{"id":280,"date":"2022-01-06T19:16:04","date_gmt":"2022-01-06T18:16:04","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=280"},"modified":"2022-01-06T19:16:04","modified_gmt":"2022-01-06T18:16:04","slug":"hvorfor-er-urnesportalen-sa-forbasket-viktig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/hvorfor-er-urnesportalen-sa-forbasket-viktig\/","title":{"rendered":"Hvorfor er Urnesportalen s\u00e5 forbasket viktig?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Det ene gavlfeltet p\u00e5 Urnes stavkirke, som ble med videre fra den gamle kirken fra slutten av 1000-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Urnesportalen er noe av det mest ikoniske kunstverk som finnes i Norge, og dens skj\u00f8nnhet og historie, plasserer den i s\u00e6rstilling i v\u00e5r kulturarv.<\/p>\n\n\n\n

F\u00e5 fysiske menneskeskapte ting, gj\u00f8r s\u00e5 sterkt inntrykk som bygninger. Og stavkirkene er et godt eksempel p\u00e5 det. Man kan bevege seg rundt dem, og inni dem, og vi sanser dem, romligheten, den plassen de tar i landskapet, luktene, naturmaterialene, h\u00e5ndverket, kunsten, og historien. De finnes her og n\u00e5, hos oss, men forteller historier om den lange tiden de har eksistert, og middelalderen blir b\u00e5de uendelig fjern og forgangen, og veldig n\u00e6r likevel.<\/p>\n\n\n\n

Det lille, og noks\u00e5 tilfeldige, utvalg av stavkirker som fortsatt eksisterer, forteller oss noe om alle de andre, kanskje over tusen kirker som engang sto i Norge, og om de i andre land ogs\u00e5. Borgund er den mest opprinnelige, Undredal er den minste, Kv\u00e6rnes er den yngste, og Urnes er den eldste.<\/p>\n\n\n\n

Urnes stavkirke, er n\u00e5 i Fortidsminneforeningens eie, og det er satt i gang et arbeid for \u00e5 f\u00e5 i stand et bes\u00f8kssenter, p\u00e5 den lille odden i Lustrafjorden, der kirka st\u00e5r. Det handler kanskje mest om \u00e5 gj\u00f8re tiltak for bedre \u00e5 kunne bevare denne kulturskatten, som er en turistmagnet, og m\u00e5 skjermes for den slitasje og p\u00e5virkning det medf\u00f8rer, men ogs\u00e5 for \u00e5 kunne formidle mer av de historiene som kirken rommer.<\/p>\n\n\n\n

-Portalen og all den andre treskj\u00e6ringen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Urnesportalen st\u00e5r p\u00e5 nordveggen av den kirka som st\u00e5r der n\u00e5, men har opprinnelig v\u00e6rt vestportalen p\u00e5 en tidligere kirke, som sto der f\u00f8r. Det er funnet rester etter et par generasjoner med kirker p\u00e5 samme sted, f\u00f8r oppf\u00f8ringen av den n\u00e5v\u00e6rende, som ble bygget p\u00e5 1130-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Kirken er den eneste av stavkirkene som har havnet p\u00e5 Unescos verdensarvliste, og det skyldes nok hovedsakelig nettopp denne portalen, skj\u00f8nt \u00abportal\u00bb er kanskje en litt for snever betegnelse. De tidligste kirkene fra misjonstiden i Skandinavia, har nok i st\u00f8rre grad v\u00e6rt utsmykket p\u00e5 utsiden, enn de senere stavkirkene vi kjenner til, fra 1100-tallet og utover. Hele nordveggen p\u00e5 Urnes stavkirke har spredte veggtiler, og hj\u00f8rnestolper ogs\u00e5, som var del av en temmelig monumental vestfront, med sammenhengende utsmykkinger fra hj\u00f8rne til hj\u00f8rne, via portalen, og ogs\u00e5 med hele tympanonfeltet i gavlen, sk\u00e5ret ut med samme ornamentikk. Det kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt gavldrager og annen sk\u00e5ret dekor, i forbindelse med takkonstruksjonen. D\u00f8ra i portalen er den eneste stavkirked\u00f8ra vi kjenner til som ogs\u00e5 er utsk\u00e5ret. Ornamentikken der, f\u00f8lger resten av utsmykkingene, og er en integrert del av hele den gigantiske ornamentikkomposisjonen, dette en gang m\u00e5 ha v\u00e6rt. <\/p>\n\n\n\n

-Urnesstilen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da arkeologen H\u00e5kon Schetelig p\u00e5 tidlig 1900-tall, skulle navngi og klassifisere, ulike stilarter fra vikingetiden, var det noe selvf\u00f8lgelig ved at den vakre senvikingtidsstilen, fra siste del av 1000-tallet, som dominerte hele det skandinaviske kulturomr\u00e5det, fikk navn etter det st\u00f8rste monumentalverket, som enn\u00e5 var bevart i denne stilen, nemlig utskj\u00e6ringene p\u00e5 Urnes Stavkirke.  Stilarten er \u00e5 finne p\u00e5 alt fra steinmonumenter, til smykker og v\u00e5pen, i treskj\u00e6ring og beinarbeider, og har nok gjennomsyret alt kunsth\u00e5ndverk i denne epoken. En noe forenklet oppsummering, og beskrivelse av stilen, kan v\u00e6re at det i stor grad handler om langlemmede elegante beist, i kamp med tynne ormer. Alle de involvertes kropper, beveger seg rundt i store sirkul\u00e6re- eller \u00e5ttetallsformasjoner, og det er en dynamikk mellom kraftige, og tynne linjer, som mangler sidestykke i ornamentikkhistorien ellers. Stilen har en umiddelbar skj\u00f8nnhet, og appellerer sterkt til oss, i v\u00e5re dager, og har nok ogs\u00e5 gjort det, til folk gjennom historien. For elementer fra urnesstilen, har gjort det kunststykke \u00e5 overleve, til tross for at stilidiomer har forandret seg, og man kan for eksempel se at gavldragene p\u00e5 de senere stavkirkene, fortsatt ble laget i Urnesstil, selv om all annen ornamentikk og utsmykking p\u00e5 resten av kirkene, ble utf\u00f8rt i en nyere, og mer moderne stil. Nettopp spillet mellom de kraftige formene, og de tynne linjene, kommer aller best fram i det store formatet, slik vi ser det p\u00e5 Urnes stavkirke, og spesielt p\u00e5 selve portalen. P\u00e5 portalen er skj\u00e6ringa s\u00e5 dyp, at den oppleves som l\u00f8srevet fra arkitekturen, og fra materialene den er framstilt av.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Urnesportalen, slik den ser ut n\u00e5 etter \u00e5 ha blitt tilpasset til den nyere kirken fra 1130-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

-Innblikket i de tidlige kirkene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den n\u00f8kkelhullformede Urnesportalen fungerer alts\u00e5 som et kikkehull inn i historien, til en tid og en arkitektur, vi vet mindre om, enn de andre stavkirkene som fortsatt st\u00e5r. Den representerer den tidligste generasjonen av kirkebygg i norden, fra tiden da kristendommen s\u00e5 sm\u00e5tt begynte \u00e5 f\u00e5 fotfeste. En tid da norr\u00f8ne gudehov fortsatt sto rundt omkring i landet, og arkitekturen generelt, var bygget og basert p\u00e5 urgamle tradisjoner. De andre norske stavkirkene er alle fra tiden da den nye religionen var godt etablert, og den sakrale arkitekturen hadde funnet sin form.<\/p>\n\n\n\n

-Gjenbruket og bevaringen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nok en viktig ting urnesportalen forteller oss om, er selvf\u00f8lgeligheten ved gjenbruk. Tr\u00e6r kan ha brukt \u00e5rhundrer p\u00e5 \u00e5 vokse og leve, slik at de etter hvert har f\u00e5tt de egenskaper som menneskene har traktet etter. St\u00f8rrelse, fasong, og ikke minst materialkvaliteter. De innehar egenskaper som gj\u00f8r at de kan fungere som solid konstruksjonsvirke i tusen \u00e5r, det vet vi, men kanskje holder de ogs\u00e5 i tusen \u00e5r til? En del av treverket i Urnes stavkirke kan ha spirt allerede p\u00e5 8-900-tallet, f\u00f8r Norge som nasjon i det hele tatt eksisterte, og det er ingenting som ikke tyder p\u00e5 at det bare vil fortsette \u00e5 st\u00e5 der, s\u00e5 lenge vi passer p\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r slike tr\u00e6r siden har blitt omformet til gode byggmaterialer av kyndige h\u00e5ndverkere, da er det gjennom samarbeidet mellom, f\u00f8rst naturen, s\u00e5 kulturen, skapt noen verdier, som tidligere tiders mennesker har tatt vare p\u00e5, og brukt om igjen, med den st\u00f8rste selvf\u00f8lge. At en stokk eller planke, fordi den ikke lenger skal brukes i et hus, derfor skal kastes eller brennes, er jo absurd. Hvor kom den tanken fra?<\/p>\n\n\n\n

Vi kan se p\u00e5 hus og gjenstander fra gjennom historien, at gjenbruk forekommer hele tiden. Et hus bygd p\u00e5 1700-tallet, har gjerne noen stokker i veggen som er hundre \u00e5r eldre, eller mer.<\/p>\n\n\n\n

I Hemse p\u00e5 Gotland, fant man nesten en hel stavkirke gjenbrukt som gulvplanker, i en steinkirke fra tidlig 1200-tall. Denne Hemse stavkirke, er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 disse tidlige stavkirkene som Urnesfragmentene forteller oss om. Og Urnes og Hemse utfyller hverandre og skaper til sammen et st\u00f8rre bilde, av hvordan byggeskikken var i vikingtiden.<\/p>\n\n\n\n

Men gjenbruket p\u00e5 Urnes skiller seg allikevel fra Hemse, og alt det andre gjenbruket, vi finner i de andre stavkirkene. For der vegger og bjelker i Hemse, blir gjenbrukt som gulv i en ny bygning, med finsiden ned, s\u00e5 blir delene p\u00e5 Urnes, gjenbrukt som det de var, i hvert fall nesten. P\u00e5 Urnes finnes det to gavlfelt med utskj\u00e6ringer bevart, og de st\u00e5r fortsatt i gavlene p\u00e5 den \u00abnye\u00bb kirken, dog litt justert og tilpasset. Portalen, veggtiler og hj\u00f8rnestolper, fungerer fremdeles som dette, men har blitt flyttet fra vestveggen til nordveggen. <\/p>\n\n\n\n

Men hvorfor denne viljen til bevaring av disse bygningsdelene? Er det urnesstilens magiske skj\u00f8nnhet som har spilt en rolle? F\u00e5 krefter i kulturhistorien virker s\u00e5 sterkt som smak, og stilendringer. Menneskene vil sette sin tids preg p\u00e5 sine kulturruttrykk. En ting er \u00e5 bruke den ressursen gode og verdifulle materialer er, p\u00e5 nytt, n\u00e5r de f\u00f8rst finnes, noe annet er \u00e5 bringe med seg videre kulturuttrykkene og \u00e5ndsverket i dem, slik det ble gjort p\u00e5 Urnes.  Nordveggen p\u00e5 et hus er den siden som er mest skjermet for solens ub\u00f8nnh\u00f8rlige nedbrytning, og plasseringen av urnesportalen nettopp her, kan kanskje ogs\u00e5 tyde p\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 bevare nettopp disse vakre bygningsdelene, s\u00e5 godt som mulig.<\/p>\n\n\n\n

-Rekonstruksjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det n\u00e5 skal bygges et bes\u00f8kssenter ved Urnes stavkirke, skal det i den anledning ogs\u00e5 gj\u00f8res en rekonstruksjon av portalen, slik den fremst\u00e5r n\u00e5, og denne skal ha plass i det nye bes\u00f8kssenteret. Prosjektet er interessant, og hele prosessen skal fors\u00f8kes gjenskapes s\u00e5 n\u00e6rt opptil slik det gikk for seg p\u00e5 1070-tallet, da originalen ble skapt. Et slikt prosjekt mangler sidestykke i Norge. Man skal etterstrebe \u00e5 bruke de samme materialer, med den samme kvalitet, og de samme verkt\u00f8y og framgangsm\u00e5ter. I den sammenheng har det dukket opp en problemstilling som er interessant. Portalens venstre sideplanke, er laget av en gigantisk furustokk, som det muligens var flust av p\u00e5 1000-tallet, men som n\u00e5 ikke er like lett \u00e5 oppdrive. Slike tr\u00e6r, finnes ikke lengre i en verden hvor vi mennesker har forsynt oss grovt, av alt vi m\u00e5tte begj\u00e6re, av naturens goder. Vel, de finnes, men de er f\u00e5, og sv\u00e6rt spredt rundt i landet. Et meget betimelig sp\u00f8rsm\u00e5l er da, om et slikt prosjekt rettferdiggj\u00f8r \u00e5 hogge ned et av disse tr\u00e6rne? Bevisstheten rundt v\u00e5rt overforbruk, p\u00e5 denne kloden, er heldigvis \u00f8kende, om enn ikke styrende, for v\u00e5re valg og handlinger enn\u00e5, og man er n\u00f8dt til \u00e5 vurdere om hensikten helliger middelet, i denne sammenhengen. Tanken bak prosjektet, er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen og bevisstheten rundt byggeskikk, treskj\u00e6ring og kultur, i tidlig middelalder, og \u00e5 formidle dette til et st\u00f8rre publikum. Et prosjekt som indirekte vil fortelle om ressursforvaltning og verdiforst\u00e5else gjennom historien.        <\/p>\n\n\n\n

-Bindeleddet<\/strong>
Urnesportalens posisjon i kunsthistorien, er kanskje den viktigste for oss n\u00e5, fordi den er bindeleddet, som gj\u00f8r at vi kan kjenne at vi er knyttet til v\u00e5r tidlige historie. Ikke bare til tiden den ble laget, for snart tusen \u00e5r siden, men mye lenger bakover, inn gjennom vikingtiden, og enda mange \u00e5rhundrer til. Den b\u00e6rer med seg, og er et barn av, kunstutviklingen som har foreg\u00e5tt blant v\u00e5re hedenske forfedre, de foreg\u00e5ende tusen \u00e5rene. Dens plassering, som en milestein p\u00e5 historiens vei, akkurat p\u00e5 kanten, av den gamle tiden, der den nye tiden overtar, gj\u00f8r at vi gjennom den kan se og f\u00f8le, de lange linjene\u2026<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Forslag til hvordan ornamentikken kan ha sett ut, da den fylte hele vestveggen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hemse stavkirke, slik den engang kan ha sett ut.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Urnesportalen er noe av det mest ikoniske kunstverk som finnes i Norge, og dens skj\u00f8nnhet og historie, plasserer den i s\u00e6rstilling i v\u00e5r kulturarv. F\u00e5 fysiske menneskeskapte ting, gj\u00f8r s\u00e5 sterkt inntrykk som bygninger. Og stavkirkene er et godt eksempel p\u00e5 det. Man kan bevege seg rundt dem, og inni dem, og vi sanser dem,…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[26,20,21,28,27],"class_list":["post-280","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-urnes","tag-urnes-stavkirke","tag-urnesportalen","tag-urnesstil","tag-utskjaeringer-urnes","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/280","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=280"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/280\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=280"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=280"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=280"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}