{"id":255,"date":"2022-01-06T13:34:25","date_gmt":"2022-01-06T12:34:25","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=255"},"modified":"2022-01-06T13:35:17","modified_gmt":"2022-01-06T12:35:17","slug":"klokkarpulten-og-brugdebenken-fra-heddal-stavkirke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/klokkarpulten-og-brugdebenken-fra-heddal-stavkirke\/","title":{"rendered":"Klokkarpulten og brugdebenken fra Heddal stavkirke."},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

En artikkel jeg skrev i sommer p\u00e5 oppdrag fra Norsk H\u00e5ndverksinstitutt. Artikkelen var en del av serien «Fra kirkeloftet», som ble publisert i «V\u00e5rt Land».<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Det er n\u00f8dvendigvis med et helt eget sett \u00f8yne, eller briller om du vil, at h\u00e5ndverkere ser p\u00e5 gjenstander, n\u00e5r de skal rekonstruere dem, s\u00e5 prosessuelt riktig, som mulig.<\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har treskj\u00e6rere, og l\u00e6rlinger ved Treskj\u00e6rerverkstedet A\/S, gjenskapt det interi\u00f8ret, som en gang stod i koret i Heddal stavkirke, den st\u00f8rste stavkirken fra middelalderen.<\/p>\n\n\n\n

Interi\u00f8ret bestod av \u00abBispestolen\u00bb, \u00abBrugdebenken\u00bb, og \u00abKlokkarpulten\u00bb. I dag er det bare Bispestolen som fortsatt befinner seg i kirken, mens de to andre, er p\u00e5 Folkemuseet i Oslo.<\/p>\n\n\n\n

Alle m\u00f8belstykkene er rikt utsk\u00e5ret, med billedframstillinger fra \u00abSigurd F\u00e5vnesbane\u00bb-sagnet, som tross sin opprinnelse i germansk f\u00f8rkristen tid, levde i best velg\u00e5ende i middelalderen, og finnes i en rekke utsmykkinger i kirkene.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 gjenskape prosessen bak, er det et helt univers som m\u00e5 bygges opp, i hvert fall teoretisk. Hvordan og hva slags materialer ble brukt, hvilke verkt\u00f8y hadde de p\u00e5 den tiden. Enhver sammenf\u00f8yning m\u00e5 studeres n\u00f8ye for \u00e5 finne \u00abgangen\u00bb i arbeidet. Hva er originalt, og hva er senere ombygning. Gamle runeinnskrifter dukker opp: \u00abm\u00e2rk\u00e2rit\u00e2r eiriks tottar Olafs sylv\u00e2r smi\u00f0s<\/em>\u00ab, (Margret Eiriksdatter Olav s\u00f8lvsmeds), st\u00e5r det, p\u00e5 klokkarpulten.<\/p>\n\n\n\n

Gunnars kamp i ormeg\u00e5rden, der han med bundne hender, spiller harpe med t\u00e6rne, i et f\u00e5nyttes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 roe ormene. Og Sigurd selv, i det \u00f8yeblikk han st\u00f8ter sverdet \u00abGram\u00bb(Vrede), inn i buken p\u00e5 dragen F\u00e5vne. Og til sist, p\u00e5 bispestolen, Sigurd p\u00e5 spranget gjennom flammene som Odin har fanget valkyrien Brynhild i, for \u00e5 gi henne ringen \u00abAndavaranaut\u00bb og ta henne til kone. Akk, men slik g\u00e5r det ikke, for guder og onde krefter r\u00e5r i sagnheltenes verden, og leker med dem som spillebrikker.<\/p>\n\n\n\n

Rekonstruksjonsarbeidet foregikk om somrene utenfor stavkirken, tilrettelagt slik at publikum fikk ta del i det som foregikk. Det var et fantastisk prosjekt, der tradisjonsb\u00e5ren kunnskap ble videref\u00f8rt til den yngre generasjon av h\u00e5ndverkere.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
(Foto: Jon Anders Fl\u00f8istad)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
(Foto: Ole Arvid Vassbotn) <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En artikkel jeg skrev i sommer p\u00e5 oppdrag fra Norsk H\u00e5ndverksinstitutt. Artikkelen var en del av serien «Fra kirkeloftet», som ble publisert i «V\u00e5rt Land». Det er n\u00f8dvendigvis med et helt eget sett \u00f8yne, eller briller om du vil, at h\u00e5ndverkere ser p\u00e5 gjenstander, n\u00e5r de skal rekonstruere dem, s\u00e5 prosessuelt riktig, som mulig. De…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-255","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/255","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=255"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/255\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=255"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=255"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=255"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}