{"id":259,"date":"2022-01-06T17:28:27","date_gmt":"2022-01-06T16:28:27","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=259"},"modified":"2022-01-06T17:28:28","modified_gmt":"2022-01-06T16:28:28","slug":"alt-flyter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/alt-flyter\/","title":{"rendered":"Alt flyter."},"content":{"rendered":"\n

Artikkel til «Fortidsvern», som jeg skrev i h\u00f8st.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Jeg er stipendiat ved Norsk H\u00e5ndverksinstitutt for tiden, og fors\u00f8ker \u00e5 begripe meg mer p\u00e5 historisk treskj\u00e6ring. Jeg m\u00e5 det.  For skal jeg kunne bidra i \u00e5 forvalte kulturarven vi har f\u00e5tt overlevert, gjennom tradisjonene, og de mange kunstverkene, s\u00e5 m\u00e5 jeg forst\u00e5 dem. Ihvertfall s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man st\u00e5r p\u00e5 ett punkt, p\u00e5 den lange tidslinje, og titter bakover, p\u00e5 alle de mange andre tidspunkter, s\u00e5 kan man bli sl\u00e5tt av at bildene er litt uklare. Det er vanskelig \u00e5 finne fokus. Litt som n\u00e5r man ser i kikkert, men ikke klarer holde den stille, fordi man selv beveger seg. Men det er historien som ikke st\u00e5r stille. Man skulle kunne forlange det av historien, at den st\u00e5r stille. Den har jo hendt, og den er forbi. Ingenting burde v\u00e6re mer fast og fiksert enn det. Men alt fl\u00f8yt, da som n\u00e5, og aldri sto noe helt stille. Selv monumentene og de solide h\u00e5ndfaste gjenstandene, vil ikke holde seg i ro, og da har jeg ikke engang begynt \u00e5 snakke om tradisjonene.<\/p>\n\n\n\n

Hovemadonnaen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

-Vi sukker hoderystende i m\u00f8tet med Hovemadonnaen, eller det som er igjen av henne, og den skjebne hun engang fikk.  Noen har i l\u00f8pet av historiens gang, tatt fram \u00f8ksa, og hogget i filler den s\u00e6rdeles vakre madonnaskulpturen. Det dreide seg mest sannsynlig den gang, om at figuren var for stor, og ikke passet inn, et sted den var tiltenkt \u00e5 v\u00e6re. Og dermed hogde man av bena og resten av den nedre delen. At man kunne gj\u00f8re noe s\u00e5nt, er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 for oss. Uten tanke p\u00e5 det hele og velkomponerte kunstverket, som denne madonnaen er, og uten respekt for det verdifulle kulturminnet. Et stort tap for kunsthistorien.  Men denne madonnaen, og alle andre helgen- og gudebilder som har v\u00e6rt lagd, ble framstilt for \u00e5 v\u00e6re kultobjekter. De skulle v\u00e6re manifestasjoner til hjelp i tilbedelse og ut\u00f8velse av religion. De er bruksgjenstander, dog med et \u00e5ndelig innhold, mer enn et praktisk. Kulturminne var aldri en av deres tiltenkte funksjoner. Det er en egenskap vi tillegger dem. Og denne mutilasjonen av madonnaen, som en gang hendte, er med stor sannsynlighet \u00e5rsaken til at den fortsatt finnes, og at vi n\u00e5 kan nyte det uts\u00f8kte arbeidet. Hadde ikke mannen med \u00f8ksa, den gang ment at den var verd \u00e5 fortsatt bruke, selv om den da m\u00e5tte tilpasses litt formatmessig, s\u00e5 er det ikke godt \u00e5 vite hva som ville skjedd med den. For ham, -mannen med \u00f8ksa-, utgjorde madonnaen en vel s\u00e5 god jobb som kultobjekt, om enn beina manglet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Hovemadonnaen. Til tross for at hun har blitt avkortet, er hun blant de fineste gotiske skulpturer i Norge, med en s\u00e6rdeles fin polykromi bevart. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Gavldrager<\/strong><\/p>\n\n\n\n

 Et pussig fenomen i stavkirkehistorien, er hvordan gavldragehodene fra de tidligste stavkirkene, de som det ikke finnes noen igjen av lengre, levde videre p\u00e5 de nyere stavkirkene. Dette til tross for at all annen kunstnerisk utsmykking p\u00e5 de yngre utgavene, ble utf\u00f8rt med sin egen tids stil og kunstsmak. Disse takprydene, som tegner s\u00e5 karakteristiske silhuetter mot himmelen, hadde alts\u00e5 funnet sin form, og etablert seg som noe selvsagt, ved kirkearkitektur i tre. Selv om stiluttrykket de sprang ut fra, for lengst var g\u00e5tt av moten. Det er Urnesdyret det er snakk om. Et slankt og langsnutet dyr med et eiendommelig langt \u00f8ye, som spisser framover, stikk i strid med logikk og senere dyreframstillinger. Et av dyrets andre kjennetegn, er en sl\u00f8yfeaktig utforming av nesen, som kaster seg bakover, og danner en S-form over snuten. Slik framstilte man dyr sent p\u00e5 1000-tallet, basert p\u00e5 tidligere stilarter fra opp igjennom vikingtiden. De samme hodene kan ogs\u00e5 sees p\u00e5 relikvieskrin i metall som er formet som kirker.  S\u00e5 vidt man vet, s\u00e5 finnes det bevart to originale slike dragehoder fra middelalderen. Ett fra Lom stavkirke, og ett fra Borgund. Disse to, og kanskje andre, har i stor grad v\u00e6rt viktige som eksempler og forbilder, n\u00e5r senere h\u00e5ndverkere har laget slike hoder til stavkirkene.  Gavldragen fra Borgund, som n\u00e5 befinner seg p\u00e5 de Heibergske samlinger, har f\u00e5tt snudd neseslyngen sin feil vei, i forhold til slik den organisk slynger seg p\u00e5 Urnesdyrene. Om dette skjedde allerede da den var ny, eller ved en senere reparasjon, er ikke godt \u00e5 vite. Neseslyngen er spikret fast med en grov smidd spiker, som like gjerne kan v\u00e6re fra middelalderen, som fra 1800-tallet, men en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse vil sikkert kunne gi svar p\u00e5 det. Denne \u00abfeilen\u00bb i forhold til stilidiomet, er uansett interessant, og igjen minner den oss om at historien aldri st\u00e5r stille. Det kan ha v\u00e6rt et bevisst valg, og en lek med forbildene og inspirasjonen, fra tidlig av, eller bare en ren misforst\u00e5else. Uansett har fenomenet levd videre, og den samme \u00abfeilen\u00bb er \u00e5 finne p\u00e5 Hopperstad stavkirkes rekonstruerte takutsmykkinger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Urnesdyret med sin karakteristiske neseslynge, som kaster seg rundt og bakover i en S-form. Her fra Urnesportalen. Foto: Wikiwand))<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Gavldragen fra Borgund. En av de f\u00e5 bevarte gavldragene fra middelalderen. Her er neseslyngen snudd feil vei. (Arkivfoto)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Gavldrage p\u00e5 Hopperstad stavkirke. Den omvendte neseslyngen har etablert seg. (Foto: Kari Wiken Sunde))<\/em><\/p>\n\n\n\n

N\u00f8kkelanviseren.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg kl\u00f8dde meg f\u00e6lt i hodet da jeg skulle rekonstruere d\u00f8ra p\u00e5 klesloftet p\u00e5 Megarden Killi p\u00e5 Dovre. Hva var det for et pussig beslag for \u00e5 holde sammen ramtreet? Det viste seg at l\u00e5sen p\u00e5 d\u00f8ra var en gotisk l\u00e5s, og p\u00e5 et tidspunkt hadde dette beslaget falt av l\u00e5sen, og blitt gjenbrukt som et hj\u00f8rnebeslag. Det er en n\u00f8kkelanviser. Slik er de p\u00e5 gotiske l\u00e5ser. Et ornamentalt utformet beslag, som skal hjelpe deg \u00e5 finne n\u00f8kkelhullet n\u00e5r det er m\u00f8rkt. Beslaget har banket ut en perlerad fra baksiden, nesten som blindeskrift, for \u00e5 v\u00e6re enda tydeligere, og lett \u00e5 f\u00f8le. L\u00e5sen p\u00e5 denne d\u00f8ra er hauggammal, d\u00f8ra i seg selv er barokk, og maleriene som pryder den er rokokko.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Det vakre lille beslaget holder ramtreet sammen, p\u00e5 d\u00f8ra fra klesloftet p\u00e5 Megarden Killi, p\u00e5 Dovre. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(I all sin enkelhet viser allikevel linjef\u00f8ringa i l\u00e5sblikket sitt gotiske opphav. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(I Robert Campins maleri \u00abBebudelsen\u201d, fra Merode, kan en lignende l\u00e5s sees p\u00e5 D\u00f8ra.. (Foto: Metropolitan museum)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Eljar\u00f6dmadonnaen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den er Sk\u00e5nes eldste kirkefigur, en nydelig liten sak, s\u00e5 romansk i stiluttrykket som det g\u00e5r an, streng, enkel og ekspressiv. Helt symmetrisk, Maria sitter p\u00e5 sin trone og stirrer rett fram. Jesusbarnet, ble som oftest sk\u00e5ret i et eget stykke tre i den perioden, og har blitt borte. Slik er det ofte med de romanske madonnaene. Men her er det ikke bare Jesusbarnet som mangler. Noen har sk\u00e5ret av henne de lange flettene som skulle falle hele veien nedover skuldrene og armene. Og haken hennes har blitt formet om, og hun har f\u00e5tt p\u00e5malt skjegg. Og ja, selvsagt har brystene ogs\u00e5 blitt tonet ned, og kjolen har f\u00e5tt nye folder. N\u00e5 er hun en mannlig helgen. Kirken i Eljar\u00f6d fikk en ny madonnafigur p\u00e5 midten av 1200-tallet. Kanskje trengte de ikke to? Eljar\u00f6d ligger ikke mange kilometerne fra et annet sted som heter St. Olof. Det ble i middelalderen et pilegrimsm\u00e5l. En Olavskirke hvor man fortsatt henter ned en liten s\u00f8lv\u00f8ks fra helgenbildet der, og stryker den over pilegrimene og deres plager, i \u00e5rvisse seremonier. Ble den eldste Eljar\u00f6dmadonnaen en St. Olavskulptur? Det kan virke rimelig. Kronen hadde hun jo p\u00e5 hodet, og den har alltid St. Olav. Rex Perpetuus Norvegiae, Norges evige konge. Og hendene p\u00e5 figuren er felt inn, s\u00e5 de som f\u00f8rst holdt rundt kristusbarnet, kunne enkelt forsynes med \u00f8ks og rikseple.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eljar\u00f6dmadonnaen. (Foto: Nadine Huth)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Runebommehammeren fra Rendalen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

 En runebommehammer er den gjenstanden som de samiske sjamanene sl\u00e5r p\u00e5 trommen sin med. Den er lagd av reinsdyrhorn, og ser ut som en \u00abT\u00bb, eller kanskje heller en \u00abY\u00bb. Det finnes f\u00e5 runebommer eller hammere bevart fra gammelt av, for disse ble betraktet som djevelens verk, og kirke og myndigheter gjorde hva de kunne for \u00e5 samle inn, og \u00f8delegge disse. Men noen overlevde hist og her. Blant annet denne, som l\u00e5 nedgravd i en avfallsdynge fra 1400-tallet. Runebommehammeren fra Rendalen har mye \u00e5 fortelle oss. Ikke minst er den, sammen med andre funn, med p\u00e5 \u00e5 fortelle historien om samene p\u00e5 Hedemarken i middelalderen. Men her skal det handle om ornamentikken. Den er rikt dekorert med geometriske fletteb\u00e5nd, og ornamentikk vi kan finne igjen, p\u00e5 andre samiske gjenstander, sk\u00e5ret i reinhorn, fra ulike omr\u00e5der. Men det som gj\u00f8r den spesiell, er ett av de utsmykkede feltene, der det er sk\u00e5ret en helt annen type ornament. Det er parvis to og to \u00abkruller\u00bb som vokser ut av en stilk, og den ene av de to slynger seg rundt den andre, og sl\u00e5r knute p\u00e5 seg. Dette er et motiv som forekommer i vikingtidens \u00abRingerikestil\u00bb. Den stilarten som var herskende i de Skandinaviske omr\u00e5dene tidlig p\u00e5 1000-tallet. Motivet, men ogs\u00e5 utf\u00f8relsen av motivet, er s\u00e5 typisk for denne stilen, og forekommer ikke i slik utf\u00f8relse, i noen annen stilart. Det kan f\u00e5 en til \u00e5 undre. Var kanskje ikke skillet mellom den samiske og den norr\u00f8ne kultur s\u00e5 stort som man har trodd? Kan runebommer ha v\u00e6rt brukt av begge kulturene, eller har en samisk sjaman latt seg inspirere av et monument, eller en gjenstand forsynt med ringerikeornamentikk?  Men mysteriet ble ikke mindre da en c-14 datering av hammeren, viste at den ble framstilt en gang i tidsrommet mellom 1160 og 1260. Mer enn hundre \u00e5r, kanskje 200 \u00e5r, etter at Ringerikestilen var g\u00e5tt av moten, og for lengst blitt erstattet av flere andre stilarter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

   (Runebommehammeren fra Rendalen. Et kulturelt m\u00f8te mellom samisk og norr\u00f8n kultur i middelalderen. (Foto: Universitetets kulturhistoriske museum i Oslo<\/a>)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(Vindfl\u00f8yen fra Heggen kirke, er et godt eksempel p\u00e5 stilen. Denne ble nok laget for \u00e5 pryde et krigsskip tidlig p\u00e5 1000-tallet, men havnet senere som v\u00e6rhane p\u00e5 kirken, mest sannsynlig fordi utstyret til leidangsskipene ofte ble oppbevart nettopp i kirkene. Og n\u00e5r denne ordningen en gang ble avviklet, forble skipsutstyret i kirka. (Foto: Universitetets kulturhistoriske museum i Oslo<\/em>)<\/p>\n\n\n\n

Et kunstverk eller en gjenstands tiltenkte funksjon og bruksomr\u00e5de, er bestemmende for dennes utforming, n\u00e5r den lages. Det ligger en tanke bak :slik m\u00e5 den v\u00e6re. Men gjenstandens \u00abliv\u00bb og eksistens, er ofte lengre enn disse tankene strekker seg, og behovene og bruksomr\u00e5dene endrer seg. Den opprinnelig ide bak, og bruken av gjenstandene, forenes og til sammen utgj\u00f8r de historien.<\/p>\n\n\n\n

I v\u00e5re dager anser vi historien som avsluttet. Den er forbi, og vi betrakter den som om vi st\u00e5r l\u00f8srevet og utenfor den. Vi liker \u00e5 bruke den, til \u00e5 plukke ut elementer her og der, som kan gj\u00f8re oss stolte, eller gi oss en identitet vi setter pris p\u00e5. Vi kler oss i nasjonaldrakter fra et sted i tiden, da disse s\u00e5 flotte ut, eller vi tar fram en spesiell type folkekunst, og kaller den tradisjonsh\u00e5ndverk, enda denne tradisjonen for lengst har utviklet seg til noe annet. Kanskje burde vi slutte med det, og heller innse at vi er en del av historien, som p\u00e5 ingen m\u00e5te er avsluttet, men som fortsetter videre og videre.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Artikkel til «Fortidsvern», som jeg skrev i h\u00f8st. Jeg er stipendiat ved Norsk H\u00e5ndverksinstitutt for tiden, og fors\u00f8ker \u00e5 begripe meg mer p\u00e5 historisk treskj\u00e6ring. Jeg m\u00e5 det.  For skal jeg kunne bidra i \u00e5 forvalte kulturarven vi har f\u00e5tt overlevert, gjennom tradisjonene, og de mange kunstverkene, s\u00e5 m\u00e5 jeg forst\u00e5 dem. Ihvertfall s\u00e5 godt…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[17,18,19,15,16],"class_list":["post-259","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-medieval-woodcarving","tag-stave-churches","tag-stavkirke","tag-treskjaering","tag-woodcarving","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/259","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=259"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/259\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=259"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=259"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=259"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}