Jeg m\u00e5 understreke at det jeg har arbeidet med, ikke i s\u00e6rlig grad, er hverken nytenkende eller revolusjonerende forskning, det er mange som har gjort slikt arbeid f\u00f8r meg. Dette handler om personlig og faglig utvikling i hovedsak for min egen del, og er ment for \u00e5 utvide min kompetanse som ut\u00f8vende h\u00e5ndverker. Allikevel h\u00e5per jeg det ogs\u00e5 kan v\u00e6re til nytte for andre. Jeg har arbeidet som fulltids treskj\u00e6rer i 26 \u00e5r, og har, dag ut og dag inn, h\u00e5ndtert mye verkt\u00f8y av ulike typer, for \u00e5 framstille forskjellig ting, men kjenner at jeg hver dag l\u00e6rer noe nytt, og at selv om de mest sentrale redskapene i treskj\u00e6rerens verkt\u00f8ykasse, kjennes n\u00e6rmest som en naturlig forlengelse av kroppen, s\u00e5 har ikke alltid den kunnskapen og erfaringen, n\u00f8dvendigvis s\u00e5 mye overf\u00f8ringsverdi, i det \u00f8yeblikk jeg st\u00e5r overfor et beslektet, men litt annerledes verkt\u00f8y, eller et annet materiale enn treverk.<\/p>\n\n\n\n
Dette er et viktig poeng, som jeg skal utdype litt mer. Et stikkord i denne sammenheng er \u00abTeknikk\u00bb. De fleste h\u00e5ndverkt\u00f8y har gjennom \u00e5rhundrer blitt utviklet til \u00e5 fungere mest mulig optimalt til den oppgaven de er tiltenkt. Vekt, materiale, utforming og s\u00e5 videre, har blitt finjustert, slik at det er tilpasset den menneskelig kropp og dens egenskaper, men ogs\u00e5 den teknikk som skal anvendes. Det er derfor stort sett, at et hvert fors\u00f8k fra v\u00e5r tids designere, p\u00e5 \u00e5 komme med nye spennende utforminger og utgaver, av v\u00e5re vanligste redskaper, som regel ikke funker s\u00e5 bra. Bestikkniven blir for baktung, og ramler av tallerkenen, skjeen passer ikke inn i munnen.<\/p>\n\n\n\n
Man kan se at tradisjonelle verkt\u00f8y som er tiltenkt samme arbeidsoppgaver, allikevel er veldig forskjellige, hvis de kommer fra ulike plasser p\u00e5 kloden, og da er det ofte de ulike teknikkene som blir brukt, som er \u00e5rsaken. Skj\u00f8nt, framstillingsmetodene av verkt\u00f8yene kan ogs\u00e5 spille inn.<\/p>\n\n\n\n
De verkt\u00f8yene som skal brukes til lange og forholdsvis repetative arbeidsprosesser, er ofte de som har en mest finslipt design. De typene arbeid som er tunge, seige, og kan slite kroppen din i filler, de krever de mest velutviklede utformingene. Lj\u00e5en, \u00f8ksa, hammeren, kniven etc. Suppeskjeen skal du ikke sitte i timesvis \u00e5 bruke, s\u00e5 der kan man tillate seg en litt mer tilfeldig design.<\/p>\n\n\n\n
Godt verkt\u00f8y, men for hvem?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det slitte uttrykket \u00abGod redskap er halve jobben\u00bb b\u00e6rer mye sannhet i seg, s\u00e5 klart, slik er det alltid med fyndord. Men en redskap er ikke universelt god i seg selv. Den er som regel god, tilpasset en teknikk, men ofte ogs\u00e5 en kropp, eller et individ. Dette vet alle som er litt h\u00f8yere enn gjennomsnittsmennesket, og har ryggproblemer, hver gang de skal dytte en barnevogn, eller sitte i et flysete. Om man skal sl\u00e5 gress med en litt for kort, eller litt for lang lj\u00e5, i et par dager, s\u00e5 blir det ogs\u00e5 ganske \u00e5penbart. Universalverkt\u00f8y, enten de er ment \u00e5 brukes av flest mulig mennesker, eller om de skal kunne gj\u00f8re flest mulig arbeidsoppgaver, s\u00e5 blir de bare s\u00e5nn passe bra. Ikke veldig gode p\u00e5 noe, eller for noen. Litt som fyndord egentlig. Det er forskjellen p\u00e5 det universelle og p\u00e5 det spesielle.<\/p>\n\n\n\n Og s\u00e5 kommer teknikken da. \u00c5 \u00f8ve inn en teknikk er helt essensielt for \u00e5 f\u00e5 verkt\u00f8yet til \u00e5 g\u00e5 riktig, og for at det skal gj\u00f8re jobben det er tiltenkt, slik at resultat blir som man \u00f8nsker. S\u00e5 kan man selvsagt sp\u00f8rre seg: Hva er det som skal v\u00e6re resultatet? Er det kun den ferdige gjenstanden, som man for eksempel framstiller med verkt\u00f8yet, eller er ogs\u00e5 veien dit, alts\u00e5 prosessen, en del av resultatet? Med god teknikk og et godt verkt\u00f8y, blir prosessen en nytelse i seg selv. Man blir ikke sliten, og man lager gjenstanden hurtig, slik at man b\u00e5de har energi og tid, til \u00e5 lage en til, eller til \u00e5 gj\u00f8re noe helt annet.<\/p>\n\n\n\n Samspillet mellom verkt\u00f8yet og brukeren.<\/strong><\/p>\n\n\n\n S\u00e5 et verkt\u00f8y kan v\u00e6re fantastisk bra. Det kan ha blitt framstilt av de ypperste materialer, og gjort av den beste smed man kan tenke seg, og utformingen kan v\u00e6re s\u00e5 optimal som bare det, men uten den rette brukeren, som kan h\u00e5ndtere det, er det bare en, ofte vakker, men livl\u00f8s dings. Man kan jo tenke seg en fiolin for eksempel. Med den, i de rette hender, fins det knapt grenser for hva som kan skapes av vidunderlig musikk og toner. Selv vet jeg at i mine hender, vil en fiolin, uansett hvor bra den er, n\u00e6rmest v\u00e6re for et masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen \u00e5 regne.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 l\u00e6re seg en teknikk, handler i hovedsak om \u00e5 \u00f8ve. Jo mer man \u00f8ver og praktiserer, dess st\u00f8rre er mulighetene for \u00e5 bli dyktig. God veiledning er ogs\u00e5 bra. Vi kan vel alle knote oss fram til en enkel liten melodi p\u00e5 piano med to fingre, slik at den blir gjenkjennelig, med litt velvilje. Men fra det, og til \u00e5 h\u00f8re en konsertpianist spille en pianokonsert, er det et hav som skiller, av erfaring, \u00f8velse, teknikk, ferdigheter, musikalitet og tid. Jeg liker \u00e5 sammenligne musikk og h\u00e5ndverk, musikeren og h\u00e5ndverkeren. N\u00e5r pianistens fingre l\u00f8per ubesv\u00e6ret, og av seg selv, over tangentene, er det litt som \u00e5 se en dyktig h\u00e5ndverker i aksjon. <\/p>\n\n\n\n Jeg burde kanskje presisere at i stipendiatperioden, s\u00e5 er det historisk treskj\u00e6ring jeg arbeider med, og fra mange epoker, og jeg er selvsagt ikke bare ute etter \u00e5 finne ut hvilken betydning verkt\u00f8yene og materialene har hatt, for det er mange andre faktorer som ogs\u00e5 har spilt inn. Stilarter, bruksomr\u00e5der etc. S\u00e5 problemstillingene er sammensatt, men jeg vil allikevel bare fokusere p\u00e5 verkt\u00f8y her og n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Her kommer en presentasjon av noen av verkt\u00f8yene jeg har arbeidet med.<\/p>\n\n\n\n Noen ganger har et gammelt verkt\u00f8y, som jeg har v\u00e6rt nysgjerrig p\u00e5, v\u00e6rt utgangspunkt, andre ganger har merker etter verkt\u00f8y p\u00e5 en gjenstand, satt meg p\u00e5 sporet, for \u00e5 finne verkt\u00f8yet og teknikken som har v\u00e6rt brukt, eller jeg har pr\u00f8vd \u00e5 finne fram til verkt\u00f8y basert p\u00e5 erfaringer, og intuisjon.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n \u00d8ks<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er ikke mange verkt\u00f8y som i s\u00e5 stor grad har hatt betydning for mennesker som \u00f8ksa. En skarp egg med tyngde bak, i enden p\u00e5 et skaft, som gj\u00f8r den til en forlengelse av armen, og en kraftforsterker. Med den kan vi hogge med stor kraft og presisjon i all verdens materialer, med den kan vi forme, drepe, kappe og kl\u00f8yve effektivt. Den gj\u00f8r oss til superhelter, og den har gjort oss til mennesker. Den har alltid v\u00e6rt med oss, og den fins i s\u00e5 mange forskjellige varianter, fra de tidlige lagd i stein og bein, til bronse og etter hvert jern og st\u00e5l. Den har v\u00e6rt benyttet som maktsymbol, og i utallige seremonielle sammenhenger. Innen trearbeid er variasjonen enorm, tilpasset de mange teknikker som finnes i de ulike h\u00e5ndverkene. Og selv innen samme teknikken, kan det v\u00e6re et mangfold av utforminger, av det som i prinsippet er, ett og samme verkt\u00f8y. Derfor er de \u00f8ksetypene jeg har arbeidet med i denne perioden, bare et eksklusivt lite utvalg. Og her kommer en liten presentasjon av noen av dem.<\/p>\n\n\n\n Av ulike grunner ble rekonstruering av et sk\u00e5nsk b\u00e5lehus en del av stipendiatprosjektet mitt. Jeg kom over en del rester av et revet hus, som jeg besluttet \u00e5 f\u00e5 i hop igjen, basert p\u00e5 \u00e5 la originalmaterialene f\u00e5 bestemme hvordan rekonstruksjonen skulle bli, uten \u00e5 gj\u00f8re inngrep i disse, kombinert med bruk av tradisjonelle sk\u00e5nske byggeteknikker, s\u00e5 langt det lot seg gj\u00f8re. En god del bygningsdeler manglet, s\u00e5 disse m\u00e5tte jeg lage nye. De originale bygningsdelene viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellige, og hele huset var nok satt sammen av deler fra ulike bygninger, fra forskjellige tider. Verkt\u00f8ysporene fra de hogde overflatene lignet ikke p\u00e5 de sporene som de \u00abtradisjonelle\u00bb sk\u00e5nske skr\u00e4yxorna lager, (Om man kan snakke om noe s\u00e5nt), og jeg hadde heller ingen aning om alderen p\u00e5 de ulike materialene, s\u00e5 jeg valgte heller \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 teste ut forskjellige \u00f8ksetyper jeg var nysgjerrig p\u00e5, da jeg skulle nylage de manglende delene til huset.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n De nye delene ble gjort for det meste i eik, men noen f\u00e5 unntak i furu. Materialene jeg hadde til r\u00e5dighet var ikke akkurat prima, det var et t\u00f8mmerlass jeg hadde kj\u00f8pt av en bonde i Blekinge, som vanligvis leverte eik til parkettindustrien, men dette lasset var ikke bra nok til det, og var ment \u00e5 hugges opp til ved. Hovedsakelig handlet det om alt for mange, og store kvist. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r man st\u00e5r og arbeider med en redskap, s\u00e5 tenker man ofte p\u00e5 hva som kunne gjort den bedre. Man kjenner hvor det lugger i arbeidet. Om bare skaftet hadde hatt litt mer sving i seg, s\u00e5 bakenden ikke dunker borti kanten av bjelken, hvis eggvinkelen hadde v\u00e6rt noe annerledes, eller kanskje bare en anelse mere eller mindre tyngde i godset. Disse tingene \u00e5penbarer seg i prosessen. Det er der og da designen blir selvf\u00f8lgelig, da forst\u00e5r man hvordan verkt\u00f8yet burde v\u00e6re. Ting som er umulig \u00e5 forutse p\u00e5 tegnebordet, blir plutselig selvsagte n\u00e5r arbeidet er i gang. Derfor var overraskelsen stor da det en dag dukket opp en \u00f8ks i et diskusjonsforum, som s\u00e5 omtrent akkurat ut slik jeg s\u00e5 for meg at dr\u00f8mme\u00f8ksa til denne typen arbeid vil v\u00e6re. Det var ingen av de store ekspertene i dette forumet som kunne si noe s\u00e6rlig om denne \u00f8ksa, men jeg forelsket meg helt i utseendet og designen. Litt senere skulle skjebnen ha det til at den samme \u00f8ksa ble lagt ut for salg p\u00e5 en auksjonsside, og jeg kj\u00f8pte \u00f8ksa. Selgeren kunne fortelle at den kom fra Baskem\u00f6lla, som er et lite fiskev\u00e6r p\u00e5 \u00d8sterlen, ikke langt fra der huset jeg arbeider med kommer fra.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Litt om h\u00f8gging.<\/strong><\/p>\n\n\n\n H\u00f8gging med \u00f8ks kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Det jeg her har snakket om er i hovedsak sletting av t\u00f8mmer. Det vil si \u00e5 h\u00f8gge rette flater p\u00e5 fire sider av t\u00f8mmerstokker. Tanken er at \u00f8ksa gir en overflate som er grei nok, og det er ikke meningen \u00e5 arbeide noe videre med den. I forkant av denne sletth\u00f8ggingsprosessen har man, om det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, fjernet mest mulig virke, slik at \u00f8ksa kan g\u00e5 noks\u00e5 ubesv\u00e6ret over det hele, og gj\u00f8re en homogen flate. Slikt arbeid kan gj\u00f8res med s\u00e5 \u00e5 si alle mulige slags \u00f8kser, og alle disse vil gi sitt egne s\u00e6rpregede uttrykk i finishen. I middelalderen foregikk ofte dette arbeidet, i hvert fall i nordiske str\u00f8k, med sm\u00e5 forholdsvis lette all round-\u00f8kser, som man brukte noks\u00e5 parallelt med vedretningen. S\u00e5kalt spretteteljing. Men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt mer spesialiserte \u00f8kser, langt tilbake i tid, som for eksempel sakseslipte assymetriske biler, som i praksis kun fungerer til akkurat slik sletting, og ikke noe annet. Da h\u00f8gger man mer diagonalt, eller p\u00e5 tvers av fiberretningen.<\/p>\n\n\n\n Noah og s\u00f8nn sletter b\u00e5tbord p\u00e5 1100-tallet.<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Den andre m\u00e5ten jeg bruker \u00f8ks p\u00e5, en del, er n\u00e5r det skal fjernes mye virke. Enten det gjelder p\u00e5 skulpturer eller andre gjenstander, der emnet i utgangspunktet er mye grovere enn den ferdige gjenstanden skal bli, og formen er veldig annerledes. Da handler det ikke i samme grad om \u00e5 sette igjen en spesifikk overflate. Det er heller ikke det krav til rytme og balanse i arbeidet, slik det er ved sletthugging. \u00d8ksa er da mer beslektet med spaden og hakken, enn med h\u00f8velen. Overflatene og strukturen som \u00f8ksa setter igjen, skal allikevel bearbeides videre av h\u00f8vel eller treskj\u00e6rerjern.<\/p>\n\n\n\n Spretteteljing<\/strong><\/p>\n\n\n\n Siden spretteteljing er en s\u00e5pass sentral teknikk i mye av det bevarte materialet vi har fra middelalderen i norden, og fordi dette er en epoke jeg arbeider mye med, benyttet jeg anledningen til \u00e5 eksperimentere en del med dette.<\/p>\n\n\n\n Et lite utvalg av \u00f8kser som jeg brukte til \u00e5 sprettetelje. Fra venstre:1. liten tradisjonell svensk \u00f8ks. 2. \u00f8ks med proveniens i Nordland. 3 Baltisk \u00f8ks. 4. \u00d8ks med proveniens i Nordland. 5. Kopi av middelalder\u00f8ks, norsk. 6. Fransk \u00f8ks. 7. Svensk \u00f8ks. 8. Slavisk \u00f8ks. 9. kopi av norsk middelalder\u00f8ks. 10. \u00d8ks fra Georgia.<\/em><\/p>\n\n\n\n Noen raske, konklusjoner fra erfaringene med disse \u00f8ksene er:<\/p>\n\n\n\n -Det handler ikke om \u00f8ksa, men om den som bruker den.<\/p>\n\n\n\n -En overskjefta \u00f8ks er lettere \u00e5 hogge med enn en underskjefta.<\/p>\n\n\n\n -Et langt skaft gir bedre styring.<\/p>\n\n\n\n Om \u00f8ksene har rund egglinje eller mer rett, om de er bratt slipt eller ikke, s\u00e5 vil de sette fra seg ulike spor i overflaten man bearbeider. Formen og formatet p\u00e5 skaftet spiller inn, og det gj\u00f8r vinkelen p\u00e5 eggen i forhold til skaftet, arbeidsh\u00f8yden osv osv. Det gjeveste med spretteteljing er \u00e5 f\u00e5 til jevne homogenes \u00f8ksehugg, og gjerne s\u00e5 dype og b\u00f8lgete som mulig. Det vil si at innhugget der \u00f8ksa treffer treverket, skal avsette en vakker og markert kant, f\u00f8r hugget flater ut, parallelt med den overflaten man lager, og det neste innhugget kommer og avbryter det forrige. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5 skal det sies at det handler i f\u00f8rste omgang om \u00e5 skape en form man \u00f8nsker p\u00e5 et stykke tre, det er det man skal fram til. En planke skal bli flat og ha en viss tykkelse, eller en bjelke skal f\u00e5 sine vinkelrette sider. Men om denne teknikken utf\u00f8res bra, vil det ogs\u00e5 skapes en holdbar overflate, som i sin tur gir trestykket beskyttelse, later det til. Og den visuelle skj\u00f8nnheten som medf\u00f8lger, ved at teknikken er godt utf\u00f8rt, skal en ikke kimse av.<\/p>\n\n\n\n For meg, i denne sammenhengen handlet det om \u00e5 eksperimentere og leke med arbeidet, s\u00e5 lenge som mulig, for det har man mulighet til innenfor et slikt stipendiatprosjekt. Jeg sto og hogde flater, om og om igjen, i uker og m\u00e5neder. N\u00e5r en flate var hogd, s\u00e5 hogde jeg den vekk igjen, for s\u00e5 \u00e5 hogge en ny, et par centimeter lenger inn i stokken. Det meditative i arbeidet, var besettende. Arbeidsdagene ble gradvis lengre og lengre, pausene kortere, og n\u00e5r arbeidsdagene var over, bare gledet jeg meg til neste morgen, da jeg igjen kunne ta fatt p\u00e5 hogginga.<\/p>\n\n\n\n Jeg er en elendig danser, og det er min st\u00f8rste utfordring i forhold til slik hogging. Det \u00e5 koordinere hele kroppen med alle lemmer, i store helhetlige bevegelser, er essensielt for \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat. Hvert hogg er en kjede av bevegelser, fra du l\u00f8fter \u00f8ksa, til den treffer treverket, skj\u00e6rer ut en flis, og \u00f8ksa igjen er p\u00e5 vei oppover til neste hogg. Hele kroppen er med, og koreografien er ikke avsluttet f\u00f8r bevegelsene har forplantet seg hele veien ned til f\u00f8ttene, som ogs\u00e5 gj\u00f8r et rytmisk stepp bakover. Men kanskje viktigst er det \u00e5 erkjenne at ett hogg ikke er en selvstendig arbeidsoperasjon, men er flettet sammen med det forrige hogget, og det neste som skal komme, og at de overlapper hverandre, akkurat slik en kjede eller lenke gj\u00f8r. Det hogget som skal komme er allerede i gang, f\u00f8r det forrige er avsluttet. Og hvordan dette hogget skal gj\u00f8res, og m\u00e5 se ut, er bestemt av hvordan det forut, ble.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Teksler<\/strong><\/p>\n\n\n\n Holk\u00f8kser har alltid fascinert meg. Det er en egen gren av \u00f8kser, som eksisterer parallelt med de \u00abvanlige\u00bb \u00f8ksene opp gjennom historien. De b\u00e6rer mange navn, og er kanskje mer omtalt som \u00abCelter\u00bb. De mest kjente er nok de fra bronsealderen, som alts\u00e5 er st\u00f8pt i bronse. Men \u00f8ksetypen forsvinner ikke da jernet tar over som det foretrukne materialet for tilvirking av eggverkt\u00f8y, men lages og brukes videre i jernalderen. Jeg har ikke noen full oversikt over hvor lenge de var i bruk, men jeg har funnet eksempler helt opp p\u00e5 1100-tallet, og det er mulig de var i bruk enda lengre enn det.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Hvis vi n\u00e5 fokuserer p\u00e5 holk\u00f8kser i jern, s\u00e5 vil jeg anta at de er en god del enklere \u00e5 framstille enn andre typer \u00f8kser. En barre bankes ut i vifteform i hver ende. Den ene enden blir \u00f8ksebladet med egg, og den andre b\u00f8yes rund, for \u00e5 bli holken som skal gripe om skaftet. (N\u00e5 har jeg ikke tatt med i betraktningen eventuell innsveising av st\u00e5l til eggen, eller lukkede holker med sveis). Men for at disse \u00f8ksene skal bli brukandes redskaper, krever det desto mer arbeid og forming av skaftene, som lages av enten krumvokst virke, eller er todelt, med en tapp der \u00f8ksehodet festes, som igjen stikkes gjennom et skaft, slik at eggen vender ned i riktig vinkel mot arbeidsstykket. P\u00e5 \u00abvanlige\u00bb \u00f8kser er skjeftingen en langt mindre avansert prosess. Den \u00e5penbare fordelen holk\u00f8ksene har framfor \u00abnormale\u00bb \u00f8kser, er at de med enkle grep kan stilles om, fra \u00e5 v\u00e6re rette \u00f8kser, til tverr\u00f8kser. Et annet fortrinn, er at de kan n\u00e5 lengre inn i \u00e5pninger enn de andre, som er begrenset av sin lengde fra egg til skaft. Holk\u00f8ksene forekommer ogs\u00e5 med buet egg, som p\u00e5 et huljern, eller med hj\u00f8rnene brettet opp, slik man ofte ser p\u00e5 skipsbyggernes skar\u00f8kser.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Et trekk ved holk\u00f8ksene er ogs\u00e5 at de er relativt sm\u00e5. Noen hevder at de kanskje ikke er \u00f8kser i det hele tatt, men heller hakker, og eventuelt en form for stemjern. Mulig det, det kan de definitivt ogs\u00e5 brukes til. De er \u00e5penbart en form for universalverkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Jeg tok utgangspunkt i en holk\u00f8ks som sannsynligvis stammer fra gammelt \u00e5kerfunn p\u00e5 Hedemarken, og fikk smidd opp to kopier av den. Den ene kopien har innsveiset eggst\u00e5l, slik man ellers vanligvis finner det p\u00e5 \u00f8kser, og den andre er i uherdbart jern. Tanken er \u00e5 pr\u00f8ve ut egenskapene til de to verkt\u00f8yene, og se p\u00e5 likheter og forskjeller. Den uherdbare \u00f8ksa er tenkt \u00e5 bankes skarp ved tynsling. Dessverre ble ikke holkene formet runde og koniske, slik at de kunne vris p\u00e5 skaftet, og dermed endre vinkel. S\u00e5 dette f\u00e5r jeg ikke eksperimentert med p\u00e5 disse \u00f8ksene, med mindre jeg finner en l\u00f8sning der hele tappen kan vris i selve skaftinnfestningen. Holkene ble smidd ovale.<\/p>\n\n\n\n Om man ser p\u00e5 en redskaps egenskaper i et lengre tidsperspektiv, enn bare \u00e5 pr\u00f8ve den ut i et stykke tre, for \u00e5 kjenne om den duger, s\u00e5 kan slike kvaliteter v\u00e6re interessante. Det er ikke uvanlig at lj\u00e5er er uherdet og at de tynsles, alts\u00e5 bankes for \u00e5 f\u00e5 en skarp egg. Slik kan man enkelt rette opp bulker, og fjerne hakk, om det skulle oppst\u00e5, og s\u00e5 g\u00e5 i gang igjen med arbeidet. S\u00e5 om man vurderer verkt\u00f8yet uti fra at det skal framstilles, settes opp, brukes, vedlikeholdes og brukes igjen og igjen, s\u00e5 kan det hende at eggverkt\u00f8y uten herdbart st\u00e5l, i et slikt perspektiv, kan ha noe for seg. En st\u00e5legg som har f\u00e5tt seg en tr\u00f8kk, eller som har blitt sl\u00f8v av lengre tids bruk, m\u00e5 slipes opp p\u00e5 stein eller med fil osv. Det er en m\u00f8ysommelig prosess der man gnager vekk st\u00e5l, til man igjen har kommet fram til den \u00f8nskede fasong p\u00e5 slipefaser og p\u00e5 eggen. I v\u00e5re dager gj\u00f8res dette for det meste p\u00e5 en roterende slipestein, b\u00e5ndpusser, smergelskive eller lignende, f\u00f8r man g\u00e5r videre med ulike bryner og poleringsremedier, til eggen er klar. En tynslet egg m\u00e5 ogs\u00e5 brynes, men det er allikevel ikke snakk om den samme fjerning av \u00abvirke\u00bb, for \u00e5 si det p\u00e5 den m\u00e5ten. For ordens skyld, s\u00e5 handler tynsling om at man med lette slag banker godset, slik at molekylene komprimeres, og dermed gj\u00f8r metallet hardere, samtidig som man former det.<\/p>\n\n\n\n I Vimose p\u00e5 Fyn ble det funnet store mengder nedlagte offergaver fra jernalderen. Mye av de ofrede sakene later til \u00e5 v\u00e6re restene etter invaderende h\u00e6rer som har blitt beseiret. Der har man blant annet funnet holk\u00f8kser med korte plugglignende skaft bevart<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Jeg \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 mer om holk\u00f8ksenes egenskaper, deres fortrinn, og deres begrensninger. De har kanskje et n\u00e6rmere slektskap med stemjern og treskj\u00e6rerjern, enn med de vanlige \u00f8ksene, og deres historie vekker min nysgjerrighet.<\/p>\n\n\n\n Et utvalg andre \u00f8kser jeg har arbeidet med mer generelt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n .<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Nok en raring<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Denne \u00f8ksa har alle synlige tegn p\u00e5 at den er en gammel slavisk \u00f8ks, med opprinnelse fra middelalderen. M\u00e5ten den er formet, designen rundt det nesten runde skafthullet osv. Men om det er en nylagd kopi som skal passere som gammel, og dermed har blitt behandlet p\u00e5 en m\u00e5te for \u00e5 ruste f\u00e6lt, er ikke godt \u00e5 si. Slikt forekommer, og det at den er bemerkelsesverdig hel, -for det er den, – i forhold til sin tilsynelatende alder, kan tyde p\u00e5 at det muligens er noe muffens. Men det er ikke det som er interessant med denne \u00f8ksa.<\/p>\n\n\n\n Det som er interessant er at den er asymmetrisk smidd. Eggst\u00e5let er lagt p\u00e5 den ene siden av \u00f8ksebladet i stedet for i midten, som er det vanligste for denne typen \u00f8kser. \u00d8kser kan smis p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter, s\u00e5 heller ikke dette er helt uvanlig, selv om det stort sett forekommer p\u00e5 sakseslipte \u00f8kser som er ment for sletthugging.<\/p>\n\n\n\n Bildet viser hvordan \u00f8ksa tynner skjevt utover mot eggen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sakseslipte \u00f8kser har eggst\u00e5let p\u00e5 den ene siden av \u00f8ksebladet, slik at eggen ligger i flukt med denne samme siden. De fungerer da som et stemjern gj\u00f8r, eller ja, selvsagt, en saks. En helt rett flate som ender ut i eggen. Slipingen foreg\u00e5r p\u00e5 den andre siden, slik at eggen alltid ligger i flukt med st\u00e5lsiden. Om man begynner \u00e5 slipe den flate siden s\u00e5 fungerer ikke saksen eller stemjernet lenger. P\u00e5 \u00f8kser er det ikke i like stor grad skjebnesvangert, men i prinsippet skal ikke de heller slipes p\u00e5 den flate siden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n De to illustasjonene her skal vise hvordan \u00f8ksas ene st\u00e5lsatte side ligger flatt ned mot underlaget, mens p\u00e5 den andre siden ligger eggen opp i v\u00e6ret.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sakseslipte \u00f8kser av senere typer har vanligvis en tydelig slipefas, som knekker fra godsets tykkelse, og ned mot eggen. En slik egg som man f\u00e5r av \u00e5 slipe presist, p\u00e5 for eksempel, en roterende slipestein. P\u00e5 denne \u00f8ksa ser det mer ut som om denne assymetrien er smidd, og ettersom den er s\u00e5pass presist gjennomf\u00f8rt kan man undre p\u00e5 om det er gjort med vilje? En slik \u00f8ks er nok laget i like stor grad for \u00e5 kakke folk i hodet, som til \u00e5 felle tr\u00e6r, eller sletth\u00f8gge med, og om smedene den gang sto og jobba s\u00e5 svetten sprutet, for \u00e5 utstyre en hel h\u00e6r med \u00f8kser, s\u00e5 kan det sikkert ha godt litt fort for seg. Allikevel ser de fleste gamle \u00f8kser man finner, forholdsvis godt gjennomarbeidet ut. Om dette er en forfalskning, gjort i v\u00e5r tid, noe som ikke heller er usannsynlig, s\u00e5 er det pussig \u00e5 gj\u00f8re en forfalskning av noe man sjelden eller aldri finner. Jeg klarer ikke helt \u00e5 se hvilke fordeler denne \u00f8ksa skulle ha framfor symmetriske \u00f8kser av samme type, men det er mulig jeg rett og slett ikke forst\u00e5r nok. Den gang norske b\u00f8nder skulle utstyres med v\u00e5pen\u00f8kser p\u00e5 1600-tallet, ble de som regel utf\u00f8rt etter modeller fra tidligere tiders strids\u00f8kser, og ofte er de asymmetriske og sakseslipte, uten at det skulle ha noe \u00e5 si for \u00e5 forbedre evnen til \u00e5 snitte opp svenske uniformsfrakker.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Eidsborgbryner<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bryner fra steinbruddet ved Eidsborg i Tokke kommune, Telemark, har v\u00e6rt i bruk i hvert fall tilbake til 800-tallet viser arkeologiske funn. Funnene er fra mange steder blant annet Island, England og Polen. Disse brynene har v\u00e6rt en ettertraktet handelsvare, og brynesteinsbrytingen var i drift nesten helt fram til v\u00e5re dager. Bergarten er en kvartsskifer med feltspat og glimmer. Steinen finnes i to varianter som benevnes som hardstein og mjukstein. Det sies at mjuksteinen ble brukt lokalt, mens hardsteinen ble eksportert. Det ble ogs\u00e5 drevet brenning av steinene, som gav dem helt egne egenskaper. De fikk da en r\u00f8drosa farge som minner om brent teglstein.<\/p>\n\n\n\n Jeg bruker varianter av disse tre brynetypene n\u00e5r jeg setter opp verkt\u00f8y, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 kjenne best mulig.<\/p>\n\n\n\n . Historiens mest kjente eidsborgbryner er nok de man fant i lasten p\u00e5 Kl\u00e5stadskipet i Vestfold. Dette skipet sank engang tidlig p\u00e5 1000-tallet, og noen mener det muligens var ett av skipene som deltok i slaget ved Nesjar, der Olav den Hellige beseiret Svein Jarl, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgson. Det berettes i sagaen om slaget, at da alle pilene var skutt, og spydene kastet, s\u00e5 begynte de \u00e5 hive stein p\u00e5 hverandre. Kanskje brynesteiner?<\/p>\n\n\n\n Treskj\u00e6rerjern.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ut ifra gamle avbildninger, arkeologiske funn og verkt\u00f8yspor, kan vi danne oss noks\u00e5 gode bilder av hvordan treskj\u00e6rerverkt\u00f8y har sett ut til ulike tider. Funnene av faktiske verkt\u00f8y er ikke mange, noe som kan skyldes at relativt sm\u00e5 gjenstander av jern ofte korroderer bort, men kanskje ogs\u00e5 fordi treskj\u00e6rerjern er noe man bruker opp. Etter hvert som man sliper dem blir de mindre og mindre, og mister mer og mer av sin opprinnelige form. Den omtrentlige beskrivelsen som en tegning, eller et trykk gir, av utseende og form, kan heller ikke gi presis nok informasjon til, \u00e5 for eksempel fortelle oss om utforming av slipefas, eggvinkel, materialegenskaper osv. Verkt\u00f8yspor p\u00e5 gjenstander har ogs\u00e5 sin begrensing, skj\u00f8nt de kan til tider, med fingeravtrykklignende presisjon, fortelle om kurver og bredder p\u00e5 egglinjer. En annen innfallsvinkel til \u00e5 begripe seg p\u00e5 tidligere tiders verkt\u00f8y, er ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kopiere gjenstander, og kartlegge gangen i arbeidsprosessene. Min mesters ord om at en treskj\u00e6rer m\u00e5 kunne framstille en hvilken som helst form i tre, ringer stadig og ofte i bevisstheten min, men allikevel hender det at n\u00e5r jeg kopierer eldre gjenstander, s\u00e5 m\u00f8ter jeg utfordringer, skj\u00e6reteknisk, som jeg tilskriver utforming av verkt\u00f8yene. Ved \u00e5 kopiere gjenstander kan man alts\u00e5 fornemme hvordan verkt\u00f8yene, som ble brukt da originalgjenstanden ble laget, har v\u00e6rt formet og hvordan de har fungert. <\/p>\n\n\n\n To jern smidd av Mathias Helje etter mine antakelser av hvordan skulpturverkt\u00f8y p\u00e5 1200-tallet har sett ut og v\u00e6rt satt opp. Disse jernene blir kun brynet og har aldri v\u00e6rt p\u00e5 en roterende slipestein. Jeg \u00f8nsker \u00e5 se hvordan det fungerer, og hvilke utfordringer det f\u00f8rer med seg.<\/em><\/p>\n\n\n\n Pussig verkt\u00f8y<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dette er et eggverkt\u00f8y som \u00e5penbart skal hogges eller bankes i et eller annet materiale, men er den ment for treverk? Den har den vifteformen ned mot eggen, som man noen ganger kan se p\u00e5 gamle lockbeitler, og ogs\u00e5 den asymmetriske sliping man kan finne p\u00e5 dem, men som det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om er tilsiktet, eller skyldes uvettig sliping. Det denne har som er eiendommelig, er utformingen av den avsatsen som skaftet skal hvile mot, og som gj\u00f8r at det ikke sprekker ved belastning. Vanligvis p\u00e5 lockbeitler, og andre lignende verkt\u00f8y, er denne avsatsen smidd ut rundt hele tangen, mens her er det bare vinger som er brettet ut p\u00e5 to av sidene.<\/p>\n\n\n\n Det kan v\u00e6re en ishakke, eller noe helt annet opprinnelig, men jeg har gitt den en sjanse til \u00e5 pr\u00f8ve seg som trearbeidsverkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Jeg har i tidligere rapporter diskutert dette med \u00e5 slipe p\u00e5 omkretsen av roterende slipesteiner utf\u00f8rlig, og skal ikke ta det opp igjen her. <\/p>\n\n\n\n Tanken n\u00e5 er at jeg senere skal fortsette p\u00e5 dette blogginnlegget, og oppdatere det, etterhvert som jeg arbeider videre med flere og andre verkt\u00f8y. Fortsettelse f\u00f8lger…<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Sk\u00e5nsk bilning<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med en fin gjeng sk\u00e5nske t\u00f8mrere langt inn i skauen, nord i Sk\u00e5ne, for \u00e5 hogge t\u00f8mmer til takstoler. Dessverre brant deler av hembygdsg\u00e5rden i Perstorp ned ifjor sommer, s\u00e5 dette er i forbindelse med gjenoppbyggingen av denne. <\/p>\n\n\n\n T\u00f8mmeret var av gran og ikke av altfor store dimensjoner, og skulle dimensjoneres til 5 x 5 tom, hvis stokkene var store nok til det, ellers s\u00e5 lot vi dem bare tynnes oppver til det de n\u00e5 m\u00e5tte ende p\u00e5 i dimensjon i andre enden. <\/p>\n\n\n\n Men ettersom dette er et rekonstruksjonsarbeid, der det er et poeng at likt skiftes ut med likt, skulle alt hogges med sk\u00e5nske sakseslipte biler, eller ihvertfall \u00f8kser som ville gi den samme overflaten som slike.<\/p>\n\n\n\n Sakseslipte biler, eller assymetrisk slipte, som kanskje er et bedre navn p\u00e5 dem, har gjerne et skaft som svinger litt ut til siden, slik at man slipper \u00e5 sl\u00e5 knokene i arbeidsstykket, men de er ikke alltid slik. Skaftene kan ogs\u00e5 v\u00e6re rette. Men uansett m\u00e5 styreh\u00e5nda som holder rundt skaftet n\u00e6rmest bladet, v\u00e6re p\u00e5 utsiden lengst vekk fra stokken, om man skal f\u00e5 nogenlunde styring p\u00e5 hogginga. Selv er jeg keivhendt, og det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bruke h\u00f8yreh\u00e5nda som styreh\u00e5nd. Det er ikke umulig, men det f\u00f8les litt som \u00e5 skrive med feil h\u00e5nd. Det g\u00e5r an, men krever mye \u00f8velse, og blir aldri like bra som med «rette» h\u00e5nda.<\/p>\n\n\n\n I min stipendiatperiode i treskj\u00e6rerfaget, er en av omr\u00e5dene jeg arbeider med, \u00e5 finne ut mer om n\u00e5r det er materialene og verkt\u00f8yene, som er bestemmende for hvordan det ferdige produktet blir til slutt. Eller litt mer presist: Hvor mye spiller deres egenskaper inn, i hvordan framstillingsprosessen foreg\u00e5r, og dermed til slutt, i det endelige…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[31,30],"class_list":["post-297","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-sletthogge","tag-spretteteljing","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=297"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=297"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=297"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=297"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/20210325_130422-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/1-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/2-2-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/3-1024x599.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/4-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/5-768x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/6-2-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/7-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/8-1-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/9-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/10-1-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/256916606_10159106252407779_8919853881406878643_n-577x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/baskemolla-1024x577.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/IMG_1134-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/2-3.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/ascia.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/IMG_1184-1024x575.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/20210414_083944-768x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/20210407_083856-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/7-768x1024.jpeg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/8-768x1024.jpeg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/holkk.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/skar.png\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/oriskar.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/vim.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/20201201_152633-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/skart.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/romere.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav-1024x642.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav3-1024x627.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav2-438x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav1-821x1024.jpg\"){kind=spacer}
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav4-519x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav6-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/slav5-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/eidsborgbryner-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/20200916_164550-768x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/urtreskjaererjern-768x1024.jpg\")
Jeg kom over dette verkt\u00f8yet, men vet lite om dets opprinnelse. Det er n\u00e6rmest noe arketypisk ved dette jernet. Slik har treskj\u00e6rerjern nok v\u00e6rt utformet i uminnelige tider. Slektskapet til en holk\u00f8ks er p\u00e5fallende. Forskjellen mellom de to er hovedsakelig at dette treskj\u00e6rerjernet har en lengre stamme enn en holk\u00f8ks. En slik holk eller fal, er en utmerket m\u00e5te \u00e5 feste et skaft p\u00e5, og det t\u00e5ler mye slag og p\u00e5kjenninger. Dette jernet kan v\u00e6re hundre \u00e5r gammelt, eller det kan v\u00e6re 1500 \u00e5r, designen er tidl\u00f8s. Slipingen, slik jeg tolket den da jeg kj\u00f8pte jernet, var en kombinasjon av slipefas p\u00e5 innside og utside, og dette har jeg videref\u00f8rt.<\/em> (Foto: Boni Wiik)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/lockbeitel3-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/lockbeitel-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/lockbeitel2-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb2-1024x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/perstorp-brant.webp\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb4-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb1-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb8.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb6-1024x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb7-1024x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/02\/skb3-1024x1024.jpg\")
<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"