{"id":249,"date":"2022-01-05T22:13:02","date_gmt":"2022-01-05T21:13:02","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/?p=249"},"modified":"2022-05-11T22:26:45","modified_gmt":"2022-05-11T20:26:45","slug":"hovemadonnaen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/hovemadonnaen\/","title":{"rendered":"Hovemadonnaen."},"content":{"rendered":"\n

En kort rapport om trearbeidet p\u00e5 rekonstruksjonen av Hovemadonnaen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da det ble klart at museet i Bergen, godkjente at en rekonstruksjon av Hovemadonnaen kunne bli laget, sto nok jubelen i taket, i Vik i Sogn, der folk hadde arbeidet i nesten 20 \u00e5r med \u00e5 f\u00e5 en godkjenning og finansiering av dette. Argumentet for at noe slikt skulle v\u00e6re problematisk, var todelt. P\u00e5 den ene side, er Hovemadonnaen en av kronjuvelene i samlingen, og i utstillingen p\u00e5 Historisk museum i Bergen, ettersom hun, til tross for at hun har blitt noks\u00e5 brutalt kappet i to, er en av Norges desidert fineste og best bevarte madonnaskulpturer fra 1200-tallet, og p\u00e5 den andre side, regnet museet med at det ville medf\u00f8re en del belastninger og eventuell slitasje, p\u00e5 et objekt med en veldig skj\u00f8r overflate.  Det har lenge eksistert metoder for \u00e5 gj\u00f8re slikt arbeid uten \u00e5 belaste originalobjektet, men det var ikke f\u00f8r at et nytt forslag om, \u00e5 scanne figuren digitalt, kom opp, at det ble avgjort at dette var noe museet kunne godkjenne.  Et digitalt scan av en gjenstand, kan kobles opp mot en moderne fres, som kunne ha frest ut figuren, n\u00f8yaktig lik originalen formmessig, i et eller annet materiale, eller det kunne kobles til en 3d printer som kunne printet den ut i alt fra metall, plast, og til og med et treverk-aktig materiale, litt lignende en sponplate. Men en slik madonnafigur er et \u00e5ndsverk, og ogs\u00e5 et produkt av h\u00e5ndverk, i h\u00f8yeste grad, og om en maskin skulle gj\u00f8re det hele, ville kanskje noe av verdien i en slik rekonstruksjon forsvinne? Noe annet var at skulpturen er, slik den n\u00e5 framst\u00e5r, ganske mangelfull, det mangler armer, en nese, krontakker, attributt osv, pluss at hele figuren har blitt brutalt hogd av rett under kn\u00e6rne p\u00e5 Maria, s\u00e5 hele den nederste delen mangler. En rekomplettering av alt dette, stilmessig og med alle de tilpassninger som m\u00e5 til, kan \u00abheldigvis\u00bb enn\u00e5 en maskin ikke f\u00e5 til, selv i v\u00e5r tid. Derfor ble det bestemt at det skulle gj\u00f8res en 3d print i 1:1 av originalen, i plastikk, som skulle fungere som utgangspunkt for treskj\u00e6rerene, som fikk oppdraget med \u00e5 skj\u00e6re en rekonstruksjon i eik, med alle de manglende delene. Og denne ble igjen polykromert, slik at rekonstruksjonen n\u00e5 framst\u00e5r, slik vi antar at originalen s\u00e5 ut da den var ny.<\/p>\n\n\n\n

En slags blanding av Hi-tech og low-tec, for \u00e5 l\u00f8se de museumstekniske utfordringene som ligger i skj\u00e6ringspunktet mellom, \u00e5 bevare og forvalte, kulturarven.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Modellering av de manglende delene, ble gjort p\u00e5 3dprintet.(Foto. Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den originale Hovemadonnaen, og hennes posisjon i den norske kulturarven.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skandinavia har av ulike \u00e5rsaker bevart et stort antall kirkeskulpturer sk\u00e5ret i tre fra middelalderen, og perioden fra 1100-tallet til 1300-tallet er av den grunn spesielt interessant, da det her finnes en rekke prakteksemplarer, som ogs\u00e5 har polykromien godt bevart. Polykrom betyr, enkelt sagt, \u00abmange farger\u00bb, men det handler om mer enn det. Det er den overflate som figurene er forsynt med for \u00e5 imitere alt fra hud, h\u00e5r, \u00f8yne, og \u00abliv\u00bb, til \u00e5 etterligne eksklusive pelsmaterialer, som vinterekorn og sobel, til edelstener, kostbare tekstiler, og gullsmedarbeider, for \u00e5 nevne noe. Alle disse ulike materialene er med p\u00e5 \u00e5 fortelle historier om Maria og kristusbarnet, direkte, og om det budskap som skulle formidles til menighetene, og indirekte, om den tiden da disse skulpturene ble laget.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Madonna sitter p\u00e5 en silkepute. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

1200-tallet er gotikkens \u00e5rhundre, der denne stilart vokser fram og finner sin form. Stilarten lever videre i enda noen \u00e5rhundrer, og utvikler seg gjennom en sterk ekspresjonisme p\u00e5 1300-tallet, til den utp\u00e5 1400-tallet blir s\u00e5 virtuos og \u00abbarokk\u00bb, at de elegante antydninger og underkommuniserte finesser, som preget stilen i sin opprinnelse, nesten er frav\u00e6rende.  Hovemadonnaen er, ved siden av Hedalsmadonnaen, kanskje de fineste eksemplene p\u00e5 akkurat denne raffinerte tidliggotikken i Norge. Og de har begge veldig godt bevart polykromi. De gir oss et godt inntrykk av hvordan middelalderens kirkekunst var, og hvordan den m\u00e5 ha fremst\u00e5tt for mennesker som opplevde dem for over 750 \u00e5r siden. Allikevel har tidens tann gitt dem et sl\u00f8r av elde, som demper den eksplosjonen av farger, gull og glitter som, de en gang hadde.  Men deres mesterlige utf\u00f8relse handler ikke bare om polykromien. Det er en suveren forming av treverket under, som gir grunnlaget. Vi kan se en nitidighet i treskj\u00e6rerarbeidet, der den minste lille rynke, eller fold i gevantene, er n\u00f8ye gjennomarbeidet, for \u00e5 aksentuere en underliggende form. Leggmusklatur kan anes under kjolestoffet, og dype hulrom brukes for \u00e5 gi dybde og liv til formene. Gotikken er lysets stilart. Det er da store vinduer kommer inn i kirkearkitekturen, og kunstnerne brukte lyset for \u00e5 modellere sine skulpturer. Lys og skygge spiller over formene og det tredimensjonale blir mer enn tredimensjonalt. Det blir ogs\u00e5 levende. Stilarten er s\u00e5 stilisert at det ikke handler om noen naturalisme, snarere en idealisert naturalisme.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Hove og Hedalsmadonnaen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hovemadonnaen har opprinnelig sittet p\u00e5 sin trone i et helgenskap, med fl\u00f8yd\u00f8rer som kunne \u00e5pnes, ved de h\u00f8ytider da det var \u00f8nsket. Deler av dette skapet er fortsatt bevart, men d\u00f8rene har dessverre ikke overlevd fram til i dag. De er beskrevet i en tekst fra 1700-tallet, der de omtales som utsk\u00e5rede med ulike scener fra Marias liv og helgenhistorie. Det som er bevart av skapet er bakveggen, og det overbygg som n\u00e5 omtales som hennes \u00abbaldakin\u00bb. B\u00e5de skapet og madonnaen har dessverre p\u00e5 et tidspunkt blitt hogd av med \u00f8ks, slik at den nederste tredjedelen av dem mangler. Det er vanskelig i v\u00e5r tid \u00e5 se for seg, og forst\u00e5, hvorfor noen ville gj\u00f8re noe s\u00e5nt med en slik flott skulptur, men forklaringen er nok at det en eller annen gang, handlet om \u00e5 f\u00e5 plass til figuren p\u00e5 et sted, og dette kan igjen v\u00e6re \u00e5rsaken til at vi faktisk fortsatt har den bevart, dog i litt amputert forfatning.<\/p>\n\n\n\n

Maria sitter p\u00e5 sin trone, som ser ut som steinarkitektur, og som nok hentyder til den himmeldronning som omtales i Johannes \u00e5penbaring, i det himmelske Jerusalem. Hun ser mildt, rett framover, og hennes venstre h\u00e5nd st\u00f8tter det lille kristusbarnet, som sitter p\u00e5 hennes kne. Fingrene hennes er lekent inntullet i hans kappe. Jesus hever sin h\u00f8yre h\u00e5nd i en velsignelsesgest, mens den venstre holder \u00abskriften\u00bb, som hviler p\u00e5 hans kne. Han ser \u00e5rv\u00e5kent ut i rommet. I Marias h\u00f8yre h\u00e5nd holder hun et liljescepter, som b\u00e5de symboliserer hennes himmeldronningstatus, og hennes jomfruelighet. De har begge kroner p\u00e5 hodet, besatt med edelstener i forskjellige farger. Madonnas kappe er av gull og foret med gr\u00e5verk, og kragen er av sobel. Langs hele kappens ytterkant l\u00f8per en vakker brodert bord. Hennes kjole er ogs\u00e5 kantet med intrikate m\u00f8nstre, og hun har et edelstensbesatt belte rundt magen.<\/p>\n\n\n\n

Ingen i dag vet hvordan de manglende delene har sett ut, og de rekonstruerte bitene p\u00e5 kopien, er basert p\u00e5 andre lignende skulpturer. De er et forslag, intet annet, men et forslag som kompletterer skulpturen slik at den framst\u00e5r som helhetlig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Figuren nesten ferdig sk\u00e5ret i tre. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tidlig i prosessen ble det bestemt at, for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av prosjektet, skulle arbeidet utf\u00f8res s\u00e5 langt det lot seg gj\u00f8re innenfor rammene, s\u00e5 prosessuelt autentisk, og opp mot hvordan vi tror det foregikk i middelalderen, som mulig. Og arbeidet skulle ogs\u00e5 v\u00e6re en l\u00e6rearena, for s\u00e5 mange som mulig, slik at kunnskapen om slikt arbeide ble spredt og videref\u00f8rt til yngre h\u00e5ndverkere.<\/p>\n\n\n\n

Litt om rekonstruksjonsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Bjarte Aarseth, tidligere treskj\u00e6rer ved Vikingskipshuset i Oslo, og n\u00e5 scanningingeni\u00f8r, foresto den digitale scanningen av figuren og baldakinen. Et slikt scan er presist ned til hundredels millimeter, om det er riktig utf\u00f8rt. Senere ble figuren 3dprintet av Nils Andersen, som da arbeidet som l\u00e6rer p\u00e5 Dannevik folkeh\u00f8yskole for teknologi, og han gjorde det til et studentprosjekt. 3d printeren de hadde p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen, var ganske liten, og de m\u00e5tte printe figuren i mange sm\u00e5 biter, som senere ble sveiset sammen.<\/p>\n\n\n\n

Deretter gikk plastikkmodellen videre til Treskj\u00e6rerverkstedet A\/S, der de manglende delene ble modellert i leire, p\u00e5 plastikkmodellen, og s\u00e5 begynte skj\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n

Treskj\u00e6rerverkstedet A\/S er et verksted som har som m\u00e5l \u00e5 formidle og undervise faget gjennom arbeid med reelle oppdrag, da d\u00e8t synes som den eneste m\u00e5ten \u00e5 utdanne h\u00e5ndverkere som er rustet til \u00e5 m\u00f8te de utfordringer som finnes i et lite og verneverdig fag.  Treskj\u00e6rerfaget er praktisk talt utd\u00f8dd som yrke i Norge i dag. Men Treskj\u00e6rerverkstedet har klart, \u00e5 f\u00e5 opp en liten, men levedyktig stamme, av unge dyktige folk, som n\u00e5 f\u00f8rer faget videre.<\/p>\n\n\n\n

.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Emnet til skulpturen. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hovemadonnaen er sk\u00e5ret i eik, slik, s\u00e5 \u00e5 si, alle skulpturer vi har bevart fra 1200-tallet, er. Det er litt usikkert hvorfor det er slik, for i \u00e5rhundret forut, ser det ut til at alle mulige tresorter ble brukt, men det er ikke usannsynlig at det handler om en laugsbestemmelse eller andre forordninger. Om figuren er sk\u00e5ret i Norge eller annensteds, er ikke klarlagt, men den har mange likheter med blant annet fransk kirkekunst fra samme periode, og Norge var ikke s\u00e6rlig isolert fra resten av Europa, slik man lett kan se for seg, den geografiske beliggenhet, tatt i betraktning. Helgenskulpturer i tre, fra denne tiden er frontalskulpturer, eller kanskje man heller skal kalle dem, dype relieffer. De er ment \u00e5 oppfattes forfra, litt nedenfra, og de er ikke rundskulpturer. De har en flat bakside, som har v\u00e6rt plassert mot bakveggen i helgenskapene. Skulpturene er gjort av halvkl\u00f8yvde eikestokker, og som regel er det kun den ene armen, den som strekker seg fram og holder et attributt, som er gjort i et annet stykke tre, pga vedretningen, og noen ganger er ogs\u00e5 krontakkene gjort av l\u00f8se, p\u00e5satte trebiter. Framstillingene kan ofte v\u00e6re temmelig flate, men de er utf\u00f8rt med elegante forkortninger, og gir inntrykk av \u00e5 v\u00e6re mer tredimensjonale enn de egentlig er. Det er i det hele tatt sv\u00e6rt lite p\u00e5 disse skulpturene som ikke er n\u00f8ye gjennomtenkt, helt ned til den minste detalj.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Kopieringsarbeid er en komplisert prosess.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Originalen er hogd ut av en ganske stor trestokk. Pussig nok er den lagd av litt mer enn en halvkl\u00f8yving, Det vil si, at i stedet for \u00e5 splitte stokken i midten, har de som lagde originalen, kl\u00f8yet vekk litt mindre enn halvparten. Den er derfor ganske dyp. Emnet var en noks\u00e5 uryddig stokk med ujevnheter og store grenutganger. Dette er ikke uvanlig \u00e5 se p\u00e5 slike figurer. Ofte er emnene av temmelig d\u00e5rlig kvalitet. Det kan synes som om de rette fine stokkene, var forbeholdt skipsbygging og konstruksjonsvirke, og at skulpturskj\u00e6rerne m\u00e5tte n\u00f8ye seg med sekunda vare. Men dette er et felt som burde unders\u00f8kes mer. Det \u00e5 skj\u00e6re i en stokk full av kvist, gj\u00f8r arbeidet sv\u00e6rt mye mer tidkrevende, og vanskelig. Det kan dreie seg om dobbelt s\u00e5 mye arbeid, og vel s\u00e5 det, kontra ett godt emne, med homogen struktur. Men dette sier ogs\u00e5 noe om hvordan man ans\u00e5 treskj\u00e6rerarbeidet p\u00e5 slike skulpturer. Den treferdige figuren, var nok kun for et blankt lerret \u00e5 regne. Det var f\u00f8rst n\u00e5r grunderingen og polykromien kom p\u00e5, at arbeidet med \u00e5 skape kunsten, virkelig kom i gang.<\/p>\n\n\n\n

Hovemadonnaens hode er laget i en egen del, som er plugget fast i kroppen. Det er ikke helt uvanlig, og \u00e5rsaken er ikke lett \u00e5 fastsl\u00e5. Det kan handle om at man ikke ble forn\u00f8yd med hodet, og skiftet det ut, men det kan ogs\u00e5 handle om at veden var for vrang. Det pussige er \u00e5 se det p\u00e5 et s\u00e5pass sofistikert verk som denne madonnaen. Det siste kan dreie seg nettopp om dette at hun er sk\u00e5ret i et emne som er st\u00f8rre enn en halvkl\u00f8yving, og at margen ble for forstyrrende og vanskelig, om den kom midt i hodet p\u00e5 madonnaen. Det er sv\u00e6re krefter i et slikt stykke tre, og n\u00e5r emnet skal g\u00e5 fra r\u00e5tt, til t\u00f8rket virke, kan mye skje.  Det erfarte vi i rekonstruksjonsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Litt om det \u00e5 kopiere en skulptur.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som overnevnt var tanken \u00e5 gj\u00f8re arbeidet s\u00e5 prosessuelt likt som p\u00e5 originalen, men likt, det er ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re det, om man \u00f8nsker at det ferdige utseende skal bli s\u00e5 n\u00e6rt opp til origianelen som mulig.  Der den originale kunstneren har hogd i vei, og formene ble som de ble, m\u00e5 kopisten, m\u00e5le, og gnage seg fram p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. To emner vil heller ikke oppf\u00f8re seg helt likt, og kopisten m\u00e5 ta h\u00f8yde for krympinger og forandringer i treet hele tiden, mens emnet t\u00f8rker. N\u00e5r en halv trestokk skal t\u00f8rke, skjer krympingen forskjellig p\u00e5 de ulike stedene i stokken. Helt ytterst i stokken, er for eksempel Jesusbarnets hode plassert. Der vil krympingen v\u00e6re stor, og i et ansikt som ikke er mer enn rundt 5 cm bredt, vil en forskjell p\u00e5 en halv centimeter, forvrenge det totalt.  Skulpturen er ogs\u00e5 hult ut p\u00e5 baksiden, slik at den egentlig bare er et skall. N\u00e5r stokken t\u00f8rker drar den seg sammen mot fronten. S\u00e5 da kopien ble sk\u00e5ret, brukte vi lang tid, og gikk sakte fram, slik at det alltid skulle v\u00e6re nok gods \u00e5 arbeide i, mens formforandringene skjedde. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man komme fram til et resultat som er s\u00e5 n\u00e6rme originalens form som mulig. En av hovedforskjellene blir derfor at veldig mye av kopien ferdigstilles i t\u00f8rr eik, som er knallhard, mens originalen ble sk\u00e5ret i r\u00e5tt virke, som er mye mykere og mer f\u00f8yelig.  Om en maskin skulle frest etter et scan, ville t\u00f8rkingen etterp\u00e5, forvrengt formene, som ville ha v\u00e6rt eksakte, i det \u00f8yeblikk fresen var ferdig med sitt arbeide.<\/p>\n\n\n\n

Men bortsett fra det, ble arbeidet utf\u00f8rt med \u00f8ks, treskj\u00e6rerjern og bor, slik originalen den gang, ble sk\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 denne tiden var August Horn, \u00d8ystein L\u00f8nvik og Johan T\u00f8rris Fleischer, l\u00e6rlinger ved Treskj\u00e6rerverkstedet, og sammen skar de en betydelig del av figuren. Resten av skj\u00e6ringen ble gjort av Boni Wiik. Noen \u00e5r tidligere skar vi en kopi av \u00abMadonnaen fra Balke kirke\u00bb p\u00e5 samme m\u00e5ten, men etter tegninger og oppm\u00e5linger. Da var det Jon Anders Fl\u00f8istad og Boni Wiik som sto for arbeidet. Det er en fruktbar m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5. Flere ser bedre enn \u00e8n, og n\u00e5r man har et forelegg man skal kopiere, vet alle hvordan resultatet skal bli, s\u00e5 det blir ingen problemer med \u00e5 overta etter hverandre. Slik kopiering er selvsagt tidkrevende, og det er adskillige timer som nedlegges i s\u00e5nt arbeid.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Kopien av balkemadonnaen. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Polykromeringen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Malerikonservator Nadine Huth var ansvarlig for polykromeringen. Hun er en sv\u00e6rt dyktig konservator, som ogs\u00e5 behersker mange h\u00e5ndverksteknikker, og har kunstfaglig bakgrunn, som gj\u00f8r henne til den fremste p\u00e5 slikt arbeid i v\u00e5re dager.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r en slik skulptur lages p\u00e5 frih\u00e5nd, uten at den skal ligne en annen, er det mulig at hoggingen og polykromeringen, omtrent er like tidkrevende. Det er et digert arbeide bare \u00e5 p\u00e5f\u00f8re en grundering, i lag etter lag, av ulik oppbyggning og struktur, f\u00f8r den etterp\u00e5 skal slipes ned, for \u00e5 gi figuren sin endelige form. Og f\u00f8rst da, begynner de ulike malingsteknikkene og forgylling. De to vanligste formene for forgylling vi ser p\u00e5 1200-tallets skulpturer er: En oljeforgylling av ekte gull, som er matt, og denne brukes p\u00e5 figurenes h\u00e5r, og deretter en polert fors\u00f8lving av kl\u00e6rne,- som etterp\u00e5 overstrykes av en lasur lagd av tynn tj\u00e6re,- og denne gir en lys skarp skinnende gullfarge. Men denne fors\u00f8lvingen ble ikke brukt p\u00e5 Hovemadonnaen. Der var gevantene i polert gull. Imitasjonsforgyllingen av s\u00f8lv, kan vi derimot se p\u00e5 baldakinen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Underveis i grunderingsarbeidet. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Madonnaens bakside. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

(foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Detaljene males p\u00e5 plass opp\u00e5 gullet. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Arbeidet med baldakinen. (Foto: Boni Wiik)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Nadine Huth hadde med seg, treskj\u00e6rer og maler, Lara Domeneghetti p\u00e5 polykromeringen av baldakinen, igjen for \u00e5 spre kunnskapen, og \u00f8ke forst\u00e5elsen av de gamle teknikkene.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt vil jeg rette en stor takk til Jan Vogt Knudsen, vikingskipsbygger i T\u00f8nsberg, som skaffet emnet, til Alexandra B\u00f8hme, malerikonservator ved Bergen historiske museum, som alltid sto til tjeneste med \u00e5 framskaffe bilder og opplysninger vi trengte underveis i arbeidet. Det m\u00e5 sies at originalen befant seg hele tiden p\u00e5 museet i Bergen, mens kopieringsarbeidet foregikk dels i Oslo, og dels i Sk\u00e5ne, basert p\u00e5 3dprintet, og fotografier. Heidi Karsten, Treskj\u00e6rerverkstedets administrative leder, tok h\u00e5nd om alt det formelle, samt transport hit og dit, og ikke minst Kari Wiken Sunde, som utrettelig har arbeidet for \u00e5 realisere dette prosjektet i mange lange \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Mange flere var selvsagt involvert, og de takkes ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Boni Wiik. Treskj\u00e6rer<\/p>\n\n\n\n

Sk\u00e5ne 01.03.2021<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En kort rapport om trearbeidet p\u00e5 rekonstruksjonen av Hovemadonnaen. Da det ble klart at museet i Bergen, godkjente at en rekonstruksjon av Hovemadonnaen kunne bli laget, sto nok jubelen i taket, i Vik i Sogn, der folk hadde arbeidet i nesten 20 \u00e5r med \u00e5 f\u00e5 en godkjenning og finansiering av dette. Argumentet for at…<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[12,13,14],"class_list":["post-249","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tag-hove","tag-hovemadonna","tag-reconstruction-of-medieval-sculpture","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/249","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=249"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/249\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=249"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=249"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=249"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}