jeg er ekspert p\u00e5 alt som har med trelagde ting \u00e5 gj\u00f8re, men interessen og fascinasjonen for alt som kan bygges i tre, enten det er hus, b\u00e5ter, altertavler, eller tresleiver har alltid v\u00e6rt der, og ogs\u00e5 gleden over \u00e5 bruke verkt\u00f8y.  Fra en del opphold og reiser til Gotland, har jeg l\u00e6rt \u00e5 sette pris p\u00e5 de fantastiske bulhusene som finnes der, og alltid hatt en vag dr\u00f8m om en gang \u00e5 sette meg inn i dette med bulhus ordentlig, og pr\u00f8ve \u00e5 bygge ett. Men det f\u00f8yer seg inn i rekken av alle de andre tingene jeg ogs\u00e5 g\u00e5r rundt og dr\u00f8mmer om, b\u00e5ter, m\u00f8bler, laftehus osv osv, tiden strekker ikke til i en hverdag i et h\u00e5ndverk, der man m\u00e5 l\u00f8pe rundt \u00e5 dra inn jobbene, da ettersp\u00f8rselen i v\u00e5re dager, sant og si ikke er s\u00e6rlig stor, etter treskj\u00e6ring. S\u00e5 uvitende som jeg var, ble jeg ganske forbauset da jeg gjenkjente en del av interi\u00f8ret i denne l\u00f8a, som bulhusvegger, det hadde aldri falt meg inn at slik bygde man ogs\u00e5 i Sk\u00e5ne en gang i tiden. Jeg visste det fantes slike bygg p\u00e5 \u00d8land og i Danmark ogs\u00e5, men lengre strakk ikke min kunnskap p\u00e5 dette feltet seg. S\u00e5 da jeg sto der inne og betraktet disse veggene av buler, som de kalles, eller b\u00e5lar som de sier i Sk\u00e5ne, disse ofte korte og brede plankene som er stablet horisontalt opp\u00e5 hverandre, og holdt sammen av vertikale stolper med spor i, -som en stavkirke p\u00e5 tvers,- da begynte biter \u00e5 falle p\u00e5 plass i min bevissthet. Sk\u00e5nelandene er jo egentlig danske. Hele Sydsverige har jo historisk sett tilh\u00f8rt en annen kulturkrets enn Norge og resten av Sverige. Ikke bare en annen kulturkrets, men ogs\u00e5 en annen naturkrets, om man kan si det s\u00e5nn. Her finnes knappast en bra furu, eller et staut grantre, her er det eika og b\u00f8ken som regjerer. Og er det noe som omtrent alle og enhver forbinder med Sk\u00e5ne, hva byggeskikk ang\u00e5r, s\u00e5 er det definitivt bindingsverkshus, og ikke trehus. Vakre enetasjes avlange bygninger med str\u00e5 p\u00e5 taket og hvitkalkede vegger og m\u00f8rke eikebjelker som g\u00e5r p\u00e5 kryss og tvers langs fasadene, og binder det hele sammen. Det er sk\u00e5nel\u00e4nger, ofte hektet sammen i hushj\u00f8rnene slik at de danner tosidede, tresidede, eller firesidede g\u00e5rder. Det er leirklinede vegger som fyller rommene mellom bindingsverket, eller kanskje de er murt med stein, men det er definitivt ikke trehus man tenker p\u00e5 i dette landskapet. <\/p>\n\n\n\n

Begynnelsen del 2<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 kom Coronaen. Jeg er s\u00e5 heldig at jeg har en 3-\u00e5rig stipendiatstilling ved Norsk H\u00e5ndverksinstitutt, der jeg arbeider med et prosjekt, hvor jeg pr\u00f8ver \u00e5 belyse ulike estetiske og tekniske fenomener innen treskj\u00e6rerhistorien, ved \u00e5 studere, mer eller mindre, l\u00f8srevne fragmenter og biter, for \u00e5 se om man ut ifra dem, kan forst\u00e5 st\u00f8rre helheter, og \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 finne svar ved \u00e5 lete bredt, blant andre fagomr\u00e5der, enn bare treskj\u00e6rerfaget. Det er alts\u00e5 b\u00e5de en jakt p\u00e5 svar, samtidig som det er en jakt for jaktens del, i h\u00e5p om at den i seg selv har noe \u00e5 l\u00e6re meg. Her kommer et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi et oppklarende eksempel: I sen vikingtid finner vi ornamentikk som, riktignok baserer seg p\u00e5 en utvikling av tidligere tiders ornamentikk, men som allikevel er helt distinkt for denne perioden og dette kulturomr\u00e5det. Ornamentikken er s\u00e5 \u00e5 si helt lik, enten den er sk\u00e5ret i tre, hogd i stein, malt p\u00e5 pergament eller st\u00f8pt i bronse. S\u00e5 hvem utviklet akkurat de distinkte bevegelsene og formene i ornamentikken? Var det steinhuggeren eller kalligrafen? Hvem etterlignet hvem? Finnes det teknikker innenfor metallarbeid, som skaper former som treskj\u00e6reren begynner \u00e5 kopiere, eller ser gullsmeden p\u00e5 treskj\u00e6rerens arbeider, osv. Har de ulike h\u00e5ndverkenes prestisje noe \u00e5 si, og i hvilken grad er verkt\u00f8yene og materialene med p\u00e5 \u00e5 bestemme utseende og design?<\/p>\n\n\n\n

Vel, det kommer ingen svar her, det var bare et eksempel p\u00e5 hva jeg arbeider med.<\/p>\n\n\n\n

Da coronaen kom, ble samfunnet lammet og ingen skj\u00f8nte hva man skulle gj\u00f8re, eller hvor alvorlig situasjonen var. Selv ble jeg sittende landfast, og kunne ikke gjennomf\u00f8re de studiereisene jeg skulle, i inn og utland. S\u00e5 mens jeg fraktet materialer, billass etter billass, og etter hvert fikk litt mer oversikt over hva som fantes i materialhaugen, s\u00e5 slo det meg at her kunne det faktisk v\u00e6re nesten nok materialer til et lite hus. Hva om jeg satte meg fore \u00e5 faktisk gjenreise en hel bygning ut av dette og ikke bare bruke plankene, litt her og der, i restaurering av andre hus? Det kunne bli et fint studieprosjekt. Men slik de var brukt i denne l\u00f8a, var de ikke et hus i seg selv, de var deler, hist og pist, brukt p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og ved n\u00e6rmere \u00f8yesyn var de til tider s\u00e5 ulike, og tydeligvis ikke bare hentet fra forskjellige andre bygninger, men ogs\u00e5 fra veldig forskjellige tider. Da begynte jeg \u00e5 lete fram alt jeg kunne finne av litteratur om bulhus, jeg reiste rundt i Sk\u00e5ne p\u00e5 leting etter andre bulhus, og snakket med folk som visste ting.<\/p>\n\n\n\n

Kort introduksjon av skiftesverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

«Skiftesverk» kalles denne byggeteknikken i Sverige, i Danmark og p\u00e5 Gotland snakker de om «bulhus». I Norge finnes det s\u00e5 lite av denne teknikken, at vi egentlig ikke har noe ord for den, men den har f\u00e5tt sitt norske navn, fra s\u00e5kalte «sleppvegger» som forekommer iblant som innervegger i laftehus. Det er det samme som foreg\u00e5r teknisk sett, stokker eller planker «sleppes» ned i notspor mellom stolper, og dermed alts\u00e5 «sleppverk» p\u00e5 norsk. Men jeg tenker allikvel her \u00e5 omtale det som «skiftesverk». Det finnes noen «laveggshus»(som er et annet navn) ogs\u00e5 i grenseomr\u00e5dene mellom Agder og Rogaland.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sleppverk eller «lavegg» fra Hustad kirke i Norge. Sleppverk finnes ogs\u00e5 i grenseomr\u00e5det mellom Agder og Rogaland. Teknikken har v\u00e6rt utbredt ogs\u00e5 i Norge, i middelalderen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skiftesverk handler alts\u00e5 om at man reiser stolper p\u00e5 en liggende ramme, og mellom stolpene fyller man veggrommene med horisontale planker som i hver ende g\u00e5r inn i et spor i stolpene. Deretter l\u00e5ses stolpene sammen p\u00e5 toppen med lejder og gavelband. Slik er konstruksjonen i enkle trekk, men variasjonene p\u00e5 hvordan \u00e5 f\u00f8ye delene ihop, er utallige, gjennom historien, og fra omr\u00e5de til omr\u00e5de. <\/p>\n\n\n\n

Ekspertene vil nok rive seg i h\u00e5ret over min lemfeldige omgang og bruk av begreper og navn, for dette er infl\u00f8kte og kompliserte saker n\u00e5r man kan det ordentlig. Bulhus er noen ganger skiftesverk, andre ganger er skiftesverk litt andre konstruksjoner, noen ganger er det snakk om «laf\u00f8re» og andre ganger dukker begrepet «timra p\u00e5 stolpe» opp. Men siden jeg skriver p\u00e5 norsk, og ordet «bulhus» finnes, selv om det er et l\u00e5neord, s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 omtale husene her i teksten som bulhus, eller b\u00e5lehus, buler og b\u00e5ler, teknikken kommer jeg til \u00e5 omtale som skiftesverk, og de ulike bygningsdelene vil f\u00e5 sk\u00e5nske betegnelser, for \u00e5 gj\u00f8re forvirringen komplett. Jeg beklager dette for alle insidere, men det m\u00e5 bli slik, det er en tekst skrevet av en ignorant, p\u00e5 et spr\u00e5k som ikke rommer detaljene og finessene. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Arkeologisk materiale.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Arkeologien kan l\u00e6re oss mye, den viser oss gjenstander og konstruksjoner fra andre tider, som har overlevd tidens gnagende tann, og gir oss et bilde av hvordan ting har v\u00e6rt. Noen ganger har disse tingene overlevd fram til v\u00e5r tid, s\u00e5 \u00e5 si helt uber\u00f8rt av nedbrytning, og de fremst\u00e5r i dag, akkurat slik de var den gang de ble laget, mens andre ganger kan de v\u00e6re mer fragmentariske eller \u00f8delagte. Men alle disse gjenstandene og tingene er alltid bare et lite utvalg, som av noks\u00e5 tilfeldige \u00e5rsaker har \u00aboverlevd\u00bb. Gjenstander av stein eller metall, bevares adskillig bedre enn ting laget av organisk materiale. Og ofte, men ikke alltid, er de tingene man finner enten, gravd ned med vilje, mistet, forlatt, utsatt for \u00f8deleggelse, eller p\u00e5 andre m\u00e5ter gitt opp. Da f\u00e5r disse gjenstandene v\u00e6re i fred, mens tiden og verden raser videre. Om man tar et verkt\u00f8y som \u00f8ks for eksempel, s\u00e5 vet vi en del om dem i vikingtid, for da ble de lagt i graven sammen med sin eier, og dermed, en del ganger, bevart der. Mens da kristendommen ble r\u00e5dende, endret gravskikkene seg, og de avd\u00f8de fikk ikke lengre gjenstander med seg til d\u00f8dsriket, s\u00e5 \u00f8ksene ble brukt videre etterp\u00e5. De ble slitt ned og oppbrukt, metallet ble gjenbrukt til andre ting, eller nye \u00f8kser, og s\u00e5 videre. Men noen ganger ble de mistet, eller havnet i asken etter et nedbrent hus, og da kan man finne dem. S\u00e5 arkeologien gir oss pekepinner, og antydninger, p\u00e5 hva som har v\u00e6rt, og resten av forst\u00e5elsen m\u00e5 vi fylle ut selv, ved \u00e5 lete andre steder.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder bygging av trehus i Norden kan det se ut som at i l\u00f8pet av jernalderen etablerte de tre byggemetodene som vi fortsatt har i dag seg, lafting, stavbygg og skiftesverk, ved siden av det jeg for enkelhets skyld vil kalle \u00abstolpeb\u00e5rne langhus\u00bb. Denne siste byggeskikken d\u00f8de, sakte men sikkert ut, av ulike \u00e5rsaker, og de tre andre teknikkene tok over. Bildet er selvsagt mye mer nyansert enn som s\u00e5, og hus og bygninger kan v\u00e6re s\u00e5 mangt, med mange ulike spesialomr\u00e5der for bruk, og ofte best\u00e5r de av en blanding av forskjellige teknikker, s\u00e5 dette er en litt forenklet oversikt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hus kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Dette st\u00e5r i Lusterfjorden i Sogn. (Foto: Ola Fjeldheim)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Inni det samme huset. (Foto: Ola Fjeldheim)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Stolpeb\u00e5rne langhus finner man ofte bare stolpehull og fundamentrester etter, s\u00e5 de kan meget mulig ha v\u00e6rt oppf\u00f8rt med elementer fra de andre teknikkene, og de andre byggeskikkene har definitivt gjort bruk av konstruksjonstekniske l\u00f8sninger hentet fra stolpehustradisjonene. Grindebygg er p\u00e5 mange m\u00e5ter det stolpeb\u00e5rne langhusets arvtager.<\/p>\n\n\n\n

Sk\u00e5nsk skiftesverk.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

-Historiske kilder<\/em><\/p>\n\n\n\n

Man kan lese om at danskekongen p\u00e5 1500-tallet bestilte sk\u00e5nske bulhus som ble satt opp i hans borg. Med de demonterte bygningene fulgte ogs\u00e5 en kyndig bulhust\u00f8mrer fra samme trakten som kunne sette husene opp riktig. Ettersom dette var en utbredt byggeskikk i hele det danske omr\u00e5det p\u00e5 den tiden, er det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at de sk\u00e5nske bygningene var spesielt fine, men det kan ogs\u00e5 ha handlet om ulik politikk i forhold til eika som materiale. De forskjellige landskapene hadde varierende forvaltningspolitikk n\u00e5r det gjaldt bruk av eik. Dette forandret seg ogs\u00e5 stadig gjennom historien. <\/p>\n\n\n\n

Det finnes inventeringer og rapporter som noks\u00e5 jevnlig kartla bygninger og byggeteknikker, og som detaljert beskriver hvordan hvert enkelt hus p\u00e5 enhver g\u00e5rd ble bygd, og derfor vet man for eksempel ganske godt hvor utbredt skiftesverksteknikken var p\u00e5 et spesifikt tidspunkt p\u00e5 1700-tallet, og hvilke hus p\u00e5 g\u00e5rden som var laftet, eller i bindingsverk osv. <\/p>\n\n\n\n

– reisebeskrivelser og andre journaler gir ogs\u00e5 innblikk i byggeskikk og bruk av hus.<\/p>\n\n\n\n

Mest kjent er vel Carl von Linne som skrev ned berettelsen om sin «Sk\u00e5nske reise» som han gjorde i 1749. Han forteller blant annet at, til tross for p\u00e5legg fra kongen om at alle m\u00e5tte bygge skorstein i husene sine, s\u00e5 var det f\u00e5 som etterfulgte dette i Sk\u00e5ne. Der kunne de ha noen trefj\u00f8ler spikret ihop som ledet r\u00f8yken opp p\u00e5 «vinden» der den seg ut gjennom str\u00e5takene og risgavlene. Risgavler er vanlig p\u00e5 sk\u00e5nske hus. Det er staurer side om side, som man fletter diverse kvist, gjerne einer, mellom. Det gir god ventilasjon, og en viss beskyttelse mot ut\u00f8y, men dog liten isolering.<\/p>\n\n\n\n

Han syntes dette var stusselige greier, men konstaterte at det sv\u00e6rt sjelden startet brann i disse husene p\u00e5 grunn av dette. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Risgavl p\u00e5 h\u00e4rbreet p\u00e5 et «sydg\u00f6tisk hus»<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bulhus, stavbygg, og laftede bygninger har levd side om side i middelalderen, i Sk\u00e5ne, men ogs\u00e5 andre steder i norden. Det viser utgravninger fra byer og kj\u00f8psteder. Om man tenker seg en by eller en markedsplass, som et sted der folk kommer fra ulike steder og m\u00f8tes, er det kanskje ikke s\u00e5 rart. Beboerne har bygd sine egne hus, og tilpasset disse byggene etter forholdene p\u00e5 stedet, tilgang p\u00e5 materialer, og ulike materialtyper, samtidig som de har med seg den byggeskikken de er vant med og kan. Det er ikke urimelig \u00e5 anta at husbygging var en del av allmenndannelsen i denne perioden, alts\u00e5 noe alle kunne, og gjorde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Bulhus» funnet i gamlebyen i Oslo fra 1000-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det som disse byggeteknikkene har til felles, er at de kan i litt ulik grad prefabrikkeres, og de kan monteres, og demonteres relativt enkelt. Og de er derfor flyttbare.  I nedskrevne dokumenter fra middelalderen ang\u00e5ende arveoppgj\u00f8r, kan man for eksempel se at bygninger av disse typene er betegnet som, \u00abl\u00f8s\u00f8re\u00bb p\u00e5 g\u00e5rden, i motsetning til hus som da nok har hatt jordgravde stolper, og som ble regnet for mer bundet til stedet og jorden.  Arkeologien viser oss at selv disse \u00abrammekonstruksjonene\u00bb ogs\u00e5 hadde jordgravde stolper, og at selv om de hadde syller som ble lagt p\u00e5 en steinmur, s\u00e5 gikk ofte stolpene videre ned i bakken under syllen. Det er i hvert fall disse husene man finner restene etter, og det ser ut som jordgravde stolper var det tidligste utviklingstrinn for disse konstruksjonene, og at dette var ener\u00e5dende i begynnelsen. Men om dette er fordi de er de eneste bygningene man finner rester etter, kan en jo ikke vite. De jordgravde stolpene har en klar ulempe, ved at de i overgangen mellom jord og luft, noks\u00e5 ub\u00f8nnh\u00f8rlig, vil r\u00e5tne vekk, og dermed mister konstruksjonen sin stabilitet. Men om stolpene hviler p\u00e5 steiner, eller p\u00e5 syllen, kan de holde mye lenger, hundrevis av \u00e5r, kanskje tusener. Men skikken med \u00e5 bygge med jordgravde stolper var temmelig seiglivet, og levde videre side om side med de andre l\u00f8sningene med steinmurer. S\u00e5 sent som p\u00e5 1400-tallet, ble det utarbeidet lovforordninger i Danmark, som forb\u00f8d denne byggem\u00e5ten, og funn viser at skikken allikevel fortsatte til ut p\u00e5 1700-tallet, der til lands. Det er fristende \u00e5 spekulere i om denne m\u00e5ten, \u00e5 \u00abbinde\u00bb husene til jorden, hadde en \u00e5rsak av mer metafysisk art, og handlet om tro og verdensanskuelse, eller at det kunne dreie seg om lover og sedvane, som antydet her tidligere, om at, om de l\u00e5 p\u00e5 syllsteiner, var de for l\u00f8s\u00f8re \u00e5 regne. Laftehusene skiller seg for \u00f8vrig fra de andre byggeteknikkene nettopp p\u00e5 dette punktet, at de ikke har behov for en forankring i jorden med vertikale b\u00e6reelementer. De ligger opp\u00e5 bakken, og har ikke utviklet seg fra et stadium med jordgravde stolper.  <\/p>\n\n\n\n

Skiftesverk, et kulturelt fenomen eller et naturberoende fenomen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Litt om eika som konstruksjonsmateriale.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eik i R\u00f6ddinge.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Eik er et veldig solid og sterkt treslag. Den kan vokse seg stor, og lever lenge.  Det harde materialet vi f\u00e5r fra eikas kjerneved, inneholder mye garvesyre, og er ekstremt motstandsdyktig mot nedbryting og r\u00e5te. Treverkets overflate, eksponert for sol og v\u00e6r, danner en n\u00e6rmest forsteinet overflate som gir ekstra styrke. Hogstmoden er den ikke f\u00f8r den er mange hundre \u00e5r gammel, det er da treverket er p\u00e5 sitt beste for v\u00e5rt bruk, men i v\u00e5re dager hogges eika som regel mye f\u00f8r det. Yteveden, som gjerne ikke utgj\u00f8r mer enn de f\u00e5 siste tilvekst\u00e5rene, har stikk motsatte egenskaper. Den r\u00e5tner veldig fort og er svak og t\u00e5ler lite p\u00e5kjenninger, og skj\u00e6res vekk, s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re, og blir ikke brukt.<\/p>\n\n\n\n

Eika tilh\u00f8rer de ringporede treslagene. Det vil si at porene, som frakter vann og n\u00e6ring gjennom stokken, vokser p\u00e5 \u00e8n tid av \u00e5ret, og avsetter en tydelig synlig ring av sm\u00e5 r\u00f8r i hver \u00e5rring. Andre tresorter avsetter sine porer jevnt gjennom \u00e5ret, mens treet vokser, slik at det ikke dannes en slik ring, og porene er som regel ikke synlige.  Hos de ringporede treslagene er denne poreveksten temmelig konstant i st\u00f8rrelse, enten det er et d\u00e5rlig vekst\u00e5r, eller et bra vekst\u00e5r. S\u00e5 om det er lite vekst ett \u00e5r, vil andelen av ringporer v\u00e6re st\u00f8rre i forhold til resten av treets vekst, og om det er et bra vekst\u00e5r, vil andelen bli mindre. Ringporene er mange luftige r\u00f8r tett sammenstillet, og utgj\u00f8r derfor et svakt omr\u00e5de i treverket, s\u00e5 jo fortere, og mer eika vokser, desto sterkere blir treverket, i rak motsetning til for eksempel gran og furu, som blir sterkere jo seinere de vokser, for deres ved blir da tettere og tettere.<\/p>\n\n\n\n

Eikas r\u00f8tter og greiner har til alle tider blitt brukt til konstruksjonsdeler, der deres grodde fasong gir styrke til biter som skal v\u00e6re krumme. Band og spant i b\u00e5ter, og kn\u00e6r i huskonstruksjoner. R\u00f8ttene til eika er visstnok ikke like r\u00e5tebestandig som stammen og greinene, men er ypperlige materialer allikevel. S\u00e5 en sv\u00e6r eik med sitt rotsystem, sin stamme og sin krone, er et fantastisk magasin av materialer.<\/p>\n\n\n\n

Margstr\u00e5lene. Margst\u00e5lene er de kanalene som frakter n\u00e6ringsstoffer fra kjernen og ut til yteveden, og de er ganske markante i eikas treverk. De str\u00e5ler alts\u00e5 ut fra midten, og kan sees som lyse tynne linjer i endeveden. Disse margstr\u00e5lene er ogs\u00e5 svakere partier i veden, og fungerer n\u00e6rmest som bruddanvisninger n\u00e5r man vil kl\u00f8yve materialene. Derfor er eika veldig lettkl\u00f8yvd, og en stokk kan deles opp i kakestykkeformede planker langs margstr\u00e5lene. Slik kakestykkeplanke er derfor helt radi\u00e6rt tatt ut av stokken, og veden p\u00e5 begge sider av planken er helt lik, og vil v\u00e6re s\u00e5 stabil som noen planke kan v\u00e6re. Den vil ikke sl\u00e5 seg hverken til den ene eller den andre side under t\u00f8rking, den vil kun trekke seg sammen i bredden.  Slik lages b\u00e5tbord og andre planker, og de har stor styrke og seighet, da fibrene g\u00e5r ubrutt i hele plankens lengde. Ulempen med en radi\u00e6rt kl\u00f8yvd planke, er at den kun tas ut p\u00e5 en side av margen, yteveden hogges bort, og kakastykkespissen blir s\u00e5 tynn at den ogs\u00e5 m\u00e5 hogges bort, og dermed blir planken ikke veldig bred. S\u00e5 om store bredder er et m\u00e5l, kl\u00f8yves heller stokken tvers igjennom, forbi margen slik at planken blir like bred som stokken er. Da har man to halvkl\u00f8yvinger som kan skj\u00e6res i tynnere plank, som da blir tangensiale i forhold til stokkens omkrets. Slike planker vil ha ulik vedstruktur p\u00e5 hver side, og vil bevege seg under t\u00f8rking, og de er ikke like stabile. Det er allikevel denne metoden man ser brukt i bulhuskonstruksjoner, de seneste \u00e5rhundrene hovedsakelig. Fordi bredder og tykkelser har v\u00e6rt \u00e5 foretrekke.<\/p>\n\n\n\n

Fordeler og ulemper ved bulhus.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg kan ikke bastant, og med s\u00e6rlig tyngde, uttale meg om bulhusenes fordeler og ulemper, framfor andre byggem\u00e5ter. Jeg er ingen ekspert, jeg har aldri bodd i et bulhus, eller hatt ett som uthus, til andre form\u00e5l enn \u00e5 bo i. Ei heller har jeg levd i et milj\u00f8, der disse husene er et naturlig innslag i bygningskulturen.  Men jeg skal allikevel pr\u00f8ve \u00e5 beskrive sider ved denne typen hus, og se om bildet kan bli klarere.<\/p>\n\n\n\n

Den vanligste m\u00e5ten \u00e5 forklare hvorfor man har bygd bulhus, er gjennom \u00e5 se p\u00e5 materialene som ble brukt, og tilgangen p\u00e5 disse. Bulhusene ble hovedsakelig bygd i de omr\u00e5dene der eika var r\u00e5dende som bygningsmateriale. Eikas bestandighet gj\u00f8r den til det selvsagte materialvalg, n\u00e5r man skal bygge noe som skal vare. Akkurat hvor lenge mennesker til ulike tider, har sett for seg at husene deres skulle best\u00e5, er ikke s\u00e5 lett \u00e5 si. I v\u00e5re dager skryter entrepen\u00f8rer av at deres bygninger skal fungere, og best\u00e5 i minst 20 \u00e5r, men jeg vil anta at i tidligere tider var tidsperspektivet litt lenger. Lengden av et menneskeliv, eller et par generasjoner? Kanskje et par hundre \u00e5r? Bygninger trenger selvsagt vedlikehold, sv\u00e6rt f\u00e5 byggverk st\u00e5r i lange tider av seg selv, uten at de ettersees og utbedres, n\u00e5r det beh\u00f8ves, i hvert fall n\u00e5r de lages av organiske materialer. Men om menneskene som reiste stavkirker p\u00e5 1100-tallet i Norge, eller laftede loft, s\u00e5 for seg at de skulle st\u00e5 fremdeles etter 1000 \u00e5r, er nesten vanskelig \u00e5 forestille seg. Og hvor lenge videre de vil eksistere, er det jo ingen som vet. Men n\u00e5r man ser p\u00e5 den flid og den innsikt, som alle tekniske l\u00f8sninger p\u00e5 disse byggene er utf\u00f8rt med, er det liten tvil om at de bygget for evigheten, en eller annen form for evighet.\u00a0 Bare tanken p\u00e5 at man kan sette opp et hus, og ved \u00e5 gj\u00f8re det bra, dermed spare naturressurser og forbruk i utallige generasjoner framover, er s\u00e5 besn\u00e6rende, at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor ikke styresmaktene griper denne ideen og fremmer den, og kjemper for den, for alt den er verd.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vindlausloftet i Telemark har st\u00e5tt siden slutten av 1100-tallet. \u00c5penbart en fornuftig m\u00e5te \u00e5 bygge p\u00e5.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u00a0I omgivelser der eik og furu finnes, og s\u00e5nn sett, materialtilgangen ikke spiller noen rolle, for hvorfor man skal velge laft framfor skiftesverk, eller omvendt, s\u00e5 vil man naturlig nok, se at det laftes i furu, og bulhusene er i eik. Det kan synes som at det m\u00e5 eik til i stolpene for \u00e5 v\u00e6re sterkt nok for \u00e5 t\u00e5le de belastningene som skiftesverksteknikken inneb\u00e6rer, eller at den tanken, i hvert fall, har v\u00e6rt i folks bevissthet, men det g\u00e5r selvsagt an \u00e5 bruke furu, ogs\u00e5, og det ser man eksempler p\u00e5 i nyere tid, n\u00e5r eika blir borte i omr\u00e5der der skiftesverket har v\u00e6rt r\u00e5dende som byggeskikk.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder bulhusene, s\u00e5 vet vi de har eksistert lenge opp gjennom historien. Noen sier teknikken er 4000 \u00e5r gammel, og vi finner sporene etter dem hele veien fram til v\u00e5re dager. Allikevel finnes det ikke riktig gamle bulhus som eksisterer den dag i dag. Deler fra middelalder finnes i steinkonstruksjoner. I Gaasetaarnet i Danmark er en hel skiftesverksvegg bevart. og det arkeologiske materialet, forteller oss om det, men bortsett fra det, skal det godt gj\u00f8res \u00e5 finne noe eksisterende bygning som er mer enn 400-500 \u00e5r gammel.\u00a0 Sk\u00e5nes eldste eksisterende bulhus, skal v\u00e6re fra 1688, og det st\u00e5r ikke engang lenger i Sk\u00e5ne, men p\u00e5 Frilandsmuseet i Lyngby utenfor K\u00f8benhavn.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva kommer det av at stavbygg og laftede hus i furu later til \u00e5 kunne vare evig, i Norge og Sverige, mens bulhusene i eik har forsvunnet?<\/p>\n\n\n\n

Klima og isolasjon er kanskje hovedgrunnene. Jo mer stedet huset st\u00e5r p\u00e5, ligner et kj\u00f8leskap, eller en fryser, desto lenger varer organisk materiale. Og jo mindre ytre p\u00e5virkning, utvikling, menneskelig aktivitet, eller uroligheter, desto lengre f\u00e5r ting v\u00e6re i fred.  Avrenning av fukt vil n\u00f8dvendigvis fungere bedre p\u00e5 st\u00e5ende materialer enn p\u00e5 liggende, og om de kritiske punkter som, m\u00f8te mellom bygningsdeler og underlag, utstikk osv, er veloverveid utformet, da er forutsetningene gode. Slik ser man for eksempel p\u00e5 de enn\u00e5 eksisterende stavkirkene, der syllens notspor blant annet kan v\u00e6re utstyrt med dreneringskanaler, og andre finesser.  N\u00e5 er det jo slik at mesteparten av alle de hus og bygninger som er satt opp gjennom historien, er borte n\u00e5, det er et sv\u00e6rt lite antall som har blitt st\u00e5ende. Noe handler om glimrende teknisk utf\u00f8relse, og gode materialer, og annet, om ytre omstendigheter, og menneskenes aktivitet.  Man kan regne med at Sk\u00e5ne var mer eller mindre totalt dekket av bulhus, overalt, i store deler av middelalderen, men Sk\u00e5nes geografiske plassering, midt mellom de tre rikene, Norge, Sverige og Danmark, og med det mektige Hansanettverket luskende rundt, har v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak til at, i s\u00e5 \u00e5 si, hundrevis av \u00e5r, har denne idylliske halv\u00f8ya, v\u00e6rt en regul\u00e6r slagmark, -som for Skandinavias midt\u00f8sten \u00e5 regne.  Store h\u00e6rer har feid over landet med ujevne mellomrom. Noen ganger svenske, andre ganger danske, og ofte med beskjed fra h\u00f8yeste hold, om \u00e5 f\u00f8re hardt fram. Drepe, plyndre og brenne alt de kommer over, var den svenske kongen Karl XI`s oppfordring en gang p\u00e5 1600-tallet, da igjen danskene kom for \u00e5 kreve det de f\u00f8lte var rettmessig sitt, og som de mistet da Roskildetraktaten ble skrevet i 1658. 1300-tallet, og 1600-tallet, var de v\u00e6rste periodene, og det var ikke f\u00f8r etter den \u00abSk\u00e5nske krigen\u00bb p\u00e5 1670-tallet, at det roet seg litt, da Sk\u00e5ne ble svensk, for siste gang, enn s\u00e5 lenge. I et utdrag fra Nils Skytters dagbok, fra de skjebnessvangre \u00e5rene, under denne konflikten, kan man lese:<\/p>\n\n\n\n

\u201d 22 april: Ryckte vi upp p\u00e5 alla 3 orter tillika att efter order uppbrenna hela \u00d6rken socken, hvilka order ocks\u00e5 lyda att ihj\u00e4lsl\u00e5 allt mank\u00f6n emellan 15 och 60 \u00e5r, och uppbrende jag med mina utcommenderade efter min specification n\u00e4ml. K\u00e4rraboda, R\u00f6fvatorp, Sm\u00e5latorp, M\u00e5nstorp, 2 m\u00f6llor och ett hus, d\u00e4rtill en gammal bonde caputerades och l\u00e5<\/em>go vi om natten i L\u00f6nsboda.<\/em>\u201d<\/p>\n\n\n\n

Denne kongelige befalingen, gjaldt ikke hele Sk\u00e5ne, m\u00e5 vite, det f\u00e5r v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5 \u00e5 behandle sine landsmenn, men den gjaldt de omr\u00e5der der geriljavirksomheten, som \u00absnapphanene\u00bb bedrev, sto sterkest. Riktignok var det en og annen avsidesliggende g\u00e5rd som slapp unna, i disse omr\u00e5dene, men det sier seg selv, at sjansen for at noen av husene fra f\u00f8r denne tiden, fortsatt skulle st\u00e5 i dag, er minimale. Dette er et omr\u00e5de i Sk\u00e5ne hvor skogene fortsatt st\u00e5r store og tette, og det gjorde de selvsagt ogs\u00e5 p\u00e5 1600-tallet, mens det ellers var i ferd med \u00e5 bli glissent mellom eikelundene andre steder i denne landsdelen. <\/p>\n\n\n\n

Det kan se ut til at det er enklere \u00e5 skylde p\u00e5 menneskene, enn p\u00e5 klimaet og materialkvaliteten, n\u00e5r det gjelder mangelen p\u00e5 gamle trebygninger i Sk\u00e5ne. Urolighetene er en ting, noe annet er en viss skj\u00f8desl\u00f8shet som kan anes i Sk\u00e5ningenes byggeteknikk. Skj\u00f8nt, det er et fenomen vi kan se p\u00e5 de nyere husene, alts\u00e5 de fra 1700-tallet og framover, og det er ikke sikkert det var slik tidligere, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at vi i v\u00e5r tid tolker det historiske materialet feil, og ser p\u00e5 skiftesverkskonstruksjonen i slike bygg, som det hele og ferdige hus, og overser eventuelle andre elementer som, kledning, puss etc. <\/p>\n\n\n\n

I hovedsak tenker jeg p\u00e5 det fenomenet man ser i det sk\u00e5nske skiftesverket, hvor syllen er en kvadratisk eller rektangul\u00e6r liggende planke som blir stikkende ut fra veggen, ettersom bulene jo skal felles inn i notspor i stolpene.  Notsporet i stolpene m\u00e5 n\u00f8dvendigvis hogges et stykke inn p\u00e5 stolpene, slik at det er gods nok p\u00e5 utsiden, til \u00e5 holde bulene, s\u00e5 ikke denne delen av nota brekker av. Stolpene og syllen er i flukt med hverandre, mens alts\u00e5 bulene blir liggende innenfor i veggen. Dette problemet kan l\u00f8ses ved at fj\u00f8ra p\u00e5 bulene ligger midt i bulenes tykkelse, eller p\u00e5 innsiden, og har nok blitt gjort ofte, slik at bulene ogs\u00e5 flukter med b\u00e5de stolpenes og syllens ytterside, bortsett fra akkurat der bulene g\u00e5r inn i stolpene. Dette blir vanskeligere n\u00e5r bulene er saget, og mye tynnere, enn de tidligere hogde bulene. Den nederste b\u00e5len har for\u00f8vrig, ihvertfall p\u00e5 de gamle b\u00e5lehusene en nakke p\u00e5 undersiden av fj\u00f8rene, og notsporene i stolpene g\u00e5r ikke hele veien ned til syllstokken, s\u00e5 dette i kombinasjon med at b\u00e5lene er tykke og stikker like langt ut som syll og stolper, burde v\u00e6re tilrekkelig for \u00e5 s\u00f8rge for varighet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Selvom denne b\u00e5len er ganske forvitret kan man tydelig se at det er hogd ut en nakke i fj\u00f8ra. Akkurat denne b\u00e5len har slike nakker b\u00e5de oppe og nede, noe som kan tyde p\u00e5 at den har v\u00e6rt snudd minst en gang i sin levetid, og blitt brukt opp ned. Forvitringen er temmelig lik p\u00e5 begge sider, og det underbygger den antakelsen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I andre omr\u00e5der der bulhusbygging har foreg\u00e5tt, for eksempel p\u00e5 Gotland og S\u00f8ndre Jylland, har man kommet opp med ulike l\u00f8sninger p\u00e5 dette problemet. P\u00e5 Jylland legger man en planke med skr\u00e5h\u00f8vlet overside, opp\u00e5 syllen, utenp\u00e5 husveggen, for avrenning. P\u00e5 Gotland lager man en ekstra tykk f\u00f8rstebule, med skr\u00e5 overside p\u00e5 utsiden, som dekker syllen, og kalles \u00absyllfoder\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gotlandsk bulhus med «syllfoder».<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Den Jyske l\u00f8sningen p\u00e5 problemet. En skr\u00e5hogd planke ligger opp\u00e5 syllen og s\u00f8rger for avrenning.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Som sagt, er problemet ikke s\u00e5 stort om bulene er virkelig tykke,( minimum 10 cm, helst mer), og det ser det ut til at de har v\u00e6rt p\u00e5 de gamle husene i Sk\u00e5ne.<\/p>\n\n\n\n

Hva er mest plunder \u00e5 vedlikeholde?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er ikke spesielt enkelt \u00e5 f\u00e5 ut en bule midt i en bulevegg, om den trenger \u00e5 skiftes ut. Det vil si, ut f\u00e5r man den jo, men \u00e5 f\u00e5 en ny inn igjen, er v\u00e6rre. Men det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 skifte en stokk midt i en laftevegg heller. Det beste er selvsagt \u00e5 gj\u00f8re en s\u00e5 god jobb som mulig, n\u00e5r man setter huset opp, slik at det denslags reparasjoner beh\u00f8ves ytterst sjelden. Og n\u00e5r man f\u00f8rst skal gj\u00f8re de store reparasjonene, s\u00e5 f\u00e5r man heller plukke huset ned, i sine enkelte deler, for det er det jo som skapt til. Alle bygningselementene holdes sammen av gravitasjonen og eventuelt haker, dymlinger og plugger. Men om n\u00e5 ulykka er ute, og man m\u00e5 gj\u00f8re noen utskiftninger, s\u00e5 har bulhusene i det minste den fordelen, at i det \u00f8yeblikket man har f\u00e5tt av lejdene og gavlbandene, s\u00e5 har man noks\u00e5 grei mulighet til \u00e5 plukke ut de bulene det m\u00e5tte gjelde, framfor laftehuset, der alle stokkene ned til skaden, m\u00e5 av, eller eventuelt jekkes opp. Alternativt kan bulvegger repareres om man hogger ut et stykka av notene p\u00e5 innsiden, \u00f8verst oppe p\u00e5 stolpene, slik at bulene kan tres inn der, for s\u00e5 og f\u00f8res nedover. <\/p>\n\n\n\n

Er furut\u00f8mringen mer raffinert enn eiket\u00f8mringen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg ikke t\u00f8r v\u00e5ge meg ut p\u00e5 \u00e5 besvare, kanskje heller ikke stille egentlig, for der er det nok mange ulike meninger og oppfatninger. Men generelt kan jeg si at furuas mer velvillige formbarhet, kan gi rom for mer raffinerte l\u00f8sninger og formgiving. Men selvsagt, alt som utf\u00f8res i furu kan ogs\u00e5 gj\u00f8res i eik, men det er tyngre, og mer ressurskrevende. Middelalderens byggeskikk og b\u00e5tbygging viser oss at dengang, var t\u00f8mringen og snekringen ofte mer sofistikert enn den senere ble, enten det var i eik eller furu.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Vil 16-og 1700tallets bulhus i eik, vare i tusen \u00e5r?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I Sk\u00e5ne i middelalderen var bulhus den r\u00e5dende byggeskikk, og utvilsomt det foretrukne hus, s\u00e5 lenge eikeskogene fantes, og kunne forsyne menneskene med tilrekkelig med materialer. Kunne bonden velge, s\u00e5 var det slik han ville bygge. Men utarmingen av skogene var allerede merkbar, tidlig i middelalderen, og da ser man et skille kulturelt, der den velst\u00e5ende person fortsetter \u00e5 bygge bulhus, mens den fattige, g\u00e5r over til bindingsverk. Og slik fortsetter det gjennom historien. Det blir mindre og mindre skog, og flere og flere bindingsverkshus. Fra Emnared by, ikke langt fra der jeg hentet bulhusrestene, blir det skrevet i 1720 :»Byggnadstimmer hava fuller \u00e5borne(b\u00f8ndene) av eke och bokskog uti v\u00e5ngen, men \u00e5borne hava alldeles ingen nytte d\u00e4rav, emedan det \u00e4r av dess herrskap f\u00f6rbjudet, utan under tiden ibland kann dem av n\u00e5der n\u00e5got f\u00f6runnas med utvisning». Det fremheves som bulhusets forse, at man kan bygge huset s\u00e5 stort man vil, ut ifra sm\u00e5 biter med treverk. enkelte hevder at nettopp dette er hele ideen bak konstruksjonsmetoden. Bygge hus av tre selvom tilgangen til materialer er liten. Stolpene settes der de m\u00e5tte beh\u00f8ves, og veggrommene kan v\u00e6re alt fra en halv meter brede, til mange meter, alt etter lengdene p\u00e5 b\u00e5lene. Tr\u00e6rne som materialene tas ut fra, kan v\u00e6re tykke og sm\u00e5, de kan v\u00e6re b\u00f8yde og krokete, s\u00e5 lenge stolpene har den h\u00f8yde de skal ha, kan alts\u00e5 veggen bli s\u00e5 lang den vil. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tre b\u00e5ler sagd ut av en b\u00f8yd kort trestokk, og stablet opp\u00e5 hverandre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Laftehus er i motsetning den foretrukne teknikk, der tr\u00e6rne er h\u00f8ye og rette, og lange vegger kan bygges ved \u00e5 knytes sammen i hj\u00f8rnene. Bulhusets vegger gj\u00f8res av buler, som enten er halvk\u00f8yvinger, eller enda tynnere planker, s\u00e5 slik sett f\u00e5r man dobbelt s\u00e5 mye veggh\u00f8yde ut av en stokk ved \u00e5 bygge med bulhusteknikk enn ved \u00e5 lafte med hele stokker. Bedre utnytting av materialene, men mere arbeid \u00e5 framstille. Et utviklingstrekk ved bulhusene ser ut til \u00e5 v\u00e6re at de i middelalderen var forholdsvis smekre i proporsjonene, og at de ulike delene var mer bearbeidet enn, man kan se p\u00e5 de senere husene, der materialene er store, grove og tunge. Bildet kan v\u00e6re litt forvrengt, og det tror jeg det er, i dette tilfelle, selv om akkurat dette utviklingsfenomenet ogs\u00e5 kan sees i andre sammenhenger og andre steder. Jeg skal forklare det n\u00e6rmere, men m\u00e5 bare skyte inn at, ettersom det fins lite bevart av bulhus i perioden mellom tidlig middelalder, og 16-1700-tallet, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 et klart bilde.<\/p>\n\n\n\n

Det er funnet bulhuskonstruksjonsdeler i Tingstede tr\u00e4sk, som er en innsj\u00f8 p\u00e5 Gotland, der det p\u00e5 tidlig 1100-tall, ble bygget en forunderlig treborg midt uti sj\u00f8en, p\u00e5 en gigantisk plattform, ogs\u00e5 av tre, best\u00e5ende av fire lange sider, med \u00e5pning i midten. Det ble ogs\u00e5 funnet rester etter laftede bygninger og stavbygg. Noen av husene bar merker etter \u00e5 ha v\u00e6rt bygninger som sto p\u00e5 land, men som ble flyttet ut p\u00e5 denne plattformen senere. Blant annet bar den ene hj\u00f8rnestolpen fra et bulhus, tydelige tegn p\u00e5 at den tidligere hadde v\u00e6rt jordgravd. Disse bulhusdelene var smekre og lette. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Syll og hj\u00f8rnestolpe tatt opp fra bunnen av Tingst\u00e4de tr\u00e4sk.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et annet eksempel som ofte trekkes fram, er deler av hus funnet under gravninger i Lund, fra 1100-tallet, og her kunne sees det samme, at delene var smekre. Lund var allerede den gang en by, og huset hadde kanskje mer karakter av \u00e5 v\u00e6re en handelsbod\/butikk.\u00a0 Treborgen i Tingst\u00e4de tr\u00e4sk, var et sted man \u00e5penbart har fraktet husene til, s\u00e5 at de skulle v\u00e6re lette konstruksjoner er kanskje ikke s\u00e5 rart. Om man kunne velge mellom et grovt tungt hus med sv\u00e6re materialer, eller et lite lett ett, n\u00e5r man skulle frakte det med b\u00e5t ut p\u00e5 en stolpeb\u00e5ret plattform midt i en innsj\u00f8, er det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at man ville g\u00e5 for det siste. S\u00e5 disse funnene utelukker ikke at det kan ha eksistert mere tunge grove bulhuskonstruksjoner andre steder i tidlig middelalder, men som f\u00f8r nevnt, ser man tegn p\u00e5 en slik utvikling, fra det lette og \u00abelegante\u00bb til det \u00abtyngre\u00bb, ogs\u00e5 p\u00e5 mange andre omr\u00e5der, for eksempel laftehus i Norge, der materialene i middelalder var temmelig moderate i format, mens de p\u00e5 1600-tallet blir gigantiske. Det kan handle om tilgang p\u00e5 virke, eller p\u00e5 ulike mentaliteter, og m\u00e5ter \u00e5 uttrykke seg p\u00e5. Der nomadene tilstreber det lette, og praktiske, og former sin estetikk rundt det, vil andre folk tenke annerledes. I Gudbrandsdalen ble de plassbygde stueskapene etter hvert enorme, og nesten \u00absprengte\u00bb rommene de ble plassert i, i solide laftehus, som Gudbrandsd\u00f8lene visste skulle st\u00e5 i hundrevis av \u00e5r, og signaliserte noe om tilh\u00f8righet, stabilitet og vedvarenhet. Gudbrandsd\u00f8lene var definitivt ikke nomader.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra Tofte gard p\u00e5 Dovre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

At bulhusbygging var virkesbesparende, og slik sett en n\u00f8ysom m\u00e5te \u00e5 bygge hus p\u00e5, er nok ikke forklaringen p\u00e5 at Sk\u00e5ningene foretrakk denne byggeskikken. Eika som materiale, tradisjonene, og den kulturelle tilh\u00f8righet, gir kanskje bedre forklaringer.\u00a0 Den danske arkitekten Nik. Hyllestad framhever bulhusenes evne til \u00e5 v\u00e6re luftige og selvt\u00f8rkende, som en viktig \u00e5rsak til at denne hustypen var \u00e5 foretrekke, da i forhold til de utmurede bindingsverkshusene, regner jeg med, ettersom han skriver om danske forhold. Og det h\u00f8res sannsynlig ut. Den luftige takkonstruksjonen, gjerne med risgavler og str\u00e5\/halmtak og de relativt tynne treveggene, vil klart t\u00f8rke opp ganske hurtig etter fuktige perioder, og gi godt inneklima, b\u00e5de for folk og fe, og alle andre ting som skal lagres.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Bindingsverk, stav, laft<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvorfor stav noen ganger, og skiftesverk andre ganger?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00a0Man kan tenke seg at det \u00e5 velge \u00e5 bygge vegger med skiftesverksteknikk framfor stavbygg, er en avgj\u00f8relse man kan ta av materialbesparende hensyn, ettersom det er det argument som oftest brukes for \u00e5 forklare\u00a0hvorfor man brukte skiftesverk. At alt av ellers ubrukbare byggmaterialer, korte biter,\u00a0kan settes sammen for \u00e5 lage en lang vegg. Mens i stavbygg, i st\u00f8rre grad, er man avhengig av at\u00a0alle stokkene og bulene er i en full etasjeh\u00f8ydes lengde. Men fra gammelt av ser det ut til at etasjeh\u00f8ydene ikke var s\u00e6rlig h\u00f8ye i skftesverkskonstruksjoner(funn av\u00a0stolper viser dette), derfor er det b\u00e5de materialbesparende og arbeidsbesparende, at man bevarer den lengde materialene n\u00e5 m\u00e5tte ha, og bruker dem liggende bortover i veggens lengderetning, i stedet for at alle materialer, stolper og tiler m\u00e5 ha samme lengde, som er husets etasjeh\u00f8yde i stavbygg.. det kan se ut som at stavbygg ble valgt n\u00e5r det var et poeng at veggene hadde endel h\u00f8yde, mens skiftesverket ble valgt n\u00e5r veggene skulle v\u00e6re lave.<\/p>\n\n\n\n

Fiskartorpet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gammelt postkort som viser et fiskartorp ved Ringsj\u00f6n. (Foto: Ebay.com)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Ringsj\u00f6en er en vakker innsj\u00f8 beliggende mellom H\u00f6\u00f6r og H\u00f6rby i Sk\u00e5ne, akkurat i grenselandet der skogsbygdene glir over i Risbygdene som brer seg sydover. Sj\u00f8en er fiskerik og det har v\u00e6rt drevet fiske der til alle tider. Dette uthuset som ble revet, var en bygning som n\u00e5 sto i hagen i et villastr\u00f8k, der s\u00e5 \u00e5 si alle husene er av nyere dato.\u00a0 Huset m\u00e5lte 6×10 meter, hadde r\u00f8dmalt liggende panel p\u00e5 utsiden, og eternittplater p\u00e5 taket.\u00a0 Det var inndelt i 3 rom. Det f\u00f8rste rommet var bygd i en blanding av reisverk og skiftesverk, og var en form for l\u00f8e, det neste var delvis leirklint bindingsverk, men med i hvert fall en bulhusvegg, og det s\u00e5 ut til \u00e5 ha fungert som et eldhus. Det siste rommet var en liten vedsk\u00e5le i enden av bygningen, med d\u00f8r inn fra den andre siden. Den var i utmurt bindingsverk. \u00a0P\u00e5 loftet, som var opp\u00e5 de to innerste rommene, l\u00e5 en hel del gammel fiskeredskap. Jeg vet ingenting om husets alder, men det bar definitivt preg av \u00e5 v\u00e6re ganske gammelt. Jeg omtaler det som et uthus, men om det tidligere var et v\u00e5ningshus kan jeg ikke utelukke, det var pipe og vedovn, og forseggjorte vinduer i \u00abeldhusdelen\u00bb. En gammel fiskerett i Ringsj\u00f6en tilh\u00f8rer fortsatt eiendommen. Etter rivningen \u00f8nsket eierene \u00e5 beholde noen av de gamle b\u00e5lene, som skulle brukes til dekorasjon i det nye huset som skulle bygges der, blant annet en b\u00e5le med inskripsjonene: \u00ab1811 I:N:D\u00bb. Dessverre hadde jeg ikke anledning til \u00e5 unders\u00f8ke huset n\u00e6rmere, da det sto oppe, s\u00e5 dette er det jeg vet. De ulike byggteknikkene, vitner i hvert fall om at huset hadde en del historie p\u00e5 baken, der det n\u00e5 stod, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om de gjenv\u00e6rende materialene kan fortelle en enda lengre historie.<\/p>\n\n\n\n

Litt leting i gamle kart, viste at dette lille fiskartorpet kom til, som et resultat av en av skiftesforordningene som foregikk i Sverige tidlig p\u00e5 1800-tallet, og nok var hentet fra en g\u00e5rd i S\u00e4tofta by, en snau kilometer unna.\u00a0 Om man skal stole p\u00e5 de gamle kartene, og det er det god grunn til \u00e5 gj\u00f8re, svenskene har v\u00e6rt veldig gode p\u00e5 \u00e5 dokumentere historien og utviklingen, gjennom kart, s\u00e5 kan vi se at p\u00e5 ett kart fra 1856 er husene enn\u00e5 ikke oppf\u00f8rt p\u00e5 denne tomta, men p\u00e5 et annet kart fra 1910 er de inntegnet. S\u00e5 engang mellom disse to \u00e5rstallene, ble alts\u00e5 dette huset satt opp, om kartene er til \u00e5 stole p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

«Enskifte» var en av mange jordreformer som ble gjennomf\u00f8rt i Sverige fra slutten av 1700-tallet, og litt utover p\u00e5 1800-tallet. For \u00e5 effektivisere jordbruket, ble «byarna» alts\u00e5 de sm\u00e5 landsbylignende bosettingene, delt opp og spredt rundt i landskapet, og de gamle teigdelingene ble omfordelt, slik at hvert g\u00e5rdsbruk fikk et sammenhengende jordstykke, og bonden skulle slippe \u00e5 springe fra den ene teigen her, til den andre der, slik det etterhvert hadde blitt etter mange generasjoner med arveoppdelinger. Da ble enten hele g\u00e5rder med alle sine hus flyttet, eller s\u00e5 delte man opp hver g\u00e5rd, som jo besto av mange bygninger, slik at en l\u00e4nge havnet p\u00e5 en ny g\u00e5rd, og neste p\u00e5 en annen. G\u00e5rden jeg selv bor p\u00e5 ble delt slik. Og reiser jeg noen kilometer nord\u00f8st, kan jeg bes\u00f8ke huset som en gang sto sammen med mitt eget, ett helt annet sted. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kart over S\u00e4tofta i 1839, der jeg tror Fiskartorpshuset kom fra etter enskiftet. Noen av g\u00e5rdene er tegnet kun med omriss, og er muligens de som ble flyttet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Et skr\u00e5blikk til Gotland: Huset i Endre.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bulhus i Visby.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 \u00f8ya Gotland i \u00d8stersj\u00f8en kan det virke som om tiden har et annet tempo enn i verden utenfor og rundt. Denne \u00f8ya har i uminnelige tider hatt en veldig strategisk beliggenhet der ute i dette innlandshavet mellom den Skandinaviske halv\u00f8y og landomr\u00e5dene i \u00f8st. Russland, Estland, Latvia osv. Gotlendingene selv har fartet mye derifra, men ogs\u00e5 alle andre som var p\u00e5 vei \u00f8stover eller vestover i denne delen av Europa, har hatt \u00f8ya som et naturlig stoppested. Handel og utveksling gjorde Gotland til en kulturelt, sv\u00e6rt rik liten plett p\u00e5 denne jord i lange tider. Men utvikling i sj\u00f8fart, og sikkert mange andre faktorer, har gjort at i de siste \u00e5rhundrene, har \u00f8ya blitt liggende i en bakevje. Kanskje litt som \u00f8verst i et norsk dalf\u00f8re, tiden har g\u00e5tt saktere. Gotland er en bugnende oase full av kulturminner som fortsatt kan sees i landskapet, fra stein-, og bronsealder, og framover gjennom historien, blant dem ogs\u00e5 gamle trehus.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Gotland har man laftet, og bygd bulhus om hverandre siden vikingtiden. Det finnes en god del eik p\u00e5 \u00f8ya, og historisk sett var det sikkert mye mer, men det er allikevel furua som er det foretrukne treslag til husbygging der. Den Gotlandske furua er av sv\u00e6rt god kvalitet til konstruksjonsvirke.  I motsetning til i Sk\u00e5ne, og p\u00e5 det svenske fastland, s\u00e5 er det p\u00e5 Gotland slik at n\u00e5r lafting og skiftesverk ble brukt om hverandre, s\u00e5 var det v\u00e5ningshusene som var bulhus, og uthusene som ble laftet. N\u00e5r man forklarer den motsatte skikken i Sk\u00e5ne, alts\u00e5 at v\u00e5ningshuset var laftet, i motsetning til uthusene, s\u00e5 skal det v\u00e6re fordi lafting gir et tettere og varmere hus. Tykkere vegger og alts\u00e5 mindre gliper og sprekker. Ja, det er definitivt st\u00f8rre sjanser for gliper og sprekker i et skiftesverkshus, men det finnes ogs\u00e5 mange teknikker for \u00e5 unng\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

Den m\u00e5ten jeg antar l\u00f8ser problemet enklest, er ved \u00e5 la det v\u00e6re litt synkemonn i stolpene, slik at lejden og gavelbandet, og dermed hele takets tyngde, kan synke nedover av sin vekt, og ikke hviler p\u00e5 stolpene, men alts\u00e5 p\u00e5 bulene. Det blir omtrent det samme som skjer i laftehus. hver eneste lafteknute, har litt rom i seg, slik at etterhvert som huset synker, blir knutene tettere og tettere. <\/p>\n\n\n\n

Jeg fant et lite uthus p\u00e5 Gotland som omtrent hadde lidd samme skjebne som fiskartorpet ved Ringsj\u00f6n. Og brukte endel tid p\u00e5 \u00e5 studere det. Krattskogen rundt var tett, helt inn til husveggene, og folk hadde ikke v\u00e6rt der p\u00e5 lange tider.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Spennede \u00e5 studere likheter og ulikheter, og ogs\u00e5 l\u00f8sninger p\u00e5 gamle forlatte hus. I motsetning til husene som st\u00e5r p\u00e5 bygdemusees og lignende, s\u00e5 er de forlatte husene ofte mer autentiske, siden ingen har flyttet p\u00e5 dem, og gjort store reparasjoner. I hvertfall ikke p\u00e5 en stund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fine dekordetaljer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Herr Gerwin Holthusen(Trehus) fra Visby, og som d\u00f8de i 1350, hadde et bulhus i sitt v\u00e5penskjold<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Rekonstruksjonen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 en oversikt over hva som fantes av bygningsdeler, mens jeg fraktet dem, og jeg noterte ned alle vitale m\u00e5l p\u00e5 bitene, hvor eventuelle dymlingshull var plassert, og andre s\u00e6regenheter ved hver del. Deretter lagde jeg modeller av alle bitene i 1:10, slik at jeg kunne sitte med dem, som et tredimensjonalt puslespill, og se om jeg kunne finne ut hvordan de hadde v\u00e6rt satt sammen, og hvordan de forh\u00e5pentlig kunne kombineres, for \u00e5 f\u00e5 lagd et mest mulig komplett hus. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ett av forslagene, som for\u00f8vrig ble forkastet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det var ganske \u00e5penbart at det kunne v\u00e6re snakk om deler fra ulike bygninger. Noen av bulene var digre, med en tykkelse opp mot 13 cm, mens andre var halvparten s\u00e5 tykke, eller enda tynnere, ned mot 4-5 cm. Noen var hogd med \u00f8ks, andre sagd med kransag, og enda noen med oppgangssag, s\u00e5 det ut til. Tradisjonelt i Sk\u00e5ne har bolighusene, b\u00e5lestugene, v\u00e6rt oppf\u00f8rt med grove dimensjoner, og gjerne med bare stolper i hj\u00f8rnene, slik at alle b\u00e5lene har g\u00e5tt gjennom hele veggen fra hj\u00f8rne til hj\u00f8rne. Uthus og herbrer har v\u00e6rt gjort av slankere materialer, uten samme omtanke for tetthet og varmemagasinering.<\/p>\n\n\n\n

Den veldig ulike slitasjen tilsa ogs\u00e5 at det ikke bare var snakk om materialer fra forskjellige tider, men ogs\u00e5 fra bygninger med ulik bruk. Hver og en del kunne fortelle historier om noe, og sp\u00f8rsm\u00e5let reiste seg ganske fort om hvilken type hus dette skulle bli? En bastard m\u00e5tte det n\u00f8dvendigvis ende opp som, med en s\u00e5 god blanding av deler. Men det var overvekt av biter som nok var fra ett og samme hus, og som ogs\u00e5 s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re de eldste, s\u00e5 disse delene fikk en form for forrang, og jeg lot dem f\u00e5 bestemme hvordan det nye huset skulle bli. <\/p>\n\n\n\n

Ett av skiftesverkstradisjonen i Sk\u00e5nes kjennetegn er nettopp improvisasjon. Sk\u00e5ningene har tilpasset seg forholdene rundt seg. De har forholdt seg til laftebygg og lafteteknikker, der det har v\u00e6rt naturlig, og ogs\u00e5 hentet inspirasjon og l\u00f8sninger fra bindingsverket. Noen ganger ser man at veggene er bygget med skiftesverk halveis opp, f\u00f8r resten er gjort med leirklining og bindingsverk. En fin tr\u00f8st n\u00e5r man vet at man m\u00e5 ty til ulike l\u00f8sninger. Det har selvsagt ofte handlet om n\u00f8ysomhet, og liten materialtilgang, og det var ogs\u00e5 noe som jeg tok tak i, da jeg helt i begynnelsen pr\u00f8vde \u00e5 sette opp noen retningslinjer for prosjektet. <\/p>\n\n\n\n

Hensikten med prosjektet var todelt. P\u00e5 den ene side \u00f8nsket jeg \u00e5 redde og bevare noe jeg ans\u00e5 som et kulturminne, og p\u00e5 den andre, skulle det v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re om denne teknikken og om historien til bulhus i Sk\u00e5ne. <\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste retningslinjen jeg satte opp, var \u00e5 i minst mulig grad gj\u00f8re inngrep eller forandringer i de historiske bitene. De skulle f\u00e5 leve videre slik de var, og framover ogs\u00e5 kunne fortelle sine historier, uforstyrret av at en ignorant nordmann med kunnskapshunger hadde kastet seg over dem. <\/p>\n\n\n\n

Den andre retningslinjen handlet om at de ganger jeg m\u00e5tte finne en l\u00f8sning, dette gjaldt i hovedsak i de delene jeg m\u00e5tte lage nye, skulle jeg g\u00e5 for tradisjonelle sk\u00e5nske l\u00f8sninger, s\u00e5 langt det lot seg gj\u00f8re, og ikke blande inn teknikker fra andre steder. <\/p>\n\n\n\n

Den tredje retningslinjen var \u00e5 bruke det jeg hadde for h\u00e5nden, og som kunne skaffes enkelt lokalt. Denne siste rettesnoren handlet jo selvsagt i utgangspunktet om, at jeg ikke har allverdens mye penger \u00e5 rutte med, men det f\u00f8ltes riktig uansett, ettersom det nok hadde v\u00e6rt slik dengang disse bygningene som delene kom ifra ble bygget ogs\u00e5. Det var ikke alltid de best tenkelige materialene, eller l\u00f8sningene. Det var tilpasning til forholdene, og improvisasjon. <\/p>\n\n\n\n

Heldigvis hadde jeg \u00e5ret f\u00f8r kommet over et lass med eikestokker som egentlig skulle bli ved, men som jeg fikk kj\u00f8pe billig. Bonden leverte vanligvis t\u00f8mmer til parkettindustrien, men disse stokkene var ikke bra nok til det. For mye kvist og kvast og urolig ved. Jeg kj\u00f8pte dem i utgangspunktet for \u00e5 bruke til restaurering av bindingsverkshuset vi bor i, men det var ogs\u00e5 nok til \u00e5 f\u00e5 lagd nye deler til bulhusprosjektet. <\/p>\n\n\n\n

Det som manglet blant rivningsdelene var i hovedsak stolper, syllstokker, gavelband og lejder. Det var kun en stolpe bevart av det historiske materialet, og denne m\u00e5lte ikke mer enn 117cm i lengde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Liten stolpe men med mange historier \u00e5 fortelle. Notsporet med alle sine verkt\u00f8yspor fra klo\u00f8ksa, gav retningslinjer for dimensjoner og framgangsm\u00e5te for gjenskaping av andre manglende deler. Stolpen har tapp i begge ender, og kun notspor p\u00e5 en side. En d\u00f8rstolpe kanskje?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Tre av veggrommene var intakte, og gav en h\u00f8yde p\u00e5 ca 2 meter mellom syll og gavelband\/lejd. Bare ett av dem var fra det jeg ans\u00e5 som det eldste huset, og dets h\u00f8yde var slik den sto da huset n\u00e5 ble revet, men det beh\u00f8ver ikke bety at det var slik tidligere. For 2 meters h\u00f8yde er merkelig nok forholdsvis h\u00f8yt, om dette skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re deler fra en virkelig gammel b\u00e5lestuga. Det var tre sv\u00e6re b\u00e5ler, pluss en tynn liten en p\u00e5 toppen, med uthogninger til feste av takbjelker. Men dette veggrommet ble det som ga h\u00f8ydeformatet p\u00e5 resten av huset. Slik ble det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jeg fant meg en teknikk med stillbare stolper og syller, som jeg brukte for \u00e5 pr\u00f8ve ut de ulike kombinasjonsl\u00f8sningene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

L\u00e6re gjennom rekonstruering.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ettersom prosjektet ble endel av studiene mine, tillot jeg meg \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 teste ut forskjellig verkt\u00f8y og teknikker, n\u00e5r de nye delene skulle lages. Jeg satte meg fore \u00e5 etterligne verkt\u00f8ysporene jeg fant p\u00e5 de gamle delene, skj\u00f8nt det var ikke s\u00e5 mye \u00e5 finne som man kunne h\u00e5pe p\u00e5. Mange av b\u00e5lene var sv\u00e6rt forvitret i overflaten, og bar preg av \u00e5 ha blitt snudd, ved tidligere ombygginger, slik at slitasjen var p\u00e5 begge sider. Andre huggespor, for eksempel, stammet fra noks\u00e5 r\u00f8ffe senere tilpasninger, og hadde nok lite med den originale tilvirkningen \u00e5 gj\u00f8re. En god del av B\u00e5lene bar merker etter kransag eller oppgangssag.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Her er «brekket» tydelig. N\u00e5r man bruker kransag eller oppgangssag, s\u00e5 sager man ikke helt igjennom stokken, men lar et lite stykke st\u00e5 igjen. P\u00e5 oppgangssaga handler det i hovedsak om at mekanismen som drar stokken framover ikke skal komme borti sagbladet, men det er ogs\u00e5 en fordel at stokken er «hel» til man har saget alle plankene ut av den. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Den ene bjelken som muligens hadde v\u00e6rt b\u00e5de syllstokk og takbjelke, hadde flotte h\u00f8ggespor etter en noks\u00e5 rundbuet egg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Ettersom jeg bare kunne anta at huset var ganske gammelt, testet jeg meg fram med diverse alderdommelig verkt\u00f8y. Her en svensk bjelkehugger fra 1700-tallet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kloyxa eller l\u00f6nnyxa hadde jeg ikke fra f\u00f8r, og fikk smidd opp en av Tord Bergelin, lokal smed i H\u00f6\u00f6r kommune, der huset kommer ifra. Med denne hogger man notsporet i stolpene. Den er ogs\u00e5 kjekk til \u00e5 lage tapper, tapphull og andre sm\u00e5 inngrep.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Denne ble fort en favoritt til \u00e5 hogge de fine b\u00f8lgete og rundede hoggene. Selv om den neppe har v\u00e6rt i bruk i Sk\u00e5ne, men heller lengre nord i Sverige. De l\u00e6rde strides litt om dateringen p\u00e5 slike \u00f8kser. Noen mener de stammer fra helt tilbake i middelalderen, jeg antar den er fra 1700-tallet, muligens 1600-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det ble endel annen h\u00f8gging ogs\u00e5, som ikke tok m\u00e5l av seg \u00e5 v\u00e6re noe rekonstruksjon av slik det var gjort p\u00e5 det gamle huset, men bare for \u00e5 \u00f8ve. Her ser man sletting med en rundbuet svensk t\u00f8mmermannsbile p\u00e5 den ene flaten, og spretteteljing med liten \u00f8ks som har noks\u00e5 rett egg, p\u00e5 den andre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Marumsrud.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha h\u00f8gd i 7 m\u00e5neder syntes jeg fortsatt ikke jeg hadde f\u00e5tt det helt inn. Gangen i det, m\u00e5ten \u00e5 tenke, planlegge, hvordan \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg dro for \u00e5 snakke med Hans Marumsrud.  Attr\u00e5, i Tinn kommune er 75 mil fra Sk\u00e5ne. Et annet land, en annen kulturell sf\u00e6re, og en annen natur. Men \u00f8ks er \u00f8ks og tre er tre? Man svinger av motorveien ved Kongsberg, s\u00e5 er det bare halvannen time med vei som krongler seg gjennom skog, og over fjell, uten en eneste m\u00f8tende bil. \u00abJeg syns ikke jeg f\u00e5r noe dreisen p\u00e5 spretteteljinga\u00bb, sier jeg, n\u00e5r jeg kommer fram p\u00e5 tunet til Hans. \u00ab\u00c5\u00e5?\u00bb Sier han, og ser rart p\u00e5 meg, som om det var det merkeligste han hadde h\u00f8rt p\u00e5 veldig lenge. Han henter fram en bunke \u00f8kser og legger dem p\u00e5 arbeidsbenken. Lange skaft har de, veldig lange skaft. Vi m\u00e5ler dem. De er fra 85 cm, og opp mot metern. \u00abMan m\u00e5 ha lange skaft n\u00e5r man spretteteljer, ellers f\u00e5r man ikke god styring, de blir s\u00e5 vinglete\u00bb sier Hans, og jeg angrer p\u00e5 at jeg akkurat kappet skaftet p\u00e5 favoritt\u00f8ksa mi med 15 cm. \u00d8ksene til Hans er en russer, og en fra Georgia, og et par tre norske, smidd etter modeller fra middelalderen.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8ksa fra Russland er kraftig hulslipt, mens georgieren tynner jevnt utover, fra helt bak p\u00e5 hammeren. De norske er rundslipt i litt forskjellige varianter. \u00abMan kan sprettetelje med en hvilken som helst \u00f8ks egentlig. Det handler om m\u00e5ten man h\u00f8gger p\u00e5\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Man kan se at Hans spiller gitar. Han holder \u00f8ksa med hendene langt fra hverandre, og h\u00f8gger. Dunk, dunk, dunk. Hvert h\u00f8gg er en bevegelse som g\u00e5r fra \u00f8ksa og gjennom hele kroppen hans, og slutter ikke f\u00f8r f\u00f8ttene har gjort et lite skritt til siden. Han ser ut som en shadowsgitarist, med inn\u00f8vde trinn, hele kroppen er med. Steady, steady, som et Johnny Cash komp. \u00abDu skal ikke svinge s\u00e5 veldig, da mister du rytmen\u00bb, sier han, men det swinger, helt klart.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sk\u00e5nsk bilning.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bildet er l\u00e5nt av Kulturen i Lund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den tradisjonelle sk\u00e5nske m\u00e5ten \u00e5 tilvirke bygningsmaterialer, er ved etter \u00e5 ha klampehogd stokkene ned til den dimensjon de skal ha, \u00e5 slette flatene med en stor assymetrisk bile. Det er slik man ogs\u00e5 gj\u00f8r det i Tyskland og Danmark. De assymetriske bilene har ikke hatt den samme gjennomslagskraft i hverken Norge eller Sverige, selv om de tidvis har forekommet. H\u00f8ggingen foreg\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ye bukker, i stedet for nede p\u00e5 bakken slik man gjerne gj\u00f8r det i resten av Skandinavia. Ettersom Sk\u00e5ne var dansk helt fram til slutten av 1600-tallet, er det ikke rart at de danske og mellomEuropeiske h\u00e5ndverkstradisjonene levde videre, Men ettersom bygningshistorien kan vise oss at det definitivt var en tradisjonsutveksling i grenseomr\u00e5dene mellom det svenske og det danske omr\u00e5det, kan det hende ogs\u00e5 framgangsm\u00e5ter for fremstilling av bygningsdeler, har hatt en lignende sammenblanding.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det er ikke s\u00e5 ofte jeg kommer over tradisjonelle \u00f8kser i Sk\u00e5ne. Det hender det dukker opp en og annen «sk\u00e5nsk bila», men ettersom de alle er for h\u00f8yrehendte, og jeg ikke er det, s\u00e5 lar jeg v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe dem. Hans Marumsrud fnyser av slikt, og sier man m\u00e5 v\u00e6re like god til \u00e5 h\u00f8gge begge veier. Sant sant, men det blir allikevel litt som \u00e5 skrive med feil h\u00e5nd, man f\u00e5r det jo til, men det blir liksom ikke like bra. Men s\u00e5 kom jeg over denne. «Baskem\u00f6lla\u00f8ksa» som jeg kaller den, etter loppisen den kommer fra. Den er ikke assymetrisk men lik p\u00e5 begge sider, og beh\u00f8ver slettes ikke v\u00e6re fra Sk\u00e5ne, selv om det var der den endte opp. Den har sine n\u00e6rmeste typologiske»slektninger» i Sm\u00e5land. Forbauselsen var stor da jeg tok den hjem og m\u00e5lte den ved siden av den gamle \u00f8ksa som var blitt min favoritt s\u00e5 langt i h\u00f8gginga. De var s\u00e5 og si identiske i st\u00f8rrelse, form og eggfasong. Men der den andre gamle svensken er grov og tjukk i godset, og derfor har en egg med bratt vinkel, s\u00e5 tynner Baskem\u00f6lla\u00f8ksa jevnt utover og er veldig smal.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 sm\u00e5 inngrep som mulig, helst ingen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 mange av b\u00e5lene kunne det v\u00e6re hogd vekk et hj\u00f8rne, for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 passe inn et sted, eller andre biter var brukket av etter riving, for eksempel. For at det ikke skulle bli \u00e5pninger i veggene der, var jeg n\u00f8dt til \u00e5 spunse inn biter, dog s\u00e5 varsomt jeg kunne klare. Noen ganger var det n\u00f8dvendig med en treplugg eller to, for \u00e5 f\u00e5 festet de nye bitene. Om det var snakk om brudd, eller interessante sagsnitt, lot jeg dem v\u00e6re uforandret, og besluttet \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 fylle de eventuelle gapene mellom det gamle virket og de nye bitene, med leire, slik jeg s\u00e5 at huset hadde blitt reparert tidligere. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gammel reparasjon som sitter delvis igjen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Tja, et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de m\u00f8te et sagsnitt, og en nedbrutt overflate.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva er ut, og hva er inn?<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Om man ser etter p\u00e5 gamle skiftesverkshus kan det se ut som om det ikke alltid er noe system i om det er utsiden eller margsiden som vender ut. Om man lager store fasetthugne b\u00e5ler vil det v\u00e5re naturlig \u00e5 ha utsiden ut. Stokken kl\u00f8yves i to halvkl\u00f8yvinger, som da blir flate p\u00e5 margsiden, og s\u00e5 hugger man fasetten p\u00e5 utsiden. Utsiden vender som regel ut i laftehus med kl\u00f8yvede stokker, slik er det ogs\u00e5 i stavbygg som stavkirker. Men det er kanskje i det \u00f8yeblikk man begynner \u00e5 bruke sagde planker, at dette ikke lenger er et s\u00e5 viktig poeng. Ved saging kan man jo f\u00e5 flere planker en to ut av stokken, og de er flate p\u00e5 begge sider alle sammen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fasetthugde buler p\u00e5 Gotlandsk bulhus.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det samme kunne jeg se p\u00e5 matrialene fra Fiskartorpet. Det som gjorde det ytterligere forvirrende, var at slitasjen ofte var like sterk p\u00e5 begge sider av b\u00e5lene, og n\u00e5r en b\u00e5le er mer eller mindre symmetrisk, uten noen kjennetegn som indikerer hva som er ut eller inn, blir det n\u00e6rmest hipp som happ i en slik «useri\u00f8s» rekonstruksjon som jeg holder p\u00e5 med. Det som da ble avgj\u00f8rende for hvilken vei jeg brukte dem, var om dymlingehullene korrellerte med noen andre b\u00e5ler. Om de s\u00e5 gjorde, gav plasseringen seg selv. Da kunne jeg ihvertfall fastsl\u00e5, at en gang i historien hadde de st\u00e5tt slik eller s\u00e5nn. Men om dette var den originale sammensetningen, eller fra senere gjenbruk kunne jeg ikke vite. Nesten alle b\u00e5lene hadde en hel masse dymlingehull, som ikke passet med nabob\u00e5lene ogs\u00e5. Ofte fikk jeg f\u00f8lelsen at delene ikke bare var gjenbrukt en gang, men flere ganger, f\u00f8r de endte opp i Fiskartorpet.<\/p>\n\n\n\n

Slitasje- og overflatebehandligsspor.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rester av kalking p\u00e5 en av de gamle b\u00e5lene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Rester av r\u00f8dmaling p\u00e5 samme b\u00e5le, og p\u00e5 samme side.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et trehus som eksponeres for v\u00e6r og vind, slites forskjellig p\u00e5 husets fire vegger. Noen av veggene blir svidde av solen, mens andre aldri f\u00e5r sol p\u00e5 seg, og forvitres p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Vindforholdene der huset st\u00e5r spiller ogs\u00e5 inn. P\u00e5 solsida i norske daler ser man m\u00f8rkebrune solsvidde vegger p\u00e5 husene, men om man g\u00e5r rundt dem ser man at der er det en s\u00f8lvskimrende gr\u00e5farge som dekker dem. Om et hus st\u00e5r inntil et annet, kan veggene der se ut slik t\u00f8mmer ser ut p\u00e5 innsiden av huset. Litt brunet oksidert men ellers nesten som nytt. Innsider av hus vil jo ogs\u00e5 slites p\u00e5 et vis, etter hvordan huset har blitt brukt. Fj\u00f8svegger kan ofte v\u00e6re helt spist opp kjemisk av urin, og vegger der man har brukt \u00e5pen ild, kan v\u00e6re sotsvarte. Kvaliteten p\u00e5 materialene og plasseringen i veggen gj\u00f8r ogs\u00e5 at selv p\u00e5 samme vegg, kan variasjonen v\u00e6re stor. P\u00e5 materialene fra Fiskartorpet var variasjonen definitivt stor, og gitt at materialene ogs\u00e5 med stor sannsynlighet har veldig forskjellig alder, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 danne seg et helhetlig bilde. Men det lar seg nok gj\u00f8re. Det kan ogs\u00e5 tenkes at materialene enten har st\u00e5tt i nedfallshus der for eksempel taket har ramlet ned, eller der syllen har r\u00e5tnet bort, eller at de i lange tider har ligget lagret i mer eller mindre gunstige stabler, f\u00f8r de igjen ble brukt. Det jeg vet med sikkerhet, er at to av veggrommene sto rett p\u00e5 jordgulvet uten hverken syllstein eller syllstokk, da huset ble revet. <\/p>\n\n\n\n

Da jeg f\u00f8lte at jeg omsider hadde en viss ide om hvordan huset kunne settes sammen, og jeg hadde hogd en bunke med syllstokker, eller «fottr\u00e4d», som de benevnes p\u00e5 sk\u00e5nsk, og visste hvor deres skj\u00f8ter kom til \u00e5 v\u00e6re, gravde jeg ut til fundamenter i hj\u00f8rnene, og til skj\u00f8tepunktene. <\/p>\n\n\n\n

Jeg har en mistanke om at sk\u00e5ningene ikke har v\u00e6rt s\u00e5 opptatt av slikt, men stort sett har satt husene og murene sine rett p\u00e5 bakken. Det er lite teleproblematikk i denne regionen. Men jeg tenkte det var lurt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden, ettersom dette er saker jeg har lite greie p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

De fleste gamle hus i Sk\u00e5ne har sv\u00e6rt lave grunnmurer, de eneste gangene det er noen h\u00f8yde \u00e5 snakke om, er de gangene ujevnt terreng tilsier det. <\/p>\n\n\n\n

Jeg gravde groper som jeg fylte med store steiner, og vatret opp toppsteinene s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re. Steinene plukket jeg rundt om p\u00e5 de tilliggende jordene. All steinen til muren ble hentet fra en radius p\u00e5 et par hundre meter rundt der huset st\u00e5r n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

En kar i Malm\u00f6 gravde ut til ny kjeller i huset sitt, og hadde behov for \u00e5 bli kvitt massen noe sted. Det var fin leire og han dumpet den p\u00e5 tomta v\u00e5r. Denne leiren fylte jeg opp under huset. Ettersom jeg antok at originalhuset var temmelig gammelt, og nok hadde stampet jord eller leirgolv, virket det riktig \u00e5 g\u00e5 for det i det nye ogs\u00e5. Leiren ble riktignok dumpet ganske langt fra byggeplassen, s\u00e5 det ble en god del trilleb\u00e5rkj\u00f8ring. Men med tre fire lass hver kveld, var muren fylt opp p\u00e5 noen m\u00e5neder. Regnet hjalp til med \u00e5 presse massen ned, og fordele den.<\/p>\n\n\n\n

Jeg la syllene opp og forbandt dem i hj\u00f8rnene halvt om halvt, og med treplugger. De m\u00e5lte ca 15cm x 15cm. Egentlig litt stusselige dimensjoner, tatt i betraktning at de gamle b\u00e5lene tidvis var opptil 13 cm tykke, men det var slike dimensjoner jeg fikk ut av den eika jeg hadde til r\u00e5dighet, etter at jeg hadde brukt de groveste stokkene til stolper. \u00c5rsaken til at jeg m\u00e5tte la endel av stolpene v\u00e6re ganske brede, var fordi det var eneste mulighet til \u00e5 f\u00e5 kabalen med lengder p\u00e5 b\u00e5lene til \u00e5 g\u00e5 opp. N\u00e5r m\u00e5lene p\u00e5 b\u00e5lene allerede var satt, slik de forel\u00e5 i den gamle materialstabelen, m\u00e5tte det bli stolpene som tok opp i seg, og ga de justeringer som beh\u00f8vdes, for at to og to vegger skulle bli like lange. Slik kunne jeg bruke alle b\u00e5lene, uten at noen av dem m\u00e5tte kappes p\u00e5 lengde.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Rare funn og oppdagelser.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I koronatiden kan selv uskyldig snufsing f\u00e5 store konsekvenser, og ikke sjelden m\u00e5 barn v\u00e6re hjemme fra barnehagen. En dag Jonathan p\u00e5 4 var hjemme, ble han med meg \u00e5 arbeide med bulhuset, og jeg satte ham til \u00e5 trekke ut rustne spiker. De er det mange av i gamle trehus, og dette hadde jo til og med hatt panel p\u00e5 utsiden, s\u00e5 det var nok \u00e5 gj\u00f8re. Det var noen han sleit ekstra med, og da jeg kom bort for \u00e5 hjelpe ham, la jeg merke til at de bare var sl\u00e5tt inn en dr\u00f8y cm eller s\u00e5, f\u00f8r de var b\u00f8yd ned og l\u00e5 flatt langs bulens overflate.  Dette var den st\u00f8rste, og aller groveste tilvirkede, av alle bulene, og et vrient beist av en planke, med b\u00f8lgende ved og mye kvist. Det gikk opp for meg da, at disse spikrene ikke stammet fra panelet som hadde sittet p\u00e5, men at de var spikret inn for \u00e5 holde p\u00e5 plass avveden som p\u00e5 et tidspunkt hadde begynt \u00e5 sprekke opp, og truet med \u00e5 spj\u00e6re av lange biter fra bulen. Dette var alts\u00e5 en vedlikeholdsmetode, som noen hadde brukt en gang i husets historie, og jeg f\u00f8lte meg uendelig dum og ignorant, som hadde oversett det. Men n\u00e5 er dette fenomenet, i det minste dokumentert her i denne teksten.<\/p>\n\n\n\n

Jeg s\u00f8kte mye rundt p\u00e5 nettet etter skiftesverk og bulhus, og innimellom dukket det opp annonser der buler fra gamle revne hus, var til salgs. Jeg kj\u00f8pte noen her og der, og oppdaget at en bule fra nord\u00f8st i Sk\u00e5ne, hadde samme slags pyntekant som en av bulene fra fiskartorpet. M\u00f8nsteret er en ganske vanlig dekorasjon som man finner p\u00e5 mange bygninger, fra ulike steder og tider. Det skj\u00e6res p\u00e5 kanten av planker og bjelker, og best\u00e5r av V-hakk etterfulgt av en slak bue, f\u00f8r et eller flere V-hakk kommer igjen. Det kan sammenlignes med morse. Prikk prikk strek prikk prikk for eksempel. Dette er en vakker dekorasjon som med enkelhet kan utf\u00f8res med en \u00f8ks eller kniv.  Det pussige ved dette, oppdaget jeg f\u00f8rst da jeg la bulen som kom fra Kristiandstadomr\u00e5det, ved siden av bulen fra fiskartorpet, og det viste seg at proposjonene var identiske. Den nyinnkj\u00f8pte bulen var riktignok noen centimeter lengre enn den fra fiskartorpet, med selve utskj\u00e6ringen var like stor. Det er fort gjort \u00e5 begynne \u00e5 undre om akkurat disse bulene hadde en spesiell plassering eller funksjon, og at det var spesifikke m\u00e5l som pleide \u00e5 g\u00e5 igjen da disse bulhusene ble bygget, men ikke vet jeg. Bulen fra Fiskartorpet var for\u00f8vrig den eneste i vrakhaugen, som var laget i b\u00f8k. Og det skal jeg komme tilbake til senere.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
To buler fra forskjellige kanter av Sk\u00e5ne, men med n\u00f8yaktig samme pyntekant sk\u00e5ret inn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Her, en litt mer akksentuert og gjennomf\u00f8rt utgave av ornamentet p\u00e5 en d\u00f8roverligger.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Gran<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 loftet i fiskartorpet l\u00e5 lagret et par bunker med buler som jeg fikk hentet f\u00f8r huset ble revet. P\u00e5 innsiden var de dekket av mange lag tapeter, og noen av dem har, under alle tapetene, p\u00e5malt en veldig enkel form for marmorering i bl\u00e5tt og svart, malt rett p\u00e5 den grove sagde overflaten.<\/p>\n\n\n\n

‘<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Leken og elegant marmorering rett p\u00e5 den grove sagde overflaten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg antar de var sagd p\u00e5 oppgangssag, for sagsporene var veldig jevne, og sto temmelig vinkelrett p\u00e5 plankene. Utenp\u00e5 har de v\u00e6rt rappet, det hang enn\u00e5 igjen klumper av leire armert med svinebust. Overflaten p\u00e5 bulene var hogd opp, med en klo\u00f8ks, vil jeg tro, og det var spikret p\u00e5 lange pilkvister diagonalt. P\u00e5 et omr\u00e5de som strekker seg over flere buler, er det ogs\u00e5 banket inn firkantede treplugger. Det kan tyde p\u00e5 en reparasjon av pussen p\u00e5 et tidspunkt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00d8ks spesiallaget til \u00e5 hogge opp overflaten p\u00e5 trevirke, for \u00e5 f\u00e5 pussen til \u00e5 sitte godt. (Foto: Digitaltmuseum)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Gotlandsk klo\u00f8ks. Denne \u00f8ksa er prim\u00e6rt til \u00e5 hogge notsporet i stolpene som bulene sitter i, men er ogs\u00e5 nyttig til mye annet. ( Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selv om bulene er tykke (6-7cm), og temmelig brede, er de sv\u00e6rt lette, og gjort av hurtigvokst gran. Alle lagene med tapet vitner om en viss alder, men jeg har ved andre anledninger i arbeid med gamle hus i Sk\u00e5ne, erfart at retapetsering var noe man gjorde ganske hyppig, ihvertfall i tidsrommet sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. Dateringene er da gjort utifra stiluttrykkene p\u00e5 de ulike tapetene. <\/p>\n\n\n\n

I fugene mellom plankene var det tettet med noe som kan se ut som en blanding av mose og leire\/(kalk?) Jeg spurte min gode r\u00e5dgiver Karl Magnus Melin, som er en autoritet p\u00e5 gammel byggeskikk, om han hadde st\u00f8tt p\u00e5 dette fenomenet tidligere, det hadde han ikke, og han antok at det handlet om at leiren\/kalken hadde sevet inn mellom bulene, fra overflatebehandlingen utenp\u00e5. Det er slettes ikke umulig, men blandingen, som enn\u00e5 hang godt fast p\u00e5 s\u00e5 og si alle bulene, virket s\u00e5 jevnt utblandet, at jeg ihvertfall ikke vil utelukke at mosen var fuktet opp med vann med mye leire i. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mange lag med gammel tapet opp\u00e5 hverandre. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Mose og leire i fugene mellom bulene. (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Tanken er \u00e5 rekonstruere leirkliningen som var p\u00e5 disse veggene. Jeg tillot meg \u00e5 lage midtstolpen i Sk\u00e5nsk furu, bare for ogs\u00e5 \u00e5 ha testet det.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Buler av b\u00f8k.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alle gamle hus b\u00e6rer preg av reparasjoner og improvisasjoner. Et hus forandres gjennom tiden, fordi bruksm\u00e5ten endres, deler blir fjernet, nye tilbygg kommer til, og reparasjoner og vedlikehold er en naturlig del av bygningenes livssyklus. Og omstendigheter som \u00f8konomi og tilgang p\u00e5 materialer, setter definitivt sitt preg p\u00e5 disse forandringene.  Man kan se at det har v\u00e6rt brukt b\u00f8k som buler i gamle hus, men om noen hus ble bygget utelukkende med b\u00f8kebuler, t\u00f8r jeg ikke si. B\u00f8ka er nemlig ikke s\u00e5 godt egnet til konstruksjonsvirke, men den har ogs\u00e5 sine gode kvaliteter og egenskaper.  Hovedinnvendingen for ikke \u00e5 bruke b\u00f8k i kontruksjoner, er at den er lite r\u00e5tebestandig, og insekter er glad i treverket. Men b\u00f8ken vokser seg som regel veldig stor og tykk, stammene kan bli enorme. Og dette kombinert med at den, som eika,  har tydelige margstr\u00e5ler og er lettkl\u00f8yvd, gj\u00f8r at man kan f\u00e5 ut veldig brede speilkl\u00f8yvde planker. Det er ogs\u00e5 en s\u00e6rdeles hard og solid tresort. Det skulle v\u00e6re spennende \u00e5 utforske b\u00f8ken mer som materiale til husbygging. Jeg tror dens d\u00e5rlige rykte er litt ufortjent. B\u00f8ken sprer seg som et ugress, og n\u00e5r b\u00f8keskoger etablerer seg, fortrenger de alle andre tr\u00e6r, med sine store tette trekroner som beholder l\u00f8vet vinteren gjennom, selv om det har visnet, og n\u00e5r bladene omsider faller, blir de liggende lenge i tykke lag p\u00e5 skogbunnen, s\u00e5 intet annet vokser opp. De skogene som finnes i risbygdene i Sk\u00e5ne, er stort sett b\u00f8keskoger. I v\u00e5re dager forbinder vi kanskje b\u00f8kematerialer med danske designm\u00f8bler og ispinner, men i tidligere tider har b\u00f8ken v\u00e6rt flittig brukt, mest for sin styrke. I Osebergfunnet fra 800-tallet kan man se at veldig mye av alle de flotte gjenstandene som ble funnet der var gjort i b\u00f8k. Alle praktsledene blandt annet, var lagd av b\u00f8k, hjulene p\u00e5 vogna, og mye av den aller fineste treskj\u00e6ringen var i b\u00f8k. Som treskj\u00e6rer kan jeg si, at det ikke akkurat er dr\u00f8mmematerialet \u00e5 skj\u00e6re i, siden det er s\u00e5 seigt og knallhardt, men det later til at Vestfoldvikingene ans\u00e5 det som en virkelig favoritt blandt materialer.<\/p>\n\n\n\n

Man kan tenke seg et bulhus i Sk\u00e5ne som ble oppf\u00f8rt i eik, i en periode da eikskogene fortsatt sto rundt huset, men som noen hundre \u00e5r senere m\u00e5tte repareres, og deler m\u00e5tte skiftes ut. Men i l\u00f8pet av den tiden som var g\u00e5tt, hadde eikskogene blitt mindre eller forsvunnet. Eika var etter kongelig befaling, kronens, eller tilh\u00f8rte adelen, som enten kunne selge eikematerialene til trengende b\u00f8nder, eller gi tillatelse til litt n\u00f8dvendig hogst. N\u00e5 sto b\u00f8ketr\u00e6rne store og mange i det samme omr\u00e5det, og uten den samme lovbeskyttelse som de dyrebare eiketr\u00e6rne. Det er ikke sikkert reparasjonene var s\u00e5 store heller, s\u00e5 da var det nok greit \u00e5 ty til b\u00f8keplank. S\u00e5 dermed kan vi se en og annen b\u00f8kebule rundt omkring i gamle hus som enn\u00e5 st\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Gustafssons slede» fra Osebergfunnet. Alle delene er gjort i b\u00f8k, foruten spilene i setet. De er av furu.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Furu<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I alt materialet fra det nedrevne huset var det bare en av de virkelige bulene som var gjort av furu. Den var rundt 6 cm tykk. (Det var ogs\u00e5 tre korte biter som kan ha fylt en \u00e5pning eller lignende. )Den hadde ogs\u00e5, som den eneste av dem alle, noe som kunne minne om et uthugd m\u00e5s\u00e5far, slik man kjenner dem fra lafting. Alts\u00e5 at p\u00e5 bulens underside er det hogd ut en renne, slik at det er plass til \u00e5 legge inn mose for isolering, og ogs\u00e5 slik at det er ytterkantene som ligger an mot den underliggende bulen. P\u00e5 denne bulen var det ogs\u00e5 risset inn et romertall. Dessverre var bulen s\u00e5 oppspist av insekter at det f\u00f8ltes galt \u00e5 bruke den videre i det nye huset.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Furubule med kraftige insektsangrep.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Romertallet 8 eller 13?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
M\u00e5s\u00e5faret var hogd med \u00f8ks.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det var med litt vemod jeg m\u00e5tte forkaste denne bulen, og som erstatning satte jeg inn en nylagd en av norsk furu fra Gransherad i Norge. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Lejden og gavelbandet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I rivningslasset var det med to biter av gavelband(evt takbjelke fra inni huset) og et stykke av en lejd p\u00e5 dr\u00f8ye 2 meter. Gavelbandet og lejden var av eik, i grove dimensjoner. Den mer usikre delen var furu.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det gamle gavelbandet ble kopiert med hensyn til format.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En greindeling i stokken, akkurat i enden, kan v\u00e6re kjekt for \u00e5 gi styrke til hodet p\u00e5 bjelken.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For at det skal v\u00e6re synkemonn, og for at takkonstruksjonen skal hvile p\u00e5 b\u00e5lene, og ikke p\u00e5 stolpene, tok jeg ut dypere spor i stolpene, og ogs\u00e5 p\u00e5 undersiden av gavlebandene, slik at dette kan sige, og tette veggene. N\u00e5 er det nok ikke snakk om s\u00e5 fryktelig mye krymp, som skal skje i gamle t\u00f8rre materialer, men det f\u00f8les bra \u00e5 gi konstruksjonen muligheten, til b\u00e5de \u00e5 krympe og utvide seg, uten \u00e5 v\u00e6re helt l\u00e5st.<\/p>\n\n\n\n

Det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 slark.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da jeg la ut syllene og skulle tappe stolpene i dem, gj\u00f8v jeg l\u00f8s med millimeterpresisjon. Her skulle stolpene sitte som st\u00f8pt ja. Tappene gikk med hele sin bredde gjennom den \u00f8verste av de sammenbladede syllene, og med halve sin bredde ned i den underliggende. Det f\u00f8ltes riktig og bra, helt til jeg m\u00e5tte ta dem ut igjen for en justering eller annet. Da var det h\u00e5pl\u00f8st. Tunge beist som skulle l\u00f8ftes ut igjen av pintrange tilpasninger. Jeg var med Kalle Melin opp til \u00c5stringag\u00e5rden i Knislinge, for \u00e5 ta den i n\u00e6rmere \u00f8yesyn. Der hadde det dessverre v\u00e6rt en brann, og hele den ene l\u00e4ngen var totalskadd. Allikevel var det mulig \u00e5 g\u00e5 i brannruinene, og m\u00e5le opp endel av bygningsdelene. Det vi s\u00e5 der var at det var en god del slark i sammenf\u00f8yningene. Kalle mente dette ikke var slurv, men slik man gjorde det med overlegg. Det var ikke d\u00e5rlig h\u00e5ndverk, det var tilsiktet slark. Og jeg har senere i arbeidet forst\u00e5tt at det er p\u00e5 sin plass her og der, nettopp for \u00e5 lette arbeidet, der det kan gj\u00f8res uten \u00e5 ha noen konsekvenser for stabiliteten i konstruksjonen. Derfor ble det adskillig mere slark da mellomstolpene skulle opp. Uten det hadde jeg ikke klart \u00e5 f\u00e5 alle de umake b\u00e5lene p\u00e5 plass. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
P\u00e5 \u00c5stringag\u00e5rden i Knislinge m\u00f8tes skiftesverk og laft i samme bygning.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jakob Nilsson<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tidlig i arbeidet dro jeg p\u00e5 bes\u00f8k til Jakob Nilsson, en ung mann som har gjort det til sin levevei \u00e5 bygge skiftesverkshus i v\u00e5r tid. Jeg hadde med meg en lang liste sp\u00f8rsm\u00e5l, og han kunne l\u00e6re meg mye. Han poengterte at det var mye bra \u00e5 l\u00e6re i litteraturen om bulhus, b\u00e5de hos Mogens Clemmensen og Gunnar Henriksson, men man kunne ikke l\u00e6re hvordan \u00e5 bygge hus av dem. Jeg bet meg ogs\u00e5 merke i det han sa om at der, i litteraturen st\u00e5r det hvordan ting er, og hvordan de har blitt gjort, men n\u00e5r man g\u00e5r ut i felten s\u00e5 viser det seg at alt er helt annerledes. Helt andre l\u00f8sninger har blitt brukt, og variasjonen er enorm. Og dette er et tema jeg stadig vender tilbake til og funderer over. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te for \u00e5 undergrave arbeidene til Henriksson og Clemmensen, de er fremragende, men generelt n\u00e5r det gjelder faglitteratur som omhandler h\u00e5ndverk, spesielt n\u00e5r den er god, s\u00e5 har den en tendens til \u00e5 bli kanon. Det er slik det er, slik har det v\u00e6rt, og s\u00e5nn er det, ferdig med det. Jeg tror aldri det er fagforfatterens mening at det skal oppfattes slik, og ofte i tekstene gj\u00f8r forfatteren sitt ytterste for ikke \u00e5 v\u00e6re for bastant og konkluderende. Men ett hvert teoretisk fagverk har sin avgrensning, og en viss mengde forenkling og generalisering m\u00e5 til, for \u00e5 f\u00e5 en fagbok ihop, og for \u00e5 f\u00e5 den forst\u00e5elig og anvendelig. Det er leseren og brukerne av b\u00f8kene som glorifiserer dem, og helligk\u00e5rer dem. Ute i felten, p\u00e5 arbeidsplassen, er det alltid et hav av omstendigheter og gjerne tilfeldigheter, som gj\u00f8r at man velger den ene eller andre l\u00f8sningen p\u00e5 et praktisk problem. Banale forklaringer som at «det var den typen trebit som l\u00e5 p\u00e5 benken akkurat da», til at «\u00f8ksa ramla ned og jeg orket ikke klatre helt ned p\u00e5 bakken, s\u00e5 jeg skar den til med kniven istedet», kan noen ganger v\u00e6re forklaringer p\u00e5 l\u00f8sninger som for ettertiden virker underlige. <\/p>\n\n\n\n

Spesielt problematisk er det med l\u00e6reb\u00f8kene, fordi de ofte skal forklare noe for de uinnvidde. Noen uten bakgrunnskunnskap skal l\u00e6re hvordan \u00e5 utf\u00f8re noe, og det sier seg selv, at for \u00e5 f\u00e5 det til, m\u00e5 man ty til l\u00f8sninger som ikke n\u00f8dvendigvis er de samme som den rutinerte h\u00e5ndverker, med b\u00e5de tek og erfaring, bruker i sitt arbeide. Jeg kjenner det godt fra undervisning i treskj\u00e6ring. Der l\u00e6rer jeg folk til \u00e5 bruke teknikker og rekkef\u00f8lger i arbeidet, som jeg selv aldri gj\u00f8r i mitt daglige virke, men i det minste, i en slik situasjon, der man st\u00e5r sammen ved arbeidsstykket, kan det meste forklares muntlig, eller ved praktisk demonstrasjon. Det g\u00e5r ikke n\u00e5r man skal skrive en tekst om det. Da st\u00e5r det som st\u00e5r, helt for seg selv. Det er vel det som gj\u00f8r at teori og praksis m\u00e5 g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd innenfor h\u00e5ndverksfagene. <\/p>\n\n\n\n

Jakob viste meg rundt p\u00e5 g\u00e5rden sin der han arbeidet med en rekke husprosjekter. Ogs\u00e5 bygningene som sto p\u00e5 g\u00e5rden var ulike skiftesverkshus som han enten hadde bygd eller flyttet og restaurert. Han forklarte gangen i arbeidet, hvordan man monterte bygningsdelene sammen. Jeg undret om man lagde drenering i tapphullene p\u00e5 syllstokkene,-unnskyld «fottr\u00e4et»-. Jeg s\u00e5 for meg at det var viktig, ettersom vann vil renne nedover langs stolpene og kanskje ned i tapphullene og bli liggende der. Hans svar var: «Nej, det \u00e4r jo f\u00f6r fan ek!». Enkelt og greit. Jeg m\u00e5 inr\u00f8mme at jeg allikevel boret noen dreneringshull selv, det kunne jo ikke skade \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jakob Nilsson hjemme p\u00e5 g\u00e5rden sin.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jakob fortalte at han reiste stolpene og monterte p\u00e5 gavelband og lejder, slik at hele rammeverket sto oppe f\u00f8r b\u00e5lene ble tredd inn diagonalt, og s\u00e5 sluppet ned slik at de l\u00e5 horisontalt. Dette fungerer s\u00e5 lenge b\u00e5lene ikke er s\u00e5 lange eller brede, og s\u00e5fremt det er et visst rom i notsporene. Helt \u00f8verst, n\u00e5r det ikke lenger var plass til \u00e5 tre inn b\u00e5len diagonalt, hogde han av innerkanten p\u00e5 notsporet, slik at sisteb\u00e5len kunne puttes inn horisontalt, og deretter plugget p\u00e5 en ny bit der notkanten var hogd vekk.<\/p>\n\n\n\n

Lenge gikk jeg og grunnet p\u00e5 om jeg kunne f\u00e5 det til p\u00e5 den m\u00e5ten, med alle de rare og forskjelligartede b\u00e5lene som jeg skulle arbeide med. Jeg hadde riktignok gjort pr\u00f8ver, liggende p\u00e5 bakken, der jeg la dem sammen p\u00e5 ulike sett, for \u00e5 finne de beste kombinasjonene, men med den metoden hadde jeg ikke sjans til \u00e5 f\u00e5 dratt dem ordentlig sammen, og sett om det virkelig fungerte. Noen av b\u00e5lene var s\u00e5 digre og tunge, at bare \u00e5 bakse dem rundt, hit og dit, var en kjempejobb. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Noen hundre kilo eik som ligger her. Planker p\u00e5 3 og en halv meter, 65 cm brede og 13 cm tykke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ettersom huset jeg skulle reise hadde to veggrom i alle veggene, alts\u00e5 en midtstolpe mellom to hj\u00f8rnestolper, fant jeg ut at jeg begynte \u00e5 bygge fra hj\u00f8rnestolpene, uten \u00e5 reise midtstolpene. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne jeg f\u00e5 ned igjen b\u00e5lene, om det skulle vise seg at noe ikke stemte og m\u00e5tte byttes eller justeres.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Endel av b\u00e5lene er lagt opp for \u00e5 teste. Uten midtstolpen kunne b\u00e5lene tas ned og skiftes ut om det beh\u00f8vdes. N\u00e5r kabalen hadde g\u00e5tt opp, ble b\u00e5lene i det minste veggrommet plukket ned, midtstolpen ble reist, og de nedplukkede b\u00e5lene ble tredd inn igjen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ny informasjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 v\u00e5ren 2022 fikk jeg etter mye om og men, endelig resultater fra noen dendrokronologiske pr\u00f8ver jeg fikk tatt av endel av materialene. Det var mye som tydet p\u00e5 at det var gamle saker, men det var godt \u00e5 f\u00e5 en datering, slik at jeg videre i arbeidet kunne gj\u00f8re valg og finne l\u00f8sninger som «matchet» den tiden og det trinnet i tradisjonen som var gjeldende da originalhuset ble bygget. Pr\u00f8vene var gode, med mere enn 90 sammenhengende \u00e5rringer og noen ogs\u00e5 med bark bevart. Om man har bark med i pr\u00f8ven, kan man datere helt eksakt hvilket \u00e5r treet ble felt. Den lengste b\u00e5len i hele materiallasset, m\u00e5lte 456 cm og hadde to nedhuggde felt for takbjelker. Slik ble det gjort i gamle b\u00e5lehus i Sk\u00e5ne, at takbjelkene hang p\u00e5 \u00f8verste b\u00e5le, hvis det var langt mellom stolpene. Om denne b\u00e5len hadde v\u00e6rt p\u00e5 en gavlvegg eller langvegg kunne jeg ikke si noe om, for langsg\u00e5ende takbjelker(\u00e5ser) forekommer i eldre hus oppe i r\u00f8stet, n\u00e5r dette hadde skiftesverk helt opp, i s\u00e5kalte rygg\u00e5sstuer. Fra n\u00e5 av ville den ihvertfall bli en langveggsb\u00e5le. Den var oppunder 40 cm bred og 9 cm tykk. Den fikk definere hele husets st\u00f8rrelse. S\u00e5 lang som den var, s\u00e5 lang ble huset. P\u00e5 denne b\u00e5len var det fortsatt endel bark bevart. Dateringen var 1686. Ett tre som nok hadde st\u00e5tt noks\u00e5 \u00e5pnet og fritt, muligens i et beitelandskap. Pr\u00f8ver av andre b\u00e5ler, som dessverre ikke hadde yte eller bark bevart, viste at det var snakk om tr\u00e6r som allerede vokste p\u00e5 1400-tallet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vannar\u00f6dsstugan, n\u00e5 i H\u00e4ssleholm hembygdspark. Den er etter sigende fra 1600-tallet, og har disse langsg\u00e5ende bjelkene halveis oppe i r\u00f8stet. Noen mener de kan ha hatt en sval p\u00e5 gavlveggen, ettersom disse bjelkene av og til stikker langt ut.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Mistanken hadde v\u00e6rt der helt fra f\u00f8rste gang jeg s\u00e5 b\u00e5leveggen i l\u00f8a p\u00e5 fiskartorpet, men n\u00e5 var det alts\u00e5 bekreftet, at huset var fra slutten av 1600-tallet. Rett etter at all den \u00f8deleggende krigingen mellom svensker og dansker hadde roet seg, og Sk\u00e5ne var blitt svensk. Den svenske kongens ord «h\u00e4llere ett \u00f6deland enn ett fiendeland som gr\u00e4nnland» gjalt ikke lenger. N\u00e5 bygde man landet opp igjen. En bonde, antakelig under Bosj\u00f6klosters gods, hogde bygningst\u00f8mmer i et beitelandskap ikke langt fra S\u00e4tofta ved Ringsj\u00f6n.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan var n\u00e5 disse husene p\u00e5 1600-tallet i Sk\u00e5ne? Hva vet man om dem? Om man setter lit til Henrikssons oppsummering, er det eldste registrerte b\u00e5lehuset i Sk\u00e5ne fra 1688. Dateringen er basert p\u00e5 en inskripsjon over d\u00f8ra. Det finnes nok s\u00e5 gamle hus her og der, som enn\u00e5 ikke har blitt datert, men dette lille huset jeg arbeider med er alts\u00e5 ett av de eldste i Sk\u00e5ne. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gammelt bulhus fra Norra R\u00f6rum. Bildet er tatt i 1935. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det finnes en hustype som ofte omtales som det sydg\u00f6tiska huset. Det har en lav boligdel med \u00e5pent opp til m\u00f8net, som flankeres i hver gavleende av litt h\u00f8yere loftsbygninger, eller hva man n\u00e5 skal kalle dem. Alts\u00e5 en l\u00e4nge med boligdel i midten, og «uthusfunksjoner» i hver ende. (Terminologien min her blir litt underlig, da jeg skj\u00f8nner det er veldig fort \u00e5 tr\u00e5 feil i benevnelsene av bygningsdeler, bruk av bygninger etc, samtidig som jeg ogs\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 norskifisere svenske termer.) Denne typen hus, var vanlig over store deler av s\u00f8dre Sverige, og var utbredt, p\u00e5 1700-tallet s\u00e5 langt ned som til nord for Ringsj\u00f6n i Sk\u00e5ne. Hustypen er alts\u00e5 i hovedsak definert ut fra et levesett og en bruksm\u00e5te, mer enn p\u00e5 byggetekniske l\u00f8sninger, da disse husene kunne v\u00e6re gjort i laft, bindingsverk, skiftesverk etc, og gjerne i en herlig blanding, der midtdelen var laft, uthusene bulhus osv. De tre bygningene, med de to h\u00f8ye i endene og det lave i mellom, ble senere ofte ombygd, slik at det etterhvert ble et langt hus med like h\u00f8yt tak hele veien. Denne h\u00f8ydeforskjellen muligjorde t\u00f8rking av korn i de h\u00f8ye etasjene, fra varmen i midtdelen, som gikk opp og ut i de tilliggende byggene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sydg\u00f6tisk hus. Laft i midten og bulhus i endene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det trekkfulle hus.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r skiftesverk har v\u00e6rt brukt b\u00e5de i bostedshus, og i ulike uthus, kan man se en forskjell i byggem\u00e5tene. V\u00e5ningshuset har kraftigere dimensjoner, det er lagt mer m\u00f8ye i \u00e5 f\u00e5 dem tette, og de kan ha litt dekorasjoner og pynteraffinementer. I uthusene er som regel b\u00e5lene tynnere, og sammenf\u00f8yningene mindre forseggjort. Og det er lett \u00e5 se p\u00e5 dette fenomen som en rangering av viktigheten i de forskjellige husene. Der menneskene skulle bo, skulle det v\u00e6re finest, tettest, tykkest vegger for varmemagasinering , mens hos dyra, og i forvaringshusene var det ikke s\u00e5 viktig. Dyr og ting, ikke mennesker. Det tror jeg er en litt gal m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5. P\u00e5 en g\u00e5rd der man lever av det man klarer \u00e5 produsere, er alle bygningene like viktig. Uten det ene faller hele levem\u00e5ten sammen. At et uthus er trekkfullt er ofte en n\u00f8dvendighet. Det er tilsiktet, for \u00e5 praktisk fungere. Om kuene flytter inn i finstua, s\u00e5 r\u00e5tner den kanskje av fuktigheten, og om t\u00f8rkeloftet ikke er luftig r\u00e5tner kanskje noe annet. De forskjellige byggem\u00e5tene er valgt utifra funksjonalistiske og praktiske \u00e5rsaker. <\/p>\n\n\n\n

Om man skal g\u00e5 litt systematisk til verks og pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva alle b\u00e5lene, og resten av trematerialene fra Fiskartorpet ved Ringsj\u00f6n, opprinnelig har v\u00e6rt brukt til, -og v\u00e6rt tidligere deler til-, s\u00e5 kan det v\u00e6re greit med en oversikt over hva som fantes der.<\/p>\n\n\n\n

Til sammen i rivningslasset var det ca 60 deler. Jeg sier ca, fordi antallet er vanskelig \u00e5 definere eksakt. Noen av delene var s\u00e5 fragmentariske og \u00f8delagte, at jeg ikke klarer \u00e5 bestemme om de f\u00e5r v\u00e6re med i opptellingen eller ikke. Og endel, jeg vet ikke hvor mange, ville eierne av huset beholde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Deler fra takkonstruksjonen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Nesten alle delene er hentet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Her f\u00f8lger et utdrag fra notatene jeg gjorde, da jeg hentet materialene og pr\u00f8vde etter beste evne \u00e5 beskrive dem. Fortrinnsvis for \u00e5 lette rekonstrueringen, men forh\u00e5pentligvis har dette arbeidet ogs\u00e5 en dokumentasjonsverdi utover det:<\/p>\n\n\n\n

Nr:1 <\/em><\/p>\n\n\n\n

Lengde: 456cm<\/em><\/p>\n\n\n\n

Bredde: 34 cm<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tykkelse: 10 cm<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tynning intakt i begge ender, 2 innfellinger for bjelker 20-23 cm brede og 9-11cm dype<\/em><\/p>\n\n\n\n

Innfellinger: 128 cm fra enden, 108 cm fra andre enden.<\/em><\/p>\n\n\n\n

3 stk dymlingshull i underkant. 100 cm fra enden, 250cm fra enden, 425 cm fra enden.<\/em><\/p>\n\n\n\n

1 Tapphull i overkant 203 cm fra enden.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Innside: 1 stk kvartveis innfelling for bjelke 280 cm fra enden. 18 cm bred, 13 cm dyp, 16,6 cm bred nederst (Trapesformet), med gjennomg\u00e5ende tapphull. 2cm i diameter.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Margside ut.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Endel<\/em> yte, vannkant og bark bevart i overkant innside.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tydelige rette bilehogg p\u00e5 tvers av veden. To mulige spor etter for dyp klampehogging.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Div. plugghull her og der, bevarte plugger er av eik.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Utside v\u00e6rbitt, rester av r\u00f8dfarge, som kan stamme fra den r\u00f8dmalte kledningen, men ogs\u00e5 p\u00e5 tynningen…..<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
For dyp klampehogging?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Slik tok jeg for meg alle delene, men i en litt mer summarisk oversikt kan materialet beskrives slik: <\/p>\n\n\n\n

B\u00e5lene<\/p>\n\n\n\n

Blant b\u00e5lene var det en gruppe som telte rundt 12 stk, som var av grove dimensjoner. De m\u00e5lte fra 9 til 13 cm i tykkelse, og med bredder opp mot 70 cm. Mange av dem var sv\u00e6rt forvitret p\u00e5 begge sider, mens andre n\u00e6rmest ikke i det hele tatt. De som var hele, var av 4 forskjellige lengder. 3 av dem s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re hogde, mens de andre enten bar preg av \u00e5 v\u00e6re saget, eller var s\u00e5 forvitret at det var umulig \u00e5 si. <\/p>\n\n\n\n

Neste gruppe var 2 tydelig sagde b\u00e5ler p\u00e5 mellom 5 og 6,5 cm tykkelse, som var 304 cm lange. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
B\u00e5lene til h\u00f8yre passer godt sammen. 304 cm lange, 5-6cm tykke og med tydelige spor etter kransaging.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dernest en gruppe p\u00e5 3 krumme b\u00e5ler tydelig sagd ut av samme trebit, ettersom krummigen passet i hop p\u00e5 alle bitene, og de m\u00e5lte 4 cm i tykkelse.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 f\u00f8lger b\u00e5ler som passet til 2 mindre veggrom, men her var det en herlig sammensurium, av tykkelser, forskjelligartede slitasjer og behandlinger, b\u00f8k er der, ogs\u00e5 furu, resten eik.<\/p>\n\n\n\n

Og omsider, 2 intakte veggrom i gran, som \u00e5penbart kom fra et annet hus som tidligere hadde blitt revet, og lagret p\u00e5 fiskatorpet, med marmorering og tapeter, og revetering p\u00e5 utsiden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
I tillegg var det endel materialer som husets eiere \u00f8nsket \u00e5 beholde som dekorasjoner i det nye huset de skulle bygge. Det har jeg liten oversikt over.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Takkonstruksjonen <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Foruten b\u00e5lene var det to sperrer, en bit av en lejd, en takbjelke, som muligens har v\u00e6rt syll opprinnelig, og to fragmentariske gavelband eller tverrbjelker, en i furu og en i eik. Det kan tenkes at de gamle delene opprinnelig kom fra en «b\u00e5lestuga» som hadde b\u00e5ler helt opp i gavlene, og med langsg\u00e5ende \u00e5ser festet i dem. Da ville disse b\u00e5lene i r\u00f8stet sittet i notspor i taksperren. Det er ikke noe i det bevarte materialet fra Fiskartorpet, av slike deler, s\u00e5 det f\u00f8les mest naturlig \u00e5 g\u00e5 for gavler i plank eller flettverk. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bildet viser en sperre med notspor, p\u00e5 g\u00e5rden N\u00e4s.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Alle de ulike tykkelsene i b\u00e5lene burde tyde p\u00e5 at det Fiskartorpet som stod der fram til for noen \u00e5r siden, var satt sammen av deler fra b\u00e5de v\u00e5ningshus og uthus. Noe fra en b\u00e5lestuga annet fra herbrer kanskje, slik som i de sydg\u00f6tiska husene? Jeg tok noen flere dendropr\u00f8ver av flere deler, men det var slettes ikke alle bitene som var testbare, og resultatene venter jeg enn\u00e5 p\u00e5 i skrivende stund. N\u00e5r de kommer vil man forh\u00e5pentligvis kunne danne seg et klarere bilde. Med fare for \u00e5 trekke forhastede konklusjoner, antar jeg at det vil vise at de testede delene er eldre enn det huset som sto ved Ringsj\u00f6n, og at dette i sin tid (hvis vi skal stole p\u00e5 kartene) ble bygget en gang p\u00e5 1800-tallet, av en haug av gamle materialer fra ulike tider og bygninger. Litt grundigere research i gamle dokumenter og kirkeb\u00f8ker kan nok f\u00f8re til mere viten. Hvem var for eksempel denne «I.N.D» ? Som i 1811 skrev sine initialer over d\u00f8ra? En Inger Nils datter kanskje? <\/p>\n\n\n\n

Underveis i gjenreisningen.<\/p>\n\n\n\n

Vinduer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter sammenpuslingen jeg hadde kommet fram til, da jeg skulle finne en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 huset i hop p\u00e5, med bruk av mest mulig av det gamle materialet, ble det riktig nok noen «hull» her og der, for ikke alle veggrommene hadde nok b\u00e5ler til \u00e5 bli 2 meter h\u00f8ye. Tanken var \u00e5 la disse \u00e5pningene f\u00e5 bli plasser for vinduer, og slik kommer det nok ogs\u00e5 til \u00e5 bli. Men skal man tro den gode Linne i hans iaktagelser av de bulhus han s\u00e5 da han reiste i Sk\u00e5ne i 1749, s\u00e5 hadde ikke de gamle husene vinduer i veggene. Slik skriver han:» Bondestugorna voro byggde av s\u00e5gade stockar, att lantmannen m\u00e5tte f\u00e5 av en stock flera. I de gamla stugor s\u00e5gos fenstren p\u00e5 s\u00f6dra sidan av taket, fast\u00e4n det bestod av halm, men i de nyare stugor var fenstret p\u00e5 s\u00f6dra v\u00e4ggen, ty det gamla modet att s\u00e4tta fenster p\u00e5 taket har redan begynt efterhand bortl\u00e4ggas. Ladug\u00e5rdshusen var alla byggde med skiften.»<\/em><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om et hus som var dr\u00f8ye 70 \u00e5r gammelt den gang Linne reiste i Sk\u00e5ne, tilh\u00f8rte det nye eller «det gamla modet»?<\/p>\n\n\n\n

Det f\u00f8les riktigst \u00e5 gi huset begge deler. B\u00e5de vindu i taket og i veggene. De gamle b\u00e5lene har allerede to utsk\u00e5rede firkantede hull, det ene som er ganske stort, har tydelige merker etter hengsler, eller andre typer beslag, som kan indikere feste for en slags lem. Men om disse utsparingene er originale eller ei, t\u00f8r jeg ikke si. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Her ved vindus\u00e5pningen har det st\u00e5tt en form for hengsler.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men hva slags vindu snakker vi om i taket p\u00e5 et landsens bondehus i Sk\u00e5ne p\u00e5 1600-tallet? Hadde de tilgang p\u00e5 blyglass der og da? Eller var det dyrehud, magesekk, eller annet materiale? Rammen eller vinduskarmen var sikkert nok i tre, men dette er jo f\u00f8r tresprossenes tid. Eller er det snakk om en luke som enten er \u00e5pen eller stengt?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et gammelt vindu jeg kom over p\u00e5 en auksjon. S\u00e5 gammelt intakt vindu er sjelden \u00e5 se.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Linne`s beskrivelser fikk meg til \u00e5 undre over ordet vindu. For ham var det jo navnet «Fenster» , men ikke desto mindre s\u00e5 er «Vindauge» et gammelt ord fra lenge f\u00f8r det var snakk om blyglass eller tresprosser. Auge mot vinden. Man kan se for seg hvordan man titter ut og f\u00e5r vinden (v\u00e6ret) midt i fleisen. Men om man tenker seg husene slik Linne beskriver dem, s\u00e5 er det alts\u00e5 et auge p\u00e5<\/em> vinden. Alts\u00e5 loftet, oppunder taket. P\u00e5 tide \u00e5 snakke med Jon Bojer Godal. En mann som kan mye om alt som er gammalt…<\/p>\n\n\n\n

Han mente at vindauge betyr lys\u00e5pning mot vind, og at ordet «vegg» kommer fra noe som er vridd, alts\u00e5 flettverksvegg, og dermed at det svenske ordet for loft, «vind» kan ha med toppen av veggen \u00e5 gj\u00f8re. Man antar at gamle langhus hadde luker \u00f8verst i gavlene som var for ventilasjonen og med ljorefunksjon for \u00e5 «ventilere» og f\u00e5 ut r\u00f8yken. P\u00e5 samme m\u00e5te som Linne beskriver i Ravlunda at husene har en liten luke der r\u00f8yken, etter \u00e5 ha passert gjennom den sammenspikrede trepipa, som ikke er h\u00f8yere enn en mann, og bortetter «vinden» «endelig» kan slippe ut. Han tilf\u00f8yer tilslutt: «Jag tror icke, att Assecurancecontoiret skulle vilja assesurera desse hus f\u00f6r 99 procent, om det s\u00e5go dem»<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Et lite vindu p\u00e5 g\u00e5rden N\u00e4s, som n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 frilandsmuseet i Lyngby.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dendro dendro<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er jo vanlig at ulike hus p\u00e5 en g\u00e5rd er bygd til forskjellige tider. Et gammelt kan ha blitt erstattet av et nybygg, eller flere hus kom til etterhvert som behovene meldte seg. Tanken var \u00e5 tilpasse tidsriktig h\u00e5ndverksmetoder, verkt\u00f8y osv, til de forskjellige delene, for \u00e5 skape en form for logikk i rekonstruksjonarbeidet, men det var korona, og ting tok tid, dendrokronologen svarte alltid med kryptiske meldinger n\u00e5r jeg maste. Jeg spurte min kj\u00e6reste, som kjente til kronologen, hva slags fyr han var, og hun sa: «Omtrent s\u00e5nn som deg». Da fant jeg ut at han m\u00e5tte jeg bes\u00f8ke. Problemet var at n\u00e5 var huset nesten ferdig satt sammen, og det var ikke like enkelt \u00e5 f\u00e5 tatt pr\u00f8ver, men noe fikk jeg til, og med de nye pr\u00f8vene under armen dro jeg for \u00e5 bes\u00f8ke Hans Linderson…<\/p>\n\n\n\n

Bokstavelig talt helt innerst, helt \u00f8verst, i geologibygningen p\u00e5 universitetet i Lund, bak en haug med trestubber og stokker, fant jeg kontoret hans. Han hilste blidt og sa han hadde ventet meg f\u00f8r, s\u00e5 han hadde allerede skjenket kaffen til meg, og rakte meg den kalde koppen. Kontoret hans var som et raritetskammer. Det var trebiter i alle tenkelige st\u00f8rrelser og fasonger overalt. I alle skap og p\u00e5 alle flater, og de var fra alle tider. Han ga meg et innblikk i hvordan man arbeider med slikt, og vi tittet p\u00e5 4000 \u00e5r gamle orestokker, og furu fra Kaukasus, som hadde overlevd diverse skogbranner. Alt mulig kunne han lese ut av \u00e5 se p\u00e5 \u00e5rringer. Hvordan trivielle tilfeldigheter i de enkelte tr\u00e6rs liv kunne f\u00e5 store konsekvenser og forstyrre det bildet som man kan lese ut av \u00e5renes ulike vekstvilk\u00e5r. Jeg hadde sett for meg at i v\u00e5re dager m\u00e5tte jo avlesing av \u00e5rringer for datering n\u00e6rmest v\u00e6re som \u00e5 scanne en strekkode, jeg hadde lurt p\u00e5 om det ikke snart ville komme en app p\u00e5 mobilen som kunne gj\u00f8re s\u00e5nt, men forstod n\u00e5 at fullt s\u00e5 enkelt var det ikke. Jeg l\u00e6rte mye den dagen, ikke minst om hvordan \u00e5 ta gode pr\u00f8ver, for \u00e5 f\u00e5 best mulig resultater, men ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re etiske vurderinger i forhold til materialer med kulturhistorisk verdi. Da jeg endelig fant en ledig flate \u00e5 sette fra meg kaffekoppen p\u00e5, fikk jeg tatt fram, og gitt ham, de nye pr\u00f8vene jeg hadde med. Det var fra syllstokken, lejden, gavelbandet og den ene taksperren. Resultatene har ikke kommet enn\u00e5 i skrivende stund.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Fortsettelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ettersom arbeidet med huset enn\u00e5 ikke er ferdig, og mer informasjon og l\u00e6rdom er \u00e5 hente, vil jeg oppdatere dette innlegget, etterhvert som arbeidet skrider fram. Derfor er det s\u00e5 langt, bare for et tidlig utkast \u00e5 regne. <\/p>\n\n\n\n

Forts. f\u00f8lger….<\/p>\n\n\n\n

.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette her handler ikke om banebrytende forskning, som \u00e5pner v\u00e5r alles felles horisont, der skjulte g\u00e5ter endelig finner sin l\u00f8sning, og viktige svar vi har ventet p\u00e5, endrer v\u00e5r forst\u00e5else av husbygging i Norden i tidligere tider. Ei heller er det en instruksjon om hvordan man bygger med denne teknikken, og som kan brukes som…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-356","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/356","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=356"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/356\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=356"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=356"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=356"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}